Reklame | Ellos

Jeg har blitt ett slikt menneske som jeg til vanlig ikke hadde tålt trynet på selv, og hadde blitt frustrert over om jeg kom over. Jeg har absolutt all grunn til å være verdens mest lykkeligste menneske, og har verdens beste barn, mann og familie og har massevis av andre mennesker som ønsker meg alt godt, og som støtter meg i alt jeg gjør. Jeg har bilen og ett hjem å være stolt over, og har så mange saker i livet mitt som burde gitt meg en skikkelig boost! Men den boosten som jeg vet jeg hadde fått ellers, er borte og jeg håper den kommer igjen. Været her er helt magisk ute med solskinn og varme, som vi har ventet så lenge på. Jeg har vært på lang kjøretur og humøret på alle de andre jeg har møtt har vært i taket, og jeg kjenner at jeg til vanlig hadde vært på samme stadiet. Jeg får skikkelig dårlig sanvittighet, for jeg føler meg som ett utakknemlig svin her jeg sitter, fordi jeg ikke føler meg bra. Jeg er så sinnsykt heldig som har alt dette her rundt meg, men jeg føler bare alltid at noe mangler inni meg. Jeg føler meg anderledes og utenfor uannsett hva andre gjør for meg, for at jeg ikke skal føle dette, men det vil liksom aldri slippe taket på meg. Denne styggen på ryggen som gjør meg deprimert har ikke fått makten over meg på samme måte som nå, fordi jeg har kjempet så hardt imot den og hatt så mye å styre med ellers, men nå når ting er stille rundt meg så kjenner jeg at han får mer og mer grepet over meg igjen. Jeg håper vi kan starte hverdagen igjen snart, med gruppe og alt som skal skje, for jeg orker ikke dette i lengre tid fremover, da blir jeg gærn.

Jeg prøver å holde humøret oppe så langt det lar seg gjøre, men jeg tenker konstant på hvorfor jeg ikke bare kan nyte øyeblikkene som jeg gjor for bare noen uker siden. Det er ikke lenge jeg har gått og hatt det på denne måten, men jeg kjenner hvor slitsomt det er å få en blast from the past! Jeg innser jo at det er deprimert jeg er, da jeg ikke føler noen glede lenger og føler meg helt borte i hodet, og bare ønsker å sove bort 1år i slengen, og håper at jeg kan ta tak i dette nå når det virker som verden går litt fremover og ikke er i full stillstand som den har vært altfor lenge nå. Været tilsier at vi burde ha the time of our life, men jeg føler meg ikke på plass der jeg skal være. Det er synd å sitte her og klage over humøret når jeg har så mange positive ting i livet mitt, og jeg vet at det hele er patetisk og dumt. Før denne downperioden min klarte jeg å være stolt over de tingene jeg presterte, men nå virker det ikke som noe gjør meg stolt lenger, og jeg drømmer meg tilbake til da jeg ble fornøgd når jeg presterte, for jeg vet at jeg nå har grunn til å være det.

Vi har vært å kjøpt sand og ting til kampfisken våres, som jeg på merkelig vis har klart å bli glad i 🙂 det hadde aldri skjedd før at jeg ble knyttet til en fisk, men sånn har jeg altså blitt. Også har jeg fått lånt et stort akvarie med en venn av meg, så vi skal igang med å vaske dette og fylle det med vann, slik at fisken får stor plass å boltre seg på her i stuen våres <3 dette blir ett spennende prosjekt og jeg håper vi ikke dreper fisken våres på hele greia. Og håper at han kan trivest med forandringene. Han er tross alt det nye tilskuddet i denne forskrudde familien våres, så det er klart han skal ha det bra han også.

Det er godt å ha noe rundt seg når alt annet bare er trist og tungt, og akkurat nå trenger jeg mange slike ting kjenner jeg. Jeg har ett stort behov fremover og føle meg nyttig, og til hjelp og slippe å kjede meg hele døgnet, for jeg tenker det har vi gjort nok av nå i denne perioden.  Jeg trenger noe mer enn dette, og noe jeg kan se resultatene av, for akkurat nå driver jeg bare dank føler jeg, og bare å vaske ett gulv her blir ett stort mareritt… latskapen har ingen ende og alt blir bare pes. Jeg trenger å komme meg ut i aktivitet og ha noe meningsfullt og fylle dagene med, og jeg orker ikke å sitte her og syns synd på meg selv lenger, for det er virkelig ikke synd på meg, for det kunne vært så mye værre! Jeg er heldig.

