Reklame | Ellos.no

Annonse i innlegget

Jeg har mange men i sjelen som kommer til å følge meg resten av livet mitt, og jeg innser at jeg faktisk ikke har noen kontroll over det. Jeg har men som gjør meg usikker når jeg ikke behøver det, og jeg kommer alltid til å være redd for at absolutt alt går til h… iløpet av sekunder. Jeg er ikke vant med å ha det fint og bra over lengre perioder, så det er rart for meg å nyte dette her, jeg har alltid en liten tanke i bakhodet om at ting vil forandre seg, og at det er for god til å være sant. Jeg føler jeg ikke fortjener å ha det godt, og dette er en tanke jeg kommer til å ha hengende etter meg uannsett hvor frisk og oppegående jeg kommer til å bli. Jeg har blitt forlatt hele livet når jeg virkelig har hatt behovet for at noen er der, jeg har opplevd at de jeg elsker høyest har utnyttet situasjonen og brukt vold og psykisk terror, og jeg har aldri fått lov å være trygg over tid, og nå når jeg har det så bra og trygt rundt meg blir jeg automatisk skeptisk. Underbevisstheten min er alltid på vakt etter farer og jeg føler jeg ser farer på trass fordi jeg er så vant med å se dem. Usikkerheten inni meg er stor akkurat nå og jeg har en angst som tar overhånd i perioder. Den prøver å lure meg til å tro at alt vil gå rett vest, selvom jeg vet det ikke vil gjøre det, og det er forferdelig travelt for meg å gå med skuldrene hevet hele døgnet og bare vente på smellen som aldri kommer.

Jeg er ikke vant med å være sammen med en som virkelig elsker meg, og som støtter meg 100%, jeg er ikke vant med å være sammen med noen som jeg kan lene meg på når jeg blir sliten og jeg er vant med  at mennesker snur ryggen til meg med en gang det dukker opp problemer og først nå har jeg en som er her 100%! Det tar tid å få hjernen min til å følge med på denne forandringen, og jeg er fortsatt redd for at alt bare forandrer seg iløpet av en dag, men det har absolutt ingenting med han å gjøre, og det ligger bare latent inni meg.. jeg har arr i sjelen og har en jobb å gjøre fremover ^sukk^

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er ellers en selvsikker person som vet hva hun driver med, og liker å utstråle at jeg har kontrollen. Men jeg merker veldig godt at jeg ikke liker meg selv på den samme måten som under steroidekuren, for da ga jeg fullstendig blaffen. Jeg har aldri vært opptatt av egen kropp og vekten har vært noe jeg har gått på når jeg har måttet med legen, men nå har den fått altfor mye fokus her i heimen. Jeg vurderer å flytte vekten langt bort og utav synet, bare for å få en pause ifra dette fokuset som har komt overasskende på meg. Kroppspress har på en måte vært noe jeg har lest om før, og syns det egentlig bare var en teit greie, men nå kjenner jeg på det selv, og det er ubehagelig å se vakre jenter på tv-en, og jeg blir fylt med sjalusi. Det er vondt å være ærlig! Og dette er ikke noe jeg skriver med lett hånd. Det er flaut og teit!

Det er som pillene bare har tatt bort alle disse følelsene, og nå når jeg har kuttet dem ut kommer dem alle sigende innpå meg. Og jeg kunne ønske jeg klarte å gi blaffen på samme måte som før, for det er så lite viktig dette her! I den store sammenhengen har det ingenting å si at jeg er litt større enn normalt og at kroppen er i ulage! Så lenge jeg er frisk så har dette ingenting å si.

Jeg har fått prøvene ifra siste legevisitten, og jeg har ingen diabetes, og blodplatene mine er på 187! Det er en oppgang på veldig mye, og jeg er snart helt normal! Disse var på 16 den 18.Desember og dette er dødelig. Jeg håper blodsykdommen er noe jeg kan legge bak meg nå, og at jeg kan leve som ett friskt menneske fremover, så jeg får enda en ting jeg slipper å bekymre meg over! Steoridene er ikke en medisin jeg ville anbefalt noen, men de har vært med på å hjelpe blodet mitt, nå dreper det ikke seg selv lenger og jeg satser på at jeg aldri igjen slipper denne runden med blodpåfyllinger og ekstremt dårlig form. Jeg håper at også dette kan påvirke meg til å slappe mer av og nyte at jeg også kan få lov å føle meg trygg i situasjonen min <3 ha en fantastisk dag kjære lesere <3

Her er mange antrekk fra Adidas som du får kjøpt på Ellos.no for en billig penge! Jeg finner alltid masse fint til alle anledninger der inne og anbefaler denne siden! Grei for lommeboken og masse pent og stilig for alle smaker! <3

