Behovet for ett prosjekt som bare var mitt har meldt seg en stund da ryggen plager meg konstant og jeg føler meg dårlig når jeg ikke får gjort noe, i dag tok jeg tak i dette prosjektet som har lagt i bakhodet og skurret lenge. Lite visste jeg at noe så lite kunne utløse en slik reaksjon.
(Før jeg startet i dag!)
Jeg har gått og gruet meg til dette prosjektet fordi sist jeg prøvde tok det meg 3 uker og få ferdig trappen og det var ett smertefullt forsøk på og føle seg nyttig. Sta som jeg er så klarte jeg og fullføre etter lang tid med og bite i seg smertene, dermed gruet jeg meg til og starte opp dette.
(Før jeg startet )
Jeg er ett menneske som liker og klare meg selv men etter jeg knakk ryggen blir selv de små tingene i hverdagen for mye og jeg spør ofte om hjelp med min kjære, misforstå meg rett han hjelper meg gladelig men det går utover selvfølelsen min og ikke klare ting selv.
I dag når jeg startet denne jobben fant jeg ut at jeg faktisk kan sitte og gjøre de meste av arbeidet og idet jeg oppdaget at jeg faktisk kan klare hele dette prosjektet helt selv brast jeg i gråt som ett lite barn. Jeg tror ingen kan forestille seg hvor mye slike småting betyr for meg, foruten dem som har opplevd dette selv. Aldri hadde jeg trodd at dette prosjektet ville utløse gledestårer og en enorm tro på meg selv! for første gang fant jeg noe jeg faktisk klarte helt på egenhånd og noe som faktisk ble ganske så bra.
Med to plater og 9 skruer i ryggen har jeg i dag tatt ett stort steg for meg selv og gangen min, for meg betyr dette sykt mye selvom det er en liten ting.
Nå er gangen ferdig så og si og jeg sier meg godt fornøgd med dette prosjektet, trappen under skal males i samme farge som på veggen men der trenger jeg litt assistanse! 😉
(Det ferdige resultatet! så fornøgd med egeninnsatsen i dag!)
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Igjen begir jeg meg ut på ett innlegg jeg kjenner blir personlig som aldri før, det gjør vondt og grave i fortiden og jeg er hele tiden redd for og skrape borti noe jeg ikke ønsker og vite, men jeg føler dette er en viktig del av min tilfriskning.
Det er selvsagt ingen som kan redde en når man først har havnet på kjøret og jeg kan bare snakke om min egenerfaring når det kommer til dette, det er mange steg frem til avhengighet og jeg tror ikke dette er så tilfeldig som man tenker. Min avhengighet kunne blitt stoppet i mange ledd som sviktet den gangen men jeg tar det fulle og hele ansvaret for hvordan det har blitt.
(Jeg var ett lykkelig barn helt til ansiktet mitt ble fylt med alvor og tristhet)
Mobbingen på skolen ble rapportert hundrevis av ganger iløpet av min skoletid og jeg tenker at om noen hadde grepet inn så hadde det ikke vært så ille for meg og være meg, og dette gjelder også hjemme. Hadde ett voksent menneske grepet inn i situasjonen så hadde sikkert livet blitt annerledes. Jeg var egentlig ett lykkelig barn men jeg ser på bildene at det var noe som endret seg, smilet ble borte og alvoret over ansiktet dukket opp.
Jeg ble gravid som 15åring og akkurat fylt 16år da jeg fikk jenta som ville endre hele verden for meg. Jeg tenker at om noen hadde grepet inn her og gitt meg støtte, spesielt da det ble slutt mellom meg og barnefar så hadde situasjonen blitt en helt annen. Jeg bodde i en liten leilighet sammen med min mor og jeg flyktet rett og slett i rusen derfra.
Hadde jeg hatt min egen leilighet sammen med barna den gangen så vet jeg i hjertet mitt at jeg ikke hadde følt behovet for og flykte i rusen, jeg var en god mor i mange år og hadde ett stabilt liv sammen med barna mine. Bruddet ble ett sårt vendepunkt i livet mitt.