Jeg ser virkelig frem til den dagen jeg føler meg på plass der jeg skal være, der jeg endelig kan føle meg som en ressurs igjen og gjøre nytte av meg, for det er en stund siden sist nå, og jeg merker at min egen motivasjon også daler når jeg ikke får brukt meg selv. Det går lengre og lengre tid mellom telefonene som gir meg så mye, og ting går ikke fremover som dem brukte å gjøre. Jeg trenger dette i livet mitt for å fungere selv, og har så mye å gi tilbake til samfunnet rundt meg. Jeg gleder meg til å starte igjen! Med mer energi enn noengang!

adidas Sport Performance//adidas Sport Performance//adidas Sport Performance//adidas Sport Performance//adidas Sport Performance

Reklame | Ellos.no

Denne verden er for stor for meg, jeg kjenner meg ikke igjen og har ingen forutsetninger for å vite hva jeg skal gjøre nå, jeg vet ikke veien selv og alt er så ukjent. Verden suser forbi og jeg har komt til ett punkt der jeg ikke aner hva jeg gjør på, og det er skremmende. Jeg stoler på meg selv nok til å vite at jeg ikke sprekker, men allikevel er det skummelt. Jeg er sterk nok til å stå imot når andre slenger dritt og jeg føler meg ikke trigget selv om jeg ser noen drikker, det er ingen trigger for meg å se andre nyte alkohol så lenge dem ikke er fulle og jeg har kommet langt. Jeg ser jeg har kommet langt på denne veien, og burde være stolt over meg selv men det mangler. Før var jeg stolt over det jeg oppnådde og jeg såg verdien i alt jeg faktisk gjor, men nå er jeg ikke stolt over noe som helst lenger. Den veien jeg har valgt er langt ifra enkel og jeg må holde meg sterk under hele denne reisen, før på steoridene såg jeg selv hvor tøff jeg var, men nå føler jeg meg ikke tøff i det hele tatt. Jeg føler meg som det svakeste og minste mennesket i verden faktisk.

Hver eneste natt drømmer jeg om å svikte meg selv og alt jeg står for, jeg drømmer om hvordan jeg ville reagert om jeg sprakk, og det er hver eneste natt så det er ikke rart jeg aldri er uthvilt lenger. Det er slitsomt å gå igjennom det trauma det ville blitt å skuffet seg selv og alle andre nå hver eneste natt og igjennom hele nettene. Det er helt vanvittig slitsomt dette her, og jeg kunne vært foruten disse marerittene som ikke har en ende i galskap, og helt uten logisk tankegang. Det er underbevisstheten min som vil vise meg hvordan det ville føles om jeg falt for alle disse fristelsene som er rundt meg, og det føles virkelig ikke godt å få en forsmak på dette!

Jeg fikk den beste motivasjonen min i går og får møte barna mine snart igjen <3 det vil holde meg gående en stund bare det, og jeg har mange andre ting som styrker meg når jeg føler meg svak, og jeg ser jo hvor lang denne veien kommer til å bli. Jeg er bare i startfasen jeg, og jeg har mange år fremover der ting kommer til å være litt kaotisk for meg i topplokket. Jeg liker å være best på ting med en gang, og det fungerer ikke i denne situasjonen, for jeg tror ingen er best på dette her, og ingen vet egentlig hva dem driver med og kan stole 100% på seg selv hele tiden. Det kommer til å komme mange slike humper men det kommer bare an på hvordan man selv tar dem.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er Onsdag igjen og jeg føler disse ukene går så fort, at jeg ikke får med  meg noe før det atter igjen er helg, og jeg gleder meg slik til ting kan starte opp igjen! Jeg drømmer om lappen som jeg har jobbet lenge for nå, lengre enn de fleste siden jeg må vente til denne dvalen er over, og jeg savner gruppa mi som har betydd så mye på kort tid, det er så mange saker jeg ønsker å fremme som jeg gleder meg til løser seg fremover når ting åpner opp igjen, og jeg har store drømmer for fremtiden som ligger foran oss. Jeg får ikke gjort stort nå når alt er i stillstand, men jeg ønsker å være her for samtlige som ønsker meg og stoler på meg 🙂 det er ikke en enkel tid vi er inne i nå, og vi får stå sammen 🙂 ha en fantastisk Onsdag kjære lesere <3 del gjerne blogggen<3

Ellos//Shoe Biz//Ellos

Reklame | Bodylab.no

Jeg kjenner jeg sliter, mer enn til vanlig nå, og jeg er heller ærlig med dere enn å rosemale situasjonen min og late som jeg er noe jeg overhode ikke kan stå inne for. Jeg er en alkoholiker og har vært det i så mange år nå, at det ikke er det slett rart at jeg sliter litt ekstra nå i desse coronatider. Ja jeg sliter såpass at jeg ikke lenger finner gleden i tingene som har gitt meg så mye før, jeg føler meg ikke som den samme lenger og har blitt mye mer negativ enn jeg er ellers. Jeg sliter! Rett og slett med å finne meningen i hverdagen min, og ender som regel opp deprimert på denne sofaen min og graver meg ned. Heldigvis har jeg en bil og menneskene rundt meg her, ellers hadde jeg aldri klart å holde meg edru. Det finnes ikke morro, og jeg har det ikke bra! Av og til føler jeg meg fullstendig aleine i denne verden og føler at alt bare butter imot, og at jeg bare er ett utkast og ett eksempel på ett mislykka menneske, men så åpner jeg meg opp her eller i hverdagen til andre, og finner ut at jeg ikke er så spesiell allikevel, at det er andre der ute som også sliter med tankene jeg har, og med ett så føler jeg meg ikke så mislykka og fæl allikevel. Jeg ser at det jeg føler faktisk er normalt, og ikke noe å skamme seg over, og at åpenheten gjør at jeg ufarliggjør disse følelsene jeg går med. For hver gang jeg sier det høyt hva jeg føler, så blir det ikke så farlig å føle dette, og det gjør ikke så vondt lenger, følelsene har ikke samme kraften og får ikke ødelegge så mye for meg lenger. Jeg tenker det er der skoen trykker, at for å få det bedre må man snakke om det, selvom man føler sinnsykt skam over sine egne følelser. Jeg orker ikke å lenger gå og skamme meg over at jeg ikke har det bra! Jeg har knekt ryggen min og jeg har fått en alvorlig blodsykdom som kan gjøre at jeg plutselig utav intet går rett i bakken og svimer av, det er ikke meningen at man skal ha det så jævla perfekt hele tiden, og jeg orker ikke å bruke energi på å late som jeg er det heller.

