Annonseinnlegg
Kjenner jeg er sliten, sånn sliten at man kjenner at man ikke makter mer.
Jeg burde egentlig vært sliten i kroppen og i helsen ellers, men den virker som å være laget av stål, jeg går utfra at jeg er viking på akkurat det området der, når jeg bare brukte en mnd på å komme meg på beina med ryggen. Og helsen plager meg ikke så lenge jeg får sovet og slappet av, og det føler jeg kommer mer og mer. Jeg er bare sliten i hodet og psyken. Ikke at jeg holder på å sprekke og har angst igjen, men en matthet i hjernen, der den bare kobler bort, den orker ikke bry seg lenger på en måte. Den har vært på, altså PÅ nå så lenge, faktisk i 2 hele mnd i dag! Det er 2 mnd med forklaringer det, med ærlighet og ekte følelser døgnet rundt. Den er bare sliten nå hjernen min, og jeg er så skuffet at jeg ikke har ord. Igjennom arbeidet med min egen rusfrihet har jeg lært grensesetting for meg selv, jeg har funnet ut hva grenser jeg må sette for meg selv for å unngå å bli trigget selv, men jeg har aldri opplevd så mye trigging som de siste månedene i hele mitt liv! Og det er ikke fra folk ifra miljøet en gang, dem jeg forventet ville trigget meg og prøvd å fått meg med på festen videre. For det er jo det som er grunnen til at dem fra miljøet trigger man med telefoner og ønske om å komme på fest, ikke ondskap, dem savner jo bare den som velger å stoppe, dem vil jo bare ha selskapet tilbake. Det er jo ikke noe ondt bak det som regel, det er jo bare at i ett lite miljø så blir det så godt lagt merke til om en forsvinner, og det er jo klart man da savner dem og vil ha dem med seg videre på festen. Jeg har da selv vært der når andre har valgt å forlate gjengen. Men triggingen jeg har opplevd konstant siden Desember har kommet fra folk jeg overhode ikke forutså ville gjøre dette mot meg. Det er for meg helt sykt, når dem vet min tilstand, dem vet hvordan jeg hadde det og at jeg ikke ønsket å leve en gang, dem har sett forandringen på nært hold, dem har sett tårene mine og har fått høre ordene mine, om dem ville det eller ei. For disse medisinene har gjort meg veldig ærlig, engasjert og klar i talen, ofte litt høylytt og alle legger merke til meg når jeg ankommer en plass, men jeg bryr meg ikke. Det er som om det jeg gjør og alt jeg gjør blir oversett, men om jeg gjør noe galt så er det ramaskrik, og det varer i evigheter med kritisering. Uannsett hvor mye en strekker seg, så er det alltid noe å pirke på, og jeg tror om jeg hadde gått til månen, så hadde det blitt klaget på at jeg tok for korte steg på slutten. Og da KAN man ikke vinne, da KAN man ikke bry seg lenger og da KAN man rett og slett ikke ta det innover seg lenger. Man kan like godt stange hodet i veggen, eller snakke til den for den saks skyld! For man kan aldri få frem budskapet sitt, for det går VIRKELIG ikke inn hos noen. Man MÅ bare fokusere på dem som ønsker deg, ønsker å høre på deg og faktisk vurdere om du har rett eller ikke. Og det er det eneste jeg krever, at det ikke blir svart med kritikk uten å ha tenkt seg om ett sekund en gang, eller at ord blir puttet i MIN munn, for den klarer jeg HELT fint å bruke selv, det har dere merket og burde forstå!
Når jeg sier noe, så sier jeg det i beste mening folkens, jeg mener ingenting vondt med det jeg sier nå. Jeg vil bare gjøre folk obs på ting som kan skade meg eller andre for den del, ting som har gnagd meg hele mitt liv, men som jeg har vært for pysete eller for rusa til å forstå. Jeg har lært meg å sette grenser for meg selv for å aldri gå tilbake, og dere som ikke har slitt med rus selv aner ikke hva jeg snakker om, og kan aldri, ALDRI sette dere inni hvor jævla komplisert det er. Det er en selvransakelse fra helvetet, og du igjennomgår det hver eneste forbanna dag folkens. Hvert eneste sekund av dagen må du drøfte deg selv, ALT ille du har gjort, ALT som har skjedd deg som du egentlig ikke ønsker eller makter å ta innover deg, du må tenke igjennom alle de episodene som får ett normalt menneske til å flykte for livet, men for oss er det episoder vi har blitt vant med å se i hverdagen, med vold og alvorlige saker som har satt sine spor, men som vi aldri har tatt innover oss. Før vi blir edru og må det, for å aldri gå tilbake.
Jeg tror ikke du kan forbli rusfri uten å gå igjennom denne prosessen, jeg vet iallefall at jeg aldri ville blitt det om ikke. Så jeg håper dette er måten, og at dette virker, for ellers har jeg gått igjennom ett rent HELVETE på jord nå i 3 mnd uten grunn. Det hadde vært ufattelig kjedelig.
Jeg er voksen, sterkere enn noengang og jeg velger selv hva jeg tolererer i mitt liv, og jeg må velge med omhu, og reflektere mye for å finne ut hvem jeg kan ha i livet mitt. Det jeg har gjort nå i 32år, har IKKE funket, det er jo helt klart. En ser resultatet, så om jeg fortsetter nå, så sklir man tilbake til hvordan det var. Jeg har ikke noe valg, og da er det bedre at jeg sier ifra, får ut hva jeg mener, og om det ikke blir hørt, så har jeg ikke noe valg, uannsett hvem du er eller hva du har betydd for meg. Når jeg tok valget 18.Desember tok jeg ett valg for livet mitt, jeg valgte dette ikke bare for meg selv, men for alle jeg har såret i alle desse årene, jeg oppga min største kjærlighet for dere og satte dere først, så nå tenker jeg at ballen er i deres hjørne og dere står ovenfor valget jeg tok uten å blunke. Nå er det deres ansvar hvordan forholdet mellom oss vil bli, og jeg slipper dette fri nå, jeg vil aldri ta det opp igjen, jeg ønsker ikke å se noen av dere før dere har tenkt dere godt om og har en god forklaring. Jeg ønsker ikke dette i livet mitt, og om dette ikke blir respektert, så mister dere meg for alltid.
Jeg er så glad jeg har min kjære hjemme nå, for planen var egentlig innleggelse, og det hadde nok skjedd for lenge siden hadde det ikke vært for denne pandemien som herjer, så for oss kom noe positivt utav den. Denne karantenetiden var kanskje bra for oss på den måten.
Vi ser Home and Away i sofaen og han er verdens beste støtte! Ingen er som han, og jeg behøver bare en av han så klarer jeg meg i evigheten. Han roer meg ned når jeg har det som værst og gjør alt for å få meg til å føle meg elsket og respektert, jeg gleder meg til å bli kona hans, for det må være den største æren her i verden. Være verdens heldigste kone til en mann, en ekte mann!
https://www.spleis.no/me/projects
Her er spleisen min til gruppa!
Klær fra Elllos som jeg anbefaler
