I dag har jeg vært hos psykologen etter at han har vært på ferie, jeg har pantet alt av flasker og har levert papp på Asvo, jeg har vasket litt kjøkken og har vært på bomtur hos pappa som ønsket seg hjem i dag men ombestemte seg idet jeg kom inn døren der. Jeg har også støvesugd bilen som har stått på listen over ting som skal gjøres i lang tid og det føles alltid godt når ting har blitt gjort! ❤️
I dag tok vi opp disse listene jeg lager meg over ting jeg må få gjort iløpet av dagene mine med psykologen, disse eviglange listene ingen menneske her i verden kunne klart og jeg blir like skuffet over meg selv hver eneste gang jeg ikke klarer det hele på minimal tid, jeg er dømt til og mislykkes på grunn av disse listene over ting JEG forventer av meg selv, for i bunn og grunn er det overhode ingen andre som forventer noe som helst av noe av det som står på disse listene.
I bakhodet ligger denne tanken om at jeg selvsaboterer, noe jeg har gjort hele livet. Jeg er SÅ klar over det selv men presterer og gjøre det samme igjen og igjen… Definisjonen på galskap er og gjøre den samme tingen igjen og igjen og forvente ett annet resultat, akkurat dette går igjen i livet mitt og jeg gjør det både bevisst og ubevisst. 
(Refviksanden i mitt hjerte)
I dag har jeg gjort 3 ting på denne listen jeg har laget meg, og i dag skal jeg faktisk være fornøgd med det! ellers ville jeg bare tatt fatt på den neste tingen, for så og gå til neste ting… helt uten og være fornøgd med meg selv eller føle at jeg har gjort noe som helst. 😞
Bakgrunnen for disse forventningene til meg selv tror jeg ligger i at jeg ikke har offisielt noe arbeid for tiden, ikke ett sted og gå hver dag for og utføre en jobb. Jeg er vant med og ha noe og bedrive tiden med, enten i fast jobb eller skole, nå må jeg lære meg og være fornøgd med og være hjemmeværende, drive denne bloggen og ta hensyn til en kropp som ikke fungerer. Jeg må ærlig innrømme at jeg føler meg mindreverdig og lite fornøgd med meg selv som arbeidsledig. Jeg vet det er en dum tanke, men det er akkurat det jeg føler.
(Måløy er den vakreste plassen)
Å være arbeidsledig ufrivillig er ikke det samme som og drive dank, jeg jobber faktisk hver eneste dag for og en dag kunne komme tilbake til arbeidslivet, jeg gjør faktisk alt i min makt for og gjøre det men disse tankene rundt det er faktisk vondt og bære på og jeg tror veldig mange der ute føler på det samme. ❤️❤️❤️
Det gjør noe med selvtilliten og føle seg til liten nytte, som en ballast for samfunnet. 🌹
(Refviksanden i all sin prakt!)
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Et veldig fint innlegg. Viktig også. Du skriver at du er arbeidsledig men at du jobber hver eneste dag for å kunne komme tilbake til arbeidslivet. Slik jeg leser det er du alt annet enn arbeidsledig. Du jobber med den viktigste jobben et menneske kan ha. Å det er en tøff jobb også💕
Tusen takk for det ❤️🌹❤️
Gjett om jeg kjente meg samfunnsubrukelig da jeg ble uføretrygdet midt i femtiåra, jeg hadde lister lange som år. Veilederen min på NAV ga meg tydelig beskjed om å slutte med det, min jobb var tilfriskning i fornuftig tempo og gjøre de aller nødvendigste tingene hver dag. Det tok år før jeg klarte å lande skikkelig. Jeg kan takke NAVdamen for hennes tydelige beskjed. Nå er jeg ekte pensjonist og medeier i et hobbyverksted og nyyyter livet, endelig. Lykke til med å halvere listene, gang på gang🤗🤗
Lister kan være ødeleggende for både selvtilliten og fremgangen. Jeg skal gjøre mitt beste for og slutte med de eller i det minste lage lister som fungerer for meg 😁
Så fint og ha en god veileder som holder litt i taumene. ❤️
Arbeidsledig virker litt negativt, så en pynter på det til “mellom jobber”. Endte opp i NAV systemet i 1987 etter nedgangstiden, som slo hardt til i oljebyen. Hadde et år med videreutdanning og gikk veldig mange å som innleid med en del “dødtid” mellom jobber. Det ble en livsstil og fungerte godt, så fikk en gjort mye med “hus og heim”. Positive var en fikk mer tid til ungene og andre ting. Traff “veggen” for 6-7 år siden, som resultat av full jobb og tok gjerne jobben med hjem + et forsøk på å rekke over alt annet. Har lært en ting om en ikke rekker over det planlagte, så er det ingen krise. Så må en heller ikke lage så store planer at en får masse ugjort.
Du MÅ lytte til kroppen og ta hensyn til den. Gi beskjed til de rundt deg at det er en dårlig dag og trenger litt tid for deg selv, eller hva du trenger. Vi har vår tildelte tid i livet og en skal ha det godt i den tiden og ingen vil takke deg for du sliter deg ut.
Fint du nå skriver litt under bildene og det er god reklame for landsdelen 🙂
<3 Takk for gode råd Knut <3