Adidas Shoes//Adidas Shoes//Adidas Shoes//adidas Originals

Reklame | Ellos.no

Det er helt vilt hvordan min egen usikkerhet påvirker meg nå som jeg ikke er skyhøy på steoridene og jeg er tilbake til normalen. Kroppen min er ikke som den er til normalt og jeg føler meg elendig, og merker jeg kliner på meg ekstra sminke bare for å føle meg litt bedre. Jeg er vant med å ha den kroppen jeg er vant med, og steoridene har påvirket absolutt alle deler ved min egen kropp, og jeg finnes ikke fornøgd akkurat nå. Jeg vet dette går over, heldigvis og at jeg er på vei tilbake til normalen, men jeg merker at jeg blir usikker på meg selv og syns det er skikkelig teit! Jeg vet hvordan jeg selv ville ha reagert på ett innlegg som dette før, og vet jeg hadde tenkt at personen som skrev det bare var ute etter oppmerksomhet og var en sytepave, men det bryr meg faktisk ikke. På bare ett par måneder har hele kroppen min forandret seg, og det er unormalt. Det hadde vært noe helt annet om dette skjedde gradvis over lang tid, da hadde jeg klart å tilpasse meg, men når denne forandringen har vært så drastisk og så fort, så klarer hjernen ikke å følge med! Jeg gleder meg helt vilt til å begynne å klare å trene som normalt og klare å bevege meg. For nå er det såvidt jeg klarer å komme meg bort i gaten og tilbake, og det er ikke langt! Og de minste anstrengelser fører til at jeg blir liggende resten av dagen. Jeg gleder meg så sinnsykt til å få tilbake kroppen min, føle meg sunn igjen og være litt mer normal, for nå føler jeg alt er i ulage, og jeg klarer ikke å venne meg til det jeg ser i speilet. Jeg merker at jeg vurderer hvilke bilder jeg legger ut her også, slik har det ikke vært før, og jeg føler meg som en drittunge som tar selfier og sitter og vurderer ens eget utseende. Jeg har aldri vært slik før, og det skremmer meg at jeg har blitt så opptatt av hvordan jeg selv ser ut. Jeg har hele denne tiden flirt dette bort og tatt det med stor humor, men da jeg kuttet disse medisinene kom usikkerheten og tankene, og jeg klarer ikke helt å legge det bort som før. Jeg er overlykkelig for at jeg er såpass gammel som jeg er, og utviklet nok til å vite at det blir bedre, men forstår veldig godt at unge mennesker kan bli fryktelig deprimerte av disse medisinene som jeg fraråder alle å bruke! Jeg er også overlykkelig over å ha en kjæreste som forteller meg hver eneste dag at jeg er vakker <3 og jeg føler meg heldig som har en mann som er så støttende når jeg er så tåpelig som jeg er. Kropp er bare kropp og har aldri betydd noe særlig for meg, men å gå fra 53kg til 79kg på så kort tid, har faktisk gått innover meg selvom jeg ønsker å si det ikke har gjort det.

Jeg skammer meg over å være en av dem som hater sin egen kropp akkurat nå og føler meg som en skikkelig dramaqueen, for jeg kunne faktisk sittet i rullestol i dag på et pleiehjem og jeg har hatt jævli med flax. Men når usikkerheten kommer så klarer man ikke gi helt slipp på den uannsett hva andre sier eller hvordan man prøver å tenke positivt. Denne plutselige oppgangen på vekten har gått mer innover meg enn det burde, og jeg hadde forventet at det skulle begynne å gå den andre veien for lenge siden nå, og er utålmodig når det ikke går så raskt som legene spådde og nesten lovde meg, for det er lenge siden nå jeg sluttet med disse medisinene fra helvetet. 26kg opp i vekt på så kort tid tærer, og da tenker jeg det er innafor å få klage litt, selvom jeg ikke har noe å klage over og har det veldig fint. Nå ønsker jeg bare ansiktet mitt tilbake og hele kroppen min tilbake til slik den var, for nå er det tungt nok opp trappene, og jeg har ikke rygg til å bære mer.

Og som den kødden jeg er så legger jeg ut ett bilde der jeg prøver å gjøre det bare enda værre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals

Reklame | Ellos.no

Jeg har nå prøvd å slettet kommentarer som dukker opp på alle de nye innleggene jeg poster, og teksten er den samme men med forskjellige navn. Jeg har prøvd å merke det som spam, men dem dukker opp igjen så fort dem er slettet, så det er ingen vits. Jeg håper blogg.no kan hjelpe meg når dem åpner i morgen for dette var bare irriterende. Jeg tror ikke jeg har sett spam på blogger før og har ikke opplevd dette før selv heller. Utrolig små ting kan irritere meg grenseløst for tiden, og dette er en av disse objektene som får hårene i nesa til å vibrere.

Bloggen har begynt å bety mer og mer for meg merker jeg, og småting som ikke fungerer blir store frustrasjonsklumper, og jeg føler ikke jeg har hatt annet enn problemer siden jeg startet å blogge 29.Januar. Jeg har store problemer med denne reklameringen og har brukt vanvittige mengder tid og energi på å gjøre dette riktig, men fatter fortsatt ikke hva jeg gjør feil, og har egentlig bare gitt opp. Jeg har flyttet bloggen siden jeg ikke fikk noe hjelp på den andre portalen, og det har reddet mitt sinn ifra å bli sinnsyk 🙂

Det som derimot ikke er irriterende og frustrerende er kampfisken vi kjøpte oss 🙂 han kamper mot seg selv når vi setter speilet bort til han og han kamper nå mot pumpen jeg kjøpte i går for å heve levestandarden til den lille pjokken våres <3 det er en fisk med personlighet! Det er iallefall sikkert og vi får mye glede av denne lille skapningen våres <3

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi har vært på kjøretur i dag også vi og har kjøpt det vi trenger til å lage nok en pastasalat siden den forrige ikke ble så vellykka som den pleier å bli! Jeg med ryggen har blitt ufattelig dårlig på matlaging og må bli bedre! Jeg finner masse glede i å lage mat, så det er ikke det som gjør at jeg omtrent har sluttet å lage den, men at jeg må stå på kjøkkenet over tid blir en komplisert greie for meg, og det tar bort veldig mye av gleden at jeg får vondt og sliter med å holde meg selv oppreist underveis. Jeg gleder meg til kjøkkenet er ferdigstilt slik vi skal ha det, og ser frem mot masse matlaging og å få bruke kjøkkenet til både blogging og oppholdsrom!

Jeg og min kjære har planene klare for denne dagen her, og det blir en vaskedag i våres ånd 🙂 vi har sovet altfor lenge i dag og må kjappe oss med å få gjort noe utav denne hærlige Søndagen, så da passer det bra med litt teamwork her i heimen <3  det er ikke store plassen vi har, men herrelighet så vi begge roter når vi først setter igang! Og det skal lite til for at denne leiligheten ser rotete ut, men vi har det generellt greit rundt oss, og min kjære har faktisk fått meg til å sette pris på orden rundt meg på magisk vis. Da vi møtte hverandre var jeg en rotekopp uten sidestykke, men etterhvert såg jeg gleden i å ha strukturen og orden i huset, og leiligheten ble etterhvert ett hjem for oss begge <3 har man orden i hjemmet har man orden i tankene også sier dem, og det er sikkert riktig 🙂

Vi har hatt en kjempefin helg sammen <3 vi har kosa oss fra start til slutt og satser på å få mest mulig utav denne siste dagen av helgen også! Vi ser frem til atter en ny uke og Mai kan bare komme <3 jeg fortsetter å jobbe med denne angsten som dukker opp nu og da, og fortsetter å fokusere knallhardt fremover! Jeg føler at jeg dag for dag blir mer og mer normalisert både i kropp og sinn, og satser på å komme sterkt tilbake i både arbeidslivet og i livet ellers, med en ny gnist og ett åpent sinn <3 jeg tenker ting blir lettere og lettere for oss, selvom vi alltid vil ha noe å jobbe med, så lenge vi jobber sammen så klarer vi alt! Det er oss mot verden <3  lykke må man skape selv!  Jeg putter all energien min i positiv tankegang for å skåne meg selv for alle disse negative tingene som er rundt oss, og prøver å gjøre mitt beste for å ikke la min egen usikkerhet og egen angst gå utover andre. Jeg tar heller ansvar for mitt eget isteden for å la det gå utover noen og føler jeg vokser med å kjenne på følelsene isteden for å drikke dem bort. For hver gang jeg klarer å stå i det og bite tenna godt sammen, så føler jeg meg sterkere og mektigere til neste gang ting blir vanskelig. Jeg er åpen ærlig og rusfri og sinnsykt stolt over det!

Adidas Shoes//adidas Sport Performance//Adidas Shoes//adidas Sport Performance//Adidas Shoes//adidas Originals

Reklame | Ellos.no

Jeg har gått den siste uka med grungende angst, som kommer til og fra og går over fort men er veldig ubehagelig. Jeg har ikke klart å plassere hvor denne angsten kommer ifra og jeg har vært redd for å få alvorligere anfall av denne ekle angsten som lurer seg innpå meg. Jeg har vært ganske så flink før til å finne grunnene selv og har klart å taklet angsten min, så det har vært forvirrende å plutselig få den igjen nå uten å forstå hvor den kommer ifra.

I gårkveld tror jeg at jeg fant grunnen, og det høres sikkert teit og patetisk ut når det kommer ifra en voksen dame som burde kunne klare seg selv og takle det meste etter den fortiden jeg har lagt bak meg, men jeg er faktisk livredd for å bli aleine! Og det er flaut og si det høyt! Denne Coronaen har jo satt en stopper for det meste, både lappen, gruppa og alt annet av avtaler har blitt avlyst. Planen var at min kjære skulle inn og jeg skulle holde fortet her hjemme og bygge meg opp her og være klar til han kom hjem igjen. Dette skulle gå så bra og vi var helt forberedt på dette, iallefall jeg som såg lyst på dette og var helt klar. Nå når Coronaen har begynt å stabilisert seg begynner det sakte men sikkert å åpnes opp igjen, og ting går fremover. Jeg innsåg i går at også klinikkene sikkert åpner opp igjen dørene sine og tar inn nye, og da blir jeg her fullstendig aleine. Tanken på dette skremmer dritten av meg, og jeg aner ikke hvordan dette kommer til å bli. Jeg klarer meg fint jeg nå, og har kontrollen på både sug og triggere som svever rundt oss, jeg føler jeg har det stabilt nok i hverdagen min, jeg ser hva som kommer, og jeg føler jeg har hatt det ganske så lett i forhold til det jeg trodde. Nå innser jeg at jeg mister fullstendig denne kontrollen den dagen han reiser! Jeg aner ikke hvordan dette blir, og alt av rutiner og alt han gir meg av motivasjon og fokus blir jo borte. Jeg vet hvordan jeg er nå når jeg er sammen med han, men jeg aner ikke hvordan jeg selv er når jeg er aleine. Det er skremmende og det er der denne angsten min har grunnet i, jeg har bare vært blind og ikke sett det før nå. Vi har vært sammen døgnet rundt og har vært lite i fra hverandre siden vi ble sammen for 1år siden, og jeg aner ikke hvem jeg er uten han lenger. Det er som vi har vært sammen for alltid og at han er den eneste jeg ser, og nå vet jeg at jeg må klare meg aleine, og det er fryktelig skremmende! Det er ikke slik at jeg kommer til å gjøre ting for å få han til å bli, for dette er hans valg 100% og jeg er stolt over at han har tatt valget for seg selv! Vi tenkte ikke på hverandre den dagen vi tok dette valget, og jeg valgte å bli hjemme og klare meg på egenhånd, og nå tar jeg fatt på forberedingen til å være aleine og jeg aner ikke hvor lenge.

