Reklame | Aimin

Denne dvalen vi er inne i kunne fått fatale konsekvenser for meg, jeg er spesielt utsatt og da tenker jeg ikke på selve smitten, men misbrukeren i meg hadde nok ikke klart denne perioden her med kjedsomhet og stillstand om jeg ikke hadde vært tøff mot meg selv og såpass bestemt som jeg er. Jeg kan faktisk være ærlig og si at om jeg ikke hadde hatt masse å fokusert på og ting som har holdt meg forholdsvis aktiv så hadde jeg hatt nubbetjangse nå, om kjedsomheten hadde tatt helt overhånd og jeg hadde blitt sittende her aleine, hadde presset blitt altfor stort på meg og jeg hadde falt tilbake til mine gamle vaner, det er jeg helt sikker på.

Selv den sterkeste knekker når alt er stilt rundt en, og det er faktisk når det er stilt rundt en at en virkelig blir satt på de store prøvene, og jeg føler jeg har klart meg bra så langt. Det er i denne perioden de ekte og gode vennskapene trer frem og man ser hvem man ikke skal legge mer tillit i eller jobbe videre med, og det er faktisk nå når folk vet man kansje er litt svakere, dem velger å trigge litt ekstra mye! Jeg ser klart igjennom det, og det er ingen vits å pakke ting inn for meg, for jeg er ikke blind og overhode ikke naiv etter alle disse årene med bullshit 🙂 jeg har blitt klok av skade også, så løgner og bortforklaringer er heller ingen poeng i lenger. Jeg har ett klart hode nå, så jeg merker at folk tenker at jeg er dummere enn det jeg er, det ser jeg i måten folk snakker til meg på. Jeg håper dette forandrer seg når det har gått litt lenger tid enn det har, og at folk også kan forandre seg, nå når jeg gjør såpass store forandringer selv. Det må nesten gå begge veier om det skal fungere. Men jeg kommer aldri til å gjøre meg mindre enn det jeg er, bare for å behage andre. Jeg kommer heller ikke til å godta alt jeg har sett mellom fingrene som før, og meningene mine kommer alltid frem uannsett i samtlige sammenhenger, jeg kommer ikke til å undervurdere meg selv lenger, og holde munn bare for å ikke såre visse mennesker, det er jeg for god for, og har gjort dette altfor lenge. Jeg tenker at de vennskapene som holder dette, er verdt å bruke tiden på fremover, og ikke dem som ikke tåler sannheten 🙂 jeg gleder meg til å se resultatet! Jeg er helt totalt ferdig med drama kjenner jeg, og det la jeg fullstendig på hylla den 18.Desember, så det er ingen poeng i å komme til meg å snakke om andre, det har jeg rett og slett ikke tid til, og håper alle forstår dette 🙂 jeg har brukt så mange år på dramatikken som utspiller seg mellom menneskene rundt meg at jeg orker faktisk ikke å bruke ett eneste sekund av mitt liv på drittprat om andre eller drama som aldri kommer til å ende. Jeg har viktigere ting å bruke min tid på enn ting som aldri vil komme til en ende eller føre til noe godt heller :).

Jeg føler jeg har blitt voksen, og har tatt ansvar for meg selv og mine handlinger, jeg har forandret absolutt alt ved meg selv, og har sikkert mistet meg selv i hele prosessen. Det er noe som mangler med meg, inni hjertet og sjelen min er det en brikke som alltid mangler, for jeg føler meg ikke 100% lykkelig uannsett hvor mye godt jeg har rundt meg, og dette skjer nå også. Jeg kjenner på sorg uannsett hvor lykkelig jeg er og jeg har en jobb foran meg fremover. Jeg ønsker å si at jeg er så glad og lykkelig, men det er noe som ikke stemmer, og jeg skal gjøre mitt ytterste fremover for å klare å finne utav hva det er. Jeg vet at vi mennesker ikke skal være 100% lykkelige, jeg er ikke dum heller. Jeg tror ikke at andre mennesker er så forbarka lykkelige hele tiden, men jeg tror heller ikke at alle går rundt meg en bunnløs sorg inni seg heller. Det kan hende at det er ruskuttet som gnager inni meg uten at jeg vet det, eller at det er barna mine som ikke er her, eller noe jeg har gjort ille før som har satt sine spor inni meg, men jeg har lært at med riktige teknikker kan man finne ut dette, og gjøre noe med det. Det har virkelig denne bloggen vist meg, at om man tømmer seg om ting så får man det mye bedre og kan faktisk bli ferdig med ting igjennom deling og være åpen og ærlig.

Dårlig sanvittighet er noe jeg har gått med hele livet, det er jeg vant med og kjenner godt, og nå har jeg dårlig sanvittighet fordi jeg ikke har det bra, jeg får dårlig sanvittighet fordi jeg klager meg på at jeg har det vondt, og jeg føler meg ille fordi jeg hater min egen kropp døgnet rundt. Jeg går rundt i en kropp jeg ikke kjenner igjen på noen som helst måte, og jeg føler meg så sinnsykt teit for det! Jeg har aldri vært en jente som har vært så opptatt av meg selv at jeg har en gang kommentert hvordan jeg har sett ut eller vært opptatt av meg selv, men nå klarer jeg ikke å fokusere på noe annet. Det har vart så lenge nå, helt siden 17.Januar og jeg hadde håpt at jeg hadde komt lenger nå enn det som er tilfellet. Jeg hadde håpt at vekten gikk nedover igjen og at strekkmerkene ikke ville dukket opp lenger. Jeg hadde håpt formen ble bedre og at jeg slapp og være trøtt og sliten hele tiden, og jeg føler sinnsykt dårlig sanvittighet fordi jeg ikke lenger strekker til fordi jeg ikke føler meg bra selv. Jeg kunne virkelig ønske at jeg var kjempeengasjert i alle rundt meg, at energien var på topp, og at jeg klarte å vaske ned hele huset på noen timer og var verdens beste venn, kjæreste, datter, mor og bekjent i hele verden! Men jeg er bare meg selv, og humøret går opp og ned ettersom hvordan jeg føler meg, og jeg klarer ikke det jeg klarte før. Når jeg våkner er som regel humøret ganske så bra, men etterhvert som dagen går så daler det nedover fordi kroppen min blir vondere og dårligere utover dagen.

