Det er en kjent sak at jeg blir avhengig av alt jeg tar i eller ser, jeg er en misbruker i alt jeg gjør og alt ligger latent i meg, jeg legger hele sjelen i ting og jeg gjør aldri noe 50%, det går mani i tingene og nå har det gått så langt at jeg måler hvor flink jeg er i statestikker og plasseringer på en bloggliste. Ting går til hodet på meg og jeg liker det svært dårlig. 

Bloggen har vært min venn igjennom hele denne prosessen, og min viktigste brikke når det kommer til å åpne opp gamle sår. Jeg har aldri klart og snakket med psykologer eller ruskuratorer, men nå er dem de viktigste resurssene jeg bruker for å forstå fortiden og til å gå videre i dette rusfrie universet som jeg ofte ikke forstår så mye av. Jeg har kommet langt på denne reisen, snart 1år har gått og absolutt alt rundt meg er forandret og det vil ta tid før jeg klarer å fordøye det hele, ikke bare disse fysiske tingene som jeg kan se har endret seg, men alt inni meg og hvordan jeg tenker. Jeg har blitt voksen og bloggen har vært med meg hver eneste dag, igjennom både negative saker men for det meste disse positive tingene som jeg har fått oppleve bare fordi jeg har kuttet rusen, livet ligner ikke på hvordan alt var for 1år siden, alle menneskene som har kommet inni livet mitt og jeg har oppriktig blitt glad i, det hadde aldri skjedd med kong alkohol på bordet, da hadde jeg sittet her helt aleine og drukket meg stygg fortsatt. Bloggen har vært med igjennom denne reisen både fysisk og psykisk.

Det er rart at for 1år siden var jeg alvorlig syk uten å vite det, blodet mitt drepte seg selv og blodplatene mine var nedpå 16, dem som skal være på 250. Når jeg tenker over det så burde jeg forstått det, siden jeg såvidt klarte å karre meg utav sengen den gangen og gå nedi stua for å få dagens dose med alkohol igjen, det var såvidt jeg klarte å gå uten å svime av. Jeg var for opptatt rett og slett av rusen min, og trodde jeg bare var skikkelig fyllesyk. I morgen er det 1år siden jeg falt ned og knakk ryggen rett av, og i dag går jeg for egen maskin og klarer meg helt selv i hverdagen. Ofte klager jeg over vondter og glemmer helt at jeg faktisk har knekt ryggen rett av, og legen sa klart og tydelig til meg at det faktisk er lov og ha en dårlig dag, og det er faktisk også lov og ha det vondt innimellom. Jeg glemmer ofte hvor jeg kommer ifra og hvor sinnsykt langt jeg har kommet, fortiden og hvordan jeg var før ligger der som ett fjernt minne og det er viktig for meg og bli minnet på dette innimellom. Dette normale livet jeg lever nå var drømmen min i alle disse årene rusen var alt for meg, det var dette jeg drømte om, og nå lever jeg det og tar dere med på reisen min, jeg er avhengig av bloggen, men det gjør faktisk ingenting når jeg får en slik psykisk vinning av bloggingen. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bloggen skulle egentlig bare være en historie om hvordan jeg knakk ryggen, men etterhvert klarte jeg og åpne opp om andre ting, og opplevde at byrder lettet fra skuldrene, en etter en, det kan man ikke måle i statestikker eller lesertall, det er bare noe jeg føler på og som betyr så sinnsykt mye for meg. Jeg føler meg fri på en helt ny måte, og dette kan man ikke kjøpe for penger.

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Å skade seg selv for å få ut de psykiske smertene du føler på er skamfullt ubehagelig og ekkelt og snakke om, det har faktisk tatt meg veldig mange år før jeg klarte å åpne opp også om dette, mitt rusmisbruk og den elendige innsatsen i morsrollen kom før, og jeg hadde ingen problemer med å snakke ut om dette, men når det kommer til min selvskading tok det lengre tid og langt mere krefter og åpne opp. Man føler seg svakere enn andre, og det er så personlig at det kryper under huden min bare jeg snakker om det, jeg føler på all skammen og er redd for å bli dømt. Ironisk nok så åpen jeg har vært. 

Min selvskading startet veldig tidlig, da vi kuttet inn navnene til dem vi var forelsket i på barneskolen, venninnen min syns dette var forferdelig vondt, og det forble med den ene gangen mens jeg selv fant lettelse i hvert kutt som ble laget. Det ble værre med årene, og min selvskading handlet ikke om å få oppmerksomhet, det handlet ikke om å kutte seg selv og vise andre skadene jeg selv hadde påført meg, det handlet rett og slett om at jeg fikk ut alt av psykiske smerter idet knivbladet rørte ved huden min, og ofte var dette den eneste løsningen på frustrasjonen i kroppen min. Idet bladet var under huden slapp alt i hele kroppen, og jeg ble fullstendig lammet og kald, jeg følte ingenting lenger, og tårene rant lenger ikke nedover kinnet mitt, det ble min medisin på indre uro og bekymringer, og jeg selvskadet ofte veldig alvorlig. En gang kjørte jeg kniven rett inni halsen min, og jeg ble sjokkert over hvor blodig det hele ble, jeg var så langt inni disse psykiske smertene, og gjor det hele i affekt. Selvskading skjer på ulike måter og hver enkelt av oss har våres helt egen grunn til dette. Jeg kjenner jeg blir rasende når jeg kommer over meninger om at selvskading bare er for oppmerksomhetens del, og at hele verden er svart hvitt. Min selvskading handlet ikke om oppmerksomheten sin del, for jeg skjulte den alltid og selvskadet helst når jeg var helt aleine, det handlet om smertene jeg gikk og bar på aleine som måtte ut, det ble min medisin og eneste utvei, men nå finner jeg behandling i å dele historien min.

Jeg oppfordrer alle som finner roen i å selvskade seg selv til å finne noen man kan prate med, dele tankene sine om hvorfor man gjør det, og husk at du aldri er aleine. Det finnes så mange unge mennesker der ute som har funnet terapien sin i å kutte seg selv, og jeg har en gang vært der. Det finnes ingen skam i å selvskade seg selv, det betyr bare at du har vært sterk nok for lenge, at du må få utløp for indre tanker og stress, du er ikke syk, du har bare ikke fått bearbeidet det du bærer på ennå. Søk hjelp for vi mennesker klarer ikke alltid alt selv, det er ingen skam i å behøve å tømme seg for noen

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Såå mange ganger har jeg kommet over slike kommentarer på nettet og helt forvrengte forestillinger av hva en rusmisbruker er, og jeg blir skremt når jeg ser slike holdninger der ute. Rusmisbrukere er ikke en egen og skjelden rase, vi er som alle andre mennesker med samme følelser og tanker, vi har bare komt ut skjevt og trenger faktisk bare støtte og hjelp til å komme innpå det rette sporet igjen, det blir vanskeligere når slike holdninger verserer der ute og jeg ønsker oppriktig og være ett ansikt som ikke ligner på denne forestillingen noen har om hva en rusmisbruker er!

Den dagen Eysteinn kom til Måløy og ba MEG om å starte en egen selvhjelpsgruppe bare 2 måneder etter at jeg tok min siste øl skremte dritten av meg! hvordan kunne han gi meg ett slikt ansvar, når jeg overhode ikke stolte på meg selv en gang? det ble starten på noe helt fantastisk! JEG fikk ansvar, og noen stolte oppriktig på at jeg kunne ta det! jeg tok ansvaret høyst  alvorlig og la sjelen min i denne oppgaven, og uten den hadde jeg følt meg fullstendig aleine når jeg hadde forandret en tanke inni meg om å leve ett rusfritt liv der ingen andre rundt meg hadde forandret seg i det hele tatt. Dette ansvaret førte til at hver gang jeg følte på frustrasjonen over dette normale livet jeg ikke kunne spillereglene for så tenkte jeg på ansvaret jeg bærte, og det førte til at det som kunne blitt russug bare endte opp med å bli ett enda større hat mot rusen som kontrollerte meg fullstendig en gang i tiden.

