Jeg har bursdag i dag!

I dag har jeg bursdag og blir 33år-ung! Øla står ikke på bordet og er erstattet med kaffen jeg varmer i microen. Facebook eksploderer med gratulasjoner og jeg har kjøpt inn litt kaker til dagen.

Dagen i dag ligner ikke på alle andre bursdager, for i fjor satt jeg her og drakk meg stygg helt aleine og hadde kastet ut min kjære i raseri. Alt er forandret rundt meg også, hjemmet mitt, alle vennene jeg har fått igjennom året, bilen som står utenfor og barna mine på avstand som er trygge på meg nok til å våge og spørre om ubehagelige spørsmål. Mammaen og pappaen min går med lettere skuldre på denne nye bursdagen, det er som om byrdene deres har lettet og dem er ikke lenger bekymret over å få en telefon om at jeg er død midt på natten. Jeg har min kjære som fortsatt sover og en ellevill katt som suser igjennom stua, alt er så forandret. 

På denne bursdagen her sitter jeg ikke med angsten som min eneste venn, jeg vet at alle bare er en telefonsamtale unna, jeg har fylt opp livet mitt med ekte vennskap og mennesker jeg virkelig kan stole på, det er rart at på denne bursdagen her sitter jeg ikke med hodepine over alt det dumme jeg gjor i går, men med gode tanker over å ha fått noen timer med barna mine, alt er så forandret. 

Denne bursdagen tar jeg vel imot, jeg blir eldre som rusfri og er ikke lenger redd for å dø ung. Livet mitt er forlenget, jeg har fått mer tid og jeg dør ikke lenger med kommentarer som «ja det var ikke rart med det livet hun levde». Alt er så forandret og jeg har jobbet meg ihjel dette året for å aldri igjen bli sittende med rusen som min eneste virkelige venn. Jeg har aldri vært stoltere på en bursdag som denne her, jeg har gjort meg fortjent til denne dagen, den er min!

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er en vinner i dag!

Jeg sitter her og føler meg så takknemlig over all oppmerksomheten på dagen min! dere gjør meg sinnsykt sterk altså! dere skal vite at jeg tar til meg alt med åpne armer, jeg har nemlig lært å ta imot ros 🙂 på slike dager går det virkelig innover meg hvor store og drastiske forandringer som har skjedd på kort tid, og bare antallet på gratulasjoner har vokst til det hundredoble ifra i fjor, jeg fortjente det faktisk ikke. jeg har så mange mennesker som faktisk bryr seg om meg, og jeg kunne ønsket at jeg kunne bedt inn samtlige! hadde det ikke vært for dette viruset så hadde dette blitt en spektakulær dag men det får vi nesten ta igjen til neste år 🙂

I går fikk jeg dose med barna mine og påfyllet jeg behøver med jevne mellomrom, og på mange måter ble feiringen lagt til dette samværet. Det er en anderledes bursdag men veldig bra. I morgen starter hverdagen igjen og jeg skal kjøre noen til Førde på sjukehuset, så jeg har planene klare for uka som kommer.

I dag har jeg bursdag men dagen jeg egentlig teller ned til er 1årsdagen for rusfriheten min, og jeg kommer faktisk til å feire den hardere en bursdagen min 🙂 det er en større prestasjon og klare seg uten rusen og faktisk skaffe seg ett fullverdig liv uten på bare 1år, for det hadde jeg aldri i mine villeste fantasier trodd 🙂 det beste med dette er faktisk at jeg har gjort alt dette helt selv, uten hjelp ifra noen andre enn felleskapet jeg har funnet i min egen gruppe men også i rusettervernet, jeg har blitt tatt inni varmen hos noen som står for det samme som meg, jeg har erstattet familien jeg fant i rusmiljøet med noen som faktisk ikke ruser seg, og jeg tenker det er ett sunt miljø jeg har funnet meg, som gir meg denne puffen til å faktisk tro at det er mulig. Mange har klart seg i alvorlig mange år, det gir meg ett bevis på at om jeg virkelig ønsker dette og jobber ræva av meg i perioder, så klarer jeg akkurat det jeg vil, og det finner jeg trøstende på dårligere dager for dem kommer det mange av.

Jeg drar nytte av å være en sta jævel, for mange ganger må man bite seg selv i tunga og bare holde ut, heldigvis kommer disse dagene innimellom som bare er det hele verdt det, der man kjenner denne gleden over de små tingene og kjenner freden i seg, det hele er bare verdt det når jeg tenker tilbake på hvor jeg var mentalt 13.desember i fjor, jeg hadde det overhode ikke bra og gjor alt for å ødelegge mest mulig rundt meg, jeg var fortapt men ble reddet da jeg falt ned trappen og brakk ryggen. At en så banal ting reddet livet mitt er rart og tenke på, men jeg tror på skjebnen og en god dose med flax. Jeg er en vinner. 

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Virkelig koselig å ha bursdag!

Første innlegg på ny datamaskin! og en helt annen opplevelse! jeg får større oversikt og jeg håper bloggingen blir av bedre kvalitet. Det er helt sykt at bloggen har lagt på 20.plass og i dag 21.plass på en liste som er over alle bloggere i hele Norge, og av den kvaliteten disse andre bloggerne faktisk har så er jeg stolt over dette! jeg er en av eliten men regner ikke med denne oppturen over tid, jeg gjør mitt beste og det er godt nok.

Dagen i dag har blitt brukt på stormarkedet, jeg som hater shopping og butikker så jeg var ikke særlig fornøgd da jeg satt i en sofa på utstilling mens min kjære gikk innpå favorittbutikken sin. og nå har vi besøk og spiser kake som er obligatorisk når man fyller år i denne normale tilværelsen! jeg er så glad for alle gratulasjoner og meldinger som jeg har fått i dag, det varmer virkelig hjertet.

Min kjære fikset både lys på kaka han har laget i dag og kjøpt ballonger! men her i huset går ingenting som planlagt og han ødela den ene mens jeg sprakk den andre ballongen, men oppå veggen skulle dem! han har virkelig dullet med meg i dag og vist seg fra sin beste side og jeg er heldig som får ha han i livet mitt.

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Sjekk bursdagsgaven jeg fikk med min kjære!

Dette må bare være kjærlighet ❤️ Flotteste gaven jeg noengang har fått! Han må virkelig elske meg han, mannen min 🌹

Så heldig som jeg er! Så lykkelig, rusfri og fri på alle måter, verden ligger foran meg og det finnes ingen grenser for hvor langt jeg kan nå. Verdens beste heiagjeng rundt meg mens jeg trosser de høye oddsene som alltid har vært imot meg.

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Sang ut «narkotika» på butikken, ikke særlig populært gitt

Etter 14 timer på reis er vi omsider hjemme, og katten har ikke satt pris på å bli forlatt på denne måten. Han krever kos og han krever det nå! 🙂

Vi gikk innom Kiwi for å kjøpe inn litt til dagen i morgen, og etter å ha hørt en norsk rapsang i bilen tok jeg meg selv i å runde hjørnet på hylla og sa høyt ut «narkotika» og det var ikke Sebastian som var rundt det hjørnet, det var ei dame med kiwiklær som såg litt forundret ut. Dette er ting som bare skjer meg. . .

Jeg kan skylde på at jeg er trøtt og sliten etter en lang dag og en smule overtrøtt, og jeg skal tenke meg litt ekstra om neste gang vi hører en fengende sang i bilen på høyt volum som ikke inneholder tekster man bør synge offentlig, og for min egen del og med min sangstemme bør jeg faktisk ALDRI synge høyt ut i offentligheten 🙂 lesson learn!

Det var like godt å komme hjem som jeg drømte om hele veien hit, det første jeg gjor var å kaste av meg alle lagene med klær for jeg var forberedt på utesamvær i dag, det var godt å få av 3 lag med fleece og bare bunkre seg på soffaen, og her tror jeg at jeg blir til jeg legger meg! Dagen i dag må fordøyes, og jeg regner med at natten blir fylt med rare drømmer og ett aktivt drømmeland, som alltid etter store dager med masse inntrykk!

Heldige meg som får to fine dager på rad!

