I går delte jeg ett personlig innlegg om hvorfor akkurat jeg ble rusavhengig, det er ett sammensatt og komplisert univers jeg prøver og se tilbake på for og forklare hvor tilfeldig denne sykdommen slår ned. Etter jeg hadde postet innlegget og gått igjennom albumet mitt så tok jeg meg en samtale med min mor, åpent og ærlig som det har blitt etter at jeg klarte og kutte rusen.❤️
Man hører det hele tiden, disse bortforklaringene og denne ansvarsfraskrivelsen. Det er ingen som våger og legge ansvaret der det ligger, nemlig hos en selv. 🌹
(Jeg og min far)
18.desember 2019 falt jeg ned trappen hjemme og knakk ryggen rett av og det ble oppdaget en alvorlig blodsykdom som kunne tatt livet mitt. For første gang i hele mitt liv la jeg ansvaret der det burde ligge hele veien og raseriet jeg følte til meg selv og rusen har faktisk ført til at jeg er en av dem som klarer seg. Jeg tror at uten å legge ansvaret på seg selv så kommer man faktisk ingen vei og det nytter ikke og klandre verken barndom eller systemet for at man ruser seg lenger. ❤️
Det hadde vært en enkel løsning og klandret foreldrene mine for den barndommen jeg fikk eller mobbingen, men det er innerst inne ikke årsaken til at jeg startet og ruse meg i tidlig alder. Det er langt mer komplisert enn som så! inni meg manglet det noe som rusen ga meg, den fylte ett tomrom som ingenting annet, det handlet ikke om alt annet rundt. 🌹
(Man ser på hele smilet at dette blir trøbbel)
Rusavhengighet er en sykdom og jeg ville falt utpå uansett omstendigheter fordi det ligger inni meg selv.
Det er behagelig og legge ansvaret over på andre, jeg vet fordi jeg har gjort det i så mange år selv men den dagen jeg innså at det hele var min egen feil så kunne jeg først da faktisk gjøre noe med det. Jeg er overbevist om at mine foreldre faktisk gjor alt i sin makt for meg og med deres utgangspunkt og situasjon faktisk gjor sitt ytterste for og gi meg en god barndom, jeg er helt sikker på at mange har prøvd og reddet meg iløpet av disse 18årene med rusmisbruk men ingen hadde klart og hindret meg i å ruse meg uansett.❤️
(Rebelltiden oppstår)
Det er ingen som har satt kniven på min strupe og tvunget meg til noenting, jeg har valgt dette livet selv på grunn av den sykdommen jeg har, fordi jeg har manglet noe inni meg som jeg nå har funnet i ett rusfritt liv og etter og ha innsett at det er jeg som har kontrollen over meg selv og mine valg.🌹
Først når man innser hvor ansvaret hører hjemme kan man faktisk gjøre endringer som forandrer hele livet. 
(Konfirmasjon)
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Du er GULL verdt.
Tusen takk Bente <3 Det betyr mye!
Ja, det er i alle fall bare en selv som kan endre det som har blitt, uansett om noen skulle hatt litt “skylda” i utgangspunktet. Men jeg er enig med deg. Man må selv ta tak, og klarer man ikke det, uansett om det gjelder rus eller andre ting, så hjelper det ikke om andre prøver. Du er tøff, sterk og klarer deg 🙂 fordi du har tatt tak, og ser hvem som må gjøre noe. Ha en strålende dag <3
Tusen takk Frodith! <3 det tar jeg sannelig til meg <3
Oh no..
Internett as..
Gud velsigne deg.
Du trenger det.
Bitterheten din er til å ta og føle på.
“rusen” hva er det egentlig?
alkoholen eller sprøyten?