Jeg er pårørende og rusavhengig selv. Rollene er forvirrende og skaper engstelse

Pappa er ferdig operert og har vært på sykehuset i 22 dager siden sårene på beinet måtte gro før han i det hele tatt fikk ta operasjonen. Kneskålen hans er delt i to og han har hatt mye smerter. 

Pappa falt og slo seg og historien delte jeg på denne bloggen, innlegget finner dere her: https://monicavederhus.blogg.no/ambulanse-og-politi-pa-huset-i-natt.html. Innlegget skapte debatt da noen mente jeg utleverte pappaen min, men vi er veldig enige om denne bloggen.

Måten denne ulykken skjedde på skapte kaos innvendig for meg, jeg er plutselig pårørende datter og jeg prøver og finne rollen min oppi det hele, uten og kjenne russug selv. Det er komplisert og vanskelig, og det eneste jeg kan gjøre er og dele følelsene dette skaper innvendig. Jeg har alltid holdt munn når det kommer til dette, som datter til en alkoholiker har jeg lært meg og holde alt for meg selv, det akter jeg og ikke gjøre lenger. 

Denne uka kommer pappa hjem og jeg kommer til og trenge og tømme meg som aldri før, man vet aldri hva dette vil gjøre med meg som rusfri og hvilke traumer som vil komme tilbake. Jeg har bestemt meg for og være ærlig og åpen uansett hvor vanskelig det måtte bli, det er den eneste veien for meg, foruten og starte og ruse meg igjen og det er ingen alternativ lenger. 

Å sette grenser for seg selv og alle som skal være involverte i livet ditt er vanskelig når man har levd i 18år fullstendig uten kontroll eller grenser for seg selv, før var alt greit og alt bare ble viftet av meg, men nå krever jeg respekt og å bli behandlet skikkelig. 

I kveld skal jeg på “møteplassen” som er en arena for pårørende, systemet og brukere som møtes og diskuterer ulike tema. I dag er temaet når brukeren faktisk ikke ønsker hjelp og jeg føler det passer så bra akkurat nå. Pårørenderollen skal læres og jeg må bygges opp for og klare og være der for andre. Dette blir spennende!

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

4 kommentarer
    1. Jeg heier på deg, og vet at du vil finne ut av utfordringene som oppstår når pappa’n din kommer hjem igjen. Han har en datter han bør være (og antagelig er) meget stolt av! Du er tøff, sårbar og reflektert – en meget god kombinasjon. Jeg sender gode tanker til dere alle sammen❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg