Reklame | Lyko
Annonse
Klokken er 5 på natta og jeg våknet akkurat på soffaen again! Det er en merkelig følelse dette også for meg. Våkne og være våken og klar i hodet, huske alt jeg gjor og sa i går, og ikke ha en real hangover. Det er rart å ikke våkne og ikke vite hvor du ligger, med en anger og angst som tar deg bare etter noen minutter med å organisere deg til å forstå hvor du er.
Nå vet jeg hvor jeg er, jeg er i stua og denne latente og automatiske følelsen som ofte kom før, der jeg måtte sjekke om jeg var fyllesjuk når jeg slo opp øya har gått helt over 🙂 det er som en helbredingsprosess for kropp og sinn, der hodet er det viktigste, og det tar 100 ganger mer tid enn å helbrede kroppen. Å forandre tankesett og måte, få hjernen til å forstå denne store forandringen, det er der det ligger, for det fysiske kommer uannsett når alkoholen slipper. Hjernecellene du mister med alkoholen bygger seg opp igjen også, men de andre tingene som man må forandre totalt og bygge opp igjen tar lenger tid. Automatikken må reverseres, forandres og læres på nytt så det er ikke rart at en slik prosess tar mange år og at mange faktisk sprekker også lenge etter stopp.
Det er morgen igjen, og klokka er altfor tidlig til å våkne nå, men jeg er det og er vant med dette nå. Morningene er noe jeg nyter og det har dere som følger meg sikkert forstått for lenge siden. Jeg får min tid nå, aleine, og jeg får gjort så masse! Akkurat nå står ting på vent, selvsagt. Men jeg igjennom nettet får frem saker uannsett, og har mange i ryggen som ønsker og hjelpe meg med arbeidet jeg gjør. Jeg er veldig heldig som har fått denne muligheten, og alle gjør det slik at det skal være lettere for meg å fikse ting, når ting dukker opp!
Jeg er stolt av meg selv, men også alle dem som faktisk lytter til meg og tar det jeg sier seriøst. Det virker som dem vet at jeg NÅ mener alvor for min egen rusfrihet først og fremst, men at jeg fremmer saker som faktisk er viktige saker som har vært betente i mange år. Jeg får respekten som jeg har lett etter igjennom mange år og ting blir tatt tak i fortere. Folk ringer meg oppigjen når dem sier det og svarer meg. Når jeg møter dem på den gode måten så blir jeg også møtt på samme måte, og jeg har innsett noe som veldig mange bare må ta innover seg dem også. Ellers kommer man ingen vei! Kommunikasjonen bli ødelagt automatisk om den er bygget på noe annet enn respekt og forståelse, da er det ikke vits å dra samtalen ut, den er faktisk ferdig før du har begynt.
Jeg har en enorm respekt for systemet rundt oss her i Norge, for dem har hjulpet meg igjennom alle de år, også når jeg overhode ikke har fortjent det. Jeg har vært heldig og klart meg selv igjennom hele livet og har ikke vært så avhengig av dem, men når jeg har trengt dem så har jeg fått hjelp. Men under grenser og jeg har måttet jobbe selv, og det er en selvfølge. Ingenting kommer av seg selv eller er gratis, og det må vi bare godta og ta innover oss. Vi fortjener ikke noe mer hjelp vi en Ola i gata. Det blir for dumt. Og ikke ødelegg for deg selv, fordi det er det man gjør, man ødelegger ikke for noen andre enn seg selv ved å oppføre seg dumt mot systemet. Dem sover like godt om natta om du driter deg ut, det går ikke utover deres regninger om du ødelegger for dine tjangser til økonomi, og dem har faktisk ikke ansvaret for deg.
Vi må bare ta ansvar for egen rus, oppførsel og liv. Også kan vi få hjelpen vi får, under kontroll og krav til oss.
Når man mottar goder så kommer det noen krav og noen regler som er enkle å forholde seg til, og dem er helt klare og veldig mulig å strekke seg etter, dem er som regel tilrettelagte så dette skal være et oppnåelig mål. Og det er dette som kalles å bli voksen! Overalt i livet vil det stilles krav til deg som menneske også i alle relasjoner. Men min oppfattelse er at det er dette vi liker, at det blir stilt krav, regler, rutiner og faste planer for oss som alle er innforstått med. Vi liker å vite hva vi har å forholde oss til, og vi er helt avhengige av tverrfaglig arbeid der alle er helt innforstått med situasjon til enhver tid. Der har vi en lang vei å gå, og mitt inntrykk er at dette har blitt vesentlig værre de siste årene, for før var det mer fokus på akkurat dette med tverrfaglig arbeid på kryss og tvers av instansene som var inne og hjalp en person. Vi har en jobb å gjøre!
