Jeg har alltid vært ett bekymret menneske som har slitt meg ut i forsøket på og være klar når krisene dukker opp men jeg har funnet ut at uansett hva jeg bekymrer meg over så skjer det aldri, bare alt annet som jeg ikke kunne forutsett komme.
Etter at jeg kuttet rusen opphørte denne bekymra siden av meg fordi jeg så at livet kan man faktisk ikke kontrollere og uten disse unødvendige bekymringene så startet jeg og leve i nuet.
Jeg knakk ryggen rett av og var sikker på at jeg skulle dø av en alvorlig blodsykdom før jeg innså at jeg faktisk ikke kan kontrollere livet og plutselig kan det hele være over.
marerittet er og ende opp som bitter og angre på alt jeg ikke har gjort i livet, marerittet er at bekymringene for både fortiden og fremtiden skal stå i veien for alle disse opplevelsene jeg har lyst og være med på!
Nå bekymrer jeg meg svært sjelden, det er klart at noen bekymringer må være der, som å ha nok penger til det man trenger og at man har det bra men alle disse andre tingene vi faktisk ikke kan kontrollere uansett bør ikke ta opp plassen til langt viktigere ting som og leve livet til det fulle ❤️