Den dårlige samvittigheten henger over meg døgnet rundt, og egentlig, om jeg ikke hadde vært så bestemt, så hadde jeg sittet med øla på bordet og med det største sviket mot meg selv også hengende over meg, for det er det jeg er vant med å gjøre når jeg føler meg slik som jeg gjør, men jeg har brutt dette mønsteret, og satser på at morgendagen blir lysere og at det løsner både her og der når jeg får gått på legetimen min i morgen, og håper hun har gode nyheter til meg -<3

Av og til er det også vanskelig for meg, og det skal være vanskelig dette her, det er ingen dans på roser og jeg kommer til å gå på mange smeller fremover, det er bare å bli vant med at det alltid er noe inni meg som mangler, men jeg gjør mitt beste og det er det eneste man kan gjøre <3

Aimn//Aimn//Aimn

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Reklame | Ellos.no

annonseinnlegg

Jeg har aldri vært noen stor fan av Søndager, men etter jeg slutta å bruke helgene til rus, så har jeg blitt mer og mer glad i denne dagen. Det er siste dagen av uka, og siste dagen før man starter på en hel ny fersk uke som man kan fylle opp som man vil med avtaler og aktiviteter, og nå i dvalen er uka helt uten ting jeg må gjøre, eller steder jeg må være til avtalte tider. Det føles greit slik for en periode, for nå har vi begynt å bli vant med at ting går tregere og latskapen har som sagt tatt over oss fullstendig. Det er merkelig hvor fort man tilpasser seg, for det er bare snakk om noen få uker så er dette vanlig og overhode ikke merkelig lenger. Alle dager i uka er som Søndager og det er i overflod med fritid og vi kan styre oss som vi vil uten begrensninger med jobb og avtaler.

Denne uka som kommer er litt spesiell i forhold til alle de andre, fordi noen kontorer starter opp igjen! Og jeg skal til legen. Min kjære skal kansje tilbake til jobb denne uka også, og det virker som ting går litt fremover! Det blir merkelig når alt starter opp igjen, og det er en spennende tid vi går imøte, men jeg ser frem til å få frem flere saker og få fortgang på ulike situasjoner 🙂 nå har vi vært i stillstand så lenge, så det er langt ifra sikkert at kroppene og hodene våres er klar for denne hverdagen som kommer tilbake med alt stresset og at ting går fort. Jeg håper denne corona bare skremte oss, og at det ikke blir noe mer, for jeg ønsker meg sårt frem og opp og jeg savner gruppa mi <3

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Humøret er bra, og kroppen er tålig ok, men jeg gleder meg masse til å få mer resultater med legen i morgen, for jeg føler det er noe som ikke stemmer inni meg. I gårkveld ble jeg plutselig svimmel igjen og jeg er konstant trøtt og sliten, så jeg krysser alt jeg har for at blodplatene mine ikke har sunket igjen! Da tror jeg at jeg mister vettet mitt, rett og slett. Jeg håper at formen kommer seg og at jeg kan starte å være litt mer aktiv i hverdagen, og på slike dager som dette savner jeg fjellturer og naturopplevelser, men jeg kan ikke satse så høyt, jeg har tross alt knekt ryggen i to og må tilpasse meg deretter. Jeg er ikke vant med å bli begrenset på grunn av min egen kropp, og det er en indre kamp jeg må slite med i lang tid fremover.

Enn så lenge nyter jeg denne Søndagen her sammen med de menneskene som betyr mest i verden for meg, foruten barna mine <3 livet smiler, og jeg er så heldig!

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals

Reklame | Gymgrossisten

Annonseinnlegg

Herrelighet jeg er så glad for at absolutt ingen andre kan se drømmene mine jeg ligger og dveler på om natten! Det blir bare sykere og sykere for hver natt som går, og den røde tråden i det hele er sprekking og drikking. Jeg håper dette bare er en periode og at det er underbevisstheten min som fungerer som den skal! Det er nesten så jeg føler meg hangover når jeg våkner, siden jeg i bunn og grunn har vært på fest hele natta.

I dag er det Søndag og sola skinner og været gjør meg i godt humør! Jeg har sovet på sofaen helt siden jeg forflytta meg inn på stua grytidlig i dag for å ikke vekke min kjære. Jeg har mest smerter om morningene så dette har blitt rutinen for meg. Men jeg fikk sove igjen, så det var godt å få sovet litt ut, for det kan man gjøre på Søndager. Nå i denne dvalen føles alt som Søndager, men jeg tenker vi skal gjøre denne dagen spesiell <3 vi skal strax ut å kjøre litt rundt, og det gir meg enormt glede i sjelen å vite at vi nå er fri og kan gjøre akkurat som vi vil!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Måtte alle helger fremover bli som denne! Jeg har hatt det morro fra morgen til kveld med småting vi har funnet på, og har ikke kjedet meg en eneste gang. Vi har masse å se på tv og vi har ett hus med mange prosjekter når vi har roen til å være hjemme og starte. Jeg er klar for å gjøre noen forandringer som jeg kommer tilbake om etterpå! Men det blir spennende å kjekt å endelig jobbe litt igjen på dette huset her. Fisken min har det fint forresten, og faller til ro her i huset våres <3 jeg har allerede blitt glad i denne merkelige skapningen som tror han er tøff i trynet 🙂 han spreller rundt i rekordfart for å vise seg og sprer halen sin når han er klar for kamp, og han smelter bare inni denne familien våres med sin personlighet. Vi kommer til å bli gode venner etterhvert :).