Igjennom hele livet har jeg aldri hatt noen som har vært der for meg, jeg har måttet klare meg selv hele veien. Jeg tror at om jeg hadde hatt ett menneske jeg stolte på og som jeg noen ganger kunne lene meg på så hadde situasjonen ikke blitt slik den har blitt. Og igjen legger jeg ingen skyld på noen men det forundrer meg litt at samfunnet har sett jeg gå til grunne uten og gripe inn.
Jeg har alltid følt at jeg har skreket av full hals på hjelp hele veien men jeg innser at jeg bare har skreket inni meg selv, det er ingen som har hørt skrikene mine. Jeg har aldri hatt noen som har gått etter meg når jeg har grått, så når Sebastian nå gjør det så vet jeg at han er den rette for meg. Jeg har alltid tenkt at den dagen jeg finner en som går etter meg når jeg gråter så er dette ett tegn på at det er mannen i mitt liv og det jeg trenger.
Hadde noen grepet inn da jeg hadde så mye fravær på ungdomskolen at dem førte opp “0” på fravær så hadde jeg sikkert hatt ett bedre utgangspunkt og en bedre tjangse her i livet. Jeg tenker også at om noen hadde grepet inn den dagen jeg mistet barna mine til barnevernet så hadde jeg komt på bedre tanker enn og bare eskalere dette rusmisbruket og faktisk gjort noe med situasjonen, men jeg stod der fullstendig aleine uten barna jeg hadde tatt vare på disse årene, jeg var vant med og være mor på fulltid og stod plutselig uten grunnen til og stå opp, kle på meg og ta fatt på dagen.
Når jeg snakker om hva som kunne vært gjort for og unngått disse situasjonene så kan jeg bare ta utgangspunkt i min egen tilværelse, jeg står for alt jeg har gjort men jeg kunne ønsket at jeg hadde bare ett menneske jeg kunne stolt på og støttet meg på igjennom alle disse årene med smerter.
Jeg tenker også at om min mor som var pårørende til en alkoholiker hadde fått støtte som pårørende så hadde det vært enklere for henne og taklet situasjoner på en bedre måte, tatt avstand og skjermet meg, men hun visste faktisk ikke bedre på den tiden der.
(Jeg knakk og forstuet foten på fylla og husker ennå ikke hva som skjedde)
Det er så mange tilfeldigheter og spørsmålet er så komplex, det er så mange ting som kunne endret livet men jeg er glad for den jeg har blitt i dag. Livet har langt ifra vært enkel og etterhvert som jeg graver så finner jeg ut at det slettes ikke er så rart at jeg falt for rusen, for hvorfor ikke? Poenget med og grave i fortiden er og bli bedre på og hjelpe andre, sette meg inni disse vanskelige problemstillingene og faktisk gjøre noe med dem.
Det er aldri for seint og snu livet sitt, det har jeg bevist med min historie.
(Det har blitt mange sykehusopphold igjennom tidene på grunn av rusen)
(Jeg har veldig få bilder av meg som ruset (heldigvis) , men noen finnes)
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
I går delte jeg ett personlig innlegg om hvorfor akkurat jeg ble rusavhengig, det er ett sammensatt og komplisert univers jeg prøver og se tilbake på for og forklare hvor tilfeldig denne sykdommen slår ned. Etter jeg hadde postet innlegget og gått igjennom albumet mitt så tok jeg meg en samtale med min mor, åpent og ærlig som det har blitt etter at jeg klarte og kutte rusen.❤️
Man hører det hele tiden, disse bortforklaringene og denne ansvarsfraskrivelsen. Det er ingen som våger og legge ansvaret der det ligger, nemlig hos en selv. 🌹
18.desember 2019 falt jeg ned trappen hjemme og knakk ryggen rett av og det ble oppdaget en alvorlig blodsykdom som kunne tatt livet mitt. For første gang i hele mitt liv la jeg ansvaret der det burde ligge hele veien og raseriet jeg følte til meg selv og rusen har faktisk ført til at jeg er en av dem som klarer seg. Jeg tror at uten å legge ansvaret på seg selv så kommer man faktisk ingen vei og det nytter ikke og klandre verken barndom eller systemet for at man ruser seg lenger. ❤️
Det hadde vært en enkel løsning og klandret foreldrene mine for den barndommen jeg fikk eller mobbingen, men det er innerst inne ikke årsaken til at jeg startet og ruse meg i tidlig alder. Det er langt mer komplisert enn som så! inni meg manglet det noe som rusen ga meg, den fylte ett tomrom som ingenting annet, det handlet ikke om alt annet rundt. 🌹
(Man ser på hele smilet at dette blir trøbbel)
Rusavhengighet er en sykdom og jeg ville falt utpå uansett omstendigheter fordi det ligger inni meg selv.
