Annonsert innlegg

Har brukt litt tid her jeg sitter allikevel stuckd å ser igjennom bilder fra fortiden min som var veldig vanskelig! Bilder fra da jeg var innlagt og etterpå, venner som er døde har jeg masse bilder av, og jeg ser hvor forandret jeg er. Jeg ser på meg selv hva stadie jeg var i psykisk og mange av bildene orker jeg rett og slett ikke en gang å se på, fordi det bringer frem så sterke minner, som om jeg står i situasjonen her jeg sitter! Det er mye sorg i ansiktet mitt, mye skam og veldig veldig dårlig selvbilde. Jeg har ingen bilder av da jeg la meg inn, og perioden før innleggelsen for 12år siden, og det er jeg glad for på en måte. Det 1 1/2 året på sprøyta tok helt knekken på alt ved meg, og jeg var helt innhulet i hele ansiktet med poser under øya, og det gjor det IKKE bedre å skinne seg fullstendig på hodet! Jeg barberte rett og slett av alt håret mitt, og med den enkle grunn av at om folk trodde jeg var gærn, så skulle jeg jaggu vise dem gal. Ja jeg har alltid vært en rebell! Men på bildene her ser man at det kom seg i ansiktet mitt da jeg trente hver eneste dag, og spiseforstyrrelsen kom under kontroll. Jeg fikk i meg næring og var fast bestemt på å kutte narkotika, og det står jeg for den dag i dag. Jeg fikk fullstendig nok av denne rusen som hadde ødelagt hele livet mitt trodde jeg. Bare synd jeg ikke tok alkoholen også med i denne beregningen, men den kom ikke før etter denne perioden! Jeg føler jeg har det på samme måte med alkoholen nå, og jeg satser på at jeg aldri ser meg tilbake på dette heller 🙂 for å klare 12år uten, og helt uten problemer det er ære over, og jeg kommer aldri til å gå tilbake og kjenner ingen savn etter sprøyter og dritt. Det får jeg nok av på sykehus i kontrollerte former, MER ENN NOK.
Så om 12år sitter jeg på samme måte og skriver om alkoholen som jeg har holdt meg unna, og ikke følt sug etter 🙂 det er visst slik min hjerne funker, og man ødelegger ikke ett system som funker 😉
Jeg kjenner en stor sorg når jeg ser på disse bildene jeg har tusenvis av, fordi jeg har masse bilder av venner som har valgt å forlate livet og oss andre, mennesker som har blitt syke og dødd fort, folk som har dødd helt uten varsel og yngre mennesker enn meg selv. Det kunne like godt vært meg, for det er mennesker jeg brukte hver eneste dag sammen med, og delte alt med. Jeg var knyttet til dem på ulike måter, og unike måter og vil alltid ta dem med meg videre i livet, og huske dem med ære, og ikke måten de forlot oss på! Det er så trist at dem ikke får med seg det som skjer med meg, eller hvordan jeg har utvikla meg! Det er så synd å ikke ha dem her, men jeg vet dem er med oss og allikevel er stolte, for dette hadde ingen av dem trodd, noensinne at jeg ville klare meg uten sprøyta, at jeg ville bli ferdig med videregående, og vurdere å ta høyskole. Dem ville aldri trodd at jeg en dag ville bli fullstendig rusfri, og INGEN av dem ville trodd at jeg fortsatt har daglig kontakt med datteren min på 16år! Jeg lover dere alle, at disse menneskene hadde stor tro på meg, og vi var beste venner igjennom lange perioder, men ingen av dem ville tro at jeg kom til å klare meg etter jeg mistet barna mine. Alle trodde jeg ville dø, og jeg holdt på mange ganger. Men jeg har klart meg, veldig bra! Og jeg håper dem ser på meg fra himmelen.
Når jeg blar igjennom bildene så ser jeg hvordan alt henger sammen, jeg ser hvordan det har vært og hvordan det er i dag. Jeg blir så takknemlig for alderen min! Jeg er så glad for å være eldre, og klokere og at jeg ikke er så naiv lenger at jeg tror rus er utveien en bør velge når man står der i problemer. Nå klarer jeg alt jeg vil, og jeg tviler ikke ett sekund på meg selv. Jeg elsker meg selv for den jeg er i dag, fordi det var så vondt å ikke være glad i seg selv nok til å ville leve lenger. Jeg hatet meg selv før, jeg kunne ikke fordra en eneste ting ved meg, både personlighetsmessig eller utseende. Jeg var ikke verdt den dritt i mine egne øyne, og ble møtt likedan av andre selvsagt. Jeg hadde absolutt ingen som var der 100% noengang, men jeg hadde mange å ruse meg med og støtte meg på når jeg behøvde den støtten jeg ikke fikk ellers. Jeg har gjort så mye galt i mitt liv, men jeg orker ikke å hate meg selv lenger for det, jeg elsker meg selv for å ha klart å ta tak i mitt eget liv hele veien, aldri vært ett offer og kjempet en jævliga kamp for å klore meg fast uannsett om ønsket om å dø har alltid vært der. Uannsett hvor lite glede jeg har sett, har jeg alltid visst at det blir bedre, og når jeg klarer det så klarer ALLE det. Det mener jeg av hele mitt hjerte! Når jeg klarer det som hadde drete meg så mange ganger ut, og var så nedkjørt i dritt at jeg ikke tålte mitt eget ansikt så er det håp der ute for alle.
Man må bare begynne i det små, ta ett lite steg av gangen og plutselig blir ting bedre. Ikke bli sittende med dritten men bli forbannet på deg selv! Aldri la det indre vinne over hva du gjør, og vær veldig løsningsorientert eller få noen til å være løsningsorientert for deg! Dette er bare trening, og plutselig kommer denne egenskapen hos alle. Man blir kreativ, for det må en bare være når man har ingenting å begynne med. Jeg hadde 2 stoler og lite bord, og min leilighet her fullkommen den dag i dag. Jeg hadde absolutt ingen i ryggen og nå har jeg tusenvis som heier meg frem! Jeg mistet barna mine og trodde alt var slutt og prøvde mange ganger å ta mitt liv, jeg står her fortsatt og jeg er sterk som FAEN! Jeg kjemper en indre kamp som brenner i hele kroppen min, den brenner for alle de andre som sliter nå! Den brenner for at jeg aldri vil oppleve igjen å bære en kamerat til graven, og jeg skal gjøre alt i min makt for å slippe og ta farvel på en negativ måte igjen. Jeg orker ikke flere begravelser der jeg vet jeg kunne gjort en forskjell om det skjedde den dag i dag. Jeg trenger dere bestevennene mine som aldri før, for det er ingen i verden som forstår meg mer enn dere, og jeg er så forbanna stolt over dere! Fytti katta så guts dere har! Jeg VISSTE dere hadde det i dere, og vi skal kjempe ilag mot alt hver eneste dag! Jeg er heldig som har en bukett i livet mitt, og en salig blanding av galskap og normalitet. Jeg får grøssninger her jeg sitter, og det har ingenting med nålen med gift jeg får i armen.
Jeg gjør dette for dere, fordi jeg alltid har elsket dere, og har alltid ønsket dere alt godt, nå har jeg makten til å fikse mer enn noengang, og det drypper på dere som velger å stole på meg, og på samme måte har respekten for min egen rusfrihet 🙂
Love you all!

C4 fra gymgrossisten som anbefales før treningen! 349kr

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

CELLUCOR

Annonseinnlegg

NÅÅÅÅÅÅ sitter jeg her med verdens største glis rundt munnen og det var rett før jeg hoppet opp av stolen og ga sykepleieren en stor klem. Under andre omstendigheter så hadde jeg gjort det, men vi holder klokelig avstand i dag! Jeg har en så sterk lykkefølelse inni meg nå at blodet mitt bobler i årene, og det er vanskelig å ikke juble. Men det sitter flere her, og jeg ønsker ikke å være den personen som sitter under slike omstendigheter og gnir slikt inn. Men fytti katta så sikker jeg var i dag på at dem igjen hadde sunket. Jeg har gått med frosten i meg, men det er nok nedtrappingen som skjer fort nå som gir meg bivirkninger. Jeg har fått beskjed nå om å ikke være bekymret for akutte blødninger innvendig, så jeg er over en milepæl i denne prosessen! Jeg har ikke vært over 69 siden jeg startet, og har gått opp og ned hele veien. Så nå har jeg nådd ett nivå jeg ikke har vært på før! Ante ikke att noe sånt skulle gi meg de følelsene jeg har inni meg nå. Tilogmed solen som titter inn har jeg ikke lagt merke til før nå, og jeg har ikke sett hvor vakkert det er ute før etter jeg fikk vite dette. Det er som alt bare forandret seg idet hun sa det, og jeg er ikke lenger så sliten og trøtt i kroppen som jeg har vært i hele dag.
Herregud folkens! 89 er masse! Jeg var på 16! Viss jeg får noe mer gode beskjeder i dag så sprekker jeg av lykke altså!
Jeg sitter her i hjørnet mitt, og har fått fast plass tror jeg! Jeg blir ført hit hver gang i samme stolen. Det gjør noe med tryggheten det også! Og jeg har hatt samme sykepleier hver gang, så jeg kjenner meg igjen, og er ikke redd når jeg går inn her, for jeg vet dem vet hva dem driver med, og har sikkert 1000 andre som er sykere og mer kompliserte tilfeller enn meg. Selvom jeg har umulige årer som de fleste sliter med her på sykehuset. Jeg ble faktisk sendt på intensivavdelingen da jeg var innlagt fordi dem ikke klarte å sette på meg etter utallige forsøk i Desember. Det er rart at dette har vært livet mitt siden 18.Desember, alle disse prøvene konstant, overvåkingen, blodoverføringene, beinmargsprøver, alle undersøkelser i alle maskiner og konstant støtte og hjelp på veien. Jeg blir forklart alt jeg bør vite, og dem forteller meg sannheten hele tiden også, så jeg er ikke redd for at dem ikke forteller meg ting eller oppdaterer meg på tilstanden min.
Jeg har vært kritisk syk, og nå er platene mine på 89, ingenting kan ødelegge denne følelsen, og denne skal jeg ta med meg videre! Denne skal jeg leve lenge på! Nå begynner jeg å føle at ting slipper taket, og at jeg kan leve som nesten normal. Platene skal være på over 150-250 men jeg er på vei, god vei! Nå skal dette nytes, og jeg bryr meg ikke om jeg blir sittende hele dagen! Dette går fort, så jeg får komt meg ut i bilen til de to personene som har støttet meg på disse turene våres, og jeg setter sånn pris på dem begge to! Dem er og spiser burger nå, så dem koser seg godt! Jeg klarer ikke å beherske meg her jeg sitter, og det dårlige humøret er forsvunnet og forduftet på magisk vis.
Dette her blir en god helg, og den skal nytes Max! Lykkelige meg!
Fytti katta så godt jeg har det i kroppen min nå, nå bryr jeg meg ikke om småvondtene jeg har overalt, nå er blodet under kontroll, og jeg kan slippe å bekymre meg for det ene og det andre, for det kan ikke synke så fort at vi ikke får det med oss med alle kontrollene jeg tar hele tiden. Nå håper jeg antistoffet jeg får i årene i dag og neste uke virker også, så er jeg reddet, og slipper jeg muligens å få dette som en kronisk sykdom! Krysser fingre og tær for at dette gjør susen, og at dette bare blir ett vagt minne om prosessen å bli rusfri 🙂 for dette har forandret hele livet mitt på mange måter. Sykdommen og ryggen var det som fikk opp øya mine, til å ta ett valg, og ikke bare ett valg om å kutte å drikke, men ett valg om å kjempe seg tilbake til et normalt liv, og gjøre jobben helt selv! Jeg valgte å leve som aldri før, endre hele meg, og prøve å endre andre til å behandle meg som jeg ønsker å bli behandlet. Jeg har en stor jobb forran meg men aldri vært mer motivert for fremtiden! Tusen tusen tusen takk for støtten folkens! Jeg har blitt så glad i dere! <3

