God morgen alle sammen! 

Det er tirsdag og jeg går rundt meg en nærvøsitet i magen, det er så mange ting som skal skje og så mange saker jeg ikke har kontrollen over, fremtiden er uviss og jeg er typen som liker og ha kontroll. 

Samværet jeg skal ha på lørdag ligger i lurer i bakhodet, det bygges opp en forventning som ikke er til og holde ut til tider. Noen ganger risikerer man at det blir avlyst av gode grunner, helt plutselig. Forventningene som har bygget seg opp i forkant lar seg ikke stoppe av avlysninger og før ville slikt veltet hele lasset.

Pappa kommer hjem denne uken og vi vet egentlig ikke hva vi går til. Han sitter i rullestol og jeg føler alt er så usikkert rundt oss.

Nå bærer det avgårde til psykolog og hver eneste gang jeg går til han minner det meg om hvordan jeg tenkte før. Jeg var totalt imot hjelp ifra systemet og tenkte i mitt naive sinn at psykologer bare var humbug, nå er det faktisk en av de viktigste tingene jeg gjør for og bedre min psykiske helse. 

Grunnmuren under meg rister, jeg vet ingenting om hva som kommer rundt neste sving og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke liker det noe særlig. Å ta ting som det kommer er enkelt og si når man vet alt.

Ønsker dere en kjempefin tirsdag! så blogges vi snart igjen.