Det er behagelig og legge ansvaret over på andre, jeg vet fordi jeg har gjort det i så mange år selv men den dagen jeg innså at det hele var min egen feil så kunne jeg først da faktisk gjøre noe med det. Jeg er overbevist om at mine foreldre faktisk gjor alt i sin makt for meg og med deres utgangspunkt og situasjon faktisk gjor sitt ytterste for og gi meg en god barndom, jeg er helt sikker på at mange har prøvd og reddet meg iløpet av disse 18årene med rusmisbruk men ingen hadde klart og hindret meg i å ruse meg uansett.❤️
(Rebelltiden oppstår)
Det er ingen som har satt kniven på min strupe og tvunget meg til noenting, jeg har valgt dette livet selv på grunn av den sykdommen jeg har, fordi jeg har manglet noe inni meg som jeg nå har funnet i ett rusfritt liv og etter og ha innsett at det er jeg som har kontrollen over meg selv og mine valg.🌹
Først når man innser hvor ansvaret hører hjemme kan man faktisk gjøre endringer som forandrer hele livet.
(Konfirmasjon)
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Ett spørsmål som er ganske så åpenbart og som går igjen når mennesker spør om livet mitt så er det dette, hvordan startet det og hvorfor jeg søkte i rusen?
Spørsmålet er komplisert og sammensatt og det finnes så utrolig mange veier inn i rusen. Det er ikke til og stikke under en stol at min barndom var preget av rus og støy, jeg ble tidlig introdusert for de voksnes problemer og deres verden og på mange måter tror jeg at dette er genetisk. Jeg tror derimot at om jeg hadde hatt det trygt og godt i skolesammenheng så hadde jeg ikke startet og drikke og heller ikke hatt dette behovet for og hevde meg igjennom alkoholen. Jeg vokste opp med en tanke om og ALDRI bli som min far men veien var kort da jeg ble introdusert for rusen.
(Bilde ifra første gangen jeg drakk. Da drakk jeg 2 martini asti flasker på styrten og dere ser hvordan denne drikken føltes ut)
Den første gangen jeg drakk følte jeg meg fri for første gang i mitt liv, helt uten angsten som herjet i kroppen og plutselig turte jeg og snakke! jenta som var fullstendig taus ovenfor alle foruten de få vennene jeg hadde klarte og ta til motmæle og faktisk si ifra til mobberene ifra skolen. Det var paradis!
Jeg hadde null selvtillit, null tro på meg selv og følte meg som verdens styggeste og mest ubetydelige menneske på jord og plutselig fant jeg ett stoff som gjor meg til en kul person alle ønsket og omgåes. Mobbeofferet ble sentrum for oppmerksomhet!
(Jeg mamma og en hund)
(Jeg og min bestemor lenge før jeg oppdaget problemene i verden)
Når mennesker spør meg om hvorfor jeg startet så tenker jeg hvorfor ikke? hvorfor ikke drikke når det får deg til og bli en helt annen person? når den personen du er når du er edru ikke er en person du liker?
Mobbingen igjennom hele skolen var brutal og ødeleggende, jeg var fullstendig nedbrutt da jeg ble oppmerksom på denne drikken som forandret hele verden for meg, det er klart man faller for noe som gir en selvtillit!
(I starten av barneskolen da mobbingen var til og holde ut, de første årene var ikke så ille og man ser det på hele meg.)
Jeg visste det ikke da men jeg ser det i ettertid, jeg var hektet ifra første slurk. Såpass sterk er avhengighet at man merker det med en gang. Drikkingen min ble jo avbrutt av at jeg ble gravid og fikk ett barn som 16åring og ta vare på, men de helgene vi fikk fri og kunne gå ut var jeg i mitt ess! det var disse helgene jeg virkelig var meg selv. Jeg har tenkt på det i ettertid og innser nå at jeg allerede da hadde store problemer med alkoholen, jeg drakk når jeg hadde lagt ungene mine og kunne sitte aleine foran pc’en og drikke hele kveldene.
Av alle i denne verden burde jeg vært den første til og vite at jeg hadde ett problem, siden min far var alkoholiker og jeg har sett denne sykdommen på nær hold hele livet men jeg var i fornektelse.
Da det ble slutt mellom meg og barnefar eskalerte drikkingen min som igjen førte til at jeg kom i kontakt med hardere stoffer, jeg fordømmer den dagen og kunne ønske det aldri hadde skjedd men etter første smak av amfetamin var jeg fullstendig hektet og fanget i ett nett jeg ikke kom meg utav.
Da jeg var ung mente jeg at narkomane valgte det selv og ikke skulle forvente noe hjelp ifra samfunnet, jeg så på dem som avskum og jeg skammer meg over det i dag. Jeg vokste opp med voksne som fortalte at om man prøver narkotika dør man og jeg var leder for en kristelig nattkafe i hele ungdomskoletiden. Jeg var totalt imot narkotika helt til jeg plutselig ble introdusert for dette på fest, derfra falt hele livet mitt i grus.
Jeg føler at historien min viser hvor lett det er og falle for rusen, hvor vanvittig fort man kan snuble og falle inni ett miljø man overhode ikke mente og komme i. Jeg føler at min historie viser at om noen hadde grepet inn den gangen så kunne dem faktisk endret livet mitt med enkle grep, jeg håper at voksne blir mer oppmerksom på barn som faller utenfor eller opplever mobbing på skolen, jeg håper at samfunnet blir åpnere og at det ikke er slik at vi aldri skal legge oss oppi andres saker, for i noen tilfeller så kan man faktisk redde liv. Bry seg mer om menneskene man har rundt seg og gjøre noe før det er for seint.
Skremselspropaganda er noe jeg unngår for alt det er verdt, jeg forteller historien min for og vise hvordan det faktisk er. Og at det faktisk går lang tid ifra man innser at man har ett problem til det faktisk skaper problemer for deg, ta tak før og unngå og gå samme veien som meg.. … Jeg anbefaler den ikke til noen selvom den har lært meg vanvittig mye om livet!
(Jeg føler at disse to bildene viser forskjellen på ansiktet mitt og hvordan mobbingen og usikkerheten hjemme startet og prege meg, jeg var ikke lenger ett lykkelig barn men ett barn med altfor store bekymringer)
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Aldri før har det vært viktigere og trives i eget hjem som nå! jeg er i en prosess der jeg forandrer hele livet mitt og det innebefatter også hjemmet mitt. Dette har vært ei bule igjennom mange år og bare ett sted jeg har sovet ut rusen for og være klar til neste runde, jeg har aldri følt at dette har vært hjemmet mitt men det endret seg idet jeg kuttet rusen og så hvor viktig det er og ha en trygg base.
På lørdagskveldene når suget burde vært som verst finner jeg freden i stua mi sammen med min kjære der vi nyter av uka som har gått og gleder oss til den nye uka som ligger foran, vi bekjemper oddsene som vi har imot oss hver eneste dag og har valgt og dele denne reisen på denne bloggen som har blitt så viktig!
Nå kan jeg se tilbake på alle prosjektene vi har delt med dere og se hvor vi faktisk startet, vi startet på denne leiligheten i den tro at det aldri ville bli bedre! men nå har vi faktisk ett hjem vi er stolte av og som vi finner freden til og leve som rusfrie mennesker og en del av samfunnet igjen som vi en gang stod utenfor.
I dag har jeg byttet gardiner og jeg har faktisk hatt disse lilla gardinene siden 2009! så etter 12år så tenker jeg det er innafor og bytte dem ut i noe som faktisk passer inventaret i resten av stuen 😉
Jeg kjøper billig og gjenbruk er noe som går igjen i hjemmet våres, men denne gangen valgte jeg og kjøpe billig på Europris! jeg tenker at etter 12år med samme gardinene så er det innafor! og de gamle går til gjenbruk i andre rom i huset våres (selvsagt).
Hva syns dere om resultatet? har jeg ett øye for slikt? jeg er iallefall kjempefornøgd og slike små endringer gjør stor forskjell på stua mi!
Jeg må også bare legge til at capsen er det IKKE jeg som har hengt der! og det er så absolutt ikke en del av inventaret! 😉
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Livet begynner og flate ut og være stabilt igjen og nå nyter jeg bare denne følelsen av kontroll til det braker løst igjen. Livet byr på utfordringer og store kriser vil dukke opp rundt hver eneste sving, jeg har valgt dette livet for alternativet er så uendelig mye verre.❤️
Nå er det like naturlig for meg og ikke drikke som det en gang var og faktisk drikke og aldri i verden hadde jeg trodd at jeg ville komme hit jeg er i dag. Veien hit har vært kronglete og turbulent men det hele har vært så vanvittig verdt det! 🌹
Fremover skal jeg holde mange foredrag om livet med og uten rusen og jeg gleder meg til og utfordre meg selv! jenta med sosial angst taler foran mange mennesker. Jeg skal på flere skoler og lage opplegg der og jeg føler at jeg får så mye igjen for akkurat disse tingene! det ville være dumt at så mange dyrekjøpte erfaringer på godt og vondt gikk til spille.❤️
Mitt kall her i livet er og dele videre hvordan livet faktisk kan være, hjelpe andre mennesker som ønsker seg ut og dele kunnskapen jeg har for og gjøre det lettere og stoppe før det er for sent. Det går lang tid ifra du får problemet til en ser konsekvensene og jeg tenker at det er her fokuset bør ligge.🌹
Å få lov og bruke meg selv og gjøre det jeg elsker er unikt og jeg tror det er en mening med at jeg er her i dag. Det var meningen at jeg skulle slite litt for så og komme tilbake til livet og dele veien med dere. Jeg gleder meg til fortsettelsen! ❤️
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
En ting er vi flinke på og det er og sette pris på hverandre og finne på små hverdagsromantiske ting sammen! jeg tror det er viktig og huske på og være kjærester innimellom slagene og gjøre noe som bare er våres!
Etter NOK en fantastisk dag så avsluttet vi på refviksanden som er ett av mine favorittsteder! denne sandstranden har faktisk vunnet kåringen av “Norges vakreste sandstrand” og den lever virkelig opp til pokalen og dens gode rykte! anbefales varmt.
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
I dag har jeg vært hos psykologen etter at han har vært på ferie, jeg har pantet alt av flasker og har levert papp på Asvo, jeg har vasket litt kjøkken og har vært på bomtur hos pappa som ønsket seg hjem i dag men ombestemte seg idet jeg kom inn døren der. Jeg har også støvesugd bilen som har stått på listen over ting som skal gjøres i lang tid og det føles alltid godt når ting har blitt gjort! ❤️
I dag tok vi opp disse listene jeg lager meg over ting jeg må få gjort iløpet av dagene mine med psykologen, disse eviglange listene ingen menneske her i verden kunne klart og jeg blir like skuffet over meg selv hver eneste gang jeg ikke klarer det hele på minimal tid, jeg er dømt til og mislykkes på grunn av disse listene over ting JEG forventer av meg selv, for i bunn og grunn er det overhode ingen andre som forventer noe som helst av noe av det som står på disse listene.
I bakhodet ligger denne tanken om at jeg selvsaboterer, noe jeg har gjort hele livet. Jeg er SÅ klar over det selv men presterer og gjøre det samme igjen og igjen… Definisjonen på galskap er og gjøre den samme tingen igjen og igjen og forvente ett annet resultat, akkurat dette går igjen i livet mitt og jeg gjør det både bevisst og ubevisst.
(Refviksanden i mitt hjerte)
I dag har jeg gjort 3 ting på denne listen jeg har laget meg, og i dag skal jeg faktisk være fornøgd med det! ellers ville jeg bare tatt fatt på den neste tingen, for så og gå til neste ting… helt uten og være fornøgd med meg selv eller føle at jeg har gjort noe som helst. 😞
Bakgrunnen for disse forventningene til meg selv tror jeg ligger i at jeg ikke har offisielt noe arbeid for tiden, ikke ett sted og gå hver dag for og utføre en jobb. Jeg er vant med og ha noe og bedrive tiden med, enten i fast jobb eller skole, nå må jeg lære meg og være fornøgd med og være hjemmeværende, drive denne bloggen og ta hensyn til en kropp som ikke fungerer. Jeg må ærlig innrømme at jeg føler meg mindreverdig og lite fornøgd med meg selv som arbeidsledig. Jeg vet det er en dum tanke, men det er akkurat det jeg føler.