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

C4 FRA GYMGROSSISTEN SOM JEG ANBEFALER DERE! 349kr

CELLUCOR

Annonse

I dag føler jeg meg rett og slett ikke bra, etter natten uten søvn og bråvåkningen etter knappe 3 timer med søvn. Dagen startet bare skjevt, og jeg merker på både humør og lynne at jeg ikke er som normalt i dag. Det har liksom bare gått galt allerede fra start men jeg prøver som alltid å gjøre det beste utav ting og sitter her nå på venterommet med sola inn igjennom vinduene og tenker at jeg kunne hatt det så mye mye værre! Det er så påpasset her, og det føles trygt. Ingen slipper inn uten god grunn på sykehuset og det er vakter overalt. Det er godt at sikkerheten er godt bevoktet så vi vanlig dødelige slipper å tenke på alt mulig når vi først MÅ hit. Man oppsøker ikke sykehuset om man ikke må i disse tider, så det er godt å føle seg trygg når man først er her, selvom man vet man ikke er det noenplass :).
Det er nesten så en er redd for å harke den vanlige røykhosten sin, og jeg tror jeg skal holde den inne til behandlingen er ferdig av hensyn til andre. Nå blir jeg sittende en hel time og vente fordi jeg ikke fikk lov å ta medisiner før jeg kom hit, dem må jeg ta nå og vente en hel time før dem virker, for så å ta behandlingen kjappere enn ellers etterpå 🙂 jeg har tålt behandlingene så bra at dem velger å kjøre opp hastigheten, og sånn som omstendighetene nå er så ønsker dem ikke ha meg her noe lenger enn det som er strengt nødvendig.
Jeg har blitt glad i menneskene her, og kjenner igjen de fleste, men i dag tror jeg vi alle holder en høffelig avstand og behandler hverandre som bekjente 🙂
Denne gangen er humøret mitt anderledes, jeg er ikke like happy og utagerende med masse energi, så i dag får min kjære kreftsjukepleier fred ifra meg på 3 uker nå har jeg hatt 3 forskjellige humør og væremåte, så hun må tro jeg har splittet personlighet. Det er godt hun vet grunnen, for jeg hadde blitt litt bekymret for så radikal forskjell på ett menneske! Første gangen var jeg nesten oppi taket, og truet med å tenne opp røyk om jeg ikke ble sluppet ut, andre gangen var jeg mer roligere og jobbet stille for meg selv. Og denne gangen er jeg trøtt og sliten og orker ikke anstrenge meg for å være noe sosialt vesen! I dag blir det bare jobbing på PAD og krysse fingre for å komme fort ut før jeg sovner sittende her. I bilen kjørte jeg hit, så der har jeg fokus og er våken men blir trøtt igjen når jeg stopper og setter meg ned. Jeg skal ikke kjøre hjem fordi jeg blir slapp etter behandling, så jeg får god tid til å slappe av etterpå også 🙂
Jeg går med en klump i magen i dag og den har vært der siden jeg våknet, jeg håper i det lengste at platene mine ikke har sunket, men jeg har en ekkel magefølelse på dette. I bilen har jeg hatt pledd over meg fordi jeg har beinfrost i meg som er ett tydelig tegn på mine plater. Så ikke tenk Corona med en gang! 😉 hver gang de synker så kommer denne frosten som ingen klær i verden kan ta bort.
Nå er jeg bare klar for å bli ferdig med dette hersens blodet mitt! Jeg har tatt så mange prøver nå, vært på så mange legebesøk, testet ut medisiner og hatt så mange bivirkninger, oppgang og nedgang og både positive og negative beskjeder omenannen, at nå er jeg klar til å slippe å fokusere på dette lenger og leve som normalt. Jeg har måttet tenke på sykdom i 3 mnd nå, så jeg har hatt denne pandemien på en annen måte selvsagt i hele 3mnd. Bare jeg får en normal forkjølelse har jeg måttet lagt på sykehuset med blodoverføringer og styr i ukesvis til det blir stabilt igjen uannsett. Jeg har heldigvis holdt meg frisk, men med mange så kan infeksjoner plutselig blusse opp og du blir sengeliggende av ingenting. Så immunforsvar har jeg ikke hatt på 3 mnd og har måttet passe meg for alt.
Jeg har ikke vært syk siden jeg møtte min kjære i fjord! Og jeg har hele livet vært syk 3 ganger per år minst. Så jeg bruker å si til han at jeg ikke blir syk lenger fordi jeg bare kysser en mann nå 😉 men det er sant, nå når immunforsvaret mitt er helt på bunnen så har jeg aldri vært friskere.
Jeg har aldri vært på sykehus, foruten da jeg fødte mine barn, men de siste årene har jeg både brukket fot, rygg og dette med blodet. Jeg fikk kreft i livmoren og har tatt abort, og med alt av prøver å celleprøver og alt mulig så begynner jeg å bli lei av hele sykehuset. Så nå vil jeg ha noen år fred ifra dette, men er veldig glad for all hjelpen jeg har fått og spesielt på denne avdelingen her! Jeg har aldri fått bedre støtte og oppfølging, så jeg er veldig glad i legen min her! Jeg vet hun gjør alt for meg og det bare kjenner jeg! Hun reddet mitt liv den gangen i Desember, og nå kan hun se hvilken fremgang hun var grunnen til den dagen jeg ble skrevet ut her.
Uten henne hadde jeg ikke bestemt meg, da hadde jeg fått sug når jeg kom hjem og ikke kunne bevege meg, men det har jeg ikke kjent ennå! 🙂
Jeg blir sittende her i noen timer nå, først vente på medisiner som skal virke før dem peiser meg full i antistoff som er kraftigere, og mer effektivt enn cellegiften, så dem bruker denne og cellegift sammen, og lager en skikkelig dose for dem som har kreft. På min sykdom er det nok med dette antistoffet, så jeg ikke blir så dårlig som dem som tar giften sammen med denne behandlingen. Den dreper alt av kreftceller og alt, så det er kraftige saker jeg og legen har valgt å prøve ut, så nå håper jeg virkelig av hele mitt hjerte att dette funker! Ellers vet jeg ikke hva neste steg blir. Du kan leve med lave blodplater, men dem vil ha meg over 100, da kan dem være fornøgde, men ikke på det stadiet jeg har vært hele veien, med små oppganger og nedganger hele veien.
Steoridene burde gjort slik at blodplatene mine skøyt i været, men det er nesten ingen innvirkning og dem synker også, så jeg er glad vi bare kuttet ut og begynte nedtrappingen etter bare en mnd. Å gå slik i 4 mnd ville nok vært en pinefull affære for meg, og det såg legen uten att jeg måtte forklare noe som helst 🙂
Det er godt jeg har masse arbeid å fokusere på her på Førde sjukehus 🙂

C4 fra gymgrossisten.no! Anbefales til treningen! 349kr

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

CELLUCOR

Annonseinnlegg

Bestemte meg for å legge meg i sengen i gårkveld eller for knappe 4 timer siden viss vi skal være pirkete. Det skulle jeg tydeligvis ikke gjort, for nå sitter jeg våken igjen etter å våknet i en pøl igjen. Jeg er ikke varm eller noe, og har ikke noe mer på meg av klær eller dyne enn ellers, men i natt våknet jeg altså i en pøl av svette igjen, og våknet våt, iskald og måtte bare stå opp fordi jeg var plutselig lys våken og hadde ett sterkt behov for å få av meg klærne. Det er ingen poeng å prøve å sovne igjen, for det er fysisk umulig på disse medisinene, så det er bare for meg å stå opp. I min bok heter disse nettene helvetesnetter, og iløpet av desse mnd har jeg hatt ufattelig mange av dem, men den siste tiden, ja etter nedtrapping og etter at det begynte å stabilisere seg så har jeg ikke hatt så mange av dem. Jeg har blitt vant med å sove på soffaen men tenkte i går at jeg ønsket litt ordentlig søvn før den store dagen jeg har forran meg. Det skulle jeg ikke gjort, for nå sitter jeg her og er veldig sliten og trøtt, og er kald som en pinne! Jeg har to pledd over meg men jeg har fått frosten i beina i hele kroppen again! Jeg får flashbacks og tenker at det er bra dette bare er en natt innimellom nå, for før var dette normalen, hver eneste natt, og det blir veldig slitsomt. Spesielt når man har mye å gjøre. Jeg må nå bare legge til at jeg må i dusjen også, og helst bytte alt i sengen igjen, selvom min kjære byttet før vi la oss i går. Det STINKER! Jeg har aldri luktet en slik lukt i hele mitt liv, og jeg har luktet på mye rart og vært på mange skittne plasser! Men denne lukten vil jeg aldri bli vant med. Jeg stinker gammel hest blandet med kjemikalier som gjør lukten intens så man ikke klarer å overse den! Så nå er jeg egentlig ganske så lei her jeg sitter og stinker med kaffekoppen så altfor tidlig!
Det er godt det bare er 3 timer til vi skal suse innover og bli ferdig med dagens dose. Jeg håper dem kan fortelle meg mer på sykehuset nå, om hvordan det egentlig står til i kroppen min, og håper ikke denne plutselige tilbakegangen ikke tyder på at platene mine atter en gang har gått ned igjen, for da blir jeg deppa altså! Jeg har en tendens til å merke det selv når desse går opp og ned, og da dem gikk opp sist gang så sa jeg dette til legen før hun ga meg resultatene som ga meg rett. Denne gangen har jeg en ekkel følelse av at dem har sunket igjen, men det kan være nedtrappingen siden jeg har det nå slik jeg hadde det da jeg begynte på desse medisinene from hell.

Dette blir en spennende dag uansett hvor trøtt i trynet jeg er akkurat nå, for alt kan fikses her i livet og verden, og det er måten man tar ting på som gjelder. Før hadde bare dette vært en stor nedtur, men nå ble jeg bare irritert en liten stund, og det kommer jeg ikke til å slutte med. Slike reaksjoner er normalt, og det må en nesten bare tåle. Det er godt at hjertepumpen min fungerer som den skal og at også jeg kan bli irritert over småtingene som ikke har noe å si i det store løp. Jeg gleder meg til å kjøre masse i dag, men turen tilbake får sidedamen ta seg av! Vi er heldige som har min tante i ryggen nå, ellers hadde nok frustrasjonen min stått i taket i leit på noen som kunne vært med i dag. Jeg fikk overhode ikke lov å ta noe taxi eller å oppholde meg der over tid, så jeg må ta egen bil og jeg må gjøre dette kjappere enn normalt.
Atter en gang reiser jeg til behandling, og vet at immunforsvaret mitt har vært i bunn helt siden 18.Desember, men jeg kjenner overhode ingen angst eller redsel. Jeg kjenner ingen frykt når jeg tenker på sykehuset og denne behandlingen, og før hadde jeg hatt denne angsten min hele ukene om jeg visste jeg skulle dit, eller til en vanlig lege her for den del. Jeg har trigget en angst inni meg mot slike ting hele livet, fordi jeg ble holdt fast da jeg var liten og skulle klippe tungebåndet mitt, og dette har festet seg inni meg og hodet mitt. Jeg har alltid vært livredd selv tannlegen, dette er jo normalt for det er ikke så behagelig. Dette har gått over etter hundrevis av timer med tannlege etter rusbruken min, og ødelagte tenner. Men angsten ligger i alle som har noe med legeyrket etter sykepleieryrket eller helseyrket og gjøre. Jeg har alltid vært livredd dere, og unngått dere så hardt at jeg selv har blitt alvorlig syk av noe som kunne blitt stoppet for lenge siden. Samme med da jeg fikk kreft. Jeg kunne oppdaget dette lenge før men angsten min for alt av leger gjor at jeg unngikk prøver jeg unngikk å bestille meg timer, og jeg gikk glipp av å finne ut at jeg faktisk var syk, og gikk med det evig lenge før jeg fikk fjernet jævelskapen.
Nå er angsten borte og jeg setter så umåtelig pris på all støtte og hjelp dem gir meg! Angsten jeg har hatt kom da jeg var liten men først nå er den borte 32år senere. Ett gammelt traume ifra jeg var liten går dermed i glemmeboken og blir lagt bort for alltid. Angsten har ingen matmulighet hos meg lenger, så den overlever ikke. All angst som ikke er berettiget blir håndtert slik av meg, og den slipper. Jeg har ikke hatt angst siden Desember, og det er slik jeg har fikset meg selv, heilt og fullt aleine her på bloggen har jeg gitt slipp på samtlige traumer Som ville hjemsøkt meg og fått meg til å rusa meg igjen.
Det er deilig å ha funnet sin måte å gi slipp og bygge seg opp, det er godt å finne sin form for traumeterapi, dele ærlig som aldri med dere og ikke være bekymret lenger. Jeg står for absolutt alt jeg deler fordi det er den fulle og hele historien min, og det er min sannhet om hva som skjedde da, og hvordan det har påvirket meg i ettertid, da jeg ikke har bearbeidet disse tingene. For de hjemsøker deg! Kansje ikke med en gang, og du husker tingene kansje ikke en gang, men de kommer igjen kansje 5,10, eller 15år etterpå.

Jeg må styrte kaffien min, dusje lenge nå og bytte alt av klær og stelle meg! Jeg føler meg som en skitten ekkel pike og det funker ikke for meg dette her! Men dagen i dag skal bli fin uansett hvor lite jeg har sovet og uannsett hva beskjeder jeg måtte få på sykehuset. Bekymringer tar jeg ikke på forhånd, og jeg har mang en gang blitt positiv overassket over hva som har kommet ut av dagene mine som jeg ikke såg komme, senest i går overassket dagen meg med masse spennende prosjekter og samtaler, og jeg fikk gjort MASSE!
Tenker denne dagen også blir en slik suprise! Det er Fredag og det er helg for de fleste! Her er det fortsatt Søndag som hele uka har vært, det er godt jeg liker søndager nå <3

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

C4 fra gymgrossisten! Anbefales!

CELLUCOR

Annonseinnlegg

I kveld var vi plutselig 3 personer i sving, en skiftet på seng, en støvesugde stua, og en rydda. Så her har vi hatt en dugnadsånd uten like, ikke at det såg så fælt ut før men nå er det stil og klasse over stua vår og soverom!
Kjøpte sengetøy i rosa, som er min favoritt, men ser nå at det ikke helt passet inn med fargene. Haha.
Sofaen er støvesugd og det er lenge siden sist, merket vi! Og alt av skap er tømt og sortert. Alt blir gitt bort, solgt eller satt på loftet, og resten kaster vi rett og slett i containeren når den tid kommer. Vi ønsker å ha minst mulig, og størst mulige ting både på vegger og ellers.
Kaos i hjemmet gir kaos i sjelen, og det vil vi ikke ha noe av! Nå har dagen blitt veldig lang og veldig mye har skjedd både her og der, så vi tar kvelden med god sanvittighet. Jeg merker hvor godt det er å ha min kjære hjemme så vi får fortgang på ting, ellers vet jeg ikke hvor lang tid dette her hadde tatt 🙂 har gått i ett bankende kjør, sånn vi liker det ellers, men nå får vi tid til de tingene som har blitt utsatt på grunn av viktigere ting, så nå fokuserer vi på oss når vi kan det 🙂 for oss er vi viktigst av alt, og forholdet vi har til hverandre klarer jeg ikke å forestille meg kunne blitt bedre. Jeg har nok funnet den rette for meg, og gir han aldri ifra meg! <3 nå er han låst og fast til meg, og jeg gir ikke slipp!
Vi er ett team, om alt og jeg tror vi har kranglet Max 2 ganger uten å være rusa. Så det sier litt. . Vi finner liksom ingenting å krangle om fordi vi snakker om alt, og er klare i talen med hverandre. Vi vet hvor vi har hverandre og stoler blindt på hverandre i alle sammenhenger. Jeg er for første gang sammen med en person jeg aldri har sjekket telefonen til! Jeg har ingen behov for å være sjalu, fordi jeg vet han aldri ville sviktet meg, og det er fantastisk godt å være så trygg her hjemme. Jeg vet jeg alltid har han i ryggen om alt skulle svikte, og jeg har aldri hatt noe slikt i hele mitt liv. Han er en god grunn til min mestring, og han fortjener all lykke i verden <3
Vi gjør oss klare for turen i morgen både psykisk og fysisk. Det blir en tung kur for meg, siden dem skal gjøre den så fort. Men jeg er forberedt, med mat i kjøleskapet, og ryddig hjem. I morra kan jeg bare slappe av når jeg kommer hjem 🙂
Blir deilig å legge seg i kveld i ny seng! Bare jeg hadde valgt en annen farge.
Jeg må tenke positivt! Så nå er det bare 1 kur igjen når jeg er ferdig i morgen, og jeg blir trappet ned 10mg i morgen + at jeg får prøveresultater igjen som viser hvordan kroppen egentlig har det inni seg. Det er som ett speil, og det er greit å vite alt når man først sitter i en slik situasjon. De blodprøvene har jeg blitt vant med og jeg har tatt så mange at jeg kaller meg selv en nålepute. Absolutt alt er punktert på meg, så når dem trekker ut nålen så er det forferdelig vondt, og ikke på den måten som før desse ble punkterte. Det kjennes ut som åren blir trekt ut. Jeg kaller meg selv nåleputa deres, fordi jeg tar så ofte, men har blitt god venn med de fleste, og de fleste får seg en latter når jeg springer inn til dem og bare er meg, som meg på steoridene de putter i meg.
Kreftsjukepleieren som har vært der 2 ganger på rad la merke til at jeg hadde roet med ned på en uke, ja for første gangen så var jeg oppi taket i mange timer, for da måtte dem ta det over lang tid. Stakkars dem som ble truet med at jeg skulle tenne opp røyk og munnen min som gikk i ett.. sist gang fikk dem mer fred ifra meg fra Måløy, og jeg tenker det var greit 🙂 skal se om hun merker forskjell i morra, om jeg er så heldig å få henne igjen <3 dem vet iallefall å passe på menneskene som er der, og en føler seg i trygge hender. Jeg er ofte inponert over dem, og forteller og skryter av dem når jeg kan. For det fortjener dem virkelig!

Ha en fantastisk natt kjære lesere <3

C4 fra gymgrossisten! Anbefales av oss som skal legge oss!

CELLUCOR

Annonse

Denne dagen har vært helt fantastisk for lille meg! Den startet som alltid, og jeg tenkte at det ikke kom til å bli noe utav denne dagen heller, som regel ordner det seg, men det er slitsomt å være avhengig av andre hver gang jeg skal noe! Jeg gidder ikke sitte i mange uker å planlegge å tømme huset og belage meg på hjelp lenger. For det nytter ikke! Nå gjør jeg alt selv, og slipper utgifter til arbeidere. Like greit, og masse masse mindre indre uro for meg selv. Jeg har mannen min som tar de tunge løftene, og har bilen min som tar en del.
Så tar jeg ting innimellom og fokuserer heller på oss og vårt. Orker ikke å henge meg oppi tøv lenger og regner ikke med dem som ikke dukker opp. Jeg tenker når jeg gjør så sinnsykt mye for andre, og setter alltid alle først så kan jeg nesten kreve litt tilbake, og strekker meg ikke lenger enn andre for å hjelpe ekstra :). Da får jeg det bedre til sinns og snart har jeg lappen selv, etter denne dvalen står jeg med den i hånden og kan gjøre akkurat det jeg ønsker, når jeg ønsker det. Så slipper jeg å være en byrde for andre, når dem er nødt å bruke tid i bilen sammen med meg, og få mat og alt dem trenger av musikk og gode samtaler 🙂
Jeg gleder meg sånn til Sebastian kan starte å bruke passasjersetet, for det er hans til odel og eige! Han må bare vente litt ekstra nå 🙂
Jeg gleder meg til alle turene, til å ta med meg barna mine, til å kunne reise når jeg trenger å fikse noe, få bort alt i huset som skal bort, og jobbe aktivt for dette området jeg har valgt meg ut her i livet. Det er deilig å brenne for noe, og å være skikkelig engasjert.
Med medisinen jeg har hatt har jeg ofte vært altfor på, altfor engasjert og til tider hysterisk, men det slipper taket i meg dag for dag, og jeg blir en mer behagelig person å forholde seg til. Jeg får mer ro og er mer slappere enn jeg bruker. Effektiviteten og engasjementet derimot det slipper ikke taket, så jeg får gjort 5 ganger så mye på en time som før, og jeg føler engasjement for alt som blir diskutert. Jeg tror faktisk at jeg kunne blitt engasjert i en gråstein om det ble aktuelt. Jeg tenker jeg alltid har vært slik, at når jeg brenner så brenner jeg skikkelig, og jeg gir meg aldri, noe som kommer til nytte på mange områder. Nå har jeg bare fått fokuset mitt rettet på noe som er enormt, og jeg vil aldri gå tom liksom. Den dagen jeg går tom, så er jeg ferdig, og det skjer aldri.
Dagen i dag har virkelig vært deilig! Vi har tømt kjøkkenet og organisert masse her, bare for oss selv, for å gjøre noe for bare oss selve. Og det var deilig! Vi får gjort enormt mye kjapt vi to når vi setter igang! Så nå er det rommet helt komplett i mine øyne og jeg er stolt over alle rommene som er komplette! Det er så deilig å ha et hjem man er stolt over, det har jeg faktisk aldri hatt! Og det er deilig at å rydde til helg, tar Max en halv time, eller om barna kommer så tar det meg null tid å gjøre meg klar 🙂 ellers hadde det gått en uke med rydding, såpass nedsarvet har det vært her og helt uten kontroll og organisering. Så vi har gjort en stor innsats her for å få det som det er i dag!
Vi må stå opp grytidlig i morgen, for vi skal til den ukentlige behandlingen min, og vi må kjøre inn og ut med sidedamen vi har fått med oss. Tanta mi stiller alltid opp! Så det blir en kjekk tur, der jeg kjører inn og hun ut, for sist ble jeg utslått av behandlingen, og i morgen får jeg den kjappere for å slippe å oppholde meg der lenger enn høyst nødvendig. Dem har kuttet 50% av avdelingen, men tar meg inn som en kritisk pasient. Så dem tar dette på høyeste alvor.
Planene for kvelden er å fortsette her og få gjort alt som skal gjøres. Man må smi mens jernet er varmt folkens!

C4 fra gymgrossisten som vi anbefaler her på bloggen!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Annonseinnlegg

Akkurat nå er den oppgaven jeg har valgt å ta på meg med glede viktigere enn noengang, og det blir nok sikkert lenge til vi står i en krise igjen og virkelig må tenke smart og nyttig når man først gjør noe. Jeg oppsøker ikke og tar ingen risiko for meg selv, men finner løsninger som fungerer flott allikevel. Jeg har kjørt rundt med mat og ting jeg har parat i bilen hele døgnet. Jeg fyller opp etterhvert og deler ut ting som folk flest trenger av mat godis og hygieneprodukter 🙂 jeg har vært i kontakt med mange igjennom telefon i dag og fått masse utav dagen selvom det er stengt overalt. Det er fantastisk hvor langt frem utviklingen har kommet, og det meste kan ordnes bare du har nett og kodebrikke 🙂 jeg har kommet langt frem med en sak som jeg virkelig brenner for, og gleder meg virkelig til fortsettelsen!
Jeg har gode kontakter som vil oss godt, og som strekker seg langt for å oppnå resultater vi aldri før har sett. Det er rart hvor langt man kommer bare man er hyggelig av natur! 😉
Jeg håper flere kommer på banen etterhvert som dette roer seg ned, og når en klarer å fikse så masse når alt er i stillstand, så kan man bare tenke på hva som skjer når alt er åpent og klart for arbeid!
Nå er det viktig å slukke branner som kan oppstå, og folk må vite hva dem har å forholde seg til, og avtaler som er helt klare. Oppstår det frustrasjon må det oppklares strax, og der har jeg en viktig rolle akkurat nå. Jeg er parat hele døgnet foruten når jeg sover og tar alltid telefonen min 🙂 det er godt å snakke med folket, og jeg får masse utav det også 🙂
Disse brannene hadde fått full fyr, og når alt er i stillstand, så ville det blitt eksplosjon fort. Alle må vite hva dem har å forholde seg til, og jeg tenker så flittig jeg er på både ipad og telefon kan være til nytte 🙂
Jeg har fokus på spleisen min akkurat i dag, fordi det er så aktuelt. Jeg har brukt ca 7000kr på alle disse ukene med aktivt arbeid og målrettet tiltak som funker for alle. Dette er penger som er mine, så vi trenger å få noe inn, og har leigeutgifter når vi har grupper en gang i uka. Men jobben er jo ikke bare dette. Alt jeg gjør, legger jeg ved kvittering på, og har underskrifter fra gruppen at spleisen blir brukt av meg til det vi trenger alle mann. Jeg tenker langsiktig, som treningssenter, aktiviteter, turer til opplæring igjennom rusettervernet som dem arrangerer. Turer ellers, kjøring til klinikk og avtaler. Ekstra leige om vi finner på noe sammen i Røde Kors, besøk til gruppen i Florø så vi kan lære av dem. Dem er i ryggen min hele tiden, og jeg kan rådføre meg med dem 🙂 jeg har nav i ryggen, rusteam, boteam, politi, leger osv. Så jeg står ikke aleine, for det har jeg ingen utdannelse til 🙂 dette blir samarbeid for å gjøre det enkelt og effektivt for dem som er villig til å ta imot hjelpen, med regler 🙂
Jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen!

Jeg og min kjære har tømt kjøkken i dag! Som en kickstart for oss selv her føroppussing! Vi har tømt ALT av skap, bært på loft det vi skal ha, og laget til kasser for gi bort og kastet alt av unødig tull som hoper seg opp på magisk vis! Nå er det STRØKENT, og alt har kommet på sin plass 🙂 dette er terapi for oss to! Vi jobber som ett team, og det er greit for jeg kan ikke bære stort, så jeg er heldig som har en effektiv og sterk mann i mitt liv! Jeg ELSKER kjøkkenet mitt som vi har pusset opp helt selv, foruten at en venn av oss lærte oss å legge gulvet! Før var det oransje OVERALT, og jeg har bodd her i mange mange mange år slik. Det var virkelig deilig å male det svart og sølv. Bare bli ferdig og få dekket over det gyselige gulvet som alltid har vært en plage for meg. Jeg har alltid hatet det med stor intensitet men aldri hatt penger eller giv til å starte. Nå har vi gjort alt veldig billig, og vi har gjort alt selv med enkle løsninger overalt. Og det har fungert helt fantastisk for oss! Kjøkkenet er ferdig, foruten å kaste det bordet som står der og bare tar plass, det blir en glede å få det ut av livet! Vinduet skal byttes, og en karm skal lages, så vi slipper det rotet ett bord lager i ett rom! Skapene på begge sider av vindu, skal vi vurdere etterhvert, for vi trenger dem virkelig ikke om vi finner en løsning som ser pent ut og funksjonelt 🙂
Det er mange ting man kan gjøre når man eiger selv, og vi har god tid på oss!
Jeg legger ved mirakelet vi har prestert i dag, og samtlige skap er omtrent tomme 🙂 godt å ha ett loft for oppbevaring! Og det står for tur det også. Jeg har innsett at det ikke er så ille som fryktet der oppe 🙂 det er bare organisering som skal til, så tømmes dette også. Det er en plage for meg å vite att både loftet og kjelleren ikke har blitt prioritert, og bare fylt opp med gammelt rask. Når man har bil får en tømt det selv, uten å blakke seg fullstendig.

Kjelleren tar vi etterhvert og til slutt blir det jammen meg ett bra hus her. Jeg er stolt! Jeg og mamma har kjempet ett helt år bare for få det. Nå er det på tide og få det skikkelig her også, og vi tar alt på tak. Vi bruker ikke mer penger for å gjøre ting kjapt og dyrt. Og vurderer etterhvert hva som er viktigst for oss. Det blir en prioritering men vi skal få mye utav pengene når vi først setter igang.
Jeg håper det ikke er pillene mine som gjør meg så organisert og fokusert, for dette ønsker jeg å kunne gjøre resten av mitt liv!
Enjoy! Jeg får heller ikke delt bloggen på facebookgrupper før i morgen, så jeg mister en del lesere og folk får den ikke med seg. Det merkes. Men dem som er her, teller for meg 🙂 jeg har blitt veldig veldig glad i leserene mine som kommer igjen og igjen <3

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå må jeg få i meg mat, og min kjære lager egg. Jeg er virkelig en heldig jente <3

Neglelakk fra Isadora som du får på lyko.no! Masse sminke, og masse billig.