Jeg merker at når jeg får det dårlig med meg selv så begynner jeg å trekke meg tilbake, inni meg selv på en måte igjen, og det er det farligste jeg kan gjøre! Det er jo det jeg har gjort hele livet, og derfor har det gått så ille som det har. Så nå når jeg har det dårlig, så må jeg skrike det ut, for å ikke la det ødelegge meg mer. Jeg vet at samtlige andre rundt meg hadde klaget helsika mye mer enn meg om dem satt i min situasjon, og jeg må slutte å se på dette som klaging. Det er ikke det jeg gjør, jeg forhindrer bare at negative tanker skal omringe meg igjen og ta fullstendig over meg. Da velger jeg heller åpenhet også når jeg sliter, for jeg orker ikke en blogg som bare viser de positive sidene, da hadde jeg følt meg skikkelig falsk, og det har jeg vært i for mange år.

Jeg er 32år og jeg er alkoholiker, og min første refleks når det er noe som går meg imot er å drikke meg sanseløs, våkne dagen etterpå med enda større problemer enn dagen før, og med enda større byrder enn utgangspunktet, det er liksom meg det, å ty til flasken hver gang jeg føler noe, sorg eller glede! Alkoholen er utveien min for alt, og den blir løsningen i absolutt alle situasjoner, så det er forbanna vanskelig nå og takle alle disse situasjonene som kommer mange hundre ganger daglig, uten å ty til den eneste løsningen jeg har brukt i alle disse årene, og det eneste jeg kjenner. Jeg er i en prosess der jeg skal lære alle disse settingene, og bryte fullstendig med alle mønsterene mine. Når man er 32år er man på en måte utlært, man har sine rutiner og sitt liv, så det er merkelig å skulle lære alt dette på nytt. Det er noen dager jeg nesten har vondt i kjeven fordi jeg går og biter tenna fysisk sammen. En har hørt utrykket at man bare skal bite tenna sammen så blir det bedre, jeg gjør det fysisk. Det er som å kjøre i 200km i timen og du prøver å holde bilen på veien, det går så sinnsykt fort og jeg er ikke vant med at hjernen min fungerer i denne farten, siden jeg bare har valgt å kjøre utfor å drukket isteden for å styre og komme meg fremover. Jeg har alltid bare valgt å kjøre i grøften. Jeg er ikke vant med å lykkes med noe, og det er bare helt vanvittig rart for meg å klare meg, så lenge som jeg har klart. Det er nå jobben starter føler jeg, fordi jeg alltid har sabotert for meg selv når jeg ser enden på ett prosjekt, det er akkurat nå det er kritisk for meg, fordi jeg ser at jeg klarer dette her. Jeg kommer alltid til å være alkoholiker, det har jeg bare innfunnet meg med, og det er ingen mellomvei for meg. Jeg må være totalt avholden fra absolutt alle rusmidler for å klare meg, og være fornøgd med meg selv. Jeg kommer til å trenge så sinnsykt mye støtte fremover, fordi jeg er svak som faen, selvom jeg virker sterk og modig, er jeg egentlig dritredd og full i angst for fremtiden min…..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Å miste kontrollen er det værste jeg vet! Jeg liker å ha kontroll på absolutt alt, det er da jeg føler tryggheten, men i denne situasjonen har jeg null kontroll! Jeg aner ikke hva fremtiden bringer og jeg aner ikke hvordan neste dag blir, formmessig, og jeg prøver bare å holde meg fast og klare å takle den ene bomben etter den andre. Jeg trenger menneskene rundt meg, og denne dvalen eliminerer mange muligheter for det sosiale, og jeg merker at den sosiale angsten har komt tilbake, ikke for fullt men den er der luskende som den dritten den er. Jeg unner ikke min værste fiende denne stygge sykdommen den er, og jeg tolererer ikke at den kommer inni livet mitt igjen og får noen makt over meg. Det er rart at en rusmisbruker som meg er så avhengig av denne kontrollen, da jeg aldri har hatt noen kontroll når det kommer til rus. Og jeg kommer aldri til å ha noen kontroll når det kommer til rus, og kan aldri lære meg å ruse meg som jeg har prøvd å innbille meg hele livet. Så dum kan man bli av helvetesmakten denne rusen har over deg.

jeg har det rett og slett ikke bra for tiden, men prøver å gjøre minst 2 ting daglig som kan gi meg litt glede, og i dag gikk turen til vakre Selje <3 jeg fikk noen naturopplevelser i det fine været, også fikk jeg beskjeden om at jeg får møte barna mine igjen om kort tid <3 jeg er alkoholiker, og denne perioden kunne vært fatal for ett menneske som meg, men jeg nekter å gi meg over, jeg nekter å la rusen bestemme og kontrollere fremtiden min, den kontrollen ønsker jeg tilbake til meg selv, og jeg skal jaggu klare å bite tenna sammen til jeg har lært meg å leve med dette, for jeg har noen skader og noen men som sitter langt inne, og jeg vil trenge dere sårt i fremtiden. Jeg har mange år med kamp foran meg, og noen dager kommer det til å bli ille. Jeg må bare velge hver eneste dag å forholde meg rusfri og frisk, ett steg av gangen.

Bodylab EAA (300 g)//Bodylab Protein Baking Mix (500 g) – Chocolate Chip Buns//Bodylab Proteinpannekaker (500 g) – Chocolate Chip

Reklame | Ellos.no

I denne coronatiden har samværene med barna mine blitt avlyste, og jeg har begynt å savne dem bare mer og mer ettersom tiden har gått. Det er tortur for meg når det går for lang tid mellom hver gang jeg får møte dem, men det hjelper mye å få bilder av min eldste hver eneste dag <3 det er deilig at dem er såpass voksne nå at dem kan kontakte meg selv og kommunikasjonen blir mer fri enn før da de var mindre. Jeg er så stolt her jeg sitter av disse to skapningene som har vokst til, og blitt noen fantastiske mennesker med gode verdier <3 nå fikk jeg melding om at jeg får lov å besøke dem <3 og jeg gleder meg så sinnsykt mye at det gjør vondt inni hjertet mitt! Det rasler i hele kroppen og jeg ser slik frem til dette samværet! Det er altfor lenge siden sist nå! Så dette samværet her blir spesielt for meg. Denne dvalen har vært lang, og det hadde sikkert ikke gjort meg stort om jeg ikke hadde disse barna mine som jeg har gått glipp av to samvær med nå, men vi må ta våres forhåndsregler selvsagt!

Akkurat i dag hadde jeg behov for en god nyhet, og den kom i grevens tid, ellers hadde dette bare blitt ett innlegg om hvor slapp og sliten jeg føler meg konstant, og det er ikke så spennende å følge med på hvor sliten og lei jeg er. Så jeg er glad jeg kunne komme med noe glede i dag! Nå er det bare for meg å telle ned dagene til jeg får møte de to favorittmenneskene mine i verden <3 når alt kommer til alt så er det dem som er min motivasjon for endring og forandring av livet mitt. Uten dem hadde jeg ikke hatt dette målet i så mange år, jeg visste alltid at jeg ikke ønsket det livet jeg levde, og det visste jeg fordi jeg har to barn som trenger meg. Selvom vi ikke er sammen så har barna behov for å vite hvor dem kommer ifra, og jeg er glad jeg nå kan være en mor som bryr seg på ekte om dem, og som alltid vil være her uannsett avstanden vi har hatt. Jeg føler ikke at avstanden har ført til at vi ikke er nærme hverandre, tvert imot! Og jeg kunne ikke ønsket meg bedre når det kommer til forholdene jeg har til de to der. Nå ser jeg slik frem til å få møte dem og bare være nær dem for noen timer.

Barna er ett sårt punkt for meg, men etter så mange år med disse samværene, så har det blitt våres normal på en måte. Det finnes ikke merkelig for meg lenger, og heller ikke for dem. Det er dette som er normalen våres og det vi er vant med, og jeg elsker dem over alt på denne jord. Jeg gleder meg til årene fremover, der jeg faktisk er rusfri og bygger meg stadig sterkere for dem. Og det er mye mer morro for meg å møte dem når jeg er frisk og har det godt, enn motsatt. Jeg håper jeg kan vise dem i mange år fremover hva dem betyr for meg, og at jeg prøver så godt jeg kan med de forutsetninger jeg har hatt. Jeg føler at ærlighet er det eneste som fungerer for oss, og jeg fortsetter å være brutalt ærlig med også barna mine 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne Tirsdagen ble lyst opp bare av en melding, så det skal ikke mye til med meg! Her er det høye topper og djupe daler til tider 🙂 det er helt vanvittig vanskelig å være meg i dag, og det er ingenting i verden foruten barna mine som kunne gitt meg litt glede i dag. Alt er bare pes, og en har ikke lyst å gjøre noe som helst. Ingenting gir en noe som helst, og man bare prøver å puste seg igjennom dagen og prøve å fungere. Det er ikke suget jeg sliter spesielt med, men det er hodet mitt, jeg blir liksom aldri fornøgd, eller har det bra nok. Det er vanskelig å forklare men det er alltid noe som mangler inni meg, og det er vanskelig å forholde seg til meg selv til tider. Jeg ser ikke det bra jeg gjør lenger, for det blir bare overskygget av at jeg ikke har det noe bra med meg selv. På slike dager er jeg glad jeg kan sitte her aleine, og slipper å dra humøret mitt ut på noen andre. Jeg har en million ting jeg kunne ha gjort, men absolutt ingenting som gir meg noe som helst. Jeg er en sliter, og kommer sikkert til å slite hele mitt liv, jeg er iallefall glad for at jeg fikk en positiv melding i dag som jeg kan komme meg igjennom denne dagen ikke fullt så negativ som før jeg fikk den.