(Måløy er den vakreste plassen)
Å være arbeidsledig ufrivillig er ikke det samme som og drive dank, jeg jobber faktisk hver eneste dag for og en dag kunne komme tilbake til arbeidslivet, jeg gjør faktisk alt i min makt for og gjøre det men disse tankene rundt det er faktisk vondt og bære på og jeg tror veldig mange der ute føler på det samme. ❤️❤️❤️
Det gjør noe med selvtilliten og føle seg til liten nytte, som en ballast for samfunnet. 🌹
(Refviksanden i all sin prakt!)
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Jeg har alltid vært ett bekymret menneske som har slitt meg ut i forsøket på og være klar når krisene dukker opp men jeg har funnet ut at uansett hva jeg bekymrer meg over så skjer det aldri, bare alt annet som jeg ikke kunne forutsett komme.
Etter at jeg kuttet rusen opphørte denne bekymra siden av meg fordi jeg så at livet kan man faktisk ikke kontrollere og uten disse unødvendige bekymringene så startet jeg og leve i nuet. Jeg knakk ryggen rett av og var sikker på at jeg skulle dø av en alvorlig blodsykdom før jeg innså at jeg faktisk ikke kan kontrollere livet og plutselig kan det hele være over.
marerittet er og ende opp som bitter og angre på alt jeg ikke har gjort i livet, marerittet er at bekymringene for både fortiden og fremtiden skal stå i veien for alle disse opplevelsene jeg har lyst og være med på!
Nå bekymrer jeg meg svært sjelden, det er klart at noen bekymringer må være der, som å ha nok penger til det man trenger og at man har det bra men alle disse andre tingene vi faktisk ikke kan kontrollere uansett bør ikke ta opp plassen til langt viktigere ting som og leve livet til det fulle ❤️
Jeg er egentlig ganske så stolt over at en blogg om rusen og veien ut har vært på topplisten over bloggere i Norge siden jeg startet, det at en slik type blogg når opp i toppen gjør meg stolt og kjenner på en ære av og få lov og drive på med dette. ALDRI hadde jeg trodd at jeg ville sitte og blogge flere ganger for dag slik at hele Norge faktisk kan lese det jeg skriver, det hadde faktisk skremt dritten av meg før.
Beskrivelsen av denne bloggen er jo livsstilblogg med en rød tråd og jeg er stolt over hva jeg har fått til! det er en ære og dele hverdagen på godt og vondt med dere selv om det til tider er vanskelig og sette ord på følelser jeg faktisk aldri før har kjent på.
Jeg husker faktisk ikke sist jeg var på ekte ensom, og det er mye takket være denne bloggen. Jeg slipper og sitte aleine med tanker og følelser som før ville spist meg opp innvendig og jeg er ikke lenger redd for og si meningen min. Alle som kjente meg før vet hvor lukket jeg var og hvor sjenert og lite frempå jeg var, nå føler jeg at jeg har sluppet ut av fengselet jeg skapte meg selv.
Livet mitt er akkurat nok kaotisk slik at jeg alltid har noe og dele og jeg har alltid vært ett tenkende menneske, jeg liker og drøfte ting og gjøre meg opp en mening og nå får jeg dele disse også med mange mennesker som kansje kan finne nytte i det! tenk og være så heldig og ha sin egen heiagjeng!
Det er ingenting som kan stoppe meg så lenge jeg fokuserer på det som er viktig for meg selv og deler åpent om såre tema som jeg ellers ville holdt for meg selv og ødelagt fremtiden slik jeg har gjort i fortiden.
Jeg har virkelig troen på fremtiden og at åpenhet faktisk kan redde mange, jeg tror det er mange der ute med unike historier men som ikke våger i fare for og bli dømt! Jeg håper at jeg kan brøyte veien og gjøre det lettere for noen.
Masse kjærlighet til dere leserene mine som gjør dette vanvittig gøy for meg!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
