– Det var aldri planen å bli blogger eller slutte å drikke for den del

Annonseinnlegg

Ble sittende her litt med bloggen da jeg planlegger nå å flytte den 🙂 så jeg leste litt på de første innleggene mine her, og ser hvor lite jeg delte med dere i begynnelsen. Jeg ser på skrivemåten at jeg ikke visste helt hva jeg drev med, og jeg var lite åpen. Jeg sa litt men ikke mye.
Det var aldri planen min å begynne å blogge egentlig 🙂 jeg hadde nok med meg selv, men ønsket å dele historien om ryggen min med noen, jeg måtte bare få den ned en plass på ett sett. Og tastaturet jeg kjøpte mange mnd før tok jeg i bruk på prøve, fordi jeg hatet det i begynnelsen. Nå er den den beste innvisteringen jeg har gjort!
Jeg hadde en blogg på blogg.no for lenge siden, men den ble lagt ned da jeg ikke var aktiv lenger. Men bloggen jeg hadde forandret veldig mye for meg på denne lille plassen jeg bor, og jeg ble møtt med så mye støtte, fordi jeg fortalte om hvordan det hadde vært for meg å oppleve mobbing og utestenging på en liten plass, der jeg bare trengte å bli tatt inn i varmen og bli støttet. Dette utløste en storm rundt meg med støtte og folk oppsøkte meg plutselig og var veldig snille med meg. Jeg ble møtt på en helt annen måte, så jeg fikk masse positivt utav dette. Jeg må være helt ærlig med dere, absolutt ingenting av den positiviteten tok jeg til meg den gang, eneste som sitter er 1 kommentar som var negativ faktisk. Så ille kan det bli. Att 30000 positive ting kan bli glemt av 1 eneste kommentar, som bare var dum og lite igjennomtenkt.
Slik er vi mennesker, men bloggen ga meg masse! Jeg begynte å jobbe i kiwi etterhvert jeg fikk gjort ferdig videregående og jeg har oppnådd mye med eget arbeid only. Jeg har gjort alt dette selv, så ingen trenger å ta noen ære for dette.
I Januar trengte jeg egentlig bare en plass å plassere historien om ryggen og hvordan jeg opplevde traumene rundt dette, det var aldri planlagt at dette skulle bli en blogg om hele mitt liv, rått brutalt og helt fullstendig ærlig. For jeg har ikke løyet en eneste gang siden Desember, og det føles godt men veldig veldig rart for en som er vant med å gjøre det i de fleste sammenhenger, også til seg selv.
Det var ikke planlagt da jeg laget det første innlegget: Hei! , at denne bloggen skulle bli min traumeterapi, der jeg har delt alt, absolutt alt med dere. Jeg har ikke lagt sjul på noe som helst, unngått noen sannhet eller vært uærlig med meg selv om hva som skjedde i de ulike situasjonene. Jeg har lagt meg flat for alt jeg har gjort, jeg har brukt den til å fremme saker for andre som jeg er uenige i, eller saker som gjør meg rasende forbannet som innlegget om blind vold på min bestevenn som er homofil og gift i Oslo. Jeg har fått ut traumer fra fortiden som igjennom 32år har kommet tilbake flere ganger iløpet av ett år, hvert eneste år og sabotert livet mitt. Traumene og følelsene mine har nådd meg igjen gang på gang, og jeg har vært på en evig flukt hele livet som jeg ikke har visst hvor kom fra, eller hva jeg sprang ifra. Men jeg forstår nå at det har vært meg selv, jeg har flyktet ifra meg selv og mine følelser, fordi jeg ikke har hatt evnen til å forstå dem, bearbeide dem og fikse dem for MIN skyld, ingen annens. Mange av traumene hadde jeg helt glemt, mange av dem trodde jeg overhode ikke påvirket meg en gang, før jeg gikk igjennom dem på nytt, kjente på følelsene som jeg hadde den gangen dem skjedde, og fikk det ut her på bloggen til dere, og responsen har vært overveldende helt ifra første stund.