Jeg vet jeg ikke kommer til å sprekke og ødelegge alt den dagen han reiser, men jeg innser at alt det som har vært tungt har han gått igjennom med meg, og vi har stått sammen om alt som har skjedd, også triggere og dårlige dager. Det blir tungt å gå igjennom dette aleine, men jeg håper jeg får litt tid på meg, så jeg får fylt opp dagene mine med det normale jeg er vant med å gjøre og at jeg har mange rundt meg som støtter meg litt ekstra den dagen han får telefonen og må reise. Jeg stoler 100% på den mannen, og jeg vet det er oss to for alltid, men når jeg tenker på at han skal være borte fra meg kommer panikken over meg. Jeg håper jeg ikke høres så patetisk og teit ut som jeg føler meg, og jeg føler meg egoistisk som sitter med slike tanker, når han får det så fint. Det er en prosess dette også, og jeg har aldri gjort dette før, så tolmodighet og læring er det som skal til for å få dette til å fungere. 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals

Reklame | Ellos.no

Annonse i innlegget

Jeg har den siste uken merket at angsten min har kommet tilbake i små doser utover dagene, og det er ulike typer angst. Jeg kan plutselig bli grepet av forferdelig dødsangst og jeg begynner å reflektere over hvor vanvittig nær jeg var døden da jeg falt ned trappen og oppdaget blodsykdommen min, det er bare i noen sekunder og jeg rister det av meg, men hjertet mitt stopper nesten opp og jeg får vondt i brystet. Den sosiale angsten har hatt sin innmarsj i livet mitt i varierende grad de siste ukene etter jeg stoppet med steoridene mine, og denne dvalen har redusert det sosiale livet våres kraftig. Jeg er også livredd for å bli forlatt plutselig, noe som kommer uventet på meg, og jeg er såpass redd at jeg nevner det flere ganger for dagen. Det er en angst jeg ikke aner hvor kommer ifra, og den kommer som lyn fra klar himmel, og jeg klarer ikke å forklare den. Jeg har akseptert at jeg sikkert må leve med angsten for resten av livet mitt,  og jeg ser bare på den som ett tegn på at jeg har vært for sterk for lenge, for jeg har alltid bært på alt aleine og har for alt i verden aldri snakket med noen om dette, eller latt noen komme meg nær når det gjelder angsten. Før har jeg bare latt angsten ta meg, og har latt meg rive med den, men nå kjenner jeg den igjen og lar den ikke ta over kontrollen lenger over meg selv. Når den sosiale angsten kommer, så trigger jeg den rett og slett såpass at den forsvinner av seg selv, og når annen angst plutselig skyter ned i meg, så rister jeg den av meg etter bare ett par minutter. Jeg har begynt å få ganske så god erfaring med min egen angst, men er veldig dårlig på andres, og viser kansje ikke stor forståelse for andre når dem sliter og lar seg rive med av sin egen angst. Jeg sa til min gamle ruskurator at jeg aldri i verden kunne ha psykologi som ett yrke, fordi jeg ikke tåler dem som tar på seg denne offerrollen og lar angsten kontrollere dem, fordi jeg selv alltid konfronterer min egen angst og tar grep selv om den, men det er kun dette som funker for meg. Jeg må arbeide for å bygge opp forståelse for at det som fungerer for meg, kansje ikke fungerer for andre, og at vi alle er ulike 🙂

Offerrollen er en rolle jeg aldri har tatt på meg, og jeg ser ikke på meg selv som noe offer for noe som helst. Ingenting av det jeg har opplevd har jeg klandret noen andre enn meg selv for, og jeg tar ansvar for alt jeg har gjort. Jeg er også ansvarlig for eget liv, og min egen angst, så jeg har hele tiden jobbet med dette og aldri latt meg selv grave meg ned i problemene. Jeg er vant med å arbeide hardt for det jeg har, og har aldri fått noe gratis i hele mitt liv, og har dermed liten forståelse for dem som bukker under bare de kommer over ett lite problem. Jeg forstår at jeg må bli bedre på å vise forståelse for andre som sliter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når det kommer til angsten min så har jeg hatt kontrollen over den i alle de år, jeg har funnet metodene som har fungert for meg, og jeg kjenner tydelig når den er på vei tilbake. Plutselig kaster den seg over meg og den griper meg, men nå klarer jeg å riste den av meg, og jeg har tatt kontrollen tilbake. Steg for steg blir jeg sterkere og friskere og klarer å stå imot mer og større ting. Angsten som har forfulgt meg hele livet mitt og gitt meg massevis av problemer skal snakkes ihjel, for å ta bort skammen denne lidelsen fører med seg.  Om flere hadde vært åpne om dette hadde det ikke vært like skamfullt å si åpent at man ikke alltid har det så lett her i livet, og at man sliter litt 🙂

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals

Reklame | Ellos.no

Utrykket har irritert meg mange ganger og jeg har tenkt at det bare er bullshit og er funnet opp av mennesker som ikke har stått i virkelige kriser selv. Jeg har tenkt at ingen andre vet hvordan jeg har hatt det, og vet hvor vanskelig det har vært å komt seg utav det jeg har vært inni, og jeg har egentlig fnyst hver gang jeg har hørt det. Men det stemmer faktisk! Man klarer AKKURAT det man selv ønsker, bare man er bestemt nok og vil en ting nok, så klarer man å nå samtlige av målene sine. Det ligger inni deg, og det er ingen andre eller noe annet som kan påvirke resultatet for deg, det ligger i hjertet og i sjelen din når du først bestemmer deg, og jeg LOVER at når jeg klarer dette her, så klarer ALLE det, for jeg fant virkelig ingen håp noen plass og hadde absolutt ingen tjangse i utgangspunktet til å være her den dag i dag og fortelle om dette, jeg hadde nubbetjangse for jeg var så langt nede i dritten som man kan komme, og jeg har klart meg kun med bruk av meg selv og mine egne tanker! Jeg har hatt null hjelp med dette jeg driver med, jeg har ikke hatt en eneste samtale med terapeuter eller hjelpeapparatet, og jeg har klart dette her helt selv! Viss noen hadde fortalt meg dette for 1år siden, så hadde jeg ledd dem oppi trynet, for jeg hadde aldri trodd dem om dem hadde sagt at jeg ville være rusfri, lykkelig og funnet kjærligheten i livet, jeg hadde trodd mennesket hadde fått ett drypp og hadde ikke tatt det på alvor. Jeg hadde nubbetjangse trodde jeg, og hadde overhode ingenting å jobbe for, eller kjempe for, men jeg klarte meg bare ved egen hjelp. Det har vært jobb fra morgen til kveld med egne tanker og en knallhard jobb med å bryte alle mine mønstre, men jeg har klart det!

Det finnes håp for alle, samtlige klarer det om dem ønsker det nok, og poenget mitt er at om jeg klarer dette her så er det håp der ute for alle. Jeg har vært den værste av de værste, jeg har sett ting jeg aldri kommer til å få ut av minnet mitt, jeg har opplevd mitt av både sorg og store gleder, og jeg trodde det aldri ville finnes håp for meg, at jeg var ødelagt for alltid og ikke fortjente en gang dritten under mine egne sko. Jeg var så langt nede og trodde at ingen ville merket om jeg forsvant, og at det bare ville gjøre verden en stor tjeneste om jeg tok mitt eget liv, så andre mennesker slapp byrden ved å ha meg tilstede. Jeg hadde ingenting å klamre meg fast i lenger, men jeg har aldri gitt opp og har alltid kjempet meg tilbake, og nå sitter jeg her en Lørdagskveld og har vært edru siden 18.Desember, det er rart og merkelig å si at jeg ikke har drukket siden i fjord, og jeg er stolt over hvor langt jeg har komt på så kort tid, jeg har også masse å se frem til og som jeg gleder meg til, og jeg har fullført mange av målene jeg har satt meg. Det føles godt å endelig føle seg som et komplett menneske som fortjener det samme som alle andre her i verden, for jeg har hele tiden trodd jeg var mindreverdig og ikke fortjente noe annet enn det jeg fikk, jeg har trodd jeg ikke hadde noen mening og at jeg var søppel siden jeg har utrettet så mye stygt før. Jeg har klandret meg selv mer enn noen andre, og har ødelagt så mye for meg selv. Men jeg klarer meg, jeg har det fint, og jeg er sterkere enn noengang. Nå jobber jeg aktivt for å få frem dette viktige budskapet, så flere ikke må gå i samme fellen som meg selv. Det er vanskelig å søke hjelpen, men jeg lover at om du først bestemmer deg for noe, så er det ingenting her i verden som kan stoppe deg, og det føles så ufattelig deilig når du først har klart noen av målene du setter deg. Mestringsfølelsen kommer sigende og man får troen på fremtiden på en helt ny måte! Alt er plutselig verdt det når man føler seg ruset over dagligdagse ting, og man føler på ekte lykke uten rusen. De første gangene jeg følte på ekte lykke holdt jeg nesten på å gråte fordi det føltes så godt, og ekte og sååå naturlig! Jeg husket ikke sist jeg hadde følt på dette uten å være full, og alt er plutselig verdt alt strevet og alle de vonde tankene. Det blir en helvetes kamp og ofte veldig vanskelig, men alt er bare verdt det! Når man får gulroten oppi det hele, så blir man klarere i hodet og ser hva som må gjøres for seg selv, man ser hva som må kuttes fra livet og hva som må tilføres. Vi mennesker er flinke til å tilpasse oss situasjonene, og etterhvert blir det lettere og lettere. Jeg føler meg så heldig som får lov å leve, og har fått en helt ny tjangse her i livet. Jeg velger å legge fortiden min bak meg, men aldri glemme, jeg velger å se fremover og gjøre hver eneste dag til en rusfri deilig dag, og jeg ville aldri valgt bort dette livet for noe annet. Jeg er glad for alt jeg har måttet lære på den harde måten, og jeg er glad for all motgang, for den har gjort meg sterk som faen. Jeg tenker på alle jeg har mistet, og jeg velger livet også for dem! Jeg ønsker å bli husket for den jeg er i dag, og ikke den jeg var, og jeg vet det er mange i himmelen som heier på meg nå og som ønsker meg godt <3 jeg velger livet alle dager i uken <3

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Reklame | Ellos.no

Det er helg og det merkes på stemningen som ligger i luften! Vi har vært på roadtrip igjen og vært til Eid for å skaffe pumpe til akvariet så den kjære fisken våres får det fint oppi der, men nå virker det som pumpen er for stor for dette akvariet og fisken egentlig hadde det bedre uten, så nok ett bomkjøp virker dette å være! Selv en liten fisk kan bli en dyr affære merker jeg.

