Annonsert innlegg
I dag våknet jeg 05.30, som vanlig utsvetta, men trøtt i trynet. Jeg stabber meg opp og ut for å finne kaffe og gjøre meg klar for en kickstart, slik som jeg gjor før i tiden, for da kjente jeg også på denne trøttheten på morran, men denne har jo vært borte nå så lenge, så selvom jeg nesten ikke ser med øya pressa igjen her jeg går i ørska, så nyter jeg selv det å være dødstrøtt når jeg våkner. Det er HÆRLIG å ikke være fullstendig våken når jeg våkner, for jeg liker å sitte her, nyte kaffen og bruke lang lang tid på å våkne og starte dagen. Her er det små gleder som blir veldig store for oss her i heimen, og slik er det med all fremgang. Vi feirer alt! Og i dag feirer vi 90 dager som rusfri, og stolte og ærlige. Det er det som har reddet oss, de tre pilarene vi holder oss til, og har lært på den harde måten. Mangler en av pilarene våres, så klarer vi oss heller ikke, det er min fasit, og min bibel dette her. Viss jeg ikke er åpen ærlig og rusfri, så har jeg ingen tjangse i livet, og jeg vet hvor jeg kommer ifra, hvilke følelser jeg hadde før og hvordan det hadde gått om jeg ikke falt ned den trappen og ble så forferdelig forbannet på meg selv og alle andre. Om jeg ikke hadde fått denne bitterheten, hadde ikke livet forandret seg og jeg hadde lagt i en kiste i dag, og fortsatt tenkt når jeg døde at jeg kunne klare å lære meg å drikke, med måte. Jeg hadde fortsatt å bagatellisert ett stort problem, bare fordi jeg var så sinnsykt redd for å miste alkoholen ut av livet mitt, fordi det var støttebeinet mitt i absolutt alle situasjoner, og det var min måte å takle absolutt alle følelser jeg kjente på. Det måtte skje noe så alvorlig for at jeg skulle forstå, for jeg har aldri lært noe på en enkel måte før, så hvorfor skulle jeg gjøre det nå, med noe så alvorlig og viktig. Jeg er vant med å måtte brenne meg noen ganger før jeg lærer, og det er ikke sikkert det heller fungerer før jeg står i full fyr, og det er så vidt jeg klarer å slukke brannen. Det er eneste måten jeg klarer å forklare akkurat dette. Det har aldri vært noen poeng i å belære meg, prøve å lære meg hva jeg skal gjøre eller fortelle meg at jeg ikke bør gjøre en ting. Men på dette området har jeg jekket meg helt fullstendig ned, og har lært meg evnen til å ta inn råd og veiledning og blande det med mitt eget hode og finne en løsning. Det samme sier jeg til mamma når vi jobber med våres forhold, og vi trenger jo selvsagt dette når forholdet har forandret seg totalt mellom oss, jeg er ikke lenger den samme, og jeg føler at jeg nå er datteren hennes og ikke en person som til enhver tid trenger noen for å klare meg, dette er en prosess for alle, ikke bare meg selv. Jeg forteller henne når jeg er oppriktig med henne og brutalt ærlig at det nå er viktig at hun også kan høre på meg, fordi jeg har hele livet strittet imot hennes råd, og nå angrer jeg på mange ting jeg bare har oversett og ikke hørt på, og selv gått på store smeller, når jeg kunne ha unngått dette. Nå når jeg gir henne råd, gir jeg dem ikke i dårlig mening men fordi jeg elsker mammaen min så høyt, og da bør hun lære av meg, at hun iallefall vurderer rådene jeg kommer med som er ment så godt. Selv når jeg har vært på grensen med henne, har jeg vært 100% ærlig om hvordan jeg har hatt det uten å dømme henne 1 sekund, og jeg føler vi har fått ett bedre forhold enn noengang. Vi har aldri snakket sammen, vi har alltid behandlet hverandre dårlig egentlig, vi har alltid vært i krig uten grunn og aldri hatt ett forhold bygd på de rette tingene. Dette jobber jeg med hver eneste dag da det er for det meste jeg som har drete på draget i voksenlivet, barndommen tar jeg ingen ansvar for, det regner jeg med alle forstår. Men etter jeg ble voksen har jeg ikke behandlet henne som en datter skulle, og det prøver jeg å gjøre opp for hver eneste dag, jeg er så glad i den mammaen min at når jeg var i Førde sist for en natt, så hoppet jeg nesten på henne når jeg kom hjem av glede. Jeg vet ikke, jo mer vi kommuniserer jo bedre forhold har vi. Om vi har en fallout så ordner det seg kjappere enn før da vi kunne gå en uke eller to med agg mot hverandre. Foreldrene mine er viktige for meg, og derfor er jeg villig til å fikse ting her som gjør det lettere for dem, inkludert bilen som gjør hverdagen for hele huset så mye enklere.