Mandag fikk jeg en telefon om jeg ønsker å stille som foredragsholder om 1år på ett stort seminar som jeg hadde gleden av å være på for første gang i år. Han spurte om jeg ønsket å stille ett år frem i tid og snakke om min rusfrihet! kan dere tenke dere hvordan dette føles for meg? at han stoler på at jeg fortsatt er edru og rusfri om 1 helt år!? DETTE er det som er viktig, at jeg får denne følelsen av at andre stoler på meg og min rusfrihet, jeg er ett menneske som alle andre her i verden, og jeg er like troverdig som hvilken som helst annen, rusmisbruket mitt har ingenting med min personlighet eller hvem jeg er, det er en sykdom på lik linje som alle andre sykdommer, og det har ingenting med om noen kan stole på meg eller ikke. Du finner falske mennesker overalt og i alle samfunnsgrupper, man kan bli sviktet overalt og man oppdager utroverdige mennesker hvor enn du går, rusmisbrukertittelen gjør ikke meg til en automatisk løgner eller tyv, jeg har faktisk aldri stjelt noe i hele mitt liv, og er stolt over at jeg ikke mistet den verdien i livet mitt i rusen. Denne holdningen om at man ikke kan stole på rusmisbrukere er helt forvrengt! og jeg håper at jeg med dette innlegget kan vise hvor viktig det er å gi mennesker tillit og ansvar, fordi det er dette vi vokser på og blir bedre av! det er så synd og høre arbeidsplasser som ikke våger og ta inn mennesker som sliter i arbeidslivet i fare for å bli skuffet siden, for det er så mange ressurser der ute som nå bare går til spille fordi noen har en holdning om at dem vet hva en rusmisbruker er fornoe, og dømmer deretter! Jeg kunne virkelig ønsket at flere fikk så store tjangser og tillit som jeg har fått, for uten den hadde jeg ikke vært den jeg er i dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er onsdag i dag og det faste møtet er i kveld, som hver eneste onsdag selvom det er juleaften og jeg har sagt mange ganger at om jeg blir sittende der aleine, skal jeg heller gjøre det. Heldigvis har vi blitt en stabil gruppe som møter hver eneste gang og som får utbytte av dette, det fungerer for meg uten at jeg vet hvorfor, men å si ting høyt har gjort underverker for min psykiske helse, og jeg anbefaler det varmt videre til alle sammen! alle som kommer dit opplever noe annet enn det dem hadde forventet seg, og alle som har våget og ta det første møtet kommer alltid tilbake, fordi det ikke ble så kleint og rart som dem trodde på forhånd. Jeg har selv hatt mine fordommer for slike ting, og ante ikke hva jeg gikk til den dagen jeg valgte å takke ja til å lede en slik gruppe selv, jeg satt med fordommer om at man sitter i ring og utleverer seg selv og sitt indre, og jeg trodde helt seriøst at dette var snakk om jesus og gud og slike ting. Det er det overhode ikke, og jeg liker at mennesker som sitter med fordommer kommer dit og faktisk velger og komme tilbake, fordi det fungerer.

Arbeidet jeg legger ned hver eneste dag begynner å vise resultater, sakte men sikkert kommer flere og flere og ønsker ett rusfritt liv. Jeg har mange baller i luften og gjør alt i saker jeg tror på og er mektig stolt over noen av disse tilfellene der jeg virkelig tror på en happy ending! får jeg tilliten så gir jeg alt av meg selv for å klare tingene og ordne opp. 

Katten vi har forbarmet oss over blir her til dyrebeskyttelsen har funnet ett fast hjem til han, jeg orket ikke tanken på å sende han til en forvert imellomtiden, for så å flytte enda en gang. Pus er aktiv og krever alt av deg, så han trenger ett hjem der noen er hjemme hele tiden og som faktisk har tid til han, jeg får nesten dårlig sanvittighet når jeg bare tar meg en liten tur ut, og han er mer som ett barn enn en katt 🙂 vi har blitt skikkelig glad i han og håper at han finner ett kjempegodt hjem og bo i 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagene suser forbi og jeg teller ned til 18.desember! da er det ett helt år siden jeg tok min siste pils, og denne dagen blir større enn bursdag og jul tilsammen. Dette blir den største dagen i mitt voksne liv, jeg har endelig nådd målet som hele tiden var der i det fjerne, jeg har aldri vært edru i mer enn 9mnd før, og det var da jeg gikk gravid med barna mine. I hele mitt voksne liv har jeg ikke vært rusfri over lengre perioder, og nå lever jeg uten suget og lever ikke på vent. Jeg har fått livet i gave, og jeg akter å leve deretter! Jeg tror jeg har funnet meningen med livet i voksen alder, jeg er tilstede hver eneste dag og går ikke med indre uro etter noe større og bedre hele tiden, jeg er fornøgd så lenge jeg har det OK! og slik bør det være for mennesker som meg. Jeg ser frem til den store dagen min på fredag, jeg gleder meg til gruppe i kveld og ser frem til en dag her hjemme sammen med katten og disse enkle tingene fremfor meg. Jeg setter pris på disse småtingene som aldri har betydd noe for meg før, og jeg finner glede i hverdagen jeg aldri trodde jeg kunne. 

