Reklame | Gymgrossisten
Annonseinnlegg
Jeg har ikke fått kjøre mye de siste dagene, overhode! Og det er lenge siden jeg har fått kjøre på kveldstid og fått mørkekjøring, og jeg har savnet det så sinnsykt mye! Det er vondt i sjelen å vite at bilen min står nede, og at jeg ikke kan røre den uten en sidemann, men det må jeg bare finne meg i! Så gleden var i taket her i dag da tanta mi ville være med på en tur som egentlig bare skulle gå til Eid for å levere noe der, men vi har vært i Volda, og rundt i den gode bilen min og hatt masse kjøring! Vi dro i 13 tiden og kom hjem nå kl21 og jeg er meeeeget fornøgd med dagen jeg trodde ville bli veldig kjedelig og innestengt her vi sitter. Men dette kom som en stor positiv overasskelse!
Det er Onsdag og vi har ikke hatt gruppe i dag, det føles merkelig, men alle andre dagene har vært merkelige også, så den føyer seg bare inni rekken over merkeligheter. Men det gjør bare at en merker at en allerede savner den, etter bare 3 møter tenker jeg dette er veldig bra! At på 3 uker har den blitt så viktig for meg og andre, at det er noe som mangler. Jeg gleder meg til beskjeden om at vi får starte opp igjen, og gleder meg til å møte alle! Så får vi bare være tolmodige i mellomtiden, og kontakte dem rundt oss om det blir vanskelig 🙂 jeg er alltid tilgjengelig, og det har vært merkelig stilt i dag på telefon. Den har gått i ett nå så lenge, så en merker det så godt når det opphører. Har aldri vært så populær på telefonen for alle vet jeg aldri har svart uannsett. Så ansvarlig har jeg altså blitt.
Nå sitter jeg og min kjære og ser Petter i fengsel og har 3 episoder og se! Med hver sin burger og nyter kvelden hjemme etter en koselig tur, som jeg iallefall har satt veldig pris på! Siden vi ikke fikk ha møte var det godt å tømme seg litt på denne måten og kjenne freden jeg alltid får bak rattet. Jeg trenger ikke terapi jeg om dette fortsetter slik, men jeg velger å ta imot all hjelp jeg kan få! Det er mye dritt som skal ut, og jeg vil lære absolutt alt. Det er snakk om liv eller død for meg, svart og hvitt og det er ingen mellomting. Av og til er det greit at ting kan være enten eller, og jeg føler akkurat min rusfrihet og psykiske helse har godt av en slik måte å se det på. Som jeg bruker Tuborgboksen som et symbol på bitterheten og hatet jeg føler til alkoholen. Går jeg forbi Tuborg på butikken så kjenner jeg hat, og om jeg kjenner øllukten så blir jeg kvalm. Jeg får ikke den samme reaksjonen om jeg feks ser en Carlsberg eller Seidel, fordi dem har ikke betydd noe for meg personlig. Det raseriet jeg kjente da beskjeden om at ryggen var knukket og jeg kunne bli lam har jeg overført til en tuborgboks. Den er visuell, og du kan se den. Alt du kan se er lettere å forholde seg til. Så når jeg tenker på alkohol så tenker jeg ikke på det kjekke man har vært med på, men bare det hatet jeg kjenner like sterkt som da jeg lå i sengen og såg for meg ett liv i rullestol eller på Kulatoppen for resten av mitt liv.
Relasjonsarbeidet som ligger foran dem som slutter å ruse seg er MASSIVT! For de fleste relasjoner man har rundt seg er ødelagte eller borte, og det er tunge tunge tak. Man merker det på kroppen og hodet, og må virkelig gjøre en stor innsats for å få det til. Jeg forstår veldig godt dem som gir opp! Jeg tror ikke jeg hadde klart dette om jeg ikke var så bestemt og så inni pokker sta. Jeg tror jeg også ville slitt MYE mer om det ikke var for at jeg nå er medisinert med piller som gir meg vinger, og gir meg power og styrke og fokus. Å diskutere, drøfte, ta ansvar for sine ting, prøve å forklare hvordan man har hatt det, være ærlig som aldri før og legge seg fullstendig flat for deres følelser og tanker, over 3 mnd er ufattelig tungt og helt opprivende, men du MÅ bare gjøre det. Du klarer ikke å forbli rusfri uten denne prosessen, og du må gjøre det med samtlige du vil ha i livet ditt videre. Det må være en felles respekt for hverandre, en må forstå hverandre og en må forandre hele forholdet og bli kjent på ny. Om man krangler, må en reflektere over den og finne det ut snarest mulig. Og man er bare tvunget til å gå i seg selv og finne ut hvordan man skal løse det på best mulig måte. Alt dette er helt nytt, og det er så tungt av og til at man holder på å gi opp alt og bare hoppe ut vinduet (bare noe jeg sier). Jeg forstår veldig godt at om man ikke er helt bestemt på valget sitt, at man kjenner sug, kjenner på trangen og mange sprekker. Jeg dømmer det overhode ikke, for jeg hadde aldri klart dette før! Og det mener jeg med hele mitt hjerte! Jeg hadde ALDRI klart å holde meg rusfri i dette miljøet om jeg ikke hadde opplevd 18.Desember. Uannsett hva folk hadde sagt til meg, tryglet meg eller noe som helst hadde jeg aldri sett lyset på noen som helst annen måte, og dermed klart å holde meg rusfri i 3 mnd nå uten å sett meg tilbake, uten å ha hatt ett eneste sug eller vurdert å tatt meg en eneste øl.
Jeg hadde sprukket for lenge siden jeg av mange hundre grunner, men fordi jeg har holdt meg så sinnsykt sterk i meg selv, fordi jeg nå har så mange rundt meg som jeg vet er glad i meg og som jeg faktisk stoler på, at jeg har min kjære ved min side alltid, og at jeg har mine barn, gjør at jeg har klart dette, men ikke på grunn av alle disse tingene, dem hjelper selvsagt, men denne ene gangen, så gjør jeg dette for meg selv! Jeg tar de konfliktene jeg må, jeg sier ifra når min grense er nådd, og da får folk respektere det. Alt jeg har gjort hele livet, må forandres totalt, jeg må gjøre alt motsatt av det jeg har gjort i 32år, så da forventer jeg såpass respekt, at folk behandler meg skikkelig.
Jeg er ferdig med å klandre meg selv for alt, og det forventer jeg av dem rundt meg at dem også slutter med. Jeg trenger ikke å høre at jeg har mislykket, jeg trenger ikke å høre at jeg er sinnsyk i hodet mitt, at jeg ikke forstår en dritt eller ikke evner til noe, det har disse månedene vist meg at jeg klarer alt jeg vil, og du er bare en dritt for å si det. Jeg tar heller ikke kritikk som jeg føler er urettferdig uten at du får høre det, eller jeg kutter deg ut. Jeg forventer at jeg nå etter så mange år i taushet får lov å si hvordan jeg føler meg, hvordan jeg vil bli pratet til og hvordan jeg ønsker våres forhold skal være. Om jeg ikke får lov til dette, så trenger vi faktisk ikke å prate heller, for da er du så lite intressert i våres forhold at det faktisk ikke er vitsen å prøve å late som vi har ett heller. Jeg tenker at alle voksne mennesker klarer å respektere ett menneske som har vært misbruker i så mange år og som velger å være 100% ærlig med dere og forklarer alt. Jeg regner med at dere forstår at dette ikke er enkelt for meg, å lære alt helt på nytt, og forandre hele meg selv for å være ett bedre menneske for dere som ønsker å være i mitt nærvær. Jeg jobber hver eneste minutt med meg selv, og har aldri behandlet noen av dere så godt som jeg gjør nå, så får folk tåle at jeg er brutalt ærlig inntil jeg har tømt meg, og er ferdig og frisk 🙂 dagen vil komme da jeg ikke lenger har disse gamle traumene som jeg bekjemper en for en nå, og da er jeg frisk og tar fatt på det nye livet som rusfri og arbeidet videre med den store jobben jeg har lyst å gjøre.
Jeg elsker meg selv først, så kommer alle andre. Jeg er langt ifra egoistisk og har aldri tatt på meg noen offerrolle, nei faktisk så har jeg ingen respekt for mennesker som tar på seg denne rollen og har aldri hatt det heller. Jeg tenker det er en rolle man ikke bør gå inni, for ingen av oss er ett offer og vi fortjener ikke noe mer enn noen andre. Det er på tide å ta ansvar for sin egen rus og gjøre noe med det. Egentlig fortjener en ingen hjelp av noen, og den hjelpen en får bør en sette veldig pris på. Man får ikke hjelp uten å strekke seg selv, og man blir møtt med den respekten man viser. Alt kommer an på deg selv, ingen i verden kan gi deg motivasjonen som du bare finner i ditt eget hjerte. Du kan lete så mye og lenge du vil, den eneste måten til å forbli rusfri er å finne den gnisten, og ofte må en nærdødenopplevelse til, det sier litt om hvor sykt det er med denne rusen, den holder ett så sterkt grep om deg at du må nesten dø for å innse det.
Jeg er glad jeg har kuttet den for alltid og har overhode ingen sug etter djevelens drikke
Anbefaler denne til dere! C4 ifra gymgrossisten. Som gjør treningen mer effektiv og morro. For oss virket denne utmerket, og min kjære hadde stor utbytte av den. Den finnes i mange forskjellige smaker, og alt er smak og behag. Denne ble litt for søt for min smak, men er en del forskjellige. Anbefales.