HA EN FANTASTISK SØNDAG KJÆRE LESERE! <3

CELLUCOR//C4 til før treningen!

CELLUCOR

349kr på gymgrossisten som vi anbefaler

Reklame | Gymgrossisten

Annonseinnlegg

Jeg er så stolt! Jeg er så ufattelig stolt av denne bloggen at jeg snart sprekker her jeg sitter! Dere aner ikke hva denne bloggen betyr for meg, og det var virkelig ikke ventet at jeg skulle bli en blogger, at lille jeg skulle ligge på bloggtopplisten og at denne bloggen ville bety så mye som den har gjort! Jeg var ingenting, alle trodde dem visste hvem jeg var og hva jeg stod for, og mange misforstod meg og ante egentlig ikke hvem jeg var, men nå føler jeg at alle har sannheten svart på hvitt her om dem ønsker den, og da er det vanskelig å lage rykter eller skape seg feil inntrykk. Jeg kjenner at om jeg NÅ blir dømt så er det faktisk ikke min feil 🙂 da har jeg gjort mitt for å ikke bli det, med å være smertelig ærlig om absolutt ALT i livet mitt, og jeg har ennå til gode å lyge her inne til dere, og er egentlig litt inponert over meg selv at jeg som alltid har skjult sannheten eller unndratt og fortelle noe, har klart meg så lenge uten å lyge til noen, med tanke på hvordan kjeften min har gått nå i desse månedene! Det har ikke vært få ord for å si det mildt. Jeg tror denne medisineringen akkurat da jeg fikk den passet helt ypperlig! Fordi jeg kom utav skallet mitt på perfekt tidspunkt.

Jeg har bygget meg ett navn som jeg er stolt over nå og jeg bærer det med den største respekten. Fallhøyden for meg er ufattelig mye større nå enn før, da jeg ikke hadde noe å tape på å fortsette det livet jeg bedrev før. Jeg føler på en måte at jeg har brent broer med det jeg har gjort hele veien, jeg har vært fullstendig åpen om ett stort problem og vist alle mitt innerste inne, så det hadde vært ufattelig flaut og sprukket nå. Jeg føler jeg gjør dette med alle problemene mine, jeg gjør store ting for å ikke ha mulighet til å gå tilbake til samme handlingsmønster, og det fungerer for meg. Tankene mine er aldri innom å sprekke, sånn på ekte, men det er klart jeg tenker tanker om dette faktisk er verdt alt dette når ting blir vanskelig. Jeg har mine øyeblikk der jeg faller helt i kjelleren og tenker det er like greit å drite seg ut igjen, fordi jeg vet åssen jeg gjør det, men jeg har altfor mange ting som pusher meg videre på denne reisen jeg har startet.  Det føles helt fantastisk og føle seg sterk i situasjoner som ville trigget meg før over kanten, og jeg føler mestring hver eneste dag jeg klarer å stå imot. Det jeg også er veldig stolt over er mitt eget hjerte for andre, og jeg gjør alt jeg kan for å vise det! Jeg har funnet ut at jeg faktisk ikke er så værst, rent personlighetsmessig og nå ønsker jeg å dele historien min med hele verden. Min største drøm er å hjelpe andre med historien min, vise at det faktisk er mulig å snu livet og at det aldri er for seint for noen! Selv de værste tilfellene finnes det håp i, og jeg hjelper gjerne samtlige som ønsker min hjelp. Jeg vet så altfor godt selv hvordan det er, men jeg vet også hvor ufattelig deilig det er å leve igjen etter å ha falt tusenvis av ganger. Jeg føler jeg har hatt på meg tvangstrøye hele livet, rusen har vært min tvangstrøye og har begrenset meg i alt, og har såtte grenser for hva jeg kan oppnå og prestere, nå er den borte og jeg ser at jeg kan oppnå og gjøre akkurat hva jeg ønsker. Jeg har aldri levd i nuet, men nå føler jeg at jeg er tilstede. Nå lever jeg ikke for å overleve, nå lever jeg virkelig, på ekte og føler på ekte følelser uten noe påvirkning av midler i kroppen min. Dere aner ikke hvordan det er for meg å føle ekte forelskelse, fortsatt økende etter 1år sammen. Dere aner ikke hva jeg føler inni kroppen min når jeg får en fin kommentar ifra noen, det bobler, og jeg føler alt dobbelt opp, som en deilig rus, også blir jeg ikke fyllesjuk heller av disse følelsene.

Reisen min kommer til å ta tid, og jeg kommer til å gå i kjelleren mange mange ganger, og noen dager kommer jeg nesten til å gi opp alt, men jeg er ikke ett menneske som gir meg, det har jeg aldri vært, og med dere rundt meg og alle disse byggesteinene mine så vil jeg klare akkurat det jeg bestemmer meg for. Den eneste som kan sette grensene for meg er meg selv, og jeg har ikke lenger rusen som begrenser meg. Dere aner ikke hvor fri jeg føler meg, og jeg er så stolt over at JEG kan dele denne historien med verden <3 jeg er så stolt over at en blogg om rus faktisk er på bloggtopplisten. Jeg bryr meg ikke om lesertall og slikt, så lenge dem som leser denne bloggen finner glede og nytte i det jeg skriver, og det vet jeg mange gjør! Men at en blogg om rus faktisk når opp på denne listen med store bloggere, DET er jeg stolt over. Det er ett viktig fokus dette her, og det får ennå for lite fokus, det er så mange der ute som trenger hjelpen og støtten igjennom grupper og rehabilitering, det er så mange problemstillinger, som jeg ønsker å gå inni og lære mer om, for så å lære videre, for det er mange fallgruver som folk ikke er obs på når mennesker virkelig kjemper mot denne rusen. Jeg kommer iallefall aldri til å holde kjeft så lenge jeg har motivasjonen til å holde på med dette og jeg håper dere blir med på denne reisen sammen med meg <3 takk for at dere deler denne viktige bloggen min <3

CELLUCOR//C4 til før treningen!

CELLUCOR

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

349kr på gymgrossisten som vi anbefaler

Reklame | Gymgrossisten

Denne dvalen har tatt oss og galskapen har overtatt kroppene våres, så i dag reiste vi og gikk til innkjøp av kampfisk! Av alle ting her i verden, og alle dyr i verden så falt valget på fisk! Jeg har aldri hatt fisk før og har heller ikke hatt interessen for å skaffe meg dette da jeg har sett på det som veldig kjedelig, men det er langt ifra kjedelig når jeg får høre at denne fisken ikke skal være sammen med noen andre fisker, for da dreper den alt han ser, og vi to her kunne ikke gått til innkjøp av kjedelige gullfisker, vi måtte da ha en kampfisk som angriper og er aggressiv! Den står i stil med oss, og den er helt nydelig, så nå har vi fikset bolle til han og dekorert den pent!

Det var ganske spontant dette her, og overhode ikke planlagt, og det startet bare ved at jeg fant frem en bolle jeg har kjøpt på Biltema, og min kjære kom med ideen at det hadde vært kult med en fisk oppi. Nå har vi bilen klar her hele tiden, så hver gang vi får ett innfall så har vi også muligheten til å sette ideer uti livet med en gang, det kan funke fint så lenge vi har med oss hodet også og bruker sunn fornuft. Jeg tenker det er bedre å kjøpe seg en fisk enn skilpaddene vi såg på! For dem lever i 80år! Og det hadde vært synd å gått resten av livet og passet på ett dyr, så fisk passer bedre for oss! Og jeg er veldig fornøgd med denne skapningen som kom inni livet vårt helt utav det blå.

Vi har vært på farten hele dagen så nå har vi spist deilig taco og jeg merker jeg er sliten i hodet, av alle inntrykkene man får hele tiden, og spesielt på en slik vakker dag som dette har vært! Jeg fungerer ikke som andre mennesker, og trenger ekstra tid og blir ekstra sliten av nye omgivelser og situasjoner. Jeg er ett menneske i en prosess som kommer til å vare i mange mange år, men jeg har tiden og er på vei en plass! Jeg har kommet ekstremt langt på kort tid, men er i en læringsprosess som vil ta lang tid. Jeg kaller alle disse tingene jeg finne på mestringsstrategier og dem liker jeg veldig godt. Læring og mestring er det livet handler om og som gir meg motivasjonen jeg trenger for å klare meg. Jeg har absolutt alt jeg trenger her i livet, både av kjærlighet og annet, så jeg står godt rustet for dette livet som er så spennende å nytt for meg! Og med fisken så har jeg enda en ting og en byggestein for å aldri falle tilbake til dit jeg var 😉 det begynner å bli ganske mange ting for å holde seg edru nå, og veldig få imot. Jeg nyter alt for full hals og tenker at denne Lørdagen ikke kunne blitt bedre! Kjærligheten er overalt!

Stranden her er faktisk kåret til Norges vakreste sandstrand, men nå etter vinteren så er det masse oppryddingsarbeid som må til hvert år for å rydde opp etter herjingene været har gjort mot stranden iløpet av kuldeperioden. Men når den er ryddet så er det helt nydelig her ute! Jeg gleder meg til å endelig bruke denne stranden masse i sommer! For det blir ikke mye når man ikke har bil. Jeg ser virkelig frem til sommeren <3 denne sommeren skal bli den beste i mitt liv, det har jeg bestemt meg for!

CELLUCOR//C4 til før treningen!

CELLUCOR

349kr på gymgrossisten som vi anbefaler

Reklame | Gymgrossisten

Det er på slike dager jeg virkelig føler at jeg lever! Det er slike dager som gjør alt verdt det, og jeg ser helt tydelig hva jeg kjemper imot. Alt bare faller på plass, og jeg innser at jeg lever det beste liv jeg aldri kunne forestille meg å få lov å leve.  Vi har våres rutiner i hverdagen, og vi har ingen fokus på alt vi tenkte på før og var altfor opptatte av, vi fokuserer på de småtingene i hverdagen som gir oss gleden i sjelen og gåsehud. Det handler ikke om alle disse store tingene, og jeg har innsett at det er alle de små tingene vi har fylt livene våres med som har betydning når alt kommer til alt. Jeg stoler 100% på meg selv nå, og det har jeg aldri kunnet før fordi hver eneste gang jeg har stolt på meg selv har jeg selvsabotert for meg selv for å ikke lykkes. Nå føler jeg at jeg selv er stabil nok til å være verdt å stole på, også for andre, og jeg gir tillit til mennesker jeg aldri i verden hadde gitt den før. Mitt indre har alltid fortalt meg at verden er en stygg plass med masse mennesker som bare er ute etter å knekke og såre meg, derfor  har jeg aldri følt på trygghet, men denne stabiliteten vi har innført i livet har gitt meg fred i sjelen min, nok fred til å tørre å føle meg trygg nok til å gi tillit. Jeg tåler at noen bryter denne tilliten, det er jeg sterk nok til nå, og jeg hopper ikke inni saker jeg ikke har kontroll over 🙂 jeg distanserer meg såpass at om noen svikter, så går det ikke utover meg selv. Jeg har hele mitt liv klandret meg selv kraftig for alt som har skjedd, og jeg har vært min største dommer i verden for mine egne feil. Dette har jeg forandret helt! Det finnes ingen poeng i å dømme seg selv så kraftig at man mister helt muligheten til forandring, og jeg har innsett at jeg ikke får endret alt som har skjedd, og at jeg heller velger å leve hver eneste dag i fremtiden og prøve å gjøre en forskjell. Det er dette som er viktig for meg, og ikke å grave meg ned i den ekle fortiden jeg har hatt. Jeg har hatet meg selv intenst hele livet, men jeg innser at dette bare har knekt meg enda lenger ned, og først når man klarer å bli glad i seg selv, kan andre også bli glad i deg. Jeg har skrevet i dag at jeg har en stalker, en stalker som aldri har gitt meg fred i livet mitt. Helt fra første gangen jeg møtte han, har han gjort alt i sin makt for at jeg skal mislykkes, for jeg har prøvd å ta avstand hundre ganger før. Jeg har prøvd å komme meg utav situasjonen som bare handler om drikking, men jeg har alltid falt tilbake til det gamle mønsteret mitt. Jeg nekter å la meg selv synke til dette nivået igjen, og lar ingenting som blir sagt gå innover meg lenger. Jeg er sterkere nå, og det må føles utrolig kjipt at jeg lenger ikke gråter over det som blir sagt, eller faller tilbake og drikker igjen. Det er hans største ønske nå og se meg feile 🙂 og jeg er så lykkelig over at det ikke blir slik denne gangen. Jeg lar ingen vinne over meg lenger, jeg tar ikke imot dritt lenger, men hever meg over mennesker som kun er ute etter å ødelegge for dem som faktisk prøver å skape seg ett liv 🙂

Vi har vært og handlet og kjørt litt rundt på denne fantastiske dagen her <3 vi skal lage taco i dag, og min kjære er igang og vasker opp. Denne hærlige Lørdagen skal nytes for alt den er verdt, og jeg føler meg sterkere og bedre enn noengang. Hatere gjør meg faktisk bare sterkere! Jeg ønsker ikke å være en i mengden, men en som tør å skille seg ut og si hva jeg mener. Jeg lar meg ikke kue av andre mennesker som ikke ønsker meg noe godt, og jeg akter å stå ved valget mitt. Jeg er alkoholiker, men jeg prøver å gjøre en forskjell, kansje det er på tide at flere lærer av meg uten å dømme meg nord og ned for at jeg har baller dem bare kan drømme om! Ha en god helg!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

CELLUCOR//C4 til før treningen!

CELLUCOR

349kr på gymgrossisten som vi anbefaler

Det er atter en gang Lørdag og jeg er fortsatt edru og ikke fyllesyk, jeg har valgt livet isteden, og jeg er veldig fornøgd med dette valget jeg tar hver eneste dag jeg våkner. Det føles godt å leve, og jeg nyter det! Jeg er ikke negativ selvom jeg klager meg litt her på bloggen på dårlig humør og nedstemthet, for in tha real life er jeg ganske stabilt i greit humør og lever ett godt liv.

Sola skinner over Måløy i dag og det er hærlig! Jeg bor på verdens fineste plass og er heldig som har denne naturen rundt meg. For meg er dette rus! Og jeg har aldri vært så ruset som når jeg kjører rundt og ser på alt det vakre naturen har å tilby oss. Jeg har ikke hatt muligheten før til å reise rundt og utforske dette, så det gir meg en rus som er mye bedre enn all annen rus jeg noengang har følt før.

Det er helg folkens, og det merker jeg tydelig på telefonen min. Jeg skal være ærlig med dere her. Jeg har hatt en stalker i mange mange år nå, som fyller telefonen min med massevis av meldinger med graverende drittslenging, og ofte trusler. Nå blir jeg kalt miss piggy fordi jeg har lagt på meg litt og jeg er tydeligvis ikke verdt en dritt eller kommer til å klare noe som helst 🙂 stalkeren min har jeg tilgitt mange tusenvis av ganger, og jeg er vant med disse meldingene som popper inn på telefonen hver gang jeg nekter å være i nærheten av han 🙂 han er sykelig sjalu fordi jeg er sammen og lykkelig med Sebastian og vi får aldri fred fra dette menneske som ikke ønsker noen som helst noe godt her i verden. Han snakker om at hele Måløy ler av meg, men det er vell dette mennesket som faktisk blir ledd av, og jeg sitter nå og ler så jeg griner, fordi jeg syns så synd på mennesket som ikke har annet å fokusere på, enn å trykke meg ned 🙂 jeg kan bare si at det klarer han ikke, for alt han sier har han sagt så mange ganger før, og jeg hører ikke på noen som tydeligvis ikke klarer livet selv.

