Reklame | Ellos.no

Jeg er fullstendig tappet her jeg ligger og har akkurat komt hjem etter tidenes helg i Leikanger! Vi inngikk en avtale med en gang vi kom til Måløy om å ikke gjøre den minste ting mer i dag, og at vi offisielt er ferdig. Vi har begge lagt oss til rette i hver sin ende av sofaen i vanlig stil, og har tatt på oss t-shortene vi kjøpte i helgen, nå har vi det chill!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når slike store happeninger skjer, så tar det tid for meg å ta innover meg disse store inntrykkene, og det går gjerne flere dager før jeg innser hva jeg faktisk har fått lov å ta del i. Og denne helgen har vært proppet med disse inntrykkene som virkelig griper meg, og får meg enda mer bestemt på livsvalget jeg tok i desember. Jeg finner dette i andre mennesker, i deres historier og erfaringer, jeg får påfyll når jeg behøver det, og blir mer og mer sikker på viktigheten av å aldri glemme hvor du kommer ifra. Jeg behøver å bli minnet på dette hver eneste dag! Helt alvorlig så har jeg gullfiskhukommelse når det kommer til dårlige erfaringer, og jeg er gjerne det mennesket som må brenne meg ti ganger før jeg gir opp. Jeg trenger en gruppe jeg kan gå til hver uke og pleie denne hjertesorgen rusen har etterlatt seg. Jeg sier ikke at jeg savner rusen, jeg sier bare at en del av meg er borte, og jeg må få lov å være lei meg for det.

Denne helgen har jeg blitt obs på noe jeg har tenkt mye på, men aldri fått feedback på tankene mine. Dette med å romantisere rusen og det den ga oss, jeg innser hvor mye makt våres egne tanker faktisk har på livene våres, og du blir det du tenker. Jeg har sprukket 1000 ganger, jeg har startet å romantisere hvor morro det er å drikke, hvor godt det er med en øl i solen, eller hvor god musikk som egentlig er dritt er når man er rusa. Jeg har gått i denne fellen så mange ganger, jeg har ødelagt for meg selv med mine egne tanker, og er bevisst på dette nå. Denne gangen har jeg ikke en eneste gang romantisert rusen, og jeg har lært meg å tenke tanken helt ut.

Om noen hadde fortalt meg om ett rusfritt liv for bare 1år siden, hadde jeg forbundet det med ett sørgelig uverdig liv aleine, uten venner, uten morro og uten noen grunn til å leve. Å ikke få drikke i helgene? Herregud ja nei da var det bedre å være dø. Helt alvorlig var dette mine tanker! Og jeg husker da jeg prøvde å overbevise ruskuratoren min om at min plan aldri ville være å være helt avholden, for jeg var ung, jeg kunne lære meg og drikke og ha det morro med det. Herregud så naiv og dum jeg var! 

Jeg husker også da vi satt opp en boble, over tingene som ikke var bra i livet, og alt endte opp med å handle om alkoholen, ikke da heller forstod jeg poenget, og jeg syns faktisk synd på dem som har hatt med meg å gjøre i alle disse årene. Det var ingen som skulle fortelle meg hvordan jeg skulle leve livet, og jeg hadde full kontroll! Det var ingen som kunne forstå hvordan jeg hadde det, og psykologer kunne bare dra til helvetet. Ja nei JEG skulle klare meg selv, og hvorfor i huleste skulle jeg igjennom traumeterapi? Aldri i verden skulle jeg grave i dritten fra fortiden, hva i all verden godt skulle komme utav det? Så naiv og blind kan altså rusen gjøre deg, og den eneste reelle frykten du har er at du må gi opp rusen i livet ditt, for da er det ingenting som gir mening lenger. Jeg er så glad jeg har det bedre, and still going strong! Jeg er for gammel til å skylde på at jeg er ung og dum også, og jeg er glad jeg har lært i ung alder, og kunne ønske flere åpnet øynene sine for hva rusen ødelegger <3 

Overskriften er vond for meg… …. den satt langt inne, og jeg kjenner det er vanskelig for meg å omtale meg selv som narkoman. Det er liksom enda mer alvorlig, det er så ekte og rått. Jeg har innfunnet meg med at jeg er alkoholiker, det har jeg visst en stund, og det er helt greit. Men narkoman er vanskelig å svelge for meg, det er ett kapittel i livet jeg har glemt og gått bort fra, og jeg merker det er vanskelig for meg å si til andre at jeg har vært narkoman. Jeg mistet barna mine fordi jeg var narkoman, og når jeg skriver dette, så sitter jeg med gåsehud på hele kroppen. Jeg brukte sprøyte i 1 1/2år for 12-13år siden, og den ble mitt alt når jeg ikke hadde noe igjen.

Det er enklere å skrive at jeg var hard på flasken, enn at jeg satt med sprøyta i hånda døgnet rundt en periode i livet mitt, JEG med sprøyteskrekken langt oppi halsen. . . Jeg vet ikke men dette er noe jeg skal jobbe med fremover. Åpne meg også om disse tingene jeg får fysiske reaksjoner på når jeg snakker om dem, dette er mestringsstrategi for meg <3 

Følg gjerne denne bloggen ved å trykke på bloglovin-knappen nederst i venstre hjørne! Eller meld deg inni gruppen tilbaketillivet på facebook! <3 love u all 

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals