I dag har vært en emosjonell dag for min del, og jeg har grått flere ganger. Ikke fordi jeg er så veldig trist, men fordi ting gjør så ekstremt mye mer inntrykk på meg nå når jeg er edru. Ting som jeg gikk forbi uten å legge mer tanke i før, går skikkelig innpå meg, og jeg føler meg som en sippefrøken med følelsene veldig utenpå! Vi har hatt gleden av å være med på ett foredrag i dag, av Magnus Jackson Krogh! Han har snakket om diagnosen ADHD, og satt dette emnet på kartet. Jeg vet lite om denne diagnosen, foruten om at jeg kjenner noen som har dette labelet på seg, og jeg har selv innerst inne en tanke om at jeg selv kan ha dette, av mange ulike årsaker. 
Det var ett show det hele, med masse humor og ting satt på spissen, så lærte jeg mye, og jeg sitter igjen med massevis av inntrykk som det vil ta tid å ta innover seg. Jeg tenker åpenhet uansett hvilken problemstilling det måtte være er nøkkelen til mye bra, og jo mer kunnskap vi får jo mer forstår vi, og jo mer vi forstår jo bedre medmennesker blir vi faktisk.
Jeg føler jeg er en del av noe som er så mye større enn meg og oss, det nytter, og det finnes ikke ubehagelig eller skummelt. Jeg med min sosiale angst føler jeg er omringet med venner, og selvom jeg aldri har møtt mange av dem, så finnes det ikke kleint. Vi er her av samme grunn, vi stiller på lik linje, og det er ingen som forventer noe av deg, utenom at du er åpen ærlig og rusfri. Jeg behøver slike samlinger, jeg bruker disse samlingene i de periodene jeg ikke har det så lett, for det er ikke rosenrødt rundt meg hele tiden, og jeg kommer ikke til å få det enklere fremover! Jeg forbereder meg med å suge til meg all denne informasjonen og motivasjonen jeg kan få utav dette, og bare nyter denne helgen med fri og stillhet rundt oss.
Skuldrene mine er ikke så høye som dem bruker å være, jeg har funnet en fred det er lenge siden jeg hadde, og smått om sen føler jeg at jeg blir meg selv igjen, før alt dette oppstyret rundt meg skjedde, og da jeg bare kunne fokusere på å holde meg rusfri.
Jeg har lastet ned en slutta-app, den er egentlig for dem som slutter å røyke, men jeg liker å ha denne appen som viser hvor mange dager jeg har som rusfri, vi mennesker er litt slik, at vi har ett behov for å se tingene for oss, og først da innser man hvor lenge man faktisk har klart seg. Jeg har aldri hatt så lang tid uten rus, siden jeg var 15år gammel! Jeg sier hele tiden at jeg aldri har vært mer motivert før, men jeg mener det oppriktig, og det føles som denne motivasjonen bare vokser og vokser, og spesielt når jeg er på slike steder som vi er nå.
Hele dagene når vi er her, så har jeg i bakhodet at dette opplever vi, fordi vi er rusfri, fordi vi jobber knallhardt med oss selv, og jeg er bevisst på at dette faktisk er en belønning for det harde arbeidet vi gjør. Jeg tenker på det hele tiden, og det styrker denne følelsen jeg har inni sjelen min og i hjertet, som bare forteller meg at jeg skal fortsette i denne duren, at det nytter og det er viktig! Det er lett å glemme når vi er hjemme, når alt går i samme tralten, så det er godt å få noen påminnere som viser oss at det er så mange andre som faktisk står for det samme som oss <3 jeg har funnet flokken min <3 