Det har skjedd noe her, noe er anderledes ifra alle disse andre årene uten barna før jul, jeg klarer på en måte og nyte juleforberedelsene uten å tenke bare på dem som ikke er her og er på mange måter mer i nuet. Jeg har hatt en lang og vond periode bak meg med både traumer, medisinjusteringer og vonde tanker rundt fortiden min, men etter å ha snakket med psykologen og drevet denne bloggen igjennom denne vonde perioden så virker det til å funke for meg. Jeg er flinkere til å gjøre disse periodene kortere, de varer ikke lenger så lenge som før og jeg føler at jeg har mer kontroll underveis og blir ikke dratt fullstendig inni dem som jeg hadde en tendens til å bli før. 

Dagene har en tendens til å suse forbi men nå klarer jeg å få det med meg og være med på denne karusellen av ett liv jeg har skapt meg helt selv, stoltheten over dette er enorm! jeg lå i en seng i fjor på disse tider og pisset meg ut i søvne, for så og våkne og stupe i alkoholen igjen. Jeg hadde ingen liv og hadde fullstendig mistet meg selv på veien, jeg som alltid visste hva det riktige var, valgte feil hver eneste dag og følte at rusen var den eneste utveien for meg. Jeg har aldri vært så aleine og håpløs før som i fjor, og jeg unner overhode ingen denne følelsen. Jeg har virkelig kommet langt både fysisk og psykisk og jeg må minne meg selv på dette hver eneste dag.

I fjor på disse tider trodde jeg helt alvorlig at jeg ville dø av rusen og var i en febrilsk kamp med meg selv, jeg visste jeg ville slutte men kom meg ikke ut av fengselet jeg hadde skapt meg selv. Jeg hadde mistet alt, også meg selv og hadde ingen fremtid i vente, trodde jeg. Nå sitter jeg her ett år etterpå i min egen leilighet sammen med en katt som jeg har forbarmet meg over, jeg er rusfri i tankene mine og sterkere enn noensinne, jeg har ting på stell og går ikke rundt med ett sug etter rusen, jeg har bygd meg opp ett hat mot rusen som ødela meg, og jeg lot den gjøre det helt frivillig. Dere vil aldri se meg skylde på rusen, fordi det var jeg som valgte den, men makten den har over deg kan du faktisk ikke styre når det kommer til dette punktet, man går på autopilot og gjør det man er vant med, man er ett tomt skall til slutt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

At jeg har fått en tjangse til er helt sykt for meg, at jeg har funnet kjærligheten til andre og ikke minst meg selv kom som en overaskelse. Jeg føler meg rusa på livet og kjenner livsglede som aldri før, jeg har en fred over meg som jeg aldri ville bytta ut i rus igjen, dette året har jeg jobbet rumpen av meg for å klare å komme meg over kneika og bli kjent med meg selv på det dypeste, jeg har vært igjennom en selvransakelse ifra helvetet og grått mer enn hele livet mitt. Det hele har vært så verdt det! jeg har så mange som tror på meg og som dytter meg fremover når jeg selv ikke klarer å ta stegene, jeg har mennesker rundt meg som trenger stemmen min og jeg tror jeg kan nå langt. livet er forandret og jeg har fått en ny tjangse her i livet!

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har altså blitt som alle andre og bryr meg om lesertallene og statestikkene rundt denne bloggen her, ja jeg sjekker flere ganger for dagen og får kick om jeg klarer å slå mine egne personlige rekorder. Disse rekordene er små i forhold til mange  andre bloggere, og jeg undrer meg over hva dem gjør for å promotere seg selv, for jeg har virkelig ingen anelse! jeg bruker facebook for alt det er verdt, men jeg når fortsatt ikke ut til alle som ønsker å lese og trenger råd ifra erfarne mennesker rundt dette området! Jeg har altså blitt en som bryr seg om disse tallene, og det hadde jeg ALDRI trodd da jeg startet denne lille bloggen for meg selv.

Jeg tenker dette er en naturlig del av hele denne pakka, for når man legger såpass med arbeide ned i noe, så er det innlysende at lesertallene betyr noe, ellers hadde jeg skrevet en privat dagbok bare for meg selv, det er noe man ønsker å oppnå når man bretter sjelen sin ut på offentlig blogg! og jeg er sikkert oppmerksomhetsyk også, men hvem i allverden er ikke det? vi alle liker oppmerksomhet selvom vi på død og liv nekter. Jeg nekter å tro noe annet.

Så om dere har noen tips til en som er meget teknisk underutviklet så er det bare å skrike ut! jeg tar alt imot med åpne armer, og jeg håper at alle kan dele denne bloggen min og spre ordet! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag har dagen bare rent ut i sanden og har blitt brukt til å kjøre andre rundt omkring, dette var ikke planen, men noen dager blir bare slik. Håper dere har hatt en magisk tirsdag alle sammen! spre ordet!

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hele livet har jeg gått forbi og sett urettferdigheten råde og i mange situasjoner har jeg bare tatt imot og børstet ting under teppet, det blir på en måte slik når man har nok med seg selv at man ikke finner krefter til å ta opp kampene, men det har endret seg nå og jeg klarer ikke lenger å gå forbi ting jeg ser er feil, til de grader at jeg sikkert tar kamper jeg ikke burde brukt energi på.

Føler jeg på urettferdighet mot meg selv eller noen andre så sier jeg ifra og sikkert kraftigere enn andre ville, men det er min måte og vise min rett på, og når jeg føler på noe så ytrer jeg det gjerne og krever å bli hørt på en helt annen måte enn noengang før. Jeg føler det er en menneskerett og få lov og ytre seg når ting er feil, og det er så enkelt og gå forbi når det ikke handler om en selv. Jeg akter å fortsette og det værste jeg vet er urettferdighet og å bli lurt. 

Det er veldig godt å føle at jeg faktisk føler at jeg har denne retten for i veldig mange år brant jeg inne med gode holdninger og meninger fordi jeg ikke trodde dem var viktige nok til å si høyt. Tro på deg selv og det du står for er dagens lekse ifra meg ❤️

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Når det er snakk om blogging er det ett spørsmål som går igjen og noe folk er opptatte av, jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt spurt og svaret er det samme hver eneste gang. I begynnelsen prøvde jeg og reklamere på bloggen, med dårligere resultat, og jeg ble blokkert på facebook da jeg brukte disse annonsene. valget mitt var å tjene småpenger på reklamering og miste nesten alle leserene mine, eller holde lesertallene oppe og ikke tjene noe som helst på denne bloggen, og jeg valgte selvsagt sistnevnte, penger er faktisk ikke alt, men det hadde ikke vært meg imot og tjene litt penger på og blottlegge sjelen min til dere hver eneste dag på åpen blogg, så om noen ønsker samarbeide så er det bare å skrike ut 😉 

Helt ærlig så har jeg ikke fått en eneste krone innpå kontoen min ifra denne bloggen her men jeg har fått avslag på vinduene vi bytta imot at jeg blogget om arbeidet som ble gjort! jeg fikk en god deal og helt nye vinduer i 2 av etasjene, så det må jeg nesten regne som betaling for blogging. Man blir liksom ikke rik over natta av å blogge, og det er faktisk mye mer jobb en man tror når man begynner, og spesielt når bloggen blir så personlig som min må man legge hele sjelen i det, ellers skinner falskheten igjennom 🙂 man vil nok ikke se shoppingbilder eller luksus på denne bloggen, det har jeg ikke råd til! men om dere ønsker å høre historier ifra ett liv litt utenom normalen så er det bare å følge med! jeg tar gjerne imot tips for hvor og hvordan jeg kan promotere denne bloggen, for til nå har jeg bare brukt facebooken min og da er det begrenset hvor langt jeg når ut, jeg ønsker å spre denne bloggen til alle som ønsker å lese den, men er ikke teknisk nok selv til å mestre denne promoteringsdelen, jeg har troen på denne bloggen og håper den vokser enda mer. 