Jeg har vært på topp 3 siden jeg startet her, og jeg gikk ifra 100 plass til 1 plass på en dag. Hehe. Dere kan tenke dere jeg fikk meg ett lite sjokk da jeg oppdaget det og hylte her jeg satt. Jeg har ikke vært så opptatt av hvor mange som er innom, det var i begynnelsen, og da er alt nytt så hvor mange som leser er jo viktig, men det har gått over til ett ønske om å få lesere som kommer igjen, så den statistikken er viktigere for meg enn lesertall 🙂 jeg har ennå heller ikke skrevet ett eneste innlegg der jeg har angret meg, skrevet noe jeg ikke har ment eller føler jeg har vært urettferdig med noen. Jeg føler at jeg ikke klandrer noen, eller feilutleverer noen i noen av innleggene mine. Jeg føler jeg er rettferdig og tar min skyld, og skriver aldri navn med mindre den det gjelder har gitt meg tillatelse til navn og bilder :).
Bloggen er min måte å forbli rusfri på, det var overhode ikke min plan! Før Desember skulle jeg da aldri slutte helt å drikke, for det kunne jeg lære meg, så dum var jeg. Men etter Desember har valget mitt bare blitt mer og mer klart, og mer og mer logisk for meg. Jeg er allergisk og slik er det, jeg kan aldri drikke øl mer, og jeg får holde meg til Red bull, selvom det gir meg vinger jeg ikke trenger nå, når jeg er giret ifra før. Det er heller ikke en sunn drikk, men jeg kan ikke kutte alt godt i livet på en gang! Jeg har mine laster men dem går ikke lenger på bekostning av andre.
Denne bloggen har kommet som en positiv overraskelse på meg, familien min, min forlovede og den har hatt ringvirkninger vi aldri så komme. Jeg er friskere enn noengang, fordi jeg har denne portalen til å tømme sjelen min for første gang på 32år. Det har blitt mange lange innlegg, men jeg står for dem alle, og det er en veldig trygg og god følelse for meg. Jeg har blitt ett komplett lykkelig menneske som tør å elske seg selv, og la seg bli elsket, jeg føler jeg er verdt det etter den kampen jeg har vært igjennom, og sammenligner livet mitt som en krig, og nå har jeg funnet fred i meg selv og livet.
Jeg er ikke lenger ett skadet menneske, men jeg har arr i sjelen min som må heles, og denne bloggen lar meg gjøre det.
Jeg blir klokere og klokere til å hjelpe andre også igjennom denne bloggen, jeg blir mer reflektert av å sitte å fundere, og blir utrolig godt kjent med meg selv, hvordan jeg fremstår og hvordan jeg takler tingene som skjer, som før har ødelagt både forhold til andre og livet ellers for meg.
Jeg er i en læringsprosess som jeg gleder meg til å fortsette med dere! Og jeg sverger på å fortsette å være åpen ærlig og rusfri!
Jeg lover også å jobbe hver eneste dag for gruppen min, med mennesker som fortsatt trenger støtte og litt drahjelp. Jeg vil samle inn penger og gjøre små forskjeller som for andre er store fjell av problemer som blir løst på dagen, bare fordi jeg er klar i talen min, og hyggelig i samme slengen, med ett smil om munnen kommer man veldig langt!
Jeg gleder meg også til å bli kjent med så mange flere mennesker som kan berike livet mitt!
Det er overveldende dette for meg, alle opplevelser, og bare en kaffekopp kan gjøre meg overlykkelig. Jeg er parat hele døgnet, og nummeret mitt er 40193969. Jeg har også laget Facebook-side til bloggen som heter tilbaketilhverdagen og jeg har startet litt med YouTube, for å dele denne bloggen. Så jeg blir veldig glad for delinger! Jeg ønsker at alle skal få nytten av min historie og lære av den.
Jeg har det helt fantastisk folkens! Jeg har aldri vært så lykkelig i hele mitt liv