Det finnes alltid noe positivt i det negative

I dag har jeg hatt en dårlig dag, en slik dag der alt bare er dritt og ingenting føles bra, jeg har blitt flink til og være bevisst på slike dager og ta disse dagene for det dem faktisk er! drittdager som går over og morgendagen blir sikkert mye bedre.❤️

Noen lysglimt iløpet av dagen har det vært, eller egentlig mange om man snur på saken. Jeg har klart og dyrket frem urter og selvom små barn hadde klart det samme så får jeg en mestringsfølelse! Jeg fant meg også en kaktus på Rema som jeg bare MÅTTE ha! behovet for og ha noe levende i huset er noe som har komt med rusfriheten ❤️

Jeg har aldri hatt fisk før og har heller aldri ønsket meg det, men etter at jeg ble rusfri vokste det frem ett behov for flere dyr. Jeg og min kjære har veldig lyst på hund men har tenkt igjennom det i ett år og ønsker og bruke ett år til på og vurdere det, valget er noe stort og ansvaret er likt som når man får barn og vi ønsker og være helt sikker og helt klar før vi gjør det.

Imens vi venter blir akvariet mitt bare fullere og finere ifra hver dag som går og jeg har blitt skikkelig glad i disse skapningene. Det skal så lite til! 😁😁😁

Håper dere har hatt en fin tirsdag og at dere er klar for resten av uka! stor klem ifra meg! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Tirsdagstrøbbel i paradis!

I dag startet jeg dagen med en psykologtime som skulle prege resten av dagen, ja jeg sov helt til min kjære plutselig stod her i stuen og jeg skjønte ingenting. Disse timene tar på og jeg blir fullstendig utslått etterpå. 

Dagen min startet med andre ord kl16 på dagen sånn rent teoretisk. Ellers ville jeg hatt dårlig samvittighet, men akkurat i dag bryr jeg meg rett og slett ikke. Nå er vi igang med middag og min kjære står og vasker opp! her er rollene byttet om og vi er ett moderne par. 

Jeg håper dere har hatt en mer produktiv dag enn meg selv 😉 det skal forøvrig IKKE mye til! 

Kommer sterkere tilbake, jeg lover.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har møtt døden så mange ganger at jeg boikotter begravelser

Ukas terapitime er overstått og for hver gang jeg skriver dette offentlig og sier det høyt jo enklere blir det og forholde seg til at jeg vil trenge dette i mange år fremover. Jeg har en diagnose som har fått meg til og plassere en del i livet mitt, godta at jeg er som jeg er og gitt meg forklaringen på mange av mine reaksjoner, det har gitt meg en trygghet i at jeg ikke er unormal og at jeg bare har blitt preget av tingene som har skjedd. 

Jeg har mistet så mange igjennom livet og jeg tror at jeg har mistet flere enn andre på min egen alder med ett “normalt” liv, disse tapene har jeg bært med meg og aldri snakket om og jeg har ikke fått bearbeidet disse tapene. Jeg føler meg klar til og ta tak i også disse tingene, men det har tatt lang tid og komme hit jeg er i dag.

Mitt første møte med døden var da jeg ble tvunget til og se min bestefar da han døde da jeg var 10år gammel, jeg har også fulgt onkelen min i døden da han døde av lungekreft, jeg har funnet en død person og mitt eget hjerte har sluttet og slå i ambulansen. Døden har vært noe som har gått igjen i livet mitt og revet opp mange sår, jeg boikotter faktisk begravelser fordi jeg ikke takler flere unge mennesker gå bort.

Hver eneste gang noen har gått bort har jeg enten ruset meg bort ifra virkeligheten eller så har jeg faktisk ikke fått lov og bearbeide det, det har skjedd ting som har hindret meg ifra den normale sorgprosessen og jeg har dermed tatt dem med meg videre i livet på en negativ måte. Jeg er nå klar til og ta tak i disse tingene, bearbeide dem og ta med meg disse menneske videre på en positiv måte.

Jeg har mistet tellingen på hvor mange som plutselig har forsvunnet ifra verden helt uten mål og mening og jeg trenger og forsone meg med disse tingene for og klare og gå videre i livet mitt. Jeg lyser fred over deres minner og prøver og vise hver eneste dag at jeg lever for dem. Ofte har jeg følt at alle jeg ble glad i ble borte og jeg har følt meg mye aleine med sorgen. Nå er jeg sterk nok til og også arbeide meg igjennom disse traumene og jeg har komt langt med hjelp av psykolog og denne bloggen.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Religion sex og penger

3 ting vi skal holde for oss selv og som jeg føler er de mest intime og private tingene.

Jeg sier alltid at jeg ikke er religiøs og ikke har noen tro men innerst inne har jeg en gang hatt den. Jeg er døpt i kirken og konfirmert, jeg var faktisk lederen på en kristelig nattkafe igjennom hele ungdomskolen og var med på alle disse arrangementene for kirken, jeg tror jeg ble sint på gud på ett tidspunkt.