Det ble Eid i dag også, som veldig veldig mange ganger før, og jeg kan veiene i blinde omtrent, så jeg har fått kjørt meg i denne fine bilen jeg har innvistert i 🙂 det er så deilig å føle på selvstendigheten denne bilen gir meg og friheten til å gjøre ting vi har hatt planer om lenge :)! Man merker det er helg i luften når mobilen fyller seg opp med teite meldinger som en ellers ikke får i ukene og man merker på humøret at det eneste som står på agendaen er alkoholen, som er en selvfølge når det «endelig» er helg! For meg består helgen i det samme som på ukedagene, bare at en koser seg litt ekstra minus alkoholen. Jeg slipper også den fyllesyken i morgen som jeg overhode ikke savner ett sekund, og jeg slipper den angsten den også ville ført med seg, denne fyllekula jeg ellers hadde hatt på en normal Lørdag. Jeg velger livsstilen jeg har nå alle dager i uka, og savner overhode ikke denne kontrollen alkoholen alltid har hatt over meg, også når jeg ikke har drukket. Grepet den har hatt over meg har vært såå mye større enn jeg innsåg da det stod på, men jeg kan ærlig innrømme at alkoholen hadde all makt over meg i store deler av livet mitt. Man tripper rundt og bare venter på å få denne rusen igjen og gjør alt for kunne drikke og ruse seg, det er det eneste som betyr noe, og man velger dette over alt her i verden.

Jeg er glad jeg har ett valgalternativ nå, jeg kan faktisk velge bort alkoholen, det er jeg sterk nok til, jeg er frisk nok og jeg har så mange ting ellers i livet mitt som er så mye kjekkere for meg og som gir meg så mye mer enn en helg med fest og morro. Jeg skal ikke svartmale helt det og være alkoholiker, for om det bare hadde vært negativt, så hadde vi vell aldri heller blitt alkoholikere! Det er sinnsykt morro også, og man skaper seg grupper med mennesker som er der akkurat for samme grunn som deg selv, du er helt lik, og er en del av en klikk som gjør akkurat det samme som deg selv, og som bryr seg om de samme tingene som deg selv, dere hører på samme musikk, ser på det samme på tv-en og har masse å snakke om. Det er ett savn etter det sosiale alkoholen har gitt meg, for det er jo de eneste gangene jeg faktisk har vært sosial, for edru snakket jeg omtrent ikke 🙂 men jeg har det mye kjekkere når jeg selv er edru og har ingen problemer med å se folk drikke og ha det hyggelig 🙂 jeg har sett mange prøve å slutte å drikke, og jeg har fysisk sett at dem tripper, er rastløse og kjeder seg, det er som dem bare går på vent til dem kan sprekke igjen og få rusen sin, og det ser ut som dem konstant har abstinenser etter ei fyllekule. Jeg føler ikke det er slik med meg, og eneste gangene jeg egentlig tenker på alkoholen er når jeg møter eller snakker med noen som tar det opp selv. Jeg føler ikke jeg går med ett konstant sug selv, som jeg vet mange andre går med, og føler meg heldig. Jeg føler heller ikke at jeg går på vent, men det er klart det er vanskeligere i perioder der jeg blir oppsøkt av fortiden eller blir trigget. Jeg har lært meg selv teknikker som fungerer for akkurat meg og bruker dem aktivt hver eneste dag. Jeg har tatt ett valg for meg selv, og står fortsatt fast på det jeg tror på, og er heldig som har fått denne store muligheten til å forandre livet mitt atter en gang. Jeg har fått muligheten til å starte med blanke ark, og det er veldig få som får denne muligheten her <3 jeg skal gjøre mitt ytterste for å ta vare på denne muligheten og gjøre alt utav den!

Man kommer alltid til å føle seg aleine i en slik prosess, og man ser at det ikke er mange fra fortiden som ønsker meg noe godt, men det vil alltid være slik 🙂 man kan ikke behage alle, og man blir aldri god nok for enkelte, så lenge man tror på seg selv og det man står for, er det godt nok! Vi mennesker er sterke som stål når vi først bestemmer oss for noe, og det er bare synd på dem som prøver å motarbeide mennesker som jobber for det dem tror på. Jeg har troen på mennesker som tør å være ulik alle andre, og som ikke er redd for å stikke seg frem. Ja til åpenhet og ærlighet og ja til rusfrihet og å være stolt over seg selv!

Shoe Biz//Jacqueline de Yong//Jacqueline de Yong//Twist & Tango

Reklame | Ellos.no

Da går vi inni en helt ny og fersk måned og jeg føler tiden bare flyr forbi! Ukene suser og jeg føler det er Fredag hele tiden. Vi får oss begge sjokk hver eneste fredag føler jeg, og det er vanskelig å følge med når alle dager er like og vi har uendelig med fritid, og ingen plikter med møter eller avtaler igjennom uka. Mai måned har i alle de år betydd fest og morro for min del, da jeg har vært russ flere ganger enn de fleste igjennom min skolegang, og denne måneden har alltid det blitt drukket litt ekstra og er på en måte den tiden på året det er greit å drikke ute og åpenlyst også, det er mer godkjent å være full i offentligheten på merkelig vis, men jeg har også så mange gode minner sammen med gode venner i festelige lag.

For meg er Mai måneden for kjærligheten også, for det var nemlig i Mai i fjord jeg og min kjære på ekte ble sammen og gjor alvor av OSS <3 det var i Mai i fjord min datter ble konfirmert og jeg fikk en hel helg sammen med dem, og jeg hadde det helt perfekt <3 det var i Mai i fjord hele livet forandret seg og jeg skjønte at jeg hadde mer å leve for enn å ruse bort alt av tjangser til ett normalt liv, og min kjære bingte litt normalitet inni tilværelsen min med sine ønsker om rutiner  og ett normalt liv ellers. Han kom som ett friskt pust inni livet mitt og fikk meg til å ønske å endre meg! Han fikk meg til å føle meg ung igjen og plutselig kom trangen til å være fysisk aktiv og leve sunt. Før Mai i fjord var jeg døden nær, både fysisk og psykisk, og jeg var bare 53kg. Jeg var helt nedkjørt og jeg såg ingen håp for noe bedring i tilværelsen. Jeg drakk som på det meste, og hadde drukket i 1år i strekk, jeg var sliten og det eneste målet jeg hadde den gangen var å komme meg i den konfirmasjonen og være tilstede for ungene mine. Jeg skjerpet meg til denne helgen, og drakk ikke en dråpe i tiden før, men jeg var veldig langt nede. Heldigvis hadde jeg en venninne som reddet meg den gangen, og stoppet meg ifra å ta det for langt, og heldigvis ble det meg og Sebastian den gangen slik at vi kunne være to om dette. Uten han hadde jeg ikke orket denne kampen aleine, da hadde jeg ikke klart å holdt meg så motivert og fokusert, og det er så deilig å ha noen som ønsker det samme som en, og som har klare mål der fremme som vi jobber sammen om <3. Det var han som fikk meg til å vurdere denne ruskuttingen, allerede i Mai i fjord 🙂 jeg innsåg at vi aldri ville klare å holde sammen om jeg drakk og oppførte meg som jeg gjor, og ingen forhold tåler en alkoholiker med de egoistiske valgene man tar på grunn av det, så jeg stoppet å drikke i fjord, og begynte på antabus som gjør deg syk om du drikker, og jeg klarte meg helt til september. Jeg og Sebastian fikk en hel sommer uten alkohol og vi pusset opp leiligheten og reiste på turer sammen, og ble skikkelig kjent med hverandre 🙂 en perfekt start på forholdet våres tenker jeg! Så det er ikke første gangen vi har prøvd sammen dette, men vi sprakk begge to i September i fjord og stoppet igjen automatisk da jeg var dum og datt ned trappen her. Mai måned er en av de månedene som betyr mest for meg, det er den måneden som bringer frem mest minner, både gode og dårlige, og det er den måneden som har gitt meg mest de seneste årene. Jeg er så glad i denne tiden på året, da alt blir lysere og lettere og en legger rammen for resten av året på en måte :). Jeg ser endelig frem til fremtiden våres, og jeg tør å legge planer også litt frem i tid. Jeg har ikke vært trygg før, så det er rart å være så trygg at man vet at man har det okay også en mnd frem i tid og at man har noen man stoler 100% på ved sin side. Jeg tror dette året blir det beste i våres liv <3 det skal vi sørge for at det blir <3

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Rieker//Twist & Tango//IDUN Minerals

Reklame | Ellos.no

Jeg er ett menneske, ett menneske med mange ulike problemer, noen små og noen som er store som fjell. Ett av problemene mine er spiseforstyrrelse som kommer igjen og igjen, og det handler ikke om å verken gå opp eller ned i vekt for meg, det handler heller ikke om mitt eget utseende og jeg veier ikke maten jeg spiser eller er bevisst på inntaket av maten jeg får i meg, for meg handler det om matlysten min, som forsvinner fullstendig i lange perioder, og har ingenting med misbruket mitt å gjøre av alkohol overhode. Jeg har prøvd å forklare ulike mennesker at alkoholen ikke har noen innvirkning på maten, men det er klart at når man drikker, så spiser man heller ikke. Men jeg har dette problemet også når jeg ikke inntar alkohol. Jeg har fått høre en million ganger at om jeg slutter å drikke, så vil dette endre seg og jeg vil bli frisk og sunn igjen, men dette stemmer overhode ikke.

Nå har jeg vært edru siden Desember, og jeg er inni en ny periode der matlysten min er helt i bånn! Og jeg strever med å få i meg mat overhode iløpet av dagen, det er ABSOLUTT ingenting som frister meg, og jeg blir kvalm bare jeg tenker på å spise. Jeg hadde ett lite håp om at å kutte rusen ville bedre dette, men det har overhode ingen innvirkning på dette, og jeg må begynne å ta tak på dette problemet også. Da jeg ble innlagt i Desember var nivåene av absolutt alle vitaminer og det kroppen trenger for å fungere helt i bånn, fordi jeg ikke spiste mat i det hele tatt, og jeg er redd dette vil skje igjen, om jeg ikke får hjelp med denne matlysten som er ikke-eksisterende. Med en gang jeg møter på ett problem her i verden, så forsvinner matlysten min, og det kan gå månedsvis til denne kommer tilbake, i mellomtiden kan jeg ikke gå uten å spise og med kvalmen langt oppi halsen bare jeg tenker på mat. Jeg kunne ofte ønsket jeg kunne gått med sonde, og fått maten intravenøst, så jeg slapp og spise mat i det hele tatt. Jeg kan ha kjøleskapet full i mat jeg vet ville fristet ellers, og vi kan kjøpe den beste maten jeg vet om, men jeg klarer fortsatt ikke å spise som normalt.

