Reklame | Lyko
Annonseinnlegg
Altså nå er det på grensen her, nå er det like før ansiktet mitt fysisk revner, og jeg kødder ikke. Kinnene mine vokser oppover, og det presser på så det dunker. Leppen min har allerede sprukket og det har ikke skjedd siden jeg var liten og puttet fingrene i kjeften hele tiden og fikk sår. Det er ubehagelig, ekkelt og det pumper i ansiktet. Dette er en av mange bivirkninger jeg IKKE vil savne. Håret og litt av energien og effektiviteten og fokus, det er ok å ta med seg videre, men dette er virkelig på grensen, og det skremmer meg egentlig. Tenk om jeg hadde måttet gå de 4 månedene jeg skulle gå? Hvordan hadde det da blitt, jeg vet dem har sagt at dette ville roet seg ned over tid, men nå på nedtrapping så vokser det ennå, og jeg vet faktisk ikke om jeg er elastisk nok for det jeg allerede har 😛 jeg tviler jeg har mer å gå på for å si det mildt. Det har egentlig vært litt komisk og vi har hatt mye gøy med den rare kroppen min, selvom det er alvorlig. Jeg får mange kommentarer og tar det med humor dagen lang. For jeg er vant med å være en strek av ett menneske, med spiseproblemer langt oppetter øra, så når kroppen min forandrer seg så drastisk på så kort tid, så forsvinner den forstyrrelsen ganske fort. For du har ingen kontroll lenger, og det er jo det en spiseforstyrrelse handler om, kontrollen over kroppen og vekten. DET har jeg gitt opp for lenge siden, og kan egentlig med veldig mye humor si at jeg har gått opp 24kg nå på 1mnd. Da slipper man liksom den kontrollen som en føler en har når man er syk.
Jeg legger meg ut, og bryr meg rett og slett ikke. Jeg vet det går over når medisinen er utav kroppen og er egentlig bare irritert over at det ikke funket for meg og blodet mitt, men da prøver vi løsning nr2 og går videre i livet. Dette kommer til å bli noe jeg husker iallfall men jeg tviler sterkt på at lille meg klarer å holde meg på 76kg fremover, det er tungt iallefall nå når jeg har ryggen og trene, og på en annen side er jo det positivt det også! Jo mer kilo, jo mer å løfte. Men er litt problem når jeg klarte å sette meg fast mellom soffaen og veggen da jeg skulle hente laderen selv som lå bak. Ja det blir noen latterkuler her, ganske ofte når jeg tenker meg om.
For ræva mi er større enn noengang, og jeg har hele tiden fått klar beskjed om att ræv, har jeg aldri hatt. Den har gått rett ned uannsett hva vekten har vist meg igjennom hele livet, så når den strutter ut med muskler i, så må jeg nesten bruke den for alt den er verdt, for denne lille perioden 🙂 så jeg strutter!
Magen er en stor klump, men det rare er jo at det faktisk ikke er fett som gjør at jeg ser gravid ut. Det er muskler folkens. Muskler jeg overhode ikke har jobbet for! Jeg klarer heller ikke å trekke den inn, i og med at det bare er en klump, så store gensere har blitt min greie. Jeg gleder meg til å gå i dongeri og pene klær fremover. Jeg føler meg ikke akkurat vakker med mikke mus genser og store bukser.
Det vokser muskler overalt og overarmene som jeg aldri har hatt, det har vært pinner hele mitt liv, på tross av trening for å bygge noen fiskeboller, dem ser ut som mannearmer, bare bleike og røde. Usj.
I høyredel av hoften min vokser det en stor muskel bak og en mindre i lysken, som gir meg akutte smerter, plutselig når jeg sitter eller står over tid. Viss jeg da ikke kommer meg derfra fort nok, så må jeg ha hjelp opp og det går ikke over like fort som når jeg klarer å Berge meg, og jeg må sitte med masse puter under hoften for at jeg skal klare å sitte.
Det blir mye klaging her, men jeg tenker det er greit å advare mot desse bivirkningene! Dette er overhode ikke en medisin en ønsker i kroppen om man ikke virkelig må ha det av helsemessige årsaker. Dette er ikke medisiner som man bør bruke for å trene mer effektivt og få kjappe resultater på. For bivirkningene er virkelig ikke verdt det! Og det mener jeg av hele mitt hjerte. Jeg forstår at folk kan bli rastløse og ønske kjapp glede over voksende muskler, men det er smertefullt, kroppen din er i fullstendig ubalanse, du svetter og lukter så ingen vil være i nærheten av deg, du må vaske klær hver eneste dag for å overleve lukten selv. Det er første gang jeg holder på å brekke meg av meg selv, og jeg har vært skitten før! Du får aldri fred i sjelen din, du er på hele døgnet, søvnen kan du bare glemme, for den er eksisterende om du har masse sovemedisiner, som du også blir avhengige av. Du blir utagerende, og jeg har vært heldig at jeg ikke i tillegg har vært ruspåvirket, for da vet jeg faktisk ikke om jeg hadde klart å leve med meg selv etterpå. Da hadde jeg vært ett stygt menneske, det mener jeg av hele mitt hjerte. Du mister helt fotfestet og kjenner deg selv ikke igjen. Du reagerer på helt andre måter og mange blir veldig aggressive. Er det virkelig verdt det? Noen muskler du kunne fått bare du trente på riktig måte, og har riktig kosthold. Jeg har aldri trodd på kjapp glede eller kjappe penger, det har fått meg langt på veien.
Det er rett og slett for mange bakdeler og få fordeler, om man ikke tenker på pupper lår og muskler, det ødelegger alle funksjoner, og jeg håper og krysser alt jeg har for at ingenting av desse bivirkningene blir varige for meg. Det hadde vært fortvilende! Jeg håper jeg går tilbake til hvordan jeg var, for dette er virkelig ikke noe jeg unner noen, og jeg føler jeg er så ferdig allerede etter en mnd.
Vær så snill lær litt av meg i denne saken. Det er virkelig ikke verdt det.
Neglelakk fra Lyko som tørker på noen sekunder! Anbefales 