Mitt fokus forandrer seg, men ikke så fort at det endrer seg eller mister fokus, og fremover kommer jeg til å gli mer over på holdningsarbeid, som er et vidt og vanskelig arbeid. Både med alle jeg kjenner, men også med samfunnet ellers. Der er mye dritt, og det er mye som er betent og vanskelig. Så jeg trenger denne dvaletiden som vi har nå for å være klar for skippertakene som kommer. Jeg har sett hva mine egne holdninger har ført til, forandret dem og blitt møtt på en helt annen måte. Og dette vil jeg lære videre om folk ønsker det selvsagt.
Jeg presser meg ikke på noen som en frelst gudekvinne og tror jeg alltid har rett og er perfekt! Laaaaangt derfra og jeg har ingen ingen, grunn til å mene at jeg er noe bedre enn noen andre mennesker, faktisk har jeg vært værre, og det vet jeg så altfor godt!
Jeg har bare lært meg noen knep på veien min, jeg er edru nå så det som kommer ut er ikke bare fyllepreik lenger 🙂 og jeg har gode kontakter som har begynt å vokse i antall så hvorfor ikke bruke dem som drahjelp i vanskelige situasjoner, der man får hjelp på timen uten å måtte vente i evigheter og la frustrasjonen ta seg, helt uten grunn?
Jeg bruker alle for alt det er verdt, uten å misbruke den makten jeg føler jeg begynner å få! Det er viktig for meg. Jeg er overhode ikke høy på meg selv, men jeg setter pris på min egen intelligens på alle områder, og evnen til å ta til meg lærdom, lese meg opp, skrive brev og Mail og måten jeg planlegger og organiserer så de mest vanskelige sakene ser lett ut. Det er en evne jeg er veldig glad for og setter pris på nå. Problemløsning, og det drypper på alle som vil ha hjelpen min 🙂
Det er noen enkle regler og grenser for meg selv, og dem er så enkle at alle godtar dem, og jeg får faktisk respekt og tillit fra folk som aldri har gitt meg den, og jeg aldri forventet den heller. Når frustrasjonen er som høyest, ber jeg om 1 enkel ting, det er at du stoler på meg en eneste gang, en eneste gang til og om jeg ikke klarer å fikse dette kan du hate meg for alltid. Viss jeg lover noe, så holder jeg det. Og viss jeg ser en løsning der fremme så lover jeg å nå den og fikse problemet på en enklere og kjappere måte enn du noengang har forestilt deg. Men da bare ber jeg om at du stoler på meg bare en eneste gang til 🙂 jeg har til nå ennå ikke brutt en avtale, jeg VET hvor frustrerende det er, og jeg har til nå ikke latt være å ta en telefon eller fikse det jeg skal. Den tilliten må aldri bli brutt! Klart en avtale kan gå i vasken, og klart vi ikke får fikset noe, men det skal aldri stå på meg! Da skal det være 3 parten som svikter og ikke meg.
Jeg nekter å la noen sitte der og vente i dagevis på noe som jeg vet er frustrerende for mennesket, jeg nekter å la ting renne ut i intet uten svar, for det er den værste følelsen i verden for oss.
Når ting tar tid, og vi forstår veldig godt at ting kan ta tid! Så bygger det seg først opp en tristhet og vi blir rett og slett deppa! Den går over etter en tid, og en frustrasjon og sinne dukker opp som vi ikke har til vanlig. Vi er faktisk veldig snille, balanserte (når vi ikke er rusa) og vi er mektige medmennesker som har respekten for hverandre og som er høffelig av natur, vi er intelligente mennesker som tar vare på dem rundt oss og vi er ikke aggressive av natur vi! Men å sitte over lang lang tid og bare få dårlige nyheter eller ikke få nyheter i det hele tatt. Denne ventetiden gjør oss utagerende, og det er først da dere ser oss, fordi dere må.
Da gjør vi dumme ting, og da har det gått for langt. Så min jobb blir å stoppe dette, med en gang! Jeg vet hvordan det er å sitte der, og jeg forstå systemet veldig veldig godt, for det er vanskelig å plukke opp slike ting når man ikke vet om dem, eller ikke forstår hvordan dem har det. Det er ett vanskelig arbeide, som er lettere for meg fordi jeg har vært der for ikke så lenge siden! Og jeg kjenner disse menneskene og har fått deres respekt og ærlighet, så det er lettere for dem og kontakte meg enn å sitte i en telefon og vente på svar lenge, måtte forklare situasjonen sin igjen og igjen. Det er forferdelig å ta disse når man er nede selv, rett og slett. Bare å sjekke kontoen sin blir en byrde når alt står i kok.