Penger er noe, man er avhengig av det men jeg er fornøgd så lenge jeg har mat i kjøleskapet, strøm til å holde nettet og varmen i gang og tak over hode, jeg er lite materialistisk og så lenge jeg har til det nødvendige er jeg faktisk veldig fornøgd.  Gevinsten av å blogge er min egen psykiske helse, jeg er angstfri så lenge jeg får ytret hva som foregår inni meg, når jeg får si ting høyt uskadeliggjør jeg tanker som ville ødelagt meg i lengden, jeg har valgt og være ærlig i situasjoner der alle cellene i kroppen har strittet imot, og har kommet sterkere utav situasjoner som var håpløse før. Det jeg vinner på bloggingen psykisk kan ikke kjøpes for penger, og selvrespekten og kjærligheten til meg selv vokser faktisk! jeg ønsker å leve livet mitt, mens jeg deler det med dere, fordi jeg selv hadde satt pris på en slik type blogg da alt var svart rundt meg. Dette kan man ikke kjøpe for penger, og det er verdt så uendelig mye mer! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hele livet har jeg gått etter den Norske leksen om at man ikke skal tro man er noe og gå stille i dørene, det er nesten slik at om man faktisk er god på noe så skal man skjule seg og dysse seg selv ned, jeg forsvant helst i mengden og ønsket egentlig bare å forsvinne. Hvorfor skal vi være slik? som grå mus og på død og liv gjøre alt for å være som alle andre? jeg har fått det mye bedre i livet etter at jeg starter hver eneste dag med å fortelle meg selv at jeg er viktig, jeg betyr noe og jeg er verdifull, jeg starter alltid dagen med å sjekke om jeg fortsatt er edru, siden nesten samtlige netter går med på vill festing i drømmeland! men ellers så prøver jeg å starte hver dag med å gøtse meg selv opp og det har hjulpet meg enormt mye!

Selvtilliten til jenter generellt er dårlig, for fytti katta så mange pene smarte og fremgangsrike jenter som er der ute! jeg blir satt ut hver gang jeg ser disse sterke vakre jentene som virkelig har gøts til å stikke seg ut med sterke meninger, dem trosser alle tabubelagte emner og snakker fritt ut om det dem har på hjertet og som er viktig for dem! jeg blir SÅ stolt når jeg hører slikt, og får gåsehud på hele kroppen, for hvorfor i pokker skal vi gjemme oss når vi har noe viktig på hjertet? hvorfor ikke da bare skrike det ut helt til du blir hørt? det virker så vi er så redde for å bli oppfattet som oppmerksomhetsyke, meg inkludert, og det bremser oss og hindrer oss i å være helt oss selv, vi snakker jo hele tiden om at vi er 100% oss selv hele tiden, men TRO meg! viss jeg hadde vært 100% meg selv hele tiden, så hadde INGEN likt trynet mitt, det hadde blitt too much!