IsaDora

Annonseinnlegg

Etter samtaler i dag ser jeg at fremtiden min blir mer spennende å givende og mer lærerik enn jeg noen gang kunne forestille meg, og jeg ser at arbeidet jeg gjør nå faktisk kan bli en jobb. Det kan bli noe jeg kan jobbe med for resten av mitt liv, om jeg ønsker og klarer. Og ønsker og klarer vet jeg at jeg gjør. Jeg har alle forutsetninger for å gjøre en kanonjobb i dette arbeidet, og jeg har alle erfaringene jeg trenger for å møte brukere på den måten dem fortjener og trenger. Jeg kjenner dem, jeg har vært hos dem, jeg har hatt det slik som dem har det nå, jeg vet hva grep som skal til, jeg vet hvor skoen trykker, og jeg har lært meg på den harde måten hvordan jeg skal løse de ulike situasjonene.
Det kunne ikke blitt mer perfekt det vell! Jeg gleder meg til fremtiden som aldri før. Jeg har så masse å sette meg inni, så masse mer å lære og så mange å hjelpe med det jeg har! Jeg har så mange ting jeg kan gjøre for å lette og forbedre livene til disse menneskene som fortjener det så høyt, og det bygger opp en motivasjon for meg som gagner meg selv! Jeg blir bevisst på min egen rusfrihet hver eneste dag, jeg får ordnet tingene for meg selv også i samme slengen, jeg får lærekjørt masse i jobben, og jeg får alle de gledene av positive beskjeder jeg kan sende videre, til dem som blir hysterisk glade for veldig lite!
Jeg har alt å vinne på dette her, og jeg og Sebastian har det utrolig morro på veien!
Organisert har jeg alltid vært, men ikke når jeg drikker og jeg har alltid likt system. Når man lager lister så har man noe visuelt å forholde seg til, og med alle de kontaktene jeg nå kjenner, og har i ryggen, så ønsker jeg tverrfaglig samarbeid på kryss og tvers av fagfeltene. Sånn at alle vet alt om situasjonen, og samarbeider daglig for å bedre menneskers liv.
Det er så mange ressurser hos oss som rusmisbrukere, vi er helt ulike mennesker med helt ulike behov, vi har bare samme problemet. Vi trenger den samme tryggheten i hverdagen, den samme rutinen i livet og vi trenger at noen lytter til oss når vi trenger det. Vi trenger ikke rådene dine, eller belæring om hva vi bør gjøre, vi behøver bare å tømme oss for frustrasjon og sinne som har bygd seg opp for oss. Har vi ett eneste møte der vi får positive ting utav det, og vi ser at dere jobber for oss, så vil respekten komme med en gang og du vil se i ansiktene våres at angsten, og all bekymring renner av oss! Vi er ikke forbannet på dere, og forstår veldig godt at dere gjør bare deres jobb, og dere gjør en fantastisk innsats! Men når vi ikke får frem poenget i endeløse diskusjoner, eller får kritikk imot oss stenger vi bare av og blir sinte. Vi er ikke sinte ellers vi, vi er ikke utagerende og overhode ikke voldelige. Men når det koker over så koker det. Da har vi kansje vært hjemme over mange dager og bygd opp dette, og når dere først ser oss ute virker vi som noen idioter.
Det er ikke slik vi vil være og det er synd at samfunnet ellers får dette som førsteinntrykk om oss, som egentlig er en stor ressurs for dere!
De beste musikerene jeg kjenner er rusmisbrukere, de smarteste ordene jeg har hørt har jeg hørt når vi har drukket tuborg, fyllesjuke sammen. De morsomste menneskene er dem som er rusa og det finnes så mye arbeidskraft i desse menneskene at det er synd det går til spille. Jeg ønsker å bruke alle disse ressursene vi har og få noe utav det, og jeg tenker dette vil skape masse motivasjon når dem ser at dem duger til noe annet enn å drikke eller ruse seg 🙂 motivasjon er det eneste som kan få en til å finne glede i livet sitt det vet jeg alt om. Uten den så blir dagene lange, triste og det er ikke rart man drikker bort kjedsomhet og sorg. Jeg har mange ganger møtt systemet, fått masse dårlige beskjeder for så å drikke meg sanseløs. Dette har vært min måte å takle de fleste følelser på, så hvorfor ikke akkurat i møtet med systemet?
Det å bli møtt med respekt er viktig og vesentlig! Begge veier! Og å holde det man sier. Jeg har ennå ikke sviktet der og det er som en bibel for meg. Sier jeg at jeg skal fikse noe, så kan folk stole blindt på dette, og det vil dem se etterhvert som jeg lover og dem ser at ting skjer. Det står ikke på vent med meg, jeg pusher dem rundt meg til svar og tilbakemelding, uten å være uhøffelig eller for pågående. Det er min plikt videre, for jeg vet hvordan denne ventetiden kan være, den er helt jævlig, og det ønsker jeg ikke å påføre andre.
Gruppe og blogg har ingenting med hverandre å gjøre, det vil aldri være noen sammenheng mellom det arbeidet jeg gjør og denne bloggen her. Denne bloggen handler om meg og mitt liv, og er min terapi. Hva som skjer i gruppene, i jobben jeg gjør ellers eller hvem jeg har kontakt med. Det har overhode ingenting med denne bloggen og gjøre, og jeg setter mitt taushetsløfte høyt. Jeg har aldri vært noe på bibelen, men denne har blitt min bibel og veiviser. Løftet mitt om ærlighet åpenhet og rusfrihet står også som en veiviser og en pakt med meg selv.
Det blir aldri brutt, og det sverger jeg på. Jeg sverger ikke til dere, men til meg selv om å holde det denne gangen, fordi jeg aldri svikter meg selv til å forfalle igjen og ødelegge meg selv mer.
Denne fremtiden som ligger foran oss blir mer spennende enn jeg forventet, og det kribler i hele meg! Denne har ført til mange positive ting, og vi er fortsatt friske alle mann!