Jeg gleder meg til å ta tak i denne Torsdagen, og jeg gleder meg enda mer til å bli ferdig med kur nr 3/4 i morgen. Jeg skal også trappes enda mer ned på steoridene i morgen fra 40mg til 30mg, og jeg ser på alt dette som fremgang!
På Tuborg sine bokser står det: Stillstand er tilbakegang og det er sant, selvom boksen gir meg en stor følelse av sterkt hat og bitterhet. Så har dem rett på dette. Og i stillstand står jeg aldri lenger, det gjor jeg nok av da jeg nøt disse ekle grønne boksene, men nå blir jeg kanskje anmeldt for trakassering og ødelegging av et ølmerke. Hehe. Jeg gleder meg slik til å se fremgangen, se om desse 3 kurene virker for meg, og om blodplatene mine er på vei opp eller ned. Disse prøvene er som ett speil for kroppen min, hvordan den har det og om det jeg gjør hver dag fungerer for noe som kunne blitt så alvorlig galt. Jeg var døden nær med blodplater på 16, rett og slett men jeg var så ruset at jeg lot være å dukke opp på legetimer og bestilte aldri noe ny. Jeg ga blaffen selvom jeg var så svak at selv å gå over gulvet var en stor byrde og travelt. Hjertebanken og slappheten, hodepinen og svimmelhet ble avfeid med fyllesjuka, og nå innser jeg hvor vanvittig dum jeg kunne bli bare for å ha muligheten til å være ute og drikke isteden. Så det var nok tanken på å bli innlagt og ikke få alkoholen som stoppet, eller så var det bare skrekken for at noe faktisk kunne være galt. Men det er også bare en patetisk tanke som kommer av dumskapen min.
Jeg er glad det skjedde, og at jeg ble reddet av legene, for jeg hadde aldri klart å reddet meg selv.
Nå føler jeg at jeg er på bedringens vei, men legene tar dette veldig på alvor fortsatt og er redde for meg. Det er godt å være i trygge hender, men nå er jeg mer obs på hvor alvorlig denne sykdommen er. Blir jeg syk av noe som helst nå så blir jeg innlagt lenge, og det har ingenting med corona og gjøre. Om jeg bare blir forkjølet må jeg inn, få blod hver dag og blir skikkelig sjuk. Jeg har bare ikke vært obs på min egen situasjon før jeg fikk beskjed om det. Jeg har vært for opptatt med den vonde ryggen og den har fått all fokus, men jeg innser at den har vært mitt minste problem.
Det er jo slik med alt, det som gjør vondest er det som får fokuset ditt. Du kan jo prøve å knipe deg selv hardt i armen om du har smerter en annen plass. Hjernen din fokuserer på det som er vondest.
Nå skal jeg varme meg en kaffe til og prøve å finne ut hva jeg skal gjøre på denne magiske Torsdagen som sikkert blir en Søndag til 🙂 det positive er at jeg liker Søndager nå, før var disse ett mareritt med stengt ølsalg, og ingenting åpent. En var heldig om en hadde en kompis som hadde sikret seg og ville dele med meg 🙂 og man er alltid på en evig jakt for neste øl. Travelt!
Fuglene kvitrer rundt huset, katten står i gangen og hyler etter meg som vanlig og jeg må gi han dagens dose kos! Han lever godt nå når jeg har innvistert i seng, skåler og ny dass til han. Han har en sånn angst i seg, at han springer for livet hver gang noen kommer, eller det er lyder i huset, han holder seg som regel på loftet aleine og vil ut hele tiden. Men etterhvert har også han roet seg ned og blitt mer normal. Men i går da jeg kom fra soverommet i steden for kjøkkenet fikk han fullstendig panikk og sprang som f… . Helt til han stoppet halvveis i trappen, satt seg ned og det såg rett og slett ut som han satt og tenkte inni seg. Han tenkte på hvorfor i pokker han hadde angst når det bare var jeg som kom. Tilogmed katten er i en prosess nå, sammen med oss, og han har det mye mye bedre enn da vi var fraværende og ikke brydde oss om noenting 🙂 ingen bråk heller, og han vet hvor han har oss. Nå krever han kos, og jeg må stikke!
En fantastisk Torsdag ønskes dere! <3
Neglelakk fra lyko! Anbefales av meg
