Oppussing og interiør til inspirasjon og glede!

Da jeg startet prosjektet “gang” var jeg bekymret og gruet meg til og ta fatt på dette store prosjektet, erfaringsmessig klarer jeg ikke stort selv av fysisk arbeide og når jeg innså at jeg faktisk kunne klare dette helt på egenhånd ble jeg sittende og gråte av glede i trappen. Den samme trappen som endret livet mitt 18.desember 2019.

Igjennom oppussingen av trappen jeg falt ned og knakk ryggen i så har jeg forsona meg med denne, jeg har laget den fin og stelt med den på en syk måte. I dag minner denne trappen ikke om den trappen jeg falt ned og alt er forandret i gangen som en gang fremkalte traumer. Det var faktisk vanskelig å gå i denne trappen som forandret alt. Nå tenker jeg ikke på fallet når jeg er i gangen lenger, men på alle timene jeg har arbeidet her og klart og faktisk gjennomført noe jeg aldri hadde trodd jeg ville klare.

(Mye arbeid har blitt lagt ned i gangen, trapper er ikke det enkleste og pusse opp)

Alt skjer av en grunn og jeg tror at jeg skulle falle den gangen for og klare og kutte rusen og velge livet. Jeg tror at livet mitt måtte stå i fare for at jeg skulle ønske og leve og faktisk så i fare for og sitte i rullestol resten av livet for og få igjen gnisten til og oppleve og gjøre disse tingene jeg gjør i dag. 

At oppussing skulle fremkalle så mange tanker og følelser hadde jeg aldri trodd men jeg er så fornøgd med hvordan gangen har blitt, hvordan livet har blitt og jeg gleder meg bare til og ta fatt på alle disse andre planene jeg har og dele med dere!

(Med tanke på at hele gangen var i denne fargen og med denne tapeten er jeg veldig fornøgd med hvordan det har blitt.. man kan si å skrape tapet er noe man blir rimelig fort lei av!)

 

 

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg sitter i førersetet av mitt eget liv, for første gang

Jeg lå i sengen i går kveld og la meg tidlig, det var fest i gata og sommerfesten var på gang. Tankene mine vandret til hvor forandret alt er, der jeg lå i sengen en tidlig lørdagskveld med en god bok og var helt ferdig etter en begivenhetsrik dag med maling av gang og sosialt samvær i gata. Jeg fant helt roen der i sengen.

Før var jeg ei jente som aldri gikk glipp av en bra fest og mitt største mareritt var og ikke få med meg hver eneste kveld med liv og røre, nå har disse normale vanlige tingene tatt over og denne rastløsheten jeg alltid har følt på er borte, når det kommer til rus.

Livet mitt har vært fylt med skam, anger og hat til livet jeg levde og nå føler jeg bare en lettelse over å ha klart og komme over kneika.

Jeg passet bare ikke inni den rollen jeg hadde valgt og ta selv, jeg spilte tøffere og mer hardbarka enn det jeg er og gråt aldri. Nå går jeg med hjertet mitt på utsiden, jeg gråter av glede og av sorger, jeg har nok plass i hjertet mitt til andre mennesker og er ikke lenger redd for og vise fargene mine. Rusfriheten gjør at jeg for første gang kan være meg selv.

Redselen er borte og jeg er ikke lenger redd for at andre mennesker skal vite sannheten min, den har jeg selv fått fortelle åpent og ærlig. Jeg er ikke lenger redd for ting ifra fortiden fordi jeg får lov og bearbeide bit for bit og får hjelpen jeg trenger til og arbeide meg igjennom det. Ingenting kan endre det som har skjedd men fremtiden er det jeg som råder over, jeg velger hvordan jeg ønsker at livet skal være, jeg sitter i førersetet av mitt eget liv. 

Nå ser jeg frem til og ta fatt på denne søndagen!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En alkoholikers dagbok på åpent nett

Hvor er så Juni blitt av? og hvor er alle disse ukene? tiden FLYR! 

Jeg trodde at tiden gikk fort når jeg drakk og herjet på men som edru går tiden om mulig enda raskere! jeg er livredd for og gå glipp av noe og føler jeg selv lever hver eneste dag som om det skulle være den siste, men allikevel føler jeg at livet går altfor fort.

Alt er så stabilt rundt meg nå, alt er så rolig og avbalansert og for slike som meg gjør det meg på vakt. Det er som om man venter på den neste krisen eller at den neste bomben går av og det er vanskelig og slå seg til ro med og bare ha det bra innimellom. Fortiden gjør at jeg alltid er på vakt når jeg har det som best, erfaringene mine tilsier at det er da jeg burde være det. På vakt. 

Ære være disse problemfrie menneskene tenkte jeg tidligere i dag, men om jeg hadde vært problemfri og perfekt så hadde jeg ikke kunnet drive denne bloggen og snakket med dere hver eneste dag om oppturene og nedturene, ingen vil vel lese om hvor perfekt og fantastisk ett annet menneske har det til alle døgnets tider. Ikke tror jeg at det finnes noen mennesker der ute uten problemer heller, dem er bare forskjellige ifra menneske til menneske.

(Heldigvis har jeg en mann som er flink til og lage mat)

Jeg har innfunnet meg med at jeg kommer med både laster og mangler og feil men at for noen så er jeg perfekt alikevel. Jeg har lært meg og elske meg selv og det er det viktigste jeg har fått igjennom rusfriheten, jeg lar meg ikke lenger bli behandlet dårlig og klarer og stå opp for meg selv og respektere meg nok til og vite hvem og hva jeg bør holde på avstand. 

Når jeg tenker på at jeg har vært rusfri i over 1 1/2år nå så blir jeg faktisk helt på gråten! hvilken reise jeg har fått lov til og være med på! jeg pleier og si at jeg får lov og leve ett rusfritt liv, noen som styrer dette universet lar meg leve uten russuget og våkne hver eneste morgen med ett angerfritt hjerte og en samvittighet som er ren. Jeg skal love dere at det ikke er noe særlig og våkne etter ei fyllekule og vite at man har vært stygg med andre som ikke fortjener det.

(Bilde: I dag har det vært så varmt så har blitt lite arbeide på meg i gangen, kommer sterkere tilbake)

Jeg føler meg som verdens mest privilegerte  menneske akkurat nå! jeg har alt jeg trenger og alt jeg alltid har ønsket meg. Jeg kunne bare ønsket at alle jeg kjenner med samme problemer som meg kunne kjenne på akkurat denne følelsen i kveld. 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Full fest og stormende julbel! denne lørdagen har overgått alle forventninger.

FOR en dag og FOR en sommerfest i byen! det vrimler med mennesker og jeg må ærlig innrømme at hodet og kroppen slett ikke er vant med dette. Det har vært fullstendig stille rundt oss og vi har faktisk blitt vant med denne avstanden, i dag kjente jeg virkelig på hva pandemien har gjort med oss. 3 hele timer klarte vi før vi måtte emigrere hjem i den stille stua våres og nå kjennes hodet ut som bomull! 

Måløy har virkelig vist seg ifra sin beste side i dag! 

Dagen min startet med at reportasjen om meg har komt ut på rus og samfunn, en skikkelig god start på en skikkelig god lørdag! linken er her: https://www.rus.no/aktuelt/monica-med-hjertet-i-handen-article2647-934.html?fbclid=IwAR0Y9ZG2RYjda6uItpJmQ9r20WVFCDe-k1ONHLkXzmAEpJisP98cunahf9M

Vi har vært i gata og spist sammen med tanten min og kosa oss max! nå må vi bare roe ned hodet før jeg starter på prosjekt “gang” igjen!

Jeg er helt satt ut av all responsen og den positive tilbakemeldingen ifra dere! VIRKELIG så gjør dere livet mitt bedre hver eneste dag. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Sommerfest i Måløy city! Bildedrøss av festen

 

Rus og samfunn har laget en reportasje om lille meg!

 

https://www.rus.no/aktuelt/monica-med-hjertet-i-handen-article2647-934.html?fbclid=IwAR0Y9ZG2RYjda6uItpJmQ9r20WVFCDe-k1ONHLkXzmAEpJisP98cunahf9M

Her er linken til reportasjen!

 

Jenta fra bygda som aldri har trodd hun har vært verdt noe! det forundrer meg stadig når andre mennesker ønsker og lese om mitt liv eller fatter interesse av det jeg skriver, jeg er ikke vant med dette! 

Det står i reportasjen at jeg ble innlagt på Tronvik etter at jeg knakk ryggen, dette er feil og jeg var innlagt der i 2009 rett etter at jeg mistet barna mine. Jeg var der i 6mnd og har aldri sett meg tilbake på sprøytebruken jeg var avhengig av.

Denne gangen har jeg kuttet rusen helt selv og har ikke hatt behovet for innleggelse siden jeg har så mange rundt meg med egenerfaring og i samråd med psykolog har det vært best for meg og være her hjemme i mine vante omgivelser og bygge opp livet etter 18år med rusmisbruk.

At noen ønsker og lage slike reportasjer om meg er ennå uvant, men veldig veldig kjekt! jeg føler at jeg når ut til flere og at min historie faktisk kan gi noen lysglimt til noen som trenger det, jeg setter utrolig pris på slike ting!

Del gjerne linken, blogginnlegget og spre ordet folkens! I love you all! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Oppussing ble det som ga meg mest livsgnist og motivasjon, hvem hadde trodd?

ALDRI hadde jeg trodd at dette prosjekt “gang” ville være en slik BOOST for selvfølelsen og mestringsfølelsen min! jeg har faktisk gjort ALT selv uten og måtte spørre etter hjelp. Under trappen har jeg brukt forlenger og teipet en kost til og jeg er så stolt over meg selv! med knekt rygg og alt så har jeg bevist noe for meg selv.

(Det ferdige resultatet oppe) 

Sist gang jeg jobbet med gangen tok det meg 3 uker og nå har jeg holdt på i to dager og har fått gjort massevis av arbeide, jeg kan si at jeg har bannet som en sjømann men innerst inne har jeg hatt det mest gøy og har tenkt positive tanker mens jeg har jobbet. Det føles utrolig godt og kunne si at jeg har jobbet skikkelig til svetten har sprutet!

(Slik såg det ut før)

562 dager med blod svette og tårer har lønt seg! jeg har jobbet som ett svin for og komme meg på beina etter ryggknekken og sannelig har jeg faktisk klart og oppnådd ting jeg aldri trodde var mulig. Lite visste jeg at oppussing ville bli det som ga meg mest mestringsfølelse! men det mener jeg langt inni hjerterota, nå har jeg virkelig fått smaken på livet og alt som følger med.

(Ferdig gang oppe)

Resultatet ble jeg veldig fornøgd med men det er prosessen som har betydd mest, jeg har også startet nede i gangen og tenker og fullføre helt ned. Nå har jeg igjen og male under trappen og ser på dette arbeidet som bare kos! dette har virkelig vært en god og varm dag.

(Startet nede også)

(Gleder meg til og få bort tapet og malt nede også)

(Startet på gang nede) 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Mamma er mitt største forbilde!

Etter at jeg kuttet rusen har det dukket opp en kjærlighet for mennesker jeg aldri trodde fantes, plutselig er jeg oppriktig glad i dem rundt meg. Jeg har alltid holdt mennesker på avstand for og beskytte meg selv og nå er jeg den første som blir glad i andre. Jeg bærer hjertet mitt utenpå! ❤️

Jeg er helt overbevist om at man faktisk kan endre tilværelsen med enkle grep! det trenger ikke en gang og koste en krone. Jeg tror at ved og vise at man er glad i hverandre kan man skape ett tettere og nærere forhold til hverandre og holde kjærligheten vedlike for alltid. 🌹

