FULLSTENDIG krise

Det forundrer meg at dette her ikke skjedde rett før jul og nå har jeg ingenting å skylde dette på heller, det er bare en stor ulykke og det bekymrer meg for hva som skjer videre med denne saken. Det har vært lekkasje på doen i 3etg som igjen har gått nedover til strømskapet våres, og vi har vært uten strøm i hele dag. Strømskapet er tørket opp av en proff og det som er ødelagt er erstattet med nytt, men ingen vet tilstanden til veggen og hvor mye vann som faktisk er mellom badet og kjelleren. Dette har pågått lenge uten at vi har visst dette, og jeg er glad vi har forsikring og håper og ber til høyere makter om at dette ikke blir en dyr affære, det er det siste vi trenger.

Det værste med hele situasjonen er pappa som ikke er på topp, og som helst ikke skal fryse så i dag har vi hatt den bekymringen hengende over oss. Gleden var stor når strømmen kom tilbake, men det skal ingenting for at den smeller ut igjen og forsikringsselskapet kommer ikke før MANDAG. Nå går vi på nåler og har kjøpt inn ved i tilfelle vi blir sittende uten igjen, og det forundrer meg at elektrikere og rørleggere ikke har døgnvakt når krisen er ett faktum! vi har hatt en urolig natt og ikke funnet hjelp noensteder og måtte vente helt til i dag for å få dette fikset, hva om dette var en stor lekkasje og hele huset ble ødelagt, hadde det vært døgnåpen hjelp da? 

Jeg går på nåler i dag, og ikke bare fordi vi har vært uten strøm og dramaet rundt dette, men jeg har heller ikke fått svar på blodplatene mine 🙁 jeg har fått svar på alle andre verdier i kroppen, men trumbocyttene uteblir og det bekymrer meg. Disse verdiene bruker å komme med resten, så at akkurat denne uteblir og drar ut i tid setter en skikkelig støkk i meg og jeg føler meg virkelig ikke bra. Jeg er ikke personen som sover på dagtid men de siste dagene har jeg sovet mesteparten av døgnet og har vært slapp og kraftløs i kroppen. Jeg går rundt og håper at det bare er jula som har tatt det beste av meg og at denne høytiden gjør meg slapp, men nå begynner jeg virkelig å lure. Jeg er ikke typen til å ha helseangst, men at dette drar ut i tid gjør at jeg blir paranoid og tror jeg virkelig er syk. Jeg håper resultatene kommer snart slik at jeg kan senke skuldrene og tenke på gruppa i kveld! 

Om jeg hadde rusa meg, så hadde jeg ikke vært opptatt av slike hverdagslige kriser som dette, da hadde jeg bare sust i min egen boble og det eneste som hadde vært problemstilling jeg var villig til å ta hensyn til var om ølsalget var åpent igjennom hele julen og nyttår. Verden er forunderlig, ting er i forandring, også bekymringene. En dag av gangen!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Ett strømskap full i vann og lekkasje på dass

Da sitter vi altså her uten strøm med en elektriker som prøver å tørke opp i strømskapet våres. Videre kommer forsikringsfolk men inntil dette skjer sitter vi uten strøm og forøvrig toalett i våres etasje. Flere dager på rad har hovedsikringen slått ut og vi har prøvd å finne synderen i alle ting som går på strøm her i huset, men i går sjekket min kjære skapet og hele bunnen er dekket med vann! Så smarte som vi dog er så forstod vi at vann ikke har noe som helst inni ett strømskap og gjøre, og nå ser dette ut til å bli en lang og dyr affære! 

Det eneste man kan komme frem til er at dassen har vært lekk og dette har gått rett nedover til strømskapet våres og vips så er katastrofen der. Vi kunne risikert at hele huset stod i fyr og dette kunne virkelig gått ille, og heldigvis oppdaget vi dette før. Nå er det bare å vente og prøve og holde varmen i dette store murhuset, og det forundrer meg at dette skjedde nå og ikke midt oppi jula. Forbannelsen har bare forflytta seg ei uke slik at jeg lenger ikke kan forbinde alle disse småkatastrofene med den faktiske jula, men jeg setter ikke pris på dem uansett.

 

 

Oppdatering kommer 🙂

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Komfortabel i egen kropp!

Det er ingen hemmelighet at jeg har slitt noe helt vanvittig med å godta min egen kropp etter medisinering av kraftige steorider og har brukt 10 mnd på og tilpasse meg den nye kroppen for så og hate disse 26 kiloene som ble kastet på meg iløpet av en liten måned. Legene sa at dette ville rase av meg idet medisinene ble kuttet ut men først nå ser jeg forandringene begynne å gå tilbake til normalen. Jeg har brukt så mye tid på og hate kroppen min og være misfornøyd så i dag hentet jeg frem en genser jeg hadde pakket langt bort, for og unngå og bli skuffet hver gang jeg prøvde den på igjen, men i dag følte jeg meg vel med den kroppen jeg har og med genseren jeg brukte før vektoppgangen, og kan med den største glede fortelle at jeg også kroppslig føler at jeg sakte men sikkert kommer tilbake dit jeg ønsker og være. Det viktigste for meg er og føle meg vel i min egen kropp uansett hvordan jeg ser ut og den nye jakka jeg fikk med svigers var slettes ikke værst og er min nye favorittjakke ❤️ Det er første gangen siden jeg ble syk at jeg går med dongeri og genser uten å gå med mange lag med klær for å skjule meg og dekke meg til og det føles ekstremt godt!

I begynnelsen tok jeg dette med vekten med den største humor i verden og jeg som alltid har vært undervektig plutselig så ut som Michelinmannen 😂 men etter litt når det føltes ut som huden skulle sprekke så var det med ett ikke så morro lenger. Jeg håper blodplatene mine er bra og at jeg får gode svar på testene for en slik runde til vet jeg ikke om jeg makter faktisk. Kroppen er sliten og nå vil jeg bare tilbake til normalen ❤️

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Skal vi lage barn kjære?

I dag har jeg hatt den beste dagen på veldig lenge! jeg har fått klare svar ifra legen på Haukeland og har en spikret fast plan for veien videre, jeg har vært på kino med de to beste jentene jeg vet om og har hatt thaimatorgie her i stua sammen med min bestevennine og de to jentene hennes.  jeg kunne ikke hatt det bedre! 

Det rasler litt i eggstokkene når jeg ser babyer eller har barn rundt meg og i noen øyeblikk kunne jeg ønske vi hadde en liten selv, helt til disse barna skriker så går babysjuka plutselig og momentant over og realiteten henter meg innigjen. Jeg er overhode ikke klar for barn selv, men koser meg veldig som tante og å låne disse barna noen timer. Det koseligste i dag var da begge jentene la hodet sitt inntil meg når vi var på kino og sa at nå var jeg en del av familien deres, og hver gang dem sier at jeg er den beste tanta i verden smelter hele meg og jeg blir fylt med en kjærlighet det er vanskelig å gjenfortelle her på bloggen. Jeg er så ufattelig heldig som får være rusfri og få oppleve alle disse fordelene ved å leve ett normalt og balansert liv, jeg kjenner bare at hele jeg er tilbake og jeg bare nyter dagene mine med alle disse tingene som gjør meg lykkelig, det er vanskelig å være nedfor med så mange mennesker i livet mitt, jeg er virkelig heldig! 

I dag har jeg ikke tenkt på bloggen en eneste gang, og har ikke sjekket telefonen min for meldinger eller varsler, jeg har vært i nuet og satt barna først og jeg kjenner hvor godt dette var. Bloggen og alle sosiale medier har ikke hatt noen rolle i dag fordi jeg har hatt det så bra med meg selv og alle rundt meg, og det er det som faktisk betyr noe. Det er ikke vanskelig og holde seg rusfri når livet mitt er så rikt som det har blitt, og jeg satser bare på at fremtiden blir likeså. Etter samtalen med legen så forsvant mange av disse bekymringene mine, nå vet jeg at snart er smertene over og dette ubehaget vil bli bedre, en dag vil jeg kansje ha muligheten til å nå disse fjelltoppene jeg drømmer om, og en dag vil kansje ikke ryggen hemme meg i den grad den gjør i dag, jeg ser lysere på fremtiden en før, og det føles veldig godt. 

Etterhvert som disse bekymringene mine forsvinner så føles det ut som knuter som er i kroppen som jeg ikke visste om før bare løsner og jeg føler meg friere og lettere, mange ting som ligger i bakgrunnen og drar meg ned bare forsvinner og blir enklere og håndtere og jeg får enda større troen på at dette er livet jeg ønsker å leve. Jeg har vært i dritten og nå får jeg endelig kjenne på hvor godt det er å være stabil og trygg.. det blir falt noen tårer her i heimen av ren lykke om dagen. 

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Jeg har hatt englevakt!

Jeg har akkurat hatt telefonkonsultasjon med legen som opererte meg på Haukeland, og det er alltid litt merkelig for meg å snakke med disse menneskene som var rundt meg i den perioden. Jeg husker svært lite ifra perioden på Haukeland da jeg mesteparten av tiden lå og skrek av smerte og etter operasjonen var jeg så full i medisiner at jeg bare lå i en dus. Han fortalte meg at bruddet i ryggen min var svært alvorlig, og at dem ønsker å ta ut platene og skruene som er der på grunn av svakhet i materialet og jeg risikerer at disse rett og slett knekker inni meg. Han spurte om hvordan livet ellers var for meg og da jeg sa at jeg hadde vært edru siden sist så hørtes han veldig glad for dette, han sa at jeg virkelig hadde behandlet meg selv dårlig den gangen og skadene var svært alvorlige og bekymringsverdige. Nå når jeg har kommet så langt i denne prosessen er det litt vanskelig for å forestille seg hvor ille tilredt jeg var den gangen jeg lå der, med en blodsykdom som var helt utav kontroll og en knekt rygg. Smertene unner jeg ingen, men alvoret har liksom ikke gått opp for meg, hvor alvorlig galt dette kunne gått. Jeg lever videre liksom med en knekt rygg men får ingen slakk rundt meg og det blir forventet akkurat det samme av meg som før, fysisk. Jeg tror dette gjør meg friskere at jeg ikke blir tatt hensyn til og må pushe meg selv hver eneste dag.

Jeg har utsatt disse timene i Bergen i hele år, fordi jeg ikke ønsker å oppsøke all smitten som har vært der, men i mars eller april skal jeg ned dit på mr for å sjekke om den virvelen som var mest skadet er helt grodd igjen. Han forklarte at platene er såpass store og over ett område en ellers skal kunne bevege ryggen, og platene i seg selv vil skape litt ubehag. Jeg håper at når platene forsvinner kan jeg ta tilbake livet litt til, og at bevegeligheten min blir enda bedre. Man må bare se lyst på fremtiden, hvor enn den bringer oss eller hva den kommer med. Jeg skal bli frisk uansett hva som skjer fremover. Disse samtalene får meg til å innse hvor hardt skadet jeg faktisk er og hvor langt jeg har kommet på tross av skadene, jeg tror jeg har hatt englevakt! 

Smertene jeg har hatt har vært helt normale, og legene jeg har snakket med før har ikke hatt peiling på det dem har snakket om. Legen forklarte at mange har vondt veldig lenge etter en så stor skade, og at det ikke finnes noe rart i at jeg fortsatt sliter med smerter innimellom. Jeg ble beroliget for de andre har forklart at det ikke er normalt og ha vondt så lenge etterpå, og at etter 1år ser man fremtiden sin. Dette stemmer ikke iforhold til det han fortalte meg, og jeg velger å tro på dette. Det betyr at 1årsdagen for bruddet ikke har noen betydning, disse smertene jeg kjenner på kan faktisk bli bedre og bevegeligheten min kan forbedres også etter 1årsdagen. Jeg sitter med en lettelse i kroppen og har lyst å begynne og utfordre meg selv på trening og aktiviteter ute, jeg får lyst og gå på små fjellturer og være aktiv som aldri før. Jeg har vært så oppsatt på det legene har fortalt meg om at dette ikke er normalt, og jeg har beskyttet meg selv ved å ikke presse grensene når smertene har kommet, det blir helt feil over tid og jeg er glad for at denne legen tok seg tid til å forklare skikkelig, på mitt språk slik at jeg kan starte å leve livet mitt slik jeg ønsker det, uten å begrense meg selv og være fri 🙂 

 

 

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Jeg lever nå

Da har jeg vært til lege og tatt en haug med blodprøver for å finne ut om blodplatene mine fortsatt er stabile og om det er noe i gjære i kroppen min som ikke synes på utsiden! selvsagt var det noe galt med maskinen i dag, akkurat i dag så da må jeg vente til i morgen med svarene jeg behøver. Jeg blir bekymret når jeg merker tendenser til blast from the past og setter ikke pris på dalende form og svimmelhet når jeg vet at det kan være noe alvorlig bak. Dere skjønner at når jeg rusa meg så skylda jeg alltid på det, at jeg sikkert bare var ekstra fyllesjuk, og lite visste jeg om blodsykdommen. Jeg husker at jeg ikke klarte å gå trapper og fikk blåmerker på hele kroppen, jeg var tung i pusten men utsatte og avlyste timer med legen på løpende bånd, for som rusmisbruker vil man ikke vite hvordan kroppen har det, og jeg var for fyllesyk eller for full til å dukke opp på de mange timene jeg ble innkalt til, heldigvis er jeg bedre på dette nå og sjekker meg regelmessig og ofte når jeg merker at noe er anderledes.

Etter timen hos legen kjørte vi oss en terapitur som jeg kaller det, når jeg kjenner på presset og stresset så bruker vi å kjøre rundt øya her, og jeg skal love dere at jeg henter mesteparten av styrken min i naturen vi er omringet av. Jeg har aldri satt pris på omgivelsene rundt oss og har tatt det for gitt i min egen sus, men etter at jeg ble edru har jeg kjørt mange ganger bare for å oppdage hvor fantastisk vakkert det er her, og når jeg ser noe ekstra vakkert blir jeg fylt med mot og styrke i hele kroppen og når dere ser bildene så forstår dere sikkert hvorfor! vi er så heldige som får bo på en så vakker plass, og etter at jeg kutta rusen har jeg faktisk blitt på ekte glad i hjemplassen min. Det er rart med det, men uten rusen ser jeg alt så mye klarere.

Til jul fikk vi gavekort på Europris, så det brukte vi på en luftfrityr bare fordi vi innbiller oss at dette er ett sunnere alternativ til vanlig frityrgryte, jeg hadde en slik vanlig en gang men etter at jeg gikk opp drastisk i vekt kastet jeg hele gryta i bosset. Nå gjør vi ett forsøk til og håper at det ikke går samme veien med denne nye tingen i hus 🙂 jeg har også kjøpt meg datobok som jeg er totalt avhengig av for å klare å holde styr på alle avtaler og møter, uten den blir alt rot og ett must i mitt liv.. Jeg er en vims utav en annen verden så litt kontroll og teknikker gjør livet bedre og enklere!

I morgen skal vi på kino med “tantebarna” mine, jeg er ikke biologisk tante til noen siden jeg er enebarn, og disse barna til bestevennina mi bemerket seg at jeg ikke har noen å være tante til, og dermed ble jeg tante Monica! etter at jeg ble rusfri våger jeg å  skape relasjoner, jeg våger og ta ansvar for å holde ett forhold vedlike og jeg er ikke lenger redd og holder alle på avstand. Aldri i verden hadde jeg turt dette da jeg rusa meg, da var jeg livredd barn siden jeg selv har mistet mine, jeg stolte ikke på meg selv til å holde ett barn en gang, men nå er disse barna en viktig og stor del av livet mitt. Jeg gleder meg til å ta dem med på kino og ha en skikkelig tantestund sammen med disse to nydelige jentene, og føler meg så heldig som har blitt valgt helt av dem selv til å være tanta! 

Jeg kjenner idet jeg skriver dette innlegget at hele meg blir fylt med kjærlighet fordi jeg føler meg så takknemlig for alt dette fine jeg har i livet mitt, og selvom jeg er kjempelei av jula så har jeg hatt den beste jula i mitt liv <3 Livet <3

Her er gruppa til bloggen på facebook!  Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

På legevakta midt i jula er en tradisjon

Ikke en jul uten, det er jo dette som er tradisjon og slike tradisjoner må jo ikke brytes må vite! jeg ringte legekontoret og forklarte situasjonen og fikk legetime med det samme, jeg har en autoimmune sykdom som gjør at blodet mitt dreper seg selv helt uten at noen vet hvorfor eller om jeg vil bli frisk av dette. Blodplatene mine har vært stabile over lang tid nå men minnene om alle nålestikkene og de punkterte blodårene mine sitter ganske så ferskt i minnet, og alle månedene med cellegiftrunder og den ekstreme behandlingen med steorider er noe jeg ikke ønsker meg tilbake til. 

I går startet jeg å blø neseblod, noe jeg aldri gjør ellers, og jeg rissa meg litt i fingeren og blodet ville ikke stoppe. Dette er små bagateller man ellers ikke legger merke til, men når man har en autoimmune sykdom som jeg så blir slike småting viktige. Disse faresignalene har jeg blitt godt opplært i, og jeg krysser alle fingre og tær for at det denne gangen ikke er en ny runde og at blodsykdommen er tilbake for det vet jeg ikke om jeg orker tanken på en gang. 

18.desember i fjor knakk jeg ikke bare ryggen, for her i gården kan ikke en ulykke komme aleine, det ble oppdaget en alvorlig blodsykdom og platene mine var helt nedpå 16 (dem skal være 250+). Så jeg ble behandlet for både knekt rygg men også denne blodsykdommen, og jeg ble faktisk liggende med knekt rygg i 3 døgn før legene turte og operere meg. Jeg er en bløder og ville blødd ihjel om dem opererte uten massiv blodoverføringer og full kontroll på blodet mitt. Jeg visste lite den gangen, men ble kraftig irritert over legene som vekte meg døgnet rundt og som aldri ville la meg være ifred. Jeg visste lite om at dem faktisk sjekket tilstanden og om jeg faktisk var i live i den sengen. Jeg fryser over ryggen  når jeg tenker tilbake til den tiden og har vært så heldig som har blitt frisk og kunne leve livet nesten som normalt, nå håper jeg så inderlig at blodprøvene mine er fine og at slappheten bare er julen som har tatt meg for alvor, og at den daffe stemningen i huset er grunnen til at jeg sover døgnet rundt. Det er så irriterende og måtte ta hensyn til helsa si hele tiden, jeg er ikke vant med dette og har aldri vært syk i hele mitt liv, og nå er det alle ting på en gang, og det eneste jeg kan skylde på er meg selv og den forbanna rusen. Jeg føler meg som en krøpling som har mistet mulighetene til mange ting i fremtiden bare fordi jeg valgte å drikke og mixe piller den desemberkvelden i steden for å ta tak i livet og endre seg. 

Dont do drugs og enda viktigere: ikke drikk alkohol, det fører til alvorlige helseplager over tid, ikke tro du er uovervinnelig det trodde jeg også til jeg lå der. Ingen er sterkere enn rusen, det er en tapt kamp og man må bøte for skadene i mange år etter ruskutt. Det er rett og slett ikke verdt det! kom deg ut før det er for seint.

Her er gruppa til bloggen på facebook!  Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

russuget er innpakket som en stor karamell av følelser

I dag har jeg bare hatt en slik drittleidag som man har innimellom, men i dag har denne drittleiheten gått utover jula og hvor ufattelig lei jeg er av denne stillheten rundt oss, jeg regner med at dette er innpakket russug for det har jeg lært en del av i det siste men slik er det altså for meg på slike dager. Jeg kjenner at jeg forstår meg selv alle disse julene jeg har drukket bort, for hva ellers gjør man vell på bygda på slike dager? dette innpakkede russuget er vanskelig å håndtere, akkurat fordi det er mektig innpakket og jeg kjenner at det hadde vært lettere for meg om suget handlet om at jeg hadde lyst å ta meg en øl eller en fest, da hadde jeg håndtert det for det dette var, nemlig suget inni meg som jeg må leve med resten av livet. Det er bare vanskelig når det kommer ut i frustrasjon og drittleihet… …. for da vet jeg ikke hva det handler om før anfallene er nesten over og jeg klarer å se klart igjen. 