Jeg trenger bare litt tid til å bli vant med denne verden her, jeg har ikke gått denne veien før, så jeg blir sliten av å lære hele døgnet, jeg blir sliten av prosessen jeg er inni og jeg blir lei meg selv av alt som kommer frem.

Globen lighting//Star Trading//Ellos//Star Trading

Reklame | Gymgrossisten.no

Det er slett ikke enkelt det her jeg driver med nå! Det er helt sinnsykt vanskelig til tider, og noen ganger bare skriker jeg inni meg selv med all kraft og føler meg helt fullstendig aleine, selvom jeg har mange rundt meg. Det er i slike perioder man kan være i ett rom med 50 personer og allikevel føle seg fullstendig aleine i verden. Du føler at det e bare du her i verden som sliter litt ekstra og man føler man kjemper en tapt sak, helt til man ser resultatene. Resultatene kommer seint, og man må ha vanvittig med tolmodighet, for noen dager virker det ikke som det har gått fremover i det hele tatt, og det er fort gjort å miste motet, når alt bare butter imot.

Jeg er 31år og har måttet bygge hele livet mitt oppigjen fra bunnen av, jeg har måttet gå inni absolutt alle situasjoner og egenskaper og forandret absolutt alt ved livet mitt og meg selv i voksen alder. Jeg føler jeg er voksen nå og er full i dårlige vaner og ting som er unikt for meg, og nå i voksen alder har jeg brutt alle disse mønsterene  som har gjort meg ille i fortiden. Det har slettes ikke vært enkelt for meg, da jeg er ett vanedyr som liker å ha det som jeg er vant med, og det er vanskelig å ikke kjenne seg igjen her i livet og verden. Og nå bygger jeg livet mitt oppigjen bit for bit, dag for dag. Det er en spennende reise det her, når absolutt alt er nytt farvann for meg, men jeg føler meg frem hele tiden og prøver å ha kontrollen jeg kan ha i en helt ny situasjon. Dere har nok merket her på bloggen at jeg har vært litt negativ og litt ekstra nede den siste tiden, og vil egentlig bare få frem at jeg ikke ligger her og graver meg ned i denne negativiteten. Jeg ligger heller her og reflekterer over hva jeg kan gjøre for å få det bedre og hva jeg kan lære av denne situasjonen min. Det skal ikke være enkelt å slutte å drikke etter så mange år under denne kontrollen alkoholen har hatt over meg, jeg må fylle dagene med andre ting og alt er så ukjent for meg, så jeg trenger en god del tid før jeg er der, og alt føles naturlig for meg igjen. Nå kjenner jeg meg ikke igjen her i verden, og alt blir litt vanskeligere.

Når jeg ikke har det noe greit så får jeg nesten vondt i kjeven fordi jeg spenner denne med full kraft bare for å ikke miste fokuset mitt. Jeg savner hverdagen når alt er i bevegelse, og føler at denne dvalen har virkelig testet min rusfrihet, og det er jeg glad for! Den kunne egentlig ikke ha kommet på værre tidspunkt, men allikevel på en grei tid. Jeg har virkelig fått kjedet meg skikkelig, og har ikke hatt sug ennå, og det er jeg glad for! Jeg tror jeg klarer dette her, jeg tror jeg er sterk nok til å klare meg og det føles virkelig mektig! Jeg er ok og jeg klarer meg, jeg vil ikke se meg tilbake til livet jeg hadde før, og savner ikke alkoholen overhode! Jeg har troen på dette livet her, og gleder meg til å ta fatt på nye eventyr og nye utfordringer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nedenfor er bilde av da vi var i våres glansdager i fjord, jeg hadde ikke knekt ryggen, jeg var edru og jeg hadde det helt perfekt. Det er slik jeg ønsker meg tilbake, det er slik jeg ønsker å være ilag med min kjære <3 men siden jeg var så dum å drikke og falle i trappen så må jeg jobbe i lang lang tid fremover for å kunne øyne håp for en liten fjelltur. Alle tingene jeg kunne gjøre før er helt uoppnåelige for meg nå, og jeg er bitter over at jeg lot alkoholen ta over livet mitt, og gjøre at jeg ikke brydde meg om mitt eget liv og min egen helse. Jeg kunne ha stoppet dette her i fjord, og ikke latt det gå så langt som jeg gjor. Da hadde jeg ikke hatt ryggen og slitt med og vært på en helt annen plass her i livet.

Anger er noe jeg må leve med resten av livet, uannsett hvor mye jeg jobber kommer jeg alltid til å føle anger i hjertet mitt, men dette er bare enda en ting jeg må lære meg å leve med, og gjøre det beste utav.