 

I dag bestemte jeg meg for og kjøpe en kopp til min kjære og en til mammaen min, jeg kjørte til jobben hennes og ga henne den og jeg skal love dere at jeg fikk utbytte for det jeg la ned i gaven. Slike småting liker jeg og gjøre for og vise hvor glad jeg er i dem og hvor høyt jeg setter dem, jeg ønsker og vise mamma hvor vanvittig stolt jeg er over henne og hvor takknemlig jeg er for all jobben hun har lagt ned i livet mitt.❤️

Mammaen min har aldri ruset seg men har måttet tåle alle andres problemer igjennom hele livet, hun har stått på og jobbet både dag og natt for og fikse mat på bordet, strøm og tak over hodet og jeg er helt sikker på at det ikke alltid har vært enkelt og være aleine. Hun fortjener den største pokalen i verden og er min helt og forbilde.🌹

Jeg fatter ikke hvor hun henter styrken til og tåle alt hun har gått igjennom i så mange år og jeg er så glad for at jeg nå kan gi noe tilbake igjen. Jeg gjør dette også for henne! ❤️

(Måløy city sett ifra Blålida) 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Leger sender mennesker rett i døden – Det er på tide og belyse dette.

Nå har jeg brukt de siste dagene til og grave i fortiden og en risiko er at jeg kommer over noe jeg ikke ønsker skal komme til overflaten, jeg vil bare si at jeg ikke graver aleine og at jeg har psykolog som supplement når jeg trenger det. Jeg ville ikke våget og gjøre det helt på egenhånd.

Det har skjedd så mange ting i fortiden min som har formet meg som menneske, jeg stoler ikke på noen og har alltid garden min oppe, jeg har blitt sviktet på mange måter men tar det hele og fulle ansvaret selv. Jeg ønsker ikke å bli ett bittert menneske men på samme måte ønsker jeg og bruke historien min til noe nyttig slik at det aldri skjer igjen med noen andre. Jeg har en kunnskap og en erfaring om hvordan man IKKE møter mennesker med utfordringer og jeg ønsker og belyse disse tingene. 

En ting som sitter dypt i meg ennå er den gangen jeg ble sendt hjem med ett pilleglass da jeg oppsøkte lege for og få innleggelse, jeg var så utkjørt og ønsket og ta mitt eget liv men ble sendt hjem og avvist da jeg behøvde det som mest. Det kunne endt der om jeg ikke hadde blitt så provosert av situasjonen, fokuset mitt ble flyttet fordi jeg ble så sint.

Hadde jeg ikke hatt venner rundt meg den gangen og en leilighet og være i så hadde jeg tatt livet mitt den gangen og jeg klarer ikke og beskrive hvor mye krefter og mot jeg måtte samle meg opp for og i det hele tatt klare og oppsøke den legen den gangen, og han kunne faktisk sendt meg rett i døden med åpne øyne.

Dette er noe jeg virkelig brenner for! hvordan mennesker med utfordringer blir møtt av systemet. Hvordan man tas imot når man faktisk ønsker hjelp er noe jeg ønsker og jobbe for og endre. Jeg vet målet er skyhøyt og nesten umulig men om min historie kan belyse svikt i systemet så hever jeg gjerne stemmen min! 

Når man sitter med slike erfaringer og har komt seg ut av rusen så tenker jeg at det er på sin plass og faktisk si ting høyt. Dette er ingen krig mellom meg og systemet for systemet har gjort masse for meg igjennom disse årene men når noe så vesentlig er feil så må man faktisk ta det opp i offentligheten.

Leger har en viktig rolle når det kommer til det første møte mellom bruker og system, dem har ett alvorlig stort ansvar som dem burde ta på aller høyeste alvor. Jeg savner at leger ønsker mer kunnskap rundt rus og psykisk helse, jeg savner at mennesker våger og fortelle historiene sine der dem har blitt utsatt for og bli sviktet på det groveste på sitt svakeste. 

Blir man sviktet i forsøket på og oppsøke hjelpen så er man kjørt og man kommer som oftest aldri igjen. Slike svik ødelegger denne relasjonen for alltid og det er derfor det er så stor motstand imot og søke og ta imot hjelpen ifra systemet.  Noe må gjøres og denne jobben er alvorlig stor. Vi har en LANG vei og gå og det er overhode ikke godt nok slik det er i dag.

I dag har jeg det faktisk veldig bra og har 562 rusfrie dager bak meg, men dette er ikke systemet sin fortjeneste og jeg har måttet ta alle stegene selv. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg var ett barn som fikk barn

De siste dagene har jeg tatt opp grunnene til at jeg ble som jeg ble, rusavhengig som mistet barna sine til barnevernet allerede da jeg var 20år. På mange måter følte jeg den gangen at jeg hadde ødelagt livet allerede da, lite visste jeg at jeg hadde ett langt liv og leve ennå. 

Jeg hadde levd livet som mor på heltid helt siden jeg oppdaget at jeg var gravid da jeg bare var 15år gammel, jeg visste faktisk ikke om noe annet.

Bruddet med barnefar førte til at jeg måtte flytte sammen med min mor i en ulevelig leilighet og presset og muligheten til og ha barnevakt førte til at jeg flyktet i rusen, det ble rett og slett for tett mellom oss. Mor-2 barn- bestemor og bestefar under samme tak. Det er overhode ingen unnskyldning men jeg føler at om det hadde vært annerledes den gangen så hadde jeg heller ikke mistet barna mine. 

Barnevernet hang over oss og kom på uanmeldte besøk, dem betalte barnehageplass og dermed måtte  barnehagen skrive rapporter hver eneste måned på barna mine, jeg følte meg rett og slett overvåket og jeg mener  at ingen foreldre klarer og være gode foreldre med dette presset over seg. Jeg tror at uansett hvilken mor jeg hadde vært den gangen så hadde dem bestemt seg for og ta dem bort ifra meg, det føltes slik.

Mine barn har aldri sett meg ruse meg eller i det hele tatt noensinne sett meg ta meg en øl, det er fordi pappa er alkoholiker og jeg har vært knallhard på at mine barn aldri skal oppleve rusen og jeg tror at bare om jeg hadde fått litt hjelp den gangen til og finne en egen leilighet og komme igang etter bruddet med barnefar så hadde vi klart oss veldig fint. Det gnager litt at samfunnet ikke brøt inn i situasjonen den gangen, jeg ble mor som 15åring og ante ingenting om denne tilværelsen, jeg var ett barn som fikk barn.

Da barna mine ble tvangsplasserte bort ble jeg for alvor narkoman og siden den gang har jeg ruset bort alle disse årene og sørget over tapet av to barn som jeg faktisk aldri får tilbake. Jeg er mor på avstand og jeg må se barna mine vokse opp uten meg, foruten noen små samvær innimellom og jeg vet ikke hva mine egne barn liker eller interesserer seg i for tiden. Jeg vet ikke og var der ikke da dem mistet sin første tann, når minstegutt lærte seg og gå skikkelig, første skoledag og kanskje ikke en gang i konfirmasjonen til gutten jeg bærte frem i 2007.

Samfunnet må gjøre noen endringer slik at min historie ikke trenger og repeteres, det må gjøres tiltak slik at unge mødre får den hjelpen dem trenger slik at dem kan være de beste foreldrene for disse barna som fortjener alt. Å tvangsplassere barn ifra foreldre skal ikke være ett mål eller ett godt tall i statistikkene, det skal være ett stort nederlag for barnevernet og måtte tvangsplassere barn og det burde være ett tegn på at dem faktisk ikke har gjort jobben sin i og støtte familiene isteden for og ødelegge dem. 

 

Tårene mine triller og hjertet blør, men dette måtte bare bli sagt. Vi blir aldri de samme igjen etter denne hendelsen. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share