Jeg har min barnetro og jeg er ikke naiv, så jeg vet at det finnes mer mellom himmel og jord en det vi kan forstå, tilfeldigheter har ført meg hit pleier jeg og si men nå har det blitt så mange tilfeldigheter som har reddet livet mitt og jeg ville være dum om jeg ikke trodde at jeg fikk hjelp ifra noen sterkere der ute.

Da vi bestemte oss for og gifte oss i 2022 var kirken ett opplagt valg, når man skal gifte seg så skal man gjøre det skikkelig, jeg søker også kirken i sorg så innerst inne så tror jeg selv om jeg har vært rasende på gud for ting som har skjedd. Dette er første jeg i mitt voksne liv at jeg innrømmer at jeg er kristen, jeg tror bare at livet har gjort meg sint og jeg behøvde noen og klandre for alt som skjedde. 

Troen til mennesker er det mest private man har, på lik linje med hva man tjener per år , hvilken legning man har og hva man gjør på soverommet. Jeg er ikke typen til og legge skjul på noe eller legge filter på det jeg forteller dere her inne, jeg tror dem som leser denne bloggen vet absolutt alt om meg som menneske, og det var vel poenget med åpen ærlig og rusfri?

Nå har jeg tatt opp religion, så i neste innlegg kommer sex og penger selvom dem ikke har noe med hverandre og gjøre 😉

Ønsker dere en fantastisk tirsdag! 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

33år skulle det ta og finne seg selv

Etter 3 dager med intensiv jobbing føler jeg meg litt tom nå når prosjektet er fullført. Det pleier og være slik men jeg tror selv at jeg har blitt god på og faktisk ikke ha så mange ting på gang for og trives, jeg føler det er viktig og også kunne slå seg til ro.

Jeg tror at om man hele tiden har prosjekter på gang eller ting og utføre, mål og nå og hele tiden er i aktivitet så får man ikke tid til og kjenne etter hvor man er i prosessen og man har lett for og ramle utenfor igjen når det først blir stille rundt en, jeg tror jeg har fått en fordel med denne pandemien da jeg ble tvunget til kjedsomhet og til og bruke fantasien.

I dag har jeg vært på Vederhus på besøk og tatt alt ellers i mitt eget tempo, jeg husker faktisk ikke sist jeg var så avslappet og fredelig inni meg!

Jeg vet det ikke virker som om jeg slapper av når man  dømmer utfra denne bloggen, det skjer stadig ting men innvendig er jeg helt fullstendig rolig. På mange måter tror jeg at jeg har funnet meg selv og slått meg til ro med denne tilværelsen som jeg trodde på forhånd ville bli ett sant helvete.

I dag gleder jeg meg til og krype oppi den deilige sengen min og lese videre på boka jeg holder på med, jeg har tenkt at å roe ned med en bok før jeg sovner ville roe disse vanvittige marerittene men jeg må ærlig innrømme at det ikke har hjulpet stort. Det positive er at jeg har fått roen i meg til og starte og lese igjen! 

Ha en fredelig natt kjære lesere.

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

 

 

Mitt barndoms paradis

I dag tar jeg meg fri fra oppussing og har reist til Vederhus sammen med mamma og tanta ❤️
ingenting er som og bare ta seg en fridag og nyte menneskene i livet mitt ❤️

Pappas hjemkomst!

Tebrød i sola sammen med pappaen min <3

Pappa kom hjem for noen dager siden og klarer seg relativt greit med tanke på at han går med gips ifra tærne og opp til skrittet, han er med godt mot og var veldig klar for og komme hjem etter og ha vært på sykehus og på Kulatoppen i to uker. Jeg forstår godt at dem ønsker og være hjemme for og være på institusjon er en frykt jeg kjenner meg igjen i.

Alltid klar for en selfie!

Jeg er enebarn og har ingen søsken og føler ansvar for og ta vare på foreldrene mine, jeg er ikke typen som sender mine på institusjon uten at det er helt nødvendig og nå har jeg kapasiteten til og ta i ett tak om det trengs. Jeg vet jeg kan bli dømt for dette og kommentarene hagler inn om at jeg ikke skal ta ansvar men det strider imot alt jeg tror på.

Så lenge vi behandler hverandre med respekt så er vi en familie som står sammen. Vi har vært igjennom så mange ting og står støtt fortsatt etter mange tubulente år. Jeg har ofte sagt at da pappa fikk alvorlig kreft så ble han pappaen min, fordi vi ble så nære og snakket om ting vi aldri hadde snakket om før, dialogen var åpen og ærlig og det førte til ett ekte forhold. 

Måløy sett ifra bruen <3 den er under oppussing

I dag har vi spist tebrød på trappa og diskutert prosjektene fremover! slik som familier gjør! 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ingen vokser opp med en drøm i magen om å bli rusavhengig

Denne setningen har jeg fundert over lenge og jeg har møtt ganske mange rusavhengige iløpet  av livet mitt. Ingen av dem har syntes at livet som rusavhengig er det livet dem ønsker og leve og ingen av dem vokste opp med en drøm om å ende der dem er i dag. Mange av dem jeg har møtt har hatt en fantastisk barndom med stabile foreldre men søkte spenning, noen har psykiske lidelser som ligger bak og mange har blitt rusavhengige av medisiner dem har fått med legen.

