Reklame | Ellos.no
Jeg har gått den siste uka med grungende angst, som kommer til og fra og går over fort men er veldig ubehagelig. Jeg har ikke klart å plassere hvor denne angsten kommer ifra og jeg har vært redd for å få alvorligere anfall av denne ekle angsten som lurer seg innpå meg. Jeg har vært ganske så flink før til å finne grunnene selv og har klart å taklet angsten min, så det har vært forvirrende å plutselig få den igjen nå uten å forstå hvor den kommer ifra.
I gårkveld tror jeg at jeg fant grunnen, og det høres sikkert teit og patetisk ut når det kommer ifra en voksen dame som burde kunne klare seg selv og takle det meste etter den fortiden jeg har lagt bak meg, men jeg er faktisk livredd for å bli aleine! Og det er flaut og si det høyt! Denne Coronaen har jo satt en stopper for det meste, både lappen, gruppa og alt annet av avtaler har blitt avlyst. Planen var at min kjære skulle inn og jeg skulle holde fortet her hjemme og bygge meg opp her og være klar til han kom hjem igjen. Dette skulle gå så bra og vi var helt forberedt på dette, iallefall jeg som såg lyst på dette og var helt klar. Nå når Coronaen har begynt å stabilisert seg begynner det sakte men sikkert å åpnes opp igjen, og ting går fremover. Jeg innsåg i går at også klinikkene sikkert åpner opp igjen dørene sine og tar inn nye, og da blir jeg her fullstendig aleine. Tanken på dette skremmer dritten av meg, og jeg aner ikke hvordan dette kommer til å bli. Jeg klarer meg fint jeg nå, og har kontrollen på både sug og triggere som svever rundt oss, jeg føler jeg har det stabilt nok i hverdagen min, jeg ser hva som kommer, og jeg føler jeg har hatt det ganske så lett i forhold til det jeg trodde. Nå innser jeg at jeg mister fullstendig denne kontrollen den dagen han reiser! Jeg aner ikke hvordan dette blir, og alt av rutiner og alt han gir meg av motivasjon og fokus blir jo borte. Jeg vet hvordan jeg er nå når jeg er sammen med han, men jeg aner ikke hvordan jeg selv er når jeg er aleine. Det er skremmende og det er der denne angsten min har grunnet i, jeg har bare vært blind og ikke sett det før nå. Vi har vært sammen døgnet rundt og har vært lite i fra hverandre siden vi ble sammen for 1år siden, og jeg aner ikke hvem jeg er uten han lenger. Det er som vi har vært sammen for alltid og at han er den eneste jeg ser, og nå vet jeg at jeg må klare meg aleine, og det er fryktelig skremmende! Det er ikke slik at jeg kommer til å gjøre ting for å få han til å bli, for dette er hans valg 100% og jeg er stolt over at han har tatt valget for seg selv! Vi tenkte ikke på hverandre den dagen vi tok dette valget, og jeg valgte å bli hjemme og klare meg på egenhånd, og nå tar jeg fatt på forberedingen til å være aleine og jeg aner ikke hvor lenge.
Jeg vet jeg ikke kommer til å sprekke og ødelegge alt den dagen han reiser, men jeg innser at alt det som har vært tungt har han gått igjennom med meg, og vi har stått sammen om alt som har skjedd, også triggere og dårlige dager. Det blir tungt å gå igjennom dette aleine, men jeg håper jeg får litt tid på meg, så jeg får fylt opp dagene mine med det normale jeg er vant med å gjøre og at jeg har mange rundt meg som støtter meg litt ekstra den dagen han får telefonen og må reise. Jeg stoler 100% på den mannen, og jeg vet det er oss to for alltid, men når jeg tenker på at han skal være borte fra meg kommer panikken over meg. Jeg håper jeg ikke høres så patetisk og teit ut som jeg føler meg, og jeg føler meg egoistisk som sitter med slike tanker, når han får det så fint. Det er en prosess dette også, og jeg har aldri gjort dette før, så tolmodighet og læring er det som skal til for å få dette til å fungere. 🙂
adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals