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Følelsesmessig ødelagt!

Nå har vi vært på reis siden kl8 i dag tidlig og klokka er 20 på kvelden, og vi har på langt nær kommet oss hjem. I dag er nemlig dagen for å bomme på ferjer, og vi såg bare bommen gikk ned og ferjen la ifra kai akkurat idet vi ankom fil 1 for mennesker som ikke har klart å fikse seg autopass ennå på grunn av latskap. 

Dagen har vært ett sannasurium av følelser! Jeg tror jeg har vært innom alle spekterene på en og samme gang og har vært ett følelseskaos uten like. Jeg gleder meg til å komme meg hjem og lande etter tidenes dag sammen med barna mine, og ikke minst tidenes lengste kjøretur! Neste gang blir det båt tenker jeg, men kjenner jeg meg selv og min gullfiskhukommelse så er det long gone glemt og jeg går gjerne på denne smellen 10 ganger før jeg lærer. 

Jeg har blitt advart om at følelsene forsterkes når man blir edru, og mange av følelsene må man faktisk lære seg helt på nytt, siden man alltid bare har rusa dem bort, og nå kjenner jeg at denne tomheten som jeg alltid føler etter samvær bare kjennes enda tommere, og tristheten er bare enda større. Jeg har heldigvis livet mitt som venter, jeg er på ett annet sted enn før, og jeg er sterk som faen.

Det er liksom ingenting i hele verden som er så sårt som barna mine, men jeg ser tilbake på ett positivt og godt samvær for dem, og det er det eneste som betyr noe, mobiler blir lagt bort og det eneste fokuset jeg har er dem, jeg får tunellsyn og blikket går rett mot dem, slik det skal være.

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Samværet med barna over, men det er ikke livet mitt (fosterhjemsbarn)

I 12år har jeg tatt denne reisen og har alltid reist ifra barna mine med ett oppriktig ønske om å skjerpe meg, ta tak i livet mitt og endre det, hver bidige gang har jeg reist ifra dem med en intens motivasjon til å gjøre en forandring, men jeg har aldri klart det før nå, barna mine har ikke vært nok til å gjøre endringer, fordi jeg bare får se dem annenhver mnd og har dem ikke i livet mitt hele tiden som andre foreldre. Men denne gangen reiser jeg med en annen tanke, en tanke om å fortsette livet mitt som jeg gjør, det er bra nok som det er, jeg har klart det og er overhode ikke lik den Monica som var her sist.

Nå under korona har jeg ikke vært her, foruten en gang da vi måtte være ute hele samværet, og jeg tror ikke noen av oss fikk så mye utav det, da det var iskaldt og alle frøs. Ellers har vi møttes hjemme hos oss, og i Førde. Det blir ikke så personlig som vi fikk ha det i dag, og jeg klarte faktisk å «dame meg opp» til å ta en personlig snakk med barna mine. Jeg har aldri tatt en slik «prat» før, og jeg kjente at vi kom hverandre nærmere. Barna mine skal aldri tvile på kjærligheten jeg har til dem, og dem skal alltid vite at dem kan komme til meg om det er noe, det er viktig for meg, friske meg.

Det er alltid en stor nedtur og reise, jeg kjenner meg uvel i noen timer etterpå og er på gråten, men denne gangen er det ikke like vondt, jeg reiser tross alt tilbake til ett veldig bra liv sammen med min kjære som støtte, jeg har bursdag i morgen og har mange ting og se frem til, og det er helt vanvittig og ikke ta ferjen over på puben og drukne sorgene i en kald pils som alltid. 

Vi har spist grøt og lussekatter, utvekslet gaver og pratet masse,  og jeg reiser ifra dem litt rikere på kunnskap om barna mine. Nå reiser jeg tilbake til livet mitt og er veldig lykkelig på tross av at det var vondt og reise som alltid. Man blir aldri vant med dette, men det er inni mitt tåleransevindu.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved 

å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Bare barna mine kan utløse slike følelser som dette

Aldri før har det vært så frustrerende og bomme på ferja som i dag, og sinnet stod i kok da ferja la fra land kl 12.29 når den skulle gå 12.30 (stor kritikk til ferjemannskapet). Og nå må vi vente til 13.40! Det høres sikkert ikke ut som en stor sak, og ingenting å stresse seg opp over, men jeg ser barna mine bare noen timer annenhver mnd så disse samværene er verdifulle for meg, og jeg teller minutter dem siste timene før samværet starter, så og måtte legge på så mye tid krever noe, noe veldig stort når man er mor på avstand og nervene er i helspenn. 

