Økonomisk trygghet

Nå våger jeg ikke å tenke over hvor mye penger jeg har kastet bort på rusen iløpet av 18år i hyperaktiv rus men jeg vet at det har vært år der jeg har levd på ingenting og har stått uten og vite om jeg får betalt strømmen og husleigen.

Jeg vet så altfor godt hvordan ett shampokjøp veltet hele budsjettet men er på mange måter glad for at jeg alltid har måttet spare til de tingene jeg har kunnet kjøpt, jeg tenker man lærer mye av og være blakk og man får brukt fantasien på andre måter enn når man alltid har til det man trenger. 

Det jeg nyter mest i denne rusfriheten er den økonomiske tryggheten i og vite at man har penger til regningene som kommer og man vet at man har mat på bordet til neste utbetaling.

Jeg nyter når jeg faktisk har penger og legge av til dårligere tider og slippe denne usikkerheten rundt om pengene strekker til hele tiden, den angsten for penger unner jeg ingen.

På mange måter er kaos i økonomien skadelig for selvbildet, man skal på en måte takle den delen av voksenlivet. Når det ikke fungerer kan det faktisk gå på helsa løs.

Endelig har det ordnet seg for oss, vi har ikke massevis av penger men vi har akkurat nok til og få hjulene til og gå rundt. Det er en bragd etter og ha vært nedlesset i gjeld siden jeg var 18år, og endelig kunne si at jeg har kontroll over egen økonomi og kan få lån om jeg søker. Selv det og kjøpe seg en mobil på avbetaling, det er ikke noe og anbefale men jeg kan faktisk gjøre det om jeg vil 🤩

 

Pappas hjemkomst, vi er plutselig blitt pårørende

Heisann alle sammen! 

Det blir litt sein blogging på meg i dag da jeg har lagt strak ut på sofaen i hele dag. Det eneste jeg har prestert er og gå på  møte på nav, ellers er formen dalende.

I dag kommer pappa hjem etter lang tid på sykehuset, jeg håper vi er klar til og ta han imot og klar for tiden som kommer. Huset våres er ikke stort og det finnes ingen plass til rullestol så usikkerheten rundt om han i det hele tatt vil klare og bo her hjemme ligger over oss som en tåke. 

Da blir det en ny runde med hjemmesykepleiere på huset til alle døgnets tider, det er med jevne mellom rom slik bare at denne gangen er det fysiske skader det er snakk om. Pappa har hatt alvorlig kreft så denne runden med sykdom og sykepleie er vi vant med. 

Når det kommer til rus er jeg ikke bekymret siden han faktisk ikke har noen valg akkurat nå, og jeg lener meg på den krykka jeg har der. 

På mandag var jeg på “Møteplassen” på Nordfjordeid for og fylle inn kunnskap til veien videre når det kommer til meg som pårørende. Denne rollen er helt ny for meg i voksen alder, og det er mange ting som skal vurderes og drøftes i mitt eget sinn. Jeg har funnet ut at det eneste jeg kan gjøre er og faktisk fokusere på mitt eget liv og alle de tingene som skjer i det som er positive.

Jeg er spent og nærvøs for denne dagen! 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Som og bli dratt igjennom dritten igjen og igjen- traumebehandling

Hver eneste gang jeg er til disse timene blir jeg sjokkert over hvor påvirket jeg blir, hver eneste gang går jeg i ett vakuum og får ikke med meg det som skjer rundt meg, jeg går i en egen boble og hodet koker over med tanker som er flyktige. Dette er IKKE for pyser! 

Jeg har ofte vurdert og tenkt over om dette i det hele tatt er verdt det? men så kommer disse glimtene der jeg ser at behandlingen faktisk virker og at jeg kjenner fremgangen i traumene mine. Da er det hele verdt det.

Igjennom hele mitt voksne liv har jeg vært rammet av panikkangstanfall som har komt i perioder, noen ganger så alvorlige at jeg ikke har vært fungerende og vært sengeliggende i flere måneder i strekk. Det har paralysert meg og satt meg ut av spill i så lange perioder av livet at jeg nå tar ett oppgjør med det. Jeg makter ikke å leve med dette for resten av livet mitt, jeg trenger teknikker og metoder som gjør det lettere og leve med og jeg akter og ta opp kampen selv om det er helt jævlig når det pågår. 

Ofte har andre spurt meg om det er noen vits? om jeg orker og gå igjennom denne harde behandlingen? men hva er alternativet? 

Jeg våger og påstå at jeg har vært hardt rammet av traumene, angsten har ødelagt mye av livet mitt og satt en stopper for utvikling. Det har ført til enda mer rus og isolering ifra omverdenen, og jeg makter faktisk ikke og leve slik lenger. Det var rett og slett en lettelse og få diagnosen, alt falt på plass og ga mening.

På tross av hvor forvirrende det er akkurat nå, uansett hvor vanskelig det vil være en tid etter disse behandlingene, så er det faktisk verdt det om jeg i fremtiden får slippe denne angsten, disse panikkangstanfallene og depresjonen traumene fremkaller, jeg velger livet og gjør alt for at jeg en dag skal være frisk både psykisk og fysisk. Det er det eneste som holder meg gående når jeg ligger nede for telling etter disse timene. 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nå kan man faktisk kjøpe seg familiemedlemmer!

Man kan faktisk kjøpe seg nye familiemedlemmer! Jeg gjør det på jevnlig basis 😂 I dag kjøpte jeg meg 10 nye medlemmer av familien som stadig vokser og utvider seg. 

Etter at jeg kuttet rusen fikk vi oss ett akvariet og har bare oppjustert og oppjustert siden vi fikk det! nå har vi tre forskjellige typer fisk og jeg har i dag kjøpt ny pumpe, siden den vi hadde tydeligvis var altfor liten. Dem har også fått nye steiner i bunn og plante av plastikk. Det ser litt grumsete ut, men jeg har akkurat romstert nedi der. Jeg håper de nye fiskene trives! 

Tro det eller ei men disse fiskene har blitt ett tegn på at jeg ikke lenger er en misbruker og at jeg kan ta vare på noe annet enn bare meg selv. Nå er det “bare” fisker, men dem har blitt en del av hverdagen våres og det gjør faktisk noe med hele stuen! ett lekkert inventar og en del av interiøret.

På mange måter finner jeg roen av og se på disse krabatene og det er noe fredelig over det. Det er også avhengighetsskapende, men veldig sunt!

Nå er jeg sliten etter en lang tur til Nordfjordeid og traumebehandling der. Jeg har mange ting jeg skulle ha gjort, og burde, men jeg eier ikke energi etter disse timene og jeg holdt faktisk på og sovne under timen. Det sier litt om hvor mye det krever. 

Resten av dagen skal jeg bare roe helt ned her i heimen min, jeg skal nyte akvariet mitt og rydde før min kjære kommer hjem. Dette livet er bra og det gir meg vanvittig mye.

Jeg er komplett på en måte jeg aldri i mine villeste fantasier hadde trodd var mulig. 

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Grunnmuren under meg rister

God morgen alle sammen! 

Det er tirsdag og jeg går rundt meg en nærvøsitet i magen, det er så mange ting som skal skje og så mange saker jeg ikke har kontrollen over, fremtiden er uviss og jeg er typen som liker og ha kontroll. 

Samværet jeg skal ha på lørdag ligger i lurer i bakhodet, det bygges opp en forventning som ikke er til og holde ut til tider. Noen ganger risikerer man at det blir avlyst av gode grunner, helt plutselig. Forventningene som har bygget seg opp i forkant lar seg ikke stoppe av avlysninger og før ville slikt veltet hele lasset.

Pappa kommer hjem denne uken og vi vet egentlig ikke hva vi går til. Han sitter i rullestol og jeg føler alt er så usikkert rundt oss.

Nå bærer det avgårde til psykolog og hver eneste gang jeg går til han minner det meg om hvordan jeg tenkte før. Jeg var totalt imot hjelp ifra systemet og tenkte i mitt naive sinn at psykologer bare var humbug, nå er det faktisk en av de viktigste tingene jeg gjør for og bedre min psykiske helse. 

Grunnmuren under meg rister, jeg vet ingenting om hva som kommer rundt neste sving og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke liker det noe særlig. Å ta ting som det kommer er enkelt og si når man vet alt.

Ønsker dere en kjempefin tirsdag! så blogges vi snart igjen. 

 

DETTE har jeg lært i dag!

I dag har jeg lært at det ikke er ett smart trekk og glemme roll-on, jeg ante ikke hvor mye jeg svetter uten den. Jeg har lært mer om min rolle som pårørende og har deltatt på “Møteplassen” på Nordfjordeid! jeg har lært at grenser også er kjærlighet og at man ikke skal være redd for og sette både krav og regler til mennesker man skal ha i livet sitt. Jeg har lært at det finnes ufattelig mange pårørende der ute og håper at jeg får muligheten til og gjøre en forskjell også der!


Man lærer så lenge man lever og jeg går aktivt inn for og faktisk lære mer om dette jeg brenner så varmt for! det er min plikt som pårørende og tilegne meg kunnskap som kan gjøre min rolle lettere og tolke og agere utfra, det har jeg lært meg i dag. 

Nå ser jeg frem til denne spennende uka som ligger foran oss der jeg skal til psykolog, være med i erfaringsråd OG holde foredrag på en videregående skole! i helgen skal jeg også ha samvær med barna mine, så jeg prøver og holde det på avstand til lørdag, jeg trenger fokuset på tingene jeg skal få gjort men kriblingen i kroppen er konstant tilstede. 

Jeg trenger all positiv energi rundt meg akkurat nå, pappa blir utskrevet denne uka så jeg prøver og forberede meg mentalt til også dette, jeg har mange baller i luften på samme tid og prøver og gjøre alle tingene 100%. 

Dette blir en spennende uke som jeg gleder meg til og dele med dere! 

(Det er lov og la seg friste) 

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Mitt ansvar som pårørende er og beskytte meg selv

Jeg har tenkt litt igjennom min rolle som pårørende i dag og har komt frem til hva som faktisk er mitt ansvar i denne situasjonen!


1. sørge for og tilegne meg nok informasjon og kunnskap om denne rollen nok til og ikke ta problemene over på meg selv

 

2. lage regler for meg selv slik at jeg ikke blir den skadelidende. Grenser er kjærlighet også.

3. Være ærlig i møtet med den som har problemet, aldri sy puter under armene eller bagatelliser.

4. ikke til noe som helst tidspunkt eller situasjon muliggjøre videre for misbruket.

5. vise at man alltid er der så lenge en blir møtt på en rusfri måte og blir behandlet med respekt.

som dere ser handler alle disse punktene om og beskytte seg selv i pårørenderollen og slik skal det faktisk være. Jeg vet hvordan det er og ha pårørende rundt meg, jeg vet hvor lite jeg brydde meg om hva jeg påførte mine pårørende. Det viktige er at pårørende redder seg selv, tar vare på seg selv og tar avstand ifra den som er i aktiv rus.


TRO meg jeg vet hvor vanskelig det er, men siden jeg selv har vært både bruker og pårørende vet jeg så altfor godt hvor lett det er og bli medavhengig og faktisk gjøre rusen mulig for brukeren.

Jeg er pårørende og rusavhengig selv. Rollene er forvirrende og skaper engstelse

Pappa er ferdig operert og har vært på sykehuset i 22 dager siden sårene på beinet måtte gro før han i det hele tatt fikk ta operasjonen. Kneskålen hans er delt i to og han har hatt mye smerter. 

Pappa falt og slo seg og historien delte jeg på denne bloggen, innlegget finner dere her: https://monicavederhus.blogg.no/ambulanse-og-politi-pa-huset-i-natt.html. Innlegget skapte debatt da noen mente jeg utleverte pappaen min, men vi er veldig enige om denne bloggen.

Måten denne ulykken skjedde på skapte kaos innvendig for meg, jeg er plutselig pårørende datter og jeg prøver og finne rollen min oppi det hele, uten og kjenne russug selv. Det er komplisert og vanskelig, og det eneste jeg kan gjøre er og dele følelsene dette skaper innvendig. Jeg har alltid holdt munn når det kommer til dette, som datter til en alkoholiker har jeg lært meg og holde alt for meg selv, det akter jeg og ikke gjøre lenger. 

Denne uka kommer pappa hjem og jeg kommer til og trenge og tømme meg som aldri før, man vet aldri hva dette vil gjøre med meg som rusfri og hvilke traumer som vil komme tilbake. Jeg har bestemt meg for og være ærlig og åpen uansett hvor vanskelig det måtte bli, det er den eneste veien for meg, foruten og starte og ruse meg igjen og det er ingen alternativ lenger. 

Å sette grenser for seg selv og alle som skal være involverte i livet ditt er vanskelig når man har levd i 18år fullstendig uten kontroll eller grenser for seg selv, før var alt greit og alt bare ble viftet av meg, men nå krever jeg respekt og å bli behandlet skikkelig. 

I kveld skal jeg på “møteplassen” som er en arena for pårørende, systemet og brukere som møtes og diskuterer ulike tema. I dag er temaet når brukeren faktisk ikke ønsker hjelp og jeg føler det passer så bra akkurat nå. Pårørenderollen skal læres og jeg må bygges opp for og klare og være der for andre. Dette blir spennende!

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Føler du deg litt negativ? ta en titt her

Mandager, jeg bare elsker dem! man starter på nytt med blanke ark og kan forme uken som kommer slik man ønsker det. Man kan unngå og gjøre samme feilene som i forrige og gjøre det bedre for seg selv i uka som kommer. Jeg bare elsker disse mandagene der jeg åpner boka med avtaler og prosessen starter med planlegging og forberedelser!

Å leve i nuet innebærer at man åpner bare ei uke i slengen, man ser bare en uke frem og ikke lenger. Å leve i nuet betyr at man ikke bekymrer seg for dagene som kommer og at man nyter hver eneste dag man får som frisk og levende. 

Vi er heldige som får starte denne mandagen og om man tenker seg om kan bare dette gjøre en takknemlig, for livet vi får leve og for alle tingene som vil komme våres vei bare vi åpner øynene våres og ser dem. Vi har lett for og bli blinde for de positive tingene som skjer og ofte legger vi ekstra merke til de negative. Det negative tar for stor plass, og man må faktisk være bevisst for og legge av seg denne tendensen, jeg er glad jeg har klart det.

Nå skal jeg ta fatt på denne nye mandagen, gjøre det beste utav den og lære alt som læres kan! jeg tar en restart og legger ifra meg alt som skjedde i forrige uke og legger alt av positiv energi i å gjøre denne uken bra. 

En fantastisk mandag ønskes dere, så blogges vi snart! 🙂

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Er alt så kjedelig? dra deg opp og gjør noe med det!

Ikke sitt og vent på at noe skal skje, eller at andre skal dra deg med på og oppleve det som er rundt deg, ikke sitt og si at alt er så kjedelig om du ikke har gjort ett reelt forsøk på og forandre dagen din! gå ut og gjør noe med det.

Hele mitt voksne liv har jeg hele tiden sagt at det skjer så lite rundt meg og at alt har vært så kjedelig på plassen jeg bor, sannheten er jo at det faktisk har skjedd masse rundt meg men jeg har valgt og drikke isteden! det er så mange ting man kan gjøre edru og det er kun deg selv som setter grensene og begrensningene! I dag har vi laga oss en god dag! og stedet jeg bor på er så langt ifra kjedelig som det kommer, det er bare jeg som har gått med tunellsyn og ikke sett alt før nå.

Som i dag kunne dagen endt med katastrofe, jeg har faktisk sovet bort mesteparten av dagen og var svært dårlig, negative tanker tar meg lett og uka har lagt press på meg som jeg ikke tåler særlig godt, min kjære dro meg med ut og vi har hatt en fantastisk dag sammen! dere ser på innleggene ifra i dag at vi faktisk ikke har hatt en eneste mulighet til og sette oss ned og si at alt er så kjedelig rundt oss.

Som min kjære sa i bilen på vei hjem ifra bingo! “det blir til slik som du lager det til sjæl” 

Ønsker dere en fantastisk avslutning på denne søndagen! uka som kommer er proppfull i masse spennende som jeg gleder meg til og ta dere med på! vi blogges i morgen 😉

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share