Å være en avdanket rusmisbruker i jula og den første jula er en merkelig følelse, det er ikke slik at jeg sitter med skyhøye skuldre og har nærvøst sammenbrudd hver gang jeg ser noen drikke, for jeg har lært at noen mennesker der ute i verden faktisk kan nyte alkohol uten å kjenne dette suget i kroppen dagen derpå. Men jeg går liksom tom for ting og gjøre, sikkert på grunn av denne fluktreaksjonen vi har i oss, for når suget eller savnet etter rusen kommer må man ha noe å henge fingrene i, og jeg er evig glad for at jeg har denne bloggen å sette ordene nedpå. Fordi da VET jeg at jeg ikke sprekker! jeg sprekker ikke når jeg er bevisst på tankene mine, og hva de ulike følelsene handler om, jeg sprekker når jeg har det helt fint og glemmer og reflektere over mine egne automatiske reaksjoner! og jeg kan love dere at man sannelig blir bedre kjent med seg selv når man først ser sine egne mønstre! jeg er ofte ganske så skamfull når jeg ser hvor enkelt jeg er skrudd sammen, for inni mitt eget hode og ego trodde jeg at jeg var helt unik og enestående satt sammen… Sannheten er at jeg er lik absolutt alle andre og alle mine automatikker ligner faktisk alle andre med samme problemet. Dere kan tenke dere at jeg ble skuffet da jeg oppdaget dette. hehe. 

Livet har sust forbi nå i ett år, i rekordfart for meg som har vært vant med å ruse meg! jeg har måttet lære alt helt på nytt og jeg har hatt nok å henge fingrene i for å si det mildt, problemet er når ting stilner rundt meg, som nå… Da vet jeg pokker meg ikke hva jeg skal gjøre med meg selv, og når jeg først slipper ut eller finner noe å gjøre så føler jeg meg som en kalv første gang den slipper ut på markene. Å være edru og rusfri er enkelt når hverdagen tar en og man har masse annet å fokusere på enn sine egne problemer, man drukner seg selv i å redde andre og gjøre ting for menneskene rundt en som fortsatt er i miljøet, og når dette roer seg ned slik som det har gjort denne jula så vet jeg ikke lenger hvem jeg er uten denne jobben! det kribler i kroppen og tankene suser rundt i hodet helt uten kontroll, det er på slike dager jeg ville sprukket om jeg ikke hadde funnet dette talerøret bloggen har blitt, hadde jeg blitt sittende aleine med disse tankene mine, så hadde jeg sprukket i dag garantert… 

Det er dette som er så merkelig med rusfriheten, jeg ser disse mønsterene, jeg ser farene før dem kommer fordi jeg er klar i hodet og veldig trygg på meg selv. Jeg ser disse gangene jeg vet jeg ville sprukket om jeg ikke hadde avverget situasjonen, og føler mestring fordi jeg har kommet så langt at jeg behersker dette, og jeg tar en dag av gangen med den største ydmykhet i verden. Vi er heldige som får lov og leve rusfritt i dag, det er ikke alle som klarer dette, og jeg er glad for at jeg ser klart nå. Russuget er pakket inni mange ulike varianter, jeg må bare vedkjenne det og godta at det er dette, dette vil jeg leve med resten av livet, men den dagen jeg slutter å dele tankene, sprekker jeg.

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er så drittlei av jula nå at jeg holder på å spy

Beklager til alle dere der ute som ånder og lever for denne  jula og ønsker at den varer evig men akkurat nå har jeg fått en real overdose på julemat, julemusikk, julestemning og julefilmer på tven, jeg orker ikke ett sekund lenger med glade jul vimsende oppi mitt eget hode og jeg spyr om jeg kjenner lukten av mer julemat nå, jeg sprekker! jeg har for alvor tatt jula tilbake i år og har faktisk begynt å like denne høytiden, men jeg kan ikke love at jeg vil være en av disse som gleder seg hele året til denne tiden, jeg har gjort ett godt forsøk og jeg har blitt glad i disse tingene julen står for og hva den betyr. Men nå kjenner jeg at det er nok og jeg makter ikke flere dager på sofaen strak ut på juleferie, det kribler i hele kroppen og jeg klarer ikke å slappe av ett eneste sekund lenger, nå ønsker jeg hverdagen tilbake! 