Jeg kunne virkelig ønske at dette med maten var en normalitet for meg som med andre mennesker, men maten har alltid vært min største fiende, og har ført til at jeg har en vekt lik en jojo. Jeg har vært sykelig tynn og har manglet alle vitaminer, såpass at jeg har blitt tvangsforet på sykehuset, men det er absolutt ingenting som hjelper i disse periodene der jeg ikke en gang orker tanken på å spise. Vi kan iallefall konstantere at dette med spiseforstyrrelse ikke har noe med rusen min å gjøre, for den dukker opp utav det blå rus eller ikke rus, og jeg kunne ønske jeg hadde noen som opplever det samme og fått noen råd for hvordan man jobber seg utav disse periodene. For meg handler det ikke om å kontrollere sin egen vekt, det handler om det som foregår inni mitt eget hode, det handler om at når jeg ikke har det bra ellers, så er maten det første jeg kutter ut i rekken. Det er synd at denne forstyrrelsen inni kroppen min dukket opp igjen nå, når jeg var så godt igang med kosthold og livsstilsendringen min, for uten mat duger helten ikke, og jeg nekter å bli innlagt med sykdommer som matmangelen fører med seg. Jeg kunne bare ønske jeg var ett normalt ukomplisert menneske, uten ett eneste problem her i verden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals

Reklame | Ellos.no

Denne bloggen og alt den har gjort for meg har forandret meg som menneske fullstendig. Før var jeg ett lukket menneske som var vanskelig å komme innpå, og jeg har alltid hatt store problemer med vennskap. Jeg hadde mange bekjente og alle ble dette, og jeg fikk aldri noen nære venner, fordi ingen slapp innpå meg nærme nok til å bli noe mer en bekjente som ikke vet så mye om hverandre. Smalltalk var det eneste noen fikk utav meg og jeg turde aldri å åpne meg om noe som betydde noe for meg eller nærme meg andre med disse indre følelsene. Når man åpner opp for vennskap eller åpner seg generellt, åpner man også opp for å risikere å bli sviktet, og jeg tror det er dette jeg har vært redd for hele veien. Jeg liker ikke tanken på å være sårbar så jeg har laget en automatisk avstand mellom meg selv og alle andre, selv de nærmeste. Man blir ensom av å alltid være aleine om alt, og man føler seg fullstendig aleine om å slite også. Jeg orker ikke å gå i dette mønsteret lenger, og jo mer åpen jeg er ovenfor andre, jo mer åpner dem seg også, og det er ett ballspill. Nå har jeg vært unna det sosiale i lang tid, og har begynt å krype inni meg selv igjen, og det merker jeg veldig godt. Jeg har gått tilbake til å ikke si så mye, selvom jeg har noe jeg skulle sagt, venter jeg helt til det er for seint med å si det som ligger på tungen, og det er vanskelig å se at jeg automatisk går tilbake til slik jeg var før. Det handler om sosial trening, for inni meg er ingenting av det jeg har å si noe viktig, det er rett og slett ikke viktig nok når jeg står i situasjonene, det stopper opp og jeg får ikke frem noe annet enn denne smalltalken igjen. Jeg er fryktelig redd for å gå tilbake dit jeg var før, den tiden skremmer meg og jeg orker ikke tanken en gang på å være så begrenset av min egen angst for det sosiale, og alt det fører med!

Denne bloggen har endret meg som person, og har gjort meg mer åpen, også i denne perioden vi ikke har hatt lov å være sosial. Det har vært godt å hatt denne bloggen som en kanal ut til alle menneskene jeg har blitt så glad i, og alle dem nye bekjentskapene denne bloggen har skapt <3 aldri i verden hadde jeg trodd at en blogg av alle ting ville bety så mye for meg, men når jeg ser tilbake på innleggene jeg startet med, så ser jeg hvor forandret hele livet mitt har blitt siden jeg startet. På bare noen måneder er alt forandret, og det er en selvfølge at det tar tid å tilpasse seg denne endringen som har komt så raskt. Jeg føler jeg kan være åpen og ærlig og tømme meg skikkelig igjennom denne bloggen, og nå når man ikke kan ha den store kontakten med omverdenen så kommer det godt med! Jeg gjør alt i min makt for å ikke bli slik jeg var før, fordi jeg har sett hva åpenheten har gjort for meg som menneske. Alle disse følelsene har vært forbundet med stor skam før, men nå skammer jeg meg ikke lenger for noe som helst. Skammen har ødelagt så mye for meg før, men så fort jeg startet å dele, og møtte forståelse så innsåg jeg at det ikke er noe å skamme seg over! Det er så mange der ute som sitter med de samme ekle følelsene som jeg har, og som også føler skammen dem fører med seg. Jeg er heldig som får dele, gjøre følelsene ufarlige og skape fokuset på tingene jeg brenner for!

Jeg var klar for å legge meg inn da jeg startet denne bloggen, for traumebehandling og for å få diagnoser, og etter jeg startet bloggen drev jeg min egen traumebehandling og fant min egen vei som jeg alltid gjør! Nå etter ett par mnd med blogging har jeg ingen behov for denne behandlingen lenger, og satser på vanlig samtalebehandling. Jeg har vokst masse på denne bloggingen og har lært meg selv å kjenne på det dypere nivå, jeg er glad i meg selv og respekterer meg selv, og tror jeg har funnet min vei utav det helvetet jeg levde før. Jeg er klar for at hverdagen kan starte som normalt, og at ting går fremover. Jeg har så mange ting å se frem til! Og gleder meg til å ta med meg bloggen videre i livet og dele! <3

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Shoe Biz//Jacqueline de Yong//Jacqueline de Yong//Twist & Tango