Ha en fantastisk Tirsdag dere! <3

Gymgrossisten//Smartshake//Gymgrossisten

Reklame | Richmond & finch

Dagen i dag har vist meg en ting, og det er at din egen tankegang kan forandre alt for deg selv, og at om man tenker negativt blir alt negativt, og du kan påvirke selv hvordan du har det med deg selv. Jeg startet dagen elendig og var skikkelig dårlig og slapp her jeg lå hele dagen, helt til jeg faktisk tok rev seglene og kom meg ut på en tur, jeg tenkte at jeg ikke kunne ligge her lenger og grave meg ned i dårlig form og være deppa over alt jeg ikke hadde energi til å gjøre, og det fungerte faktisk! Vi fikk gjort masse, og nå føler jeg at vi faktisk har fått noe utav denne Mandagen allikevel. Det er fort gjort og grave seg nedi sin egen dritt for å si det rett ut, og selvom jeg klarte å kakke ryggen inni døren her, så føler jeg meg mye bedre enn tidligere. Jeg er rett og slett deppa for tiden, men jeg nekter å la meg rive med denne depresjonen, for jeg har latt meg rive med så mange ganger at jeg kjenner lusa på gangen, for å si det mildt. Jeg orker ikke en runde til med selvmedlidenhet og ligging i senga mi døgnet rundt, og gjør alt i min makt for å slippe dette. Jeg må jo si at i dag er første dagen jeg har latt meg selv forfalle såpass at jeg har sovet mesteparten av dagen. Det er første dagen jeg har vært såpass dårlig at jeg har latt meg selv bare slappet av uten dårlig sanvittighet.

Leiligheten har fått seg en oppgradering og vi har tatt ett skikkelig tak her sammen, så nå ser det mye bedre ut, og jeg håper vi får gjort enda mer i morgen <3 jeg har akkurat vært ute en liten tur med bilen igjen bare for å komme meg litt ut, og merker det gjør meg virkelig godt! Jeg bruker å trekke meg tilbake når jeg ikke er i form og merker i dag at dette er på vei tilbake, og jeg nekter å bli slik igjen. Før tok jeg aldri telefonen min og unngikk alle rundt meg, bare fordi jeg ikke hadde det bra med meg selv og hadde totalt angst for telefoner. Nå er det veldig lenge siden jeg ikke tok telefonen men har fått min kjære til å svare min telefon i dag, og merker at dette bare er ett dårlig tegn som jeg må ta på alvor. Det er bare DEN dagen der ingenting stemmer og alt bare er dritt, men satser på at morgendagen blir mye mye bedre!

Når man har det dårlig med seg selv og ikke føler seg i form føler man seg totalt aleine her i verden og jeg skriker egentlig bare inni meg, men når jeg åpner meg her på bloggen og ser at det er så mange andre der ute som sliter med akkurat de samme følelsene som jeg trodde jeg var aleine om, føler jeg meg ikke helt gærn allikevel. Det er dette som er poenget med grupper som er lik meg selv, det er det som er poenget med åpenheten og det er det som gjør at jeg fortsetter dette her jeg har startet, fordi det funker! Jeg ønsker ikke å ha en blogg der jeg lyger dere full med at alt er så jævla perfekt hele tiden, at jeg er så overlykkelig og hysterisk perfekt i alt jeg gjør, for det er så falskt at jeg ikke orker å en gang tenke tanken på å bli slik. Jeg tenker det er viktigere for meg med innhold enn noe annet, og ett viktig budskap i en blogg, og ikke en rosablogg der jeg skriver om klærne mine eller tingene jeg har rundt meg her, det hadde ikke vært meg, og jeg tror ikke jeg hadde hatt motivasjon til å sitte å skrive om det heller, da jeg ikke bryr meg særlig om materialistiske saker. Lesertall er jo morsomt å følge med på, for det er jo klart jeg ønsker lesere, men det viktigste for meg er at leserene mine kommer tilbake igjen og leser ofte, da har jeg gjort mitt føler jeg. Jeg vet at mange av leserene mine får nytten av det jeg skriver, og jeg får bekreftelse på at denne bloggen betyr noe, og er viktig og da har jeg oppnådd det jeg ønsker. Jeg har aldri hatt ett ønske om å bli en stor blogger, eller bli populær 🙂 jeg har bare hatt ett brennende ønske om å opplyse rusproblematikken og menneskene som sliter med det samme som meg! Og det føler jeg at jeg har lykkes med, for aldri før har folk rundt meg snakket mer om dette, og aldri før har jeg blitt kontaktet så mange ganger av mennesker som gir meg sin tillit ved å fortelle deres historie om livet sitt. Jeg er priviligert som kan være en stemme for så mange, og jeg tar det på aller høyeste alvor!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg må aldri glemme hvor heldig jeg er, selvom jeg sliter noen dager med å finne gnisten inni meg! Jeg har alt jeg har drømt om, og mer! Aldri i verden hadde jeg trodd at jeg noengang kom til å få lov å kjenne på ekte lykke, ekte kjærlighet eller ekte omsorg for andre enn meg selv, aldri i verden hadde jeg trodd at jeg kunne bli sterk nok til å ta vare på noen andre, eller være ansvarlig nok til å fikse ting for andre mennesker, det var jeg rett og slett ikke i stand til før. Om noen hadde sagt til meg for 1år siden at jeg ville bli glad i meg selv, finne mannen i mitt liv, ha bil og hus, så hadde jeg ledd meg ihjel, for bare 1år siden. Aldri i verden har jeg turt å håpt på å ha det så godt som jeg har det nå, og dette viser meg at det er håp for alle! Alle kan klare det jeg nå gjør, for det fantes ikke håp i meg. Jeg håper bare denne bloggen kan gi noen ett håp, om at ting ikke trenger å være svart for alltid, at det ikke er for seint, og at det hjelper å kjempe videre, så har jeg gjort mitt.