Det er helg og det skal jeg fokusere på nå! Jeg skal nyte denne helgen til det fulle og vi skal finne på masse kjekke saker sammen <3 jeg ser virkelig frem til denne helgen med DETTE været! Love u all <3

Det er det lengste jeg har klart meg uten en kald øl, og iallefall det lengste jeg har gått uten å vurdere å sprette en! Men her ligger vi da, og bestiller oss Viaplay isteden for å gå på butikken og kjøpe inn seksere til helga, og jeg våkner også i morra og husker alt jeg har gjort i dag! Det kan jo være ubehagelig i seg selv å huske alt, men det er hundre ganger bedre enn å drite seg loddrett ut på fylla i kveld og ikke huske en dritt i morra med den største fylleangsten i verden og munntørrhet på høyt plan og dundrende hode. Fyllesjuka kommer jeg aldri til å glemme hvordan den føles, for jeg trenger bare å tenke på det, så klarer jeg å erindre den helt tydelig, og det er ikke noe man ønsker å være. Jeg er heldig denne gangen! For jeg husker bare bakdelene ved å drikke, og glemmer de positive småtingene som man faktisk får utav å drikke alkohol, for jeg har jo massevis av gode minner også, og jeg har fått oppleve ganske mye igjennom alkoholen som jeg ikke ville være foruten 🙂 man skal ikke svartmale å være alkoholiker heller, for jeg mener bestemt at det har vært utrolig morro, og det er mye tull og leven en får utav å sitte en liten gjeng å drikke seg full sammen. Det blir ett unikt miljø når man er bruker og man skaper ett fellesskap som står sammen, helt til man ikke står sammen allikevel. Man får mange venner, men man får ikke de ekte vennskapene som er baserte på de riktige tingene, men vennskap skaper man definitivt. Alle har en rolle i gjengen, og det finnes så mange forskjellige personligheter, så når en av personlighetene forsvinner så merker man det så utrolig godt, det står en rolle tom, helt til en nyankommer kommer og fyller denne rollen. Det er merkelig nå og være uten dette miljøet, og ikke sitte å drikke der lenger, jeg har ikke trukket meg unna! Men jeg har avstand for å klare meg selv, men kutter selvsagt ingen og føler meg bedre eller høyere på rang enn noen, men jeg må i en periode ha klokelig avstand og klarer ikke å sitte å se på andre som gjør det jeg har kuttet. Jeg er ett menneske som blir avhengig av alt rundt meg og alt jeg inntar, jeg tror faktisk at jeg kunne blitt avhengig av ett bord også om jeg måtte. Jeg er en misbruker og det vil jeg være livet ut og må ta mine forhåndsregler.

Veldig ofte savner jeg gjengen min, alle de forskjellige som er der og tryggheten man finner i ett slikt miljø. Man stiller på lik linje, alle sliter med sitt og det blir noen å falle tilbake på om alt annet i hverdagen kollapser, og man støtter hverandre med det man har, som regel. Det er merkelig å skulle forandre omgangskretsen sin, det er det vanskeligste og man må tåle og føle seg aleine! For å endre omgangskretsen sin er noe som tar tid, og jeg har aldri vært flink på normale vennskap, og jeg har aldri hatt en jentevennine over tid, dette er noe som har kommet de siste årene at jeg klarer å skape vennskap. Det er vanskelig for meg å stole på mennesker nok til å la dem komme innunder huden min, og ikke  bare bli bekjente men nære venner. Jeg håper at nå med min åpenhet og ærlighet også klarer å la andre mennesker komme innpå meg, og føler jeg selv har blitt mye mye bedre, og mer bevisst 🙂

Nå har Coronatiden satt litt stopperen for å bli kjent med nye mennesker selvsagt, og vi holder oss mest for oss selv, men jeg prøver å fylle livet mitt med ting som bygger opp og ikke river ned, men om jeg hadde vært litt svakere nå så hadde jeg nok oppsøkt det samme gamle som før, og ikke klart meg særlig lenge før jeg atter en gang sprakk og ødela alt for meg selv. Fallhøyden er ganske så stor for meg nå, jeg har fylt livet med nok ting som er viktige, som jeg ville mistet om jeg sprakk, og jeg tror det er dette som er meningen. Jeg vet at jeg mister all respekt om jeg sprekker, jeg vet jeg mister muligheten til sertifikatet, jeg mister bilen min, jeg mister den gode økonomien jeg har kjempet for å bygge opp og fikset helt selv, jeg mister muligheten til å jobbe igjen og jeg vil faktisk dø av blodsykdommen jeg har da jeg ikke ville tålt ett par fyllekuler en gang. Jeg har absolutt alt å miste på å sprekke, og dermed blir dette ett valg for meg. Hver eneste gang tankene vandrer, så velger jeg i hodet mitt, jeg velger livet, og jeg velger å ha alle disse positive tingene i steden for å drikke ekkel øl, som uannsett bare er godt de 2 første dagene. Etter de 2 dagene med å nyte øla, så blir det noe man må drikke for å ikke bli dårlig, og det smaker av svik og skam.

Å bygge opp livet sitt fra bunnen av når man er 32år, er veldig spesielt! Da jeg mistet barna mine for 12år siden var hele livet mitt ødelagt, jeg hadde absolutt ingenting igjen og kunne ikke lenger se noe lys eller håp der ute, jeg var ung og jeg følte jeg hadde ødelagt hele livet mitt allerede fra begynnelsen av. Det er meningen at man skal begynne å få barn når man er i 20-årene, men jeg hadde allerede mistet 2 barn til barnevernet da jeg var 19år. Jeg hadde ødelagt alt trodde jeg.. .. nå sitter jeg her som 32år, og har funnet lyset jeg hele tiden har manglet, så man ser hvor mange år dette faktisk kan ta. Det er helt sykt at jeg skulle bruke så mange år for å få opp øynene, for det har ikke manglet på mennesker som har fortalt meg dette. Det sier at det ikke er noe poeng i å lekse folk opp med råd og meninger, dem må finne det i seg selv, og jeg har brukt så mange år før jeg fant min motivasjon. Det er aldri for seint!

Jeg kommer aldri til å dømme noen i hele mitt liv, jeg kommer aldri til å forvente noe av noen jeg hjelper, og jeg kommer aldri til å tro at jeg er noe bedre enn noen som helst, for den posisjonen ønsker jeg ikke å være. Jeg kjenner såpass mange bitre alkoholikere som sitter å dømmer folk som tar seg noen øl, også sitter dem egentlig og er så full i sug at dem ikke klarer å behandle andre med respekt en gang. Jeg tenker at jeg aldri kommer til å glemme hvor mange ganger jeg har driti på draget, for det sitter ennå i meg 🙂 men jeg håper jeg kan være ett menneske folk kan ringe når det strammer seg litt til, og det trenger ikke å være så stort eller viktig heller. Det er ofte jeg sliter med småtingene i hverdagen, og da er jeg så heldig at jeg har min kjære her, men det er ikke alle som har noen, som kan forstå deg uten at du trenger å forklare så mye. Av og til trenger man bare å tømme seg litt, og si ting høyt, og jeg ønsker å være ett menneske som er tilgjengelig for dem som trenger det. Jeg har stor respekt for dem som tør å ringe meg, dem som tør å møte på grupper og dem som tør å si høyt at dem ikke alltid er sterke men som sliter litt i hverdagen. Jeg elsker mennesker som roper høyt og som skiller seg ut, men trodde aldri i verden at jeg kom til å ha baller til å gjøre det selv! Jeg har alltid holdt kjeft, og aldri sagt at jeg sliter til noen som helst, foruten når jeg har vært drita full. Jeg vet hvor vanskelig det kan være å strekke seg frem når man sliter, for jeg har aldri turt dette selv. Jeg føler jeg har funnet stemmen min, og akter å bruke den for å hjelpe andre som ikke har funnet sin stemme ennå. Det er småtingene man trenger hjelp med, og ikke de store, og det hjelper å ha noen å sortere litt sammen med, så vit at jeg alltid er her.

Jeg gleder meg så innihampen til å få lov å starte gruppa igjen, så jeg håper at denne ikke denne dvaletiden har tatt knekken på denne. Jeg skal iallefall gjøre alt i min makt for å skape en trygg og god gruppe her på denne lille plassen vi bor. Det trenger vi, og jeg trenger den sårt! Jeg gleder meg til å se den igjen oppegående og frisk.

På slike dager som dette viser plassen jeg bor på seg fra sin beste side, og den følelsen man får med vinduene nede og musikken på full guffe i den fineste bilen i byen kan ikke beskrives med ord! Jeg er ett lykkelig menneske, og ett komplett menneske i den bilen, og jeg føler meg friskere enn noengang, og alt annet blir glemt og borte når jeg får kjøre bilen min akkurat dit jeg ønsker <3 friheten er noe jeg aldri har fått kjenne på, på ordentlig så den nytes i fulle drag, og endelig er jeg på en plass i livet der jeg kan regne meg selv som en i mengden og ikke ett utkast i gata. Det er vanskelig å beskrive dette for meg siden det er så nytt, men jeg blir møtt på en helt annen måte nå enn før, og alt annet er så forandret for meg at noen ganger vil jeg klype meg selv i armen for å se om det er virkelig dette her. Jeg er overhode ikke vant med å være stabil og ha det jevnt over bra, så kroppen er på en måte på vakt hele tiden for jeg er så vandt med ups and down hele veien, men nå har det jevnet seg litt utover, så jeg merker ikke disse dalene så godt lenger. Jeg prøver å fylle dagene mine med positive ting og finner på noe hele tiden for å motivere meg selv og være obs på hvor godt jeg egentlig har det, for å aldri gå tilbake dit jeg kom fra. Men jeg merker veldig godt denne 3mnd-krisen folk har snakket om ville komme… den er her for full kraft, og jeg merker i hele meg at alt bare stritter imot, og uannsett hvor godt jeg har det rundt meg så gir ingenting den samme gleden lenger, men jeg vet dette bare er en periode, og en periode har en ende, og det er godt å vite at det ikke kommer til å vare i evigheter dette. Det er som en del av meg er borte, og alt er så ukjent å gjør meg usikker, jeg har aldri gått denne veien før så jeg føler meg frem hver eneste dag og i hver eneste situasjon jeg kommer i.

Jeg er ikke lenger høy på medisiner heller, og merker stor forskjell nå, iallefall i humør og energinivå. Det var HØYT en periode, og jeg ble sliten av meg selv. Jeg kunne ønske jeg hadde litt igjen av denne personligheten med stor P, men jeg er glad jeg slipper å slite helt ut dem rundt meg, iallefall nå i denne dvaletiden vi er inni 🙂 å være så høy hele tiden har satt preg etter seg, både i kroppen som verker og i hodet som ikke er vant med å være nede på jorden, så depresjonen ligger over meg, men den tar ikke tak i meg som før siden jeg er så bevisst på den. Dem som møter meg nå og møtte meg i perioden med steorider, må tro jeg har splittet personlighet, for nå er det såvidt jeg bruker kjeften til noe som helst annet enn å spise med. Dem som møtte meg for første gang på steoridene trodde sikkert at jeg var slik til vanlig, så det blir en overgang for å si det mildt! Jeg har gått litt tilbake til den jeg var personlighetsmessig, jeg har blitt litt mer usikker på meg selv og min rolle, og jeg merker at jeg ikke sier stort om jeg ikke har noe viktig å si, og blir mer usikker i visse situasjoner. Det er egentlig veldig dumt, men det er slik jeg er, og det kan jobbes med 🙂     Vi har iallefall kosa oss skikkelig på tur i dag! Spesielt siden vi har vært 2 hele dager uten denne fantastiske bilen her, og det var en pur glede å hente den og ta den med på tur. Jeg er virkelig heldig! Vi har vært rundt alle veier og kosa oss i bilen vi 3 🙂 nå blir kvelden tilbringt her hjemme i rolige omgivelser, og jeg fatter ikke at det er Fredag igjen! Ukene går helt vanvittig fort! Håper dere er mer klar for helg enn meg 😉 god helg folkens! <3 del gjerne bloggen <3

Mennesker med angstproblematikk er overhode ikke svake mennesker, faktisk er det dem som er de sterkeste, men som har vært for sterke for lenge. Man innser ikke at det er skadelig før man sitter der og har tatt på seg for mye, og det bare topper seg. Jeg unner faktisk ikke min værste fiende å slite med angst, da dette tar over hele ditt liv og spiser deg opp innvendig. Det eneste jeg har brukt mot angsten min hele livet har vært beroligende medisiner som bare har tatt bort toppene av angsten og jeg har aldri skjønt hva jeg skal gjøre for å bli kvitt denne ekle følelsen man går med inni seg konstant. Jeg har alltid vært flink med den sosiale angsten min, det sier selv fagfolk at jeg har vært, fordi jeg bare har presset meg selv ut, selvom jeg har sittet 6 mnd inne i leiligheten uten å klare å gå ut, så har jeg alltid visst kuren på min egen angst, og jeg har alltid visst at den vil gå over om jeg bare presser meg selv, men den har alltid komt tilbake som en mørk og tung sky over meg så fort jeg har hatt noen dager hjemme og ikke sett folk. Den sosiale angsten har hemmet meg en del, men den andre angsten min har overtatt hele meg i perioder, og jeg har hatt nubbetjangse å bekjempe den aleine. Jeg har plutselig blitt grepet av fullstendig panikk i situasjoner, helt uten forvarsel eller tegn på at det var på vei, jeg har blitt sittende å hikste etter pusten og grått med tårene ukontrollert nedover kinnet, og jeg har ikke ant hva denne reaksjonen en gang har kommet av. Panikkangsten har vært den værste for min del, da den har vært helt fullstendig oppslukende! Og man blir redd for sin egen angst.. ja såpass redd for angsten, at dette utløser angst, og det bare ruller på seg mer og mer.

Jeg har hørt i media at det er noen som mener at mennesker med angst rosemaler dette, og gjør det å ha angst til en trend, at det er kult å ha angst. Dette FINNES ikke kult overhode, og som sagt så unner jeg ikke selv min værste fiende denne følelsen som jeg har slitt med hele livet mitt. Først da jeg kuttet alkoholen slapp denne indre angsten i meg, og jeg har ikke tatt en eneste beroligende pille siden jeg sluttet å drikke, så min angst henger tydeligvis sammen med dette. Fagfolk mener at jeg har rusrelatert angst, og jeg føler det stemmer i de fleste av mine tilfeller, men mye av angsten min har kommet også i perioder der jeg ikke har inntatt noe alkohol. Jeg føler jeg er frisk fra angsten min, men jeg er ganske så sikker på at denne plutselig ikke bare kan forsvinne på denne måten, og er forberedt på at noe vil komme tilbake i perioder i livet mitt. Så lenge man er bevisst på dette, så tenker jeg at man til slutt slipper å putte piller i seg som faktisk bare gjør angsten enda værre, og man kan leve livet sitt normalt igjen. For meg har ikke piller mot dette gjort noe godt, heller bare værre.

På min egen angst har den eneste løsningen blitt totalt avholdenhet fra all rus, fordi rus bare ga meg enda og mer alvorlig angst. Daglige rutiner som å stå opp tidlig og legge seg tidlig, ha noe å gå til, kosthold og livsglede igjennom mosjon og ett enklere liv en før har blitt min kur på min angst. Jeg trenger stabilitet igjennom at jeg vet hva dagene mine bringer, og uforutsette ting gjør meg igjen usikker og redd igjen, og det skal ikke mye til heller. Jeg vet hva jeg trenger for å slippe angsten min og jobber aktivt for å endre alle de tingene jeg vet jeg ikke tåler. Livsgleden min har gått oppi taket,  jeg føler jeg har en mening i hverdagen min og jeg føler jeg kan bli noe. Selvfølelsen er laber men det er bare fordi kroppen min er i utlage, men rent psykisk har jeg god selvfølelse og har troen på meg selv! Vi mennesker er kompliserte, men når man begynner å bli skikkelig kjent med seg selv og kjenner sine egne grenser, så er det lettere å leve med angsten også. Jeg føler jeg har fått en ny tjangse her i livet, og ville aldri satt den her på spill, for noe som helst. Jeg er stolt over å være rusfri og ikke minst angstfri, og føler meg nå som ett fritt menneske med egne meninger og jeg er aldri redd for å si dem heller. Jeg tenker det er bedre å være utagerende og si mange kloke ting, enn å sitte med alle tankene aleine. Jeg er glad jeg har dere <3