Jeg tenker jeg skylder iallfall mamma og nå være rusfri, hun er den som har lagt våken, bekymret seg, kranglet med alle som har vært stygg med meg, og hatt klikkebyger på alle mine exer. Selv når jeg ikke har fortjent det har hun vært på banen og hentet meg her og der, og hun burde være i KGB som etterforsker, for hun finner ut alt, alt hun ikke skal vite kan jeg plutselig finne ut at hun har visst lenge. Hun er på mange måter skummel men jeg elsker henne og gjør alt for å styrke forholdet våres og bli en normal frisk datter og en mor som kan senke skuldrene sine og ikke bekymre seg for datteren sin lenger. Det er vanskelig å gi slipp på den angsten for barnet sitt, men jeg er frisk nå og sterk nok selv, jeg trenger bare støtte og kjærligheten hennes, også må hun endre sine ting, så skal jeg jobbe med mine ting 🙂
Det er så deilig å sitte her i stua på morran! Jeg sitter og hører på sovelydene til min kjære, for i går endte vi opp med å sove på sofaen igjen, etter en natt i sengen. Det er enkelt for meg å våkne her, for her er det ikke så kaldt som på soverommet, så jeg slipper å våkne våt og få frostsjokk av kulden. Det blåser ute så det river i murhuset våres, det har det gjort siden i går kveld! Vi er vant med dette her, vi er bygd for dette, og jeg elsker dette været så lenge jeg kan holde meg inne i huset trygg og god 🙂 jeg har heller ikke noe imot å være ute, så lenge jeg kan være i bilen, men jeg har mine kilometer igjennom hele gaten her i byen, gående til og fra jobb uansett hvor vond jeg var i beina eller uansett hvor sliten jeg var etter en lang dag på jobb, eller på alle møter og avtaler, så har jeg gått frem og tilbake, uansett vært og uansett hvor syk jeg har vært. Bilen forandrer alt, alt blir enklere for oss alle 4, og vi nyter dette sikkert 100 ganger mer enn andre mennesker som ser på dette som en vanlig og normal ting 🙂
Avtaleboken min blir tommere og tommere og nå har jeg bare Førdetur igjen, og må ringe i dag for å høre om jeg virkelig skal ta tjangsen denne uken, jeg tviler dem vil ha meg inn, og jeg ønsker heller ikke å utsettes for noen fare bare for og ta en behandling jeg faktisk kan vente litt med. Jeg er ikke frisk og det ønsker jeg ikke å trigge mer enn høyst nødvendig. Jeg vegrer meg, men jeg må på apoteket i dag, og håper det bare er jeg som tør meg ut. Alt annet av arbeidet jeg gjør skjer igjennom iPaden så den har virkelig blitt ett verktøy som ville bety mye mye mer for meg enn jeg hadde trodd, da jeg ikke har vært så flink med funksjonene før.
Bloggen her ble egentlig skapt rent tilfeldig, da jeg begynte å teste ut tastaturet som hadde blitt liggende i mange mnd før jeg begynte å bruke det. Jeg forbannet dette tastaturet helt til jeg skjønte det. Så det går litt tid med en hjerne som ikke er vant med å fungere som den skal. Jeg har hatt blogg før, og bare var innom for å teste denne plattformen ut, så å begynne å blogge og faktisk få så mye utav det kunne jeg ikke i min villeste fantasi se for meg!
Bloggen har blitt veldig viktig for meg! Den er en del av min motivasjon, glede, terapi og måte å få ut alt som er inni meg 🙂 jeg tenker det er lett å være rusfri når man har så mange fantastiske mennesker rundt seg, og nå skal jeg nyte denne morningen med kaffen min, morgenmøte med min bestekompis og lyden av min kjære som fortsatt sover søtt <3
God Tirsdag morgen kjære lesere <3
Sminke fra lyko! 215kr for denne paletten med øyesminke. Anbefales