Richmond & finch//Richmond & finch//Richmond & finch//Richmond & finch

Reklame | Ellos.no

Dagen min startet alvorlig seint i dag, faktisk var klokka 18 da jeg kom meg oppav sofaen og ut i bilen for å handle noe smått, og jeg fikk kjøpt meg vaskemiddel som jeg skal vaske trappen med før jeg maler denne hersens trappen. Jeg har hatet denne trappen med intensitet siden jeg falt ned og brakk ryggen og prøver å gjøre den så koselig som jeg kan bare for å klare å tolerere den litt 🙂 jeg har funnet ut at det ikke er noe poeng i å gå rundt og hate denne trappen så mye, da dette bare går utover meg selv. Planen var å vaske trappen men når jeg først fikk litt energi hjalp min kjære meg med å få bort det store kjøkkenbordet som bare har blitt ett eneste stort irritasjonsmoment da dette ikke hadde noen viktig funksjon i våres hverdag og bare står i veien! Og det var så hærlig å få dette bort, så kjøkkenet kommer til sin fulle rett! Vi pusset opp dette kjøkkenet i fjord, og det er ikke til å kjenne igjen! Før var det orange rosemaling overalt! Og man fikk vondt i hodet bare av å være i rommet, og jeg tenker at vi uten spesiell erfaring har klart å fått dette kjøkkenet ganske så bra! Jeg er fornøgd og elsker kjøkkenet mitt <3

Før var det såvidt jeg var her hjemme, jeg var alltid på besøk og bodde omtrent med andre og likte meg rett og slett ikke hjemme, men nå når vi har forandret samtlige rom her i leiligheten og fått det så koselig, har jeg hjemlengsel bare jeg er borte en liten stund. Det er deilig å endelig trivest hjemme og ha en plass en ser på som hjemmet sitt. Jeg har vært på flyttefot hele livet og aldri hatt en plass som virkelig føles som hjemme, men nå har vi to her skapt oss en plass som bare er våres, og med små billige grep har vi kommet utrolig langt. Vi har blitt veldig godt kjent når vi har pusset opp, det kan jeg love dere! Hehe.

Jeg trodde helt ærlig at jeg ikke ville få noe som helst utav denne Mandagen, og trodde vi ville ligge strak ut resten av dagen, men det viser at vi er ett godt team når vi starter, for nå er vi igang med rydding av klær og vasking overalt her, så dagen startet seint for oss, men bedre sent enn aldri 🙂 det er bare å pushe seg selv på dager der alt er tungt, for det blir overhode ikke bedre av å ligge og syns synd på seg selv heller!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Håper dere har hatt en kjempefin Mandag <3

Ellos//Reebok Classic//Hawaiian Tropic//Vertbaudet

Reklame | Ellos

Fy flate for en dag her i heimen! Det er helt vilt hvor forskjellig formen min kan være fra dag til dag, og jeg er glad jeg ikke har forpliktelser på desse dagene der alt bare knyter seg og jeg bare blir liggende. Dette er den værste dagen rent energimessig jeg har hatt siden jeg knakk ryggen. Ingen celle i kroppen min har makt til å gjøre annet enn å holde øynene åpne og komme meg på do, ellers ligger jeg bare her og glor på tv-en og sovner innimellom. Det er godt vi er to som er like slappe så jeg har selskap i min kjære i dag. Det hadde vært trist å være her aleine når formen bare ikke er der den skal.

Vi har begynt å se på Greys anatomy på tv-en og har kjøpt oss Viaplay bare for å ha noe å se på, da vi har sett igjennom absolutt alt på alle de andre appene våres i denne dvaletiden. Jeg lurer på hvor mange timer vi tilsammen har sett på disse tanketomme seriene siden Desember. Når jeg gikk på steoridene klarte jeg ikke å se på tv, og tror ikke jeg såg en hel episode av noe som helst, men nå er jeg tilbake til der jeg startet. Jeg spiller også disse teite avhengighetsskapende spillene på telefonen, og skammer meg over nivåene jeg er på! Jeg blir kvalm av å tenke på hvor mye tid jeg har brukt for å komme til disse nivåene, men det stopper meg ikke fra å fortsette. Disse spillene har sikkert ødelagt mange liv! Denne dagen her var kansje det jeg hadde behov for, en dag med bare avslapning og ingen tankekjør. En dag som bare er min og uten at jeg trenger å ha dårlig sanvittighet over tingene jeg ikke får gjort. Jeg kan ikke rekke over alt heller, og føler at ting står stille fortsatt rundt oss, så ingen merker om jeg har en dag nede for telling. Det passer seg i denne perioden vi bare må smøre oss med tålmodighet, å bli liggende på denne sofaen uten å stresse med alt rundt. Jeg håper det ikke har med blodplatene mine å gjøre og at jeg er frisk, men jeg frykter det motsattte. Jeg er vant med denne kroppen nå, og jeg merker selv forskjellene fordi jeg har måttet være så obs på meg selv siden jeg ble syk. Man blir kjent med sine egne symptomer, og jeg har en liten tanke om at det er en grunn til at jeg ikke eier matlyst og er så slapp for tiden. Jeg har iallefall fått ny time hos legen siden jeg forsov meg i dag, og godt er det! Jeg føler legene tar meg på alvor når jeg sier ifra, og det føles trygt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg håper dagen i morgen blir mer effektiv, jeg har iallefall store planer hver eneste dag om å få gjort ting, men ender som regel opp med å ikke få gjort stort. Det er nesten så en begynner å savne steoridene bare for energien sin del, men bivirkningene er virkelig ikke verdt det. Jeg gleder meg til å bli frisk og rask og klar for det meste igjen, for det føles ikke greit å bli liggende som jeg har blitt i dag. 

Ellos//Ellos//Ellos

Reklame | Gymgrossisten

Jeg føler meg ikke som meg selv i dag, og har vært slapp i mange dager i forveien, men i dag har det toppet seg fullstendig. Jeg har sovet hele dagen og føler meg rett og slett ikke i slag, og det er dumt jeg gikk glipp av legetimen jeg sårt kunne trenge akkurat nå. Jeg har ikke energi til noe, ikke en gang til å svare telefonen min og det er lenge siden jeg ikke har svart når noen har ringt meg! Det er noe jeg gjor før da angsten tok meg hver gang telefonen ringte, men i dag har jeg altså sovet meg igjennom både alarmen på telefonen og flere andre som har prøvd å kontakte meg. Jeg er langt ifra ett menneske som er lat til vanlig, så det er ikke akkurat det som gjør at jeg sover bort en hel mandag, og jeg håper jeg ikke er blitt syk på hele greia.

Kunne ønske jeg hadde vært ute og fikset en million ting jeg kunne blogget om til dere, og fortalt dere hvor spennende hverdag jeg har, men den er langt ifra spennende akkurat i dag, da jeg bare har lagt og drømt hele dagen. Jeg våkner i en pøl med svette hver gang jeg har ork til å en gang våkne og er like trøtt og sliten som da jeg sovnet.

Hus får være hus i dag og alt annet får vente til jeg er i form, og jeg har ikke den minste dårlig sanvittighet heller. Jeg kan rett og slett ikke være en duracellkanin lenger, og får bare innfinne meg med å være menneskelig og ikke så uovervinnelig som jeg var før på steoridene. Gardinene er trekt for her i stua, og vi har stengt ute den deilige solen jeg ellers hadde satt stor pris på og som ville gitt meg masse energi, det er bare en slik dag for meg, der alt skurer forbi og jeg ligger her og orker ikke en eneste ting her i verden. Jeg satser på at morgendagen blir bedre og at dette bare er en smell jeg har fått etter nedtrappingen. Jeg satser på at ting blir enklere og løser seg etterhvert 🙂 ha en strålende Mandag kjære lesere <3

Gymgrossisten//Smartshake//Gymgrossisten

Reklame | Bodylab

Jeg skjemmes over starten på denne dagen her, og aner ikke hva som har skjedd, men jeg har altså klart å forsove meg til den viktige legetimen jeg hadde i dag, og gudene vite når jeg får time igjen nå i disse tider! Jeg har faktisk ikke forsovet meg siden Desember, så det måtte jo bare skje en gang. Jeg har nemlig slått av telefonen i ørska og låg omtrent i koma i hele natt. Jeg er trøtt i trynet og har null energi og er egentlig ganske sur på meg selv, fordi jeg har gledet meg til å finne ut hvordan det egentlig står til med denne hersens kroppen min, og nå gikk jeg glipp av det, og den eneste jeg kan klandre er meg selv!

Denne uka startet ikke akkurat slik jeg ønsket det, men håper jeg får time igjen ganske snart. Vi er rett og slett ikke vant med at samfunnet rundt oss faktisk lever så dette er tydelig tegn på at dvalen faktisk har overtatt meg fullstendig. Jeg sliter også med matlysten min som er helt nede i kjelleren, og det er en stor overgang for meg. Jeg har hatt kjempebra matlyst siden Desember nå og spist regelmessig og bra, men den siste mnd har denne gått helt bort og ofte glemmer jeg å spise på nesten en hel dag, og må nesten spørre dem rundt meg om jeg har spist. Jeg spiser ikke før jeg blir dårlig, og det er ingen godt tegn, så jeg prøver å skjerpe meg. Jeg nekter å bli syk av noe jeg kan unngå denne gangen.

Nå når jeg forsov meg i dag har jeg ingen planer for denne hærlige Mandagen, men jeg klarer lett å fylle den opp med kjekke ting, det gjør vi alltid! Jeg gleder meg til å ta fatt på denne nye dagen <3

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bodylab Protein Marzipan (12 x 50 g)//Bodylab Protein Bar Mix Box//Bodylab Peanut Butter (1 kg)