C4 fra gymgrossisten som vi anbefaler til før treningen. Den blir mer intens og pulveret gir det ekstra power. 349kr for denne boksen!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

CELLUCOR

Annonseinnlegg

Om det er en ting som er skadelig for ett menneske så er det å konstant bli undervurdert og en føler at en blir sett ned på. Jeg har opplevd dette hele mitt liv i absolutt alle sammenhenger, men jeg føler at et er stopp for også dette nå. Jeg tolererer det ikke og jeg har fått en stemme som jeg nå bruker uansett og når som helst. Trigger du en grense for meg så forteller jeg deg det, og om du ikke lytter så blir jeg forbannet og frustrert men da slipper jeg å få sug også, på grunn av jeg har undertrykt meg selv nok en gang. Jeg nekter å trekke meg ned, slutte å reagere på urett, og jeg kommer til å skrike til dere hører meg. Jeg aksepterer overhode ingenting av negativitet eller konflikter i mitt liv nå, ikke dem som kan fikses med enkle grep, da vil jeg snakke om det til den dagen du hører meg. Så kan du velge å kutte meg ut og unngå meg så mye du vil, det kommer ikke jeg til å merke en gang, eneste at det blir roligere dager for meg selv og mitt. Du gjør begge en tjeneste om du aldri mer snakker med meg om du ikke endrer deg du også, for nå har jeg endret hele meg selv for å bli bedre, da forventer jeg pittelitt tilbake denne gangen, en grensen har jeg lov å sette for meg selv og mitt liv. Dette er grenser ett normalt menneske som aldri har hatt rusproblemer har lov å ha, det er ting man har lov å velge og bestemme over egne liv, og den rettigheten skal jeg også ha nå i fremtiden, fordi jeg er rusfri og har tatt ansvar for alt jeg har gjort. Jeg er klar nå til å bli behandlet som en likemann, og jeg trenger faktisk ikke de rådene du gir meg, fordi jeg er voksen og moden nok til å forstå alt selv. Jeg leser meg opp eller spør noen som virkelig har peiling på emnet, og lærer igjennom det, jeg trenger ikke at dem rundt meg skal belære meg om hvordan jeg skal gjøre ting eller hvordan jeg skal håndtere min rusfrihet, for dette kan jeg utmerket selv, og jeg forventer respekt for dette. Jeg vil og fortjener å bli behandlet som hvem som helst annen nå, og føler jeg at jeg blir forskjellsbehandlet fordi jeg har slitt, så kutter jeg i rekkene, og får et mer avbalansert liv i samme slengen.
Jeg er ferdig med å ta imot all dritten som kommer min vei fortsatt etter 3 mnd med aktiv jobbing for å bli bedre for alle andre også. Den fortjener jeg ikke lenger, og jeg aksepterer den ikke. Jeg kutter alt som før har klart å skadet meg, klart å såre meg, klart å ødelegge for det livet jeg alltid ønsket meg, men aldri klarte å oppnå.. jeg klarte å holde meg rusfri i perioder, men ting som dette ødela hver eneste bidige gang. Om du ikke klarer fortsatt å elske meg som du burde så er det for sent, da har vi brukt så mange år, at det ikke er noe for meg å strebe etter lenger. Og når du bruker de samme ordene som du har brukt siden jeg brukte bleier, så ser jeg at det er du som er problemet i våres forhold, og ikke meg. Jeg slipper alt av ansvar, og det er en hærlig følelse.
Jeg har vært åpen ærlig og rusfri nå såpass lenge og vist tydelig hva jeg ønsker og hva jeg trenger, så om du ikke kan gi meg dette, så har vi heller ikke ett forhold. For jeg strekker meg herfra til himmelen for alle jeg elsker. Det er synd du ikke føler det samme for meg. Det knuser hjertet mitt men jeg går videre.
Jeg har mange rundt meg som respekterer meg, snakker med meg på en normal måte og som gir meg masse positivitet! Det er slike mennesker jeg må ha i livet mitt, og jeg ser det nå helt klart.
Det er rart at man kan bli så blind oppi det hele, at man ikke lenger ser fremfor seg, selvom det ligger der helt klart og tydelig. Nå når jeg ikke er ruset, og er frisk i sinn, så ser jeg disse tingene som dukker opp og gjør noe med dem. Jeg nekter å begynne å drikke igjen på grunn av en bagatell jeg bare kunne fikset med en gang. Dere tror kansje jeg sitter her og er skikkelig nedfor, men det er langt ifra sannheten. Når jeg er ferdig med dette innlegget, som har tatt meg kansje 4 minutter, så er jeg ferdig med akkurat dette. Akkurat denne situasjonen er jeg ferdig med, så jeg kan gå videre i denne Torsdagen uten noen følelser som er negative. Dette er terapien min!

Jeg håper at det blir roligere på denne fronten fremover, for av og til føler jeg noen presser meg bare på pur ondskap, og ofte skjer det flere ganger iløpet av en dag, så det blir vanskelig å komme seg ovenpå før det skjer igjen på en måte. Enten har jeg mange rundt meg og har det bra, og plutselig så har jeg flere imot meg på en gang og jeg føler det uten grunn. Nesten så alle har kollektiv mensen, eller mannsen.
Jeg vet dette vil ta lang tid, og at i mange situasjoner kan jeg ikke gjøre noe med det og bare må gi opp, men jeg gjør noen forsøk før jeg gir opp. Jeg er sta som ett troll og gir meg aldri, men jeg er smart nok til å se når jeg ikke kommer noen vei, eller ikke kan forandre noe.
Det blir bare en vurdering fremover om hva som er verdt å bruke energien sin på eller ikke 🙂
I dag kommer jeg meg ingen vei, selvom jeg trodde det var bankers. Jeg har ting jeg må fikse som ikke inneholder noe kontakt med andre mennesker som jeg ikke har rundt meg ellers, så noe Coronafare blir det ikke. Men nå viser det seg at de planene ikke skjer, og jeg må finne andre løsninger. Det er lite jeg får tilbake når jeg trenger det, så jeg gleder meg veldig til å få lappen nå, og den gleden blir ekstra stor når den tid kommer. Da slipper jeg å føle meg som en byrde for andre, for det er en stor byrde å sitte der ved siden av meg. Så jeg gleder meg veldig til å kunne kjøre selv, hvor jeg vil og gjøre alt jeg planlegger uten å måtte stole på andre, for det kan jeg bare glemme. Da blir jeg sinnsyk og begynner å drikke igjen om jeg skal stole på andre.
Den eneste man kan stole på er seg selv, in the end off the day, og det er ikke noe negativt ment om noen 🙂 så det blir godt slippe å spørre andre om hjelp, når den aldri kommer uannsett. Eller sitte å vente på noe, og gjentatte ganger blir planen endret, det orker jeg ikke, for jeg er en effektiv person som liker å få ting gjort.
Tømming av huset her og slikt tenker jeg at jeg får ta selv ilag med min kjære, for jeg har planlagt å få bort ett kjøleskap nå i flere uker, tatt hundre telefoner og ikke komt en meter ennå. Det står fortsatt i kjelleren og der blir det stående til jeg gjør det selv og får kjørt det selv. Ingenting går fremover av det jeg trenger skal gå fremover, men jeg gjør alt for at ting skal gå fremover for andre. Dermed blir det en frustrasjon som folk tror er belaget på at jeg har lyst kjøre bil, jeg stresser eller blir sint for ingenting. Men for meg er det viktig å få bort alt rot, og ikke bare rydde for alle andre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

C4 fra gymgrossisten som jeg og min kjære anbefaler! 349kr

CELLUCOR