Jeg gleder meg til å pakke bort all julepynten, pakke det i kasser og se frem til ett helt nytt år der fremme, mitt andre år som rusfri starter vi snart på og jeg vet dette kommer til å by på mange nye spennende ting for meg. Det kribler i hele kroppen og jeg er ikke skapt til å ligge på en soffa og se tv dagen lang, jeg liker og utfordre meg selv og ta grep på oppgaver som ser umulige ut, jeg liker å utvikle meg selv og lære nye ting, så denne stillstanden jula bringer med seg der man bare skal holde seg for seg selv og hente seg innigjen passer ikke helt meg. Jeg har mange ganger fått beskjed om at jeg må lære meg og kjede meg, jeg tenker at jeg har blitt flink og tolmodig nok, men nå er det faktisk nok 🙂 Når jeg begynner og sortere tingene i kjøkkenskapet er det ett tydelig tegn på at jeg trenger noe og holde på med, jeg blir som ett dyr i bur og jeg trodde faktisk ikke det var mulig og kjede seg så intenst uten å søke etter rusen, men det har jeg bevist meg selv i dag. 

Jeg gleder meg til å si velkommen til 2021! fordi jeg vet at året vil bringe med seg masse positiviteter og at det bare kan bli bedre og bedre. Jeg har så mange jeg tror på og som jeg virkelig vet kan om dem vil, det gir meg noe å legge tiden ned i saker jeg vet kommer til å ende bra. Jeg har store håp for det nye året og jeg vet at jeg vil få muligheten til å hjelpe mange med historien min. Dette her er bare begynnelsen på noe stort, jeg bare kjenner det på meg!

 

Her er gruppa til bloggen på facebook!  Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Store forandringer for bloggen! sjekk ut :)

Jeg har kommet over at navnet til denne bloggen ikke er unik, og at Julia Winge heter nesten det samme på facebook! det skiller bare en L, og det blir fullstendig kræsj. Siden hennes handler også om rus og jeg kjenner at det er bedre å bytte nå enn å dra det lenger ut. Jeg ønsker ikke å drukne i hennes navn og ønsker bare det beste for denne bloggen, men jeg kjenner det er vemodig og gi slipp på navnet som har vært med meg i ett helt år snart, jeg har også promotert bloggen i både aviser og på sosiale medier, og jeg håper at jeg ikke mister alle leserene mine på grunn av dette navneskiftet. Nå har det jo seg slik at jeg er blokkert ifra facebook og har mistet mange lesere allerede og dumper nedpå listene på bloggtoppen, jeg tenker at dette er en ypperlig mulighet til å gjøre disse forandringene og freshe opp bloggen litt 🙂 det blir mye jobb med å forandre alle grupper og forandre alt av info rundt bloggen de neste dagene og nå venter jeg bare på tilbakemelding ifra blogg.no! 

Bloggen heter jo tilbaketillivet, og nå føler jeg det på alle måter at jeg har oppnådd dette. Jeg er virkelig tilbake til livet men jeg er langt ifra ferdig og har masse arbeid foran meg for å finne på ekte tilbake. Jeg ønsker å ta dere med på denne reisen med opp og nedturer og dele helt fullstendig ærlig med dere om hvordan det er, jeg møter på utfordringer jeg ikke såg komme og får ofte livet kastet i trynet, jeg gjør alt dette for første gang og er så heldig som får ta dere med meg inni denne hektiske men spennende hverdagen. Jeg har mange planer fremover som jeg gleder meg til å ta fatt i, og håper at dere ønsker og være med meg! 

Bloggen har blitt en viktig brikke i min vei tilbake til livet og det hadde jeg aldri trodd da jeg startet dette. At noe så lite som dette ville hjelpe meg så stort i denne prosessen ante jeg lite om den dagen jeg satte meg ned og blogget om hvordan jeg knekte ryggen min rett av i fylla, det ble starten på noe stort og jeg lærte meg og åpne opp om ting folk ellers ikke snakker om. Jeg ønsker  å fjerne tabu og å vise at det faktisk nytter og åpne munnen og snakke om ting man helst skal holde for seg selv, jeg har tiet nok igjennom livet og orker ikke å bære på tingene aleine lenger, det er ingen poeng og verden rundt blir faktisk bedre om verden vet hvordan du har det. Åpenhet ærlighet og rusfrihet!

 

Her er gruppa til bloggen på facebook!  Om dere liker denne bloggen og det den står for så meld dere inni denne gruppa og gjør det lettere å følge med når jeg poster nye innlegg og overaskelser til dere!  https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share