Jeg slet før alvorlig med mitt eget selvbilde, og ble faktisk fysisk dårlig når jeg såg meg selv i speilet, jeg snakket meg selv ned konstant og bildet jeg såg i speilbildet ble forvrengt av mine egne syke tanker. Etterhvert som jeg ble kjent med meg selv, begynte jeg smått om sen og si fine ting til meg selv, jeg fant småting ved kroppen og ansiktet mitt som jeg likte og fremhevet disse tingene, vi alle er vakre på våres helt egen måte, og jeg vil poengtere hvor viktig våres egne tanker faktisk er! ingen tenker på disse ekstra kiloene, eller den føflekken som er helt feilplassert, ingen ser på at du har små pupper eller at beina dine er skjeve! om du bærer kroppen din med stolthet og gønner på med dritbra personlighet så ser INGEN det, foruten deg selv. Mitt selvbilde ble totalt ødelagt av mobbingen igjennom hele barne og ungdomskolen, og til slutt hatet jeg alt ved meg selv, og den dag i dag går jeg i gata i favorittbuksa mi og tenker hvilken babe jeg har blitt, stolt rusfri og jævlig lykkelig fordi JEG fortjener det, fordi JEG er verdt det og Jeg tror JEG er noe, uten å være oppmerksomhetssyk eller needy! jeg krever plassen min, fordi jeg har vært i kjelleren  og gjemt meg for lenge, det er min tur til å skinne, og jeg tenker veldig veldig mange flere jenter der ute burde våkne med den samme tanken hver eneste dag, for fytti katta så mange vakre kloke og sterke jenter vi har i verden! dette er en hyllest til dere! aldri tvil på hvor viktig du er, kansje ikke for mange, men for noen er du faktisk ALT! aldri snakk deg selv ned, du er så ufattelig verdifull og det er en mening at akkurat du er her i dag! alt ligger i deg selv, hvordan du håndterer det, hvordan du ser på deg selv, og jeg lover deg at du kan vinne hele verden, den ligger der for dine føtter og venter! ALT er mulig bare du tror sterkt nok på det! jeg lover! 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I noen sammenhenger der jeg selv må ta ansvar for det som har skjedd i fortiden så kjenner jeg at jeg er fullstendig ferdig med de enkelte tingene, men andre forventer at jeg fortsatt skal forsvare meg for ting som skjedde for mange år siden, det blir liksom aldri nok, og jeg må høre på den samme leksen som jeg har hørt i alle disse årene, fortsatt! 

Jeg tar ansvar! Jeg tar på meg alt av skyld som jeg kan ta, men jeg tar ikke på meg hele skylden og det forventer jeg at menneskene rundt meg forstår, jeg er ikke villig til å betale lenger for gammel skade jeg ikke kan gjøre noe med, og jeg betaler med å forandre hele livet mitt for alle rundt meg. Jeg forandrer meg for min egen del først og fremst, men jeg føler at denne forandringen er min ynskyldning til alle rundt meg som har måttet betalt for min egen dumskap. Jeg har hatt mine medavhengige, noen større enn andre, og jeg er ikke villig lenger til å svare for ting som ligger i fortiden, jeg ønsker meg fremover og kan ikke gå bakover i tid. 

Jeg går til psykolog for å forstå fortiden og for og bli bedre i fremtiden, jeg legger ned ett stort arbeide med meg selv hver eneste dag for å aldri gå tilbake til den personen jeg var, som ikke brydde seg om noe annet enn seg selv og rusen, jeg mista hjertet mitt og omtanken for andre, jeg trodde hele verden var imot meg og jeg var helt aleine, jeg kjempet hver eneste dag i ett fengsel som jeg skapte meg selv oppi mitt eget hode, og jeg handlet deretter. Jeg har gjort mange dumme ting som har gått utover foreldre, venner og barna mine, og disse tingene kan jeg ikke gjøre noe med akkurat i dag. Jeg har tatt valget om å være rusfri, leve rusfri og puste som ett rusfritt menneske, jeg har vært villig til å knuse meg selv ned, bit for bit og bygget meg selv oppigjen, jeg må nå fokusere på tingene og menneskene som bygger meg opp fremover, og ikke dem som fortsatt tviler på angeren min for fortiden. Jeg klarer ikke å betale mer, da sprekker jeg, for den dårlige sanvittigheten har jeg levd med hele livet, jeg har nesten beklaget min eksistens, og det akter jeg ikke å fortsette med! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Om jeg kan nå drømmen min, om å være rusfri, men også hjelpe alle brødrene og søstrene mine som fortsatt er i rusen, kan jeg lenger ikke ta over meg alle byrdene og krigene der ute i verden, alt er ikke min feil alltid, og jeg må bygges opp og ikke ned. 

Jeg makter ikke lenger å betale for fortiden min, jeg beviser noe hver eneste dag til dem som har måttet betale for mine skader og rus, det er det eneste jeg kan gjøre. .

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share