Det finnes en million veier inn i rusen, alle har sin helt unike historie men det som går igjen er at man havner på ett sted man ikke ønsker og være, rusavhengig.

Man velger selv og ruse seg helt til den dagen man er avhengig og da er det avhengigheten som råder over alt. Man velger ikke og bli rusavhengig, man velger og ruse seg for og søke spenningen den første tiden helt til man til slutt må ha det for og føle, slappe av eller flykte ifra virkeligheten. Avhengigheten gjør at man må ha rusen for og dekke opp disse behovene man har for og føle seg som ett helt menneske, den spiser deg opp og gjør at man gir opp alt for den.

Man trenger ikke og ruse seg hver eneste dag for og være en rusavhengig, man kan faktisk gå uten og ruse seg i flere år, eller begrense seg til og bare ruse seg i helger men fortsatt er man rusavhengig. Man merker det på suget og at man allerede på tirsdag gleder seg til helgen, man merker at tankene om rusen opptar hverdagen og tar plassen til disse vanlige og normale tingene man brydde seg om tidligere. Tingene blir mindre viktig og får mindre og mindre plass i livet fordi rusen starter og vokse.

Det er ingen som vokser opp med en drøm om å bli rusavhengig, dette er en sykdom som kan ramme helt vilkårlig og helt uten mening. 10% av de rusavhengige ser man i gatebildet, resten har stabile og gode liv og i alle familier finnes det noen. Når man snakker om rusavhengighet er det lett og tenke på dem som sitter på gata i Oslo, men landet våres er stort og hverdagsalkoholikeren er dem det er mest av, disse som drikker litt for mange glass med vin iløpet av uken eller disse som utad ser ut til og takle livet veldig bra. Jeg tenker det er på tide og fokusere litt videre og breiere når det kommer til rusavhengighet.

Vi kan ikke låse oss til at rusavhengige er disse som ikke takler livet selv og som åpenbart har problemer når majoriteten faktisk lever i skjul.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Oppussingsmaratonet er over! puster lettet ut

Nå klokka 18 ble jeg ferdig og la det siste penselstrøket! jeg har drevet med oppussingsmaraton på denne bloggen i 3 dager nå og er såpass lei at det sikkert vil gå en uke til neste gang jeg får ånden over meg.. 😂😂

Jeg har maling overalt og føler meg lite fresh her jeg sitter, varmen vi har hatt de siste dagene har bydd på utfordringer og det er ikke anbefalt og arbeide i dette været, men jeg kom i mål og nå skal jeg bare nyte resten av denne søndagskvelden! ❤️

Det har vært en enorm motivasjon og dele denne oppussingen på denne bloggen! det har drevet meg fremover selv når jeg har vært sliten og nesten gitt opp. Sist jeg malte trappen tok det meg 3 uker, denne gangen tok det meg 3 dager. Fremgang er viktig og nå ser jeg hvor mye bedre kroppen har blitt så nå satser jeg på at jeg får operasjon snart og får ut platene som plager meg. 😁

Nå puster jeg lettet ut og håper at jeg ikke kommer på ett prosjekt med det samme, jeg pleier alltid og lage meg flere prosjekter i hodet mens jeg holder på men denne gangen har jeg tvunget meg selv til og fokusere på dette ene. 

Jeg håper dere har hatt en underbar søndag og at dere nyter varmen🌹🌹 STOR sommerklem ifra meg!

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En søndag utenom det vanlige!

I dag kjente jeg det allerede idet jeg gikk utav sengen og satt meg inni stua at dette ville bli en bra dag! aldri starter jeg dagen med og rydde men det var det første jeg startet med etter at den obligatoriske kaffekoppen var innabords!

Det er noen dager der alt føles så lett og disse tingene man skal gjøre virker så lette og enkle, det er disse dagene jeg samler på og bruker når de tunge kommer.

I dag satt jeg på tunet sammen med katten min og stelte pelsen hans, det er sesong for flått og jeg har ett rituale sammen med han ute hver dag. I dag tenkte jeg på hvor lenge denne katten min faktisk har vært her og han har vært med meg igjennom alle disse 12 siste årene, både i oppturer og nedturer. Jeg tror tilogmed katten min merker at jeg er rusfri fordi han virker så mye roligere og tryggere.

Den 12år gamle katten min ❤️

 

 

Jeg er også nesten ferdig med gangen nede og har bare dørene til skapet og døren ned igjen, jeg har valgt og ha grå dører mot den aubergine veggen. Selvsagt startet jeg og male døren i samme farge som vegg men så med en gang at det ble to much! malingen er som terapi og jeg får brukt hele kroppen.

 

Kommer i mål! ❤️

Noen ganger undrer jeg meg over hva jeg har gjort for og få ha det så godt i livet, i motsetningen til før da alt bare ble kaos. Noe har endret seg og jeg tror det er i mitt eget hode, tingene enten er positive ellers så gjør jeg dem bra eller snur dem til det positive i mitt eget sinn.