Jeg har sendt Sebastian innpå de eneste få butikkene som er her, for å få litt egentid her i bilen og med bloggen, jeg kjenner at det skal lite til for å velte begeret mitt og det beste jeg kan gjøre da er å ta meg en timeout. Dere skulle vært inni hjertet mitt i disse situasjonene, jeg føler meg som ett lite barn igjen, uten kontroll over egne følelser og tanker, jeg er forvirret forventningsfull og sprekker av lykke på en og samme tid. I 12år har jeg gjort dette, men jeg blir aldri vant med denne følelsen.

Denne gangen føler jeg meg som ett annet menneske, ett helt menneske som besøker dem, og etterpå reiser jeg hjem til livet mitt. Det er rart og tenke på at for kort tid siden reiste jeg hjem til ingenting, nå reiser jeg tilbake til alt.

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Kjærligheten strømmer rundt oss på en lørdag litt utenom det vanlige!

Jeg er så lykkelig, spent og nærvøs nå at jeg har vondt i magen og tankene bare suser igjennom hodet mitt uten kontroll, kjøreturen bruker jeg til å gøtse meg opp, og jeg har tatt på meg t-shorten som gir meg styrke og mot! Det er rart hvordan disse småtingene kan påvirke tenkemåten min, og det fungerer faktisk! 

Vi sitter med radioen på full guffe og jeg kjenner hvor godt det er, etter så mange måneder med 4 CD-er jeg får brennmerker i ørene av å høre på! Jeg klarer nesten ikke å være i meg selv akkurat nå og tiden kunne ikke gått saktere.

Jeg føler meg så heldig denne gangen, det er faktisk første gang jeg har med meg kjæresten min på samvær med barna mine hjemme hos dem, han har møtt dem når dem har komt hjem til oss og når vi har møtt dem andre steder, men aldri hjemme hos dem. Jeg har alltid vært beskyttende og har ikke involvert dem jeg har vært sammen med til barna, heldigvis. Men denne gangen er det alvor, og han er mer enn godkjent i den gjengen der! Det gleder ett mammahjerte at barna mine liker han, og at han er invitert hjem til dem, vi skal tross alt gifte oss 🙂 

Som dere ser så koser vi oss alltid på tur, og nå har min kjære sovnet ved siden av meg mens vi venter på ferjen! NU KJØR VI!

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag skal jeg besøke barna mine!!! (Fosterhjemsbarn)

Vekkerklokka ringer og jeg hopper omtrent utav sengen, jeg går på impuls og vet hva som er i gjære! Det er ikke ofte jeg våkner med ett smil, men det gjor jeg sannelig i dag folkens for jeg skal møte barna mine og da er det ingenting annet som betyr noe. Jeg er en mor selvom jeg er på avstand og dagen i dag er min.

Det er en merkelig følelse og skulle kjøre selv, siden jeg i alle disse 12årene har reist med båten, og dem har måttet hente meg på ferjen. Nå kan jeg kjøre helt til døren selv, selvstendig som jeg har blitt. Det gir litt mestring og stolthet og vise dette til barna mine for endelig har jeg forandret livet mitt. 

Annenhver måned i 12år nå har jeg sittet på båten hjem og tenkt at jeg skulle forandre livsstilen min, med stort mot hver eneste gang skulle jeg ta tak i tingene, men idet båten har lagt til kai i Måløy og jeg har fått en dag på meg, har jeg falt tilbake igjen. Endelig faller jeg ikke tilbake i det samme mønsteret, endelig er jeg tilstede psykisk og kan faktisk gi noe. Hjertet mitt og sjelen bare brenner av stolthet og motivasjon akkurat nå, og jeg gleder meg så intenst til dette!

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share