Hver eneste morgen går jeg til vinduet når jeg står opp og vurderer været og jeg blir like skuffet hver eneste dag. Det har høljet ned siden jeg startet denne interessen for uteområdet og jeg kan love dere at jeg aldri i hele mitt liv har brydd meg særlig om hage og planting, eller noe som helst som har noe med dette å gjøre.
Interessen for uteområdet skjedde litt tilfeldig da pappa kjøpe klipper til gresset og jeg med min knekte rygg fant ut at jeg mestret og klippe! alt jeg mestrer med den knekte ryggen tar jeg som store bonuser! og som alt jeg gjør så baller alt bare på seg, og vips så var innkjøpene gjort.
Vi har handlet inn masse blomster som skal plantes og 60kg med stein som skal legges på det området vi ikke er særlig fornøgde med, området ødelegger for førsteinntrykket og jeg falt pladask for disse hvite steinene som kan gjøre området til ett vakkert sted.
Jeg gleder meg så stort til den dagen regnet stopper og vi faktisk kan gjøre noe med alle ideene som kommer etterhvert som arbeidet blir gjort! jeg klør i fingrene rett og slett men makter ikke tanken på og stå ute i høljregnet og arbeide. Jeg føler jeg bobler over av arbeidskraft, men været kan man ikke styre.
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Jeg sitter med samme forventningene hver eneste mandag, denne dagen som alltid har vært en traumatisk dag for en avhengig har blitt en lovnad om en helt ny uke med blanke ark. Jeg pleier og bruke helgene til og restarte meg selv for og være klar for det som kommer..
Det er noe med når man åpner en helt ny uke der man ikke vet hva som kommer, erfaringene mine tilsier at slike uker uten planer faktisk blir de mest hektiske og jeg gleder meg til og ta fatt på det som måtte komme.
Det som har forandret seg vesentlig er at jeg ikke lenger bekymrer meg så stort over fremtiden, jeg legger ikke like mange tanker i hva som vil skje fremover fordi jeg vet alt ordner seg uansett. Å gå og bekymre seg gagner ingen.
Jeg har hatt en vill natt igjen og har våknet med panikken i halsen flere ganger, denne gangen har det handlet om vold og følelsen av å være nummen og ikke kunne gjøre noen motstand, hele kroppen min bearbeider fortiden og jeg lar den gjøre det.
Nå skal jeg pælme denne kaffekoppen stelle meg litt og prøve og se om man får gjort noe utav denne mandagen! jeg håper dere får en fantastisk start på uka, så blogges vi nok veldig snart igjen.
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er søndag og bingo har blitt en fast tradisjon (om man kan kalle det tradisjon etter 3 ganger) og jeg vant både kaffe og 50kr! en kjempefin søndagssyssel som vi har blitt skikkelig glad i faktisk, aldri hadde jeg trodd at bingo ville bli noe jeg ble så begeistret for.
Nå er vi faktisk blitt så rutinerte at vi klarer og beherske to blokker! i starten måtte vi søke råd hos erfarne og har havnet på “det faste” bordet sammen med to andre, jeg må ærlig innrømme at jeg var ganske så forvirret når dem snakket om sprang og korner men alt læres tydeligvis!
En skikkelig deilig søndag der jeg faktisk har sovet bort mesteparten av dagen og nå satser jeg bare på bedre vær slik at jeg kan sette igang med prosjektene mine ute i hagen! jeg har faktisk tenkt ett par ganger at det er min feil at regnet høljer ned ute, siden jeg aldri før har engasjert meg for hagearbeid og først når jeg handlet inn alt utstyret så startet dritværet ute.
Jeg gleder meg til og ta fatt på denne nye uka som ligger foran oss og kan love at den blir alt annet enn kjedelig så det er bare å følge med! Jeg håper dere har hatt en avslappende søndag og er like klare for uka som det jeg er, masse kjærlighet til dere ifra oss to her i stua.
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Igjennom alle disse årene har jeg gått med en angst inni meg som handler om døden, eller egentlig ikke om døden men om alle disse kommentarene etter min død. Mange dør av rusen og når mennesker får vite om det så kommer den vanlige kommentaren “dette var ventet med det livet dem levde” eller “Kroppen tålte vel ikke mer”, jeg har vært livredd for og være en av disse.
Jeg har aldri vært særlig redd for døden direkte, hjertet mitt stoppet i en ambulanse en gang så jeg vet at døden ikke er særlig skummel eller dramatisk i utgangspunktet, det kommer helt an på hvordan man dør selvsagt. Jeg har i mange år faktisk gått med ett reelt ønske om å dø, men angsten for ettertiden for barna mine har vært noe jeg ofte har tenkt på.
Mitt største mareritt var faktisk og dø av rusen og at barna mine skulle få vite om det, eller at barna mine etter min død skulle få høre stygge ting om den biologiske moren sin, slike rykter som var feilaktige. Det er vondt og tenke tilbake på hvor sinnsykt redd jeg har vært igjennom hele veien for akkurat dette.
Det er egentlig litt rart og si at jeg har hatt dødsangst siden jeg var 5år gammel, men på samme tid hatt mange selvmordsforsøk bak meg og levd med ett intenst ønske om og bare forsvinne, det strider imot hverandre men det er faktisk fakta.
Min dødsangst handler mest om andre mennesker, men etterhvert som jeg har mistet utallige har denne angsten forsvunnet, jeg har klart og innse at man faktisk ikke kan kontrollere døden for den bare slår ned i en og man kan ikke forutse eller hindre den i og ta ifra oss de kjære rundt oss. Min dødsangst kom ifra utryggheten i barndommen, alt ansvaret jeg fikk i tidlig alder men etterhvert handlet min dødsangst om å dø med ett forpestet rykte på meg.
Det høres nesten ut som jeg har planer om å dø i nærmeste fremtid, det kan jeg bare konstantere at det har jeg overhode ingen intensjon om å gjøre! men jeg mener at det er sunt og snakke om døden fordi den er en del av livet. Nå vet jeg at jeg faktisk kan dø med stolthet og med ett renvasket rykte, jeg vet at barna mine nå ikke må leve videre med at moren deres tok livet sitt eller døde av rusen, og det driver meg fremover og gjør meg på syke vis litt stolt.
Når man ruser seg så vet man om risikoen man løper, man vet at man kan dø av rusen men bryr seg faktisk ikke før døden står der foran deg. Jeg var heldig og fikk denne oppvåkningen, denne advarselen. Den fikk jeg da jeg knakk ryggen og fikk en alvorlig blodsykdom, så mye skulle til for at jeg konfronterte døden, tok ett oppgjør og faktisk valgte og leve.
Jeg tror det er sunt og snakke om døden.
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er søndag folkens og jeg har hatt en rolig morgen her i heimen! været er dårlig og i dag måtte jeg sette på ovnen for første gang på lenge, man kjenner at temperaturen ute er dalende og jeg lengter etter sol og varme.
Jeg har startet og kjenne freden inni meg nok til og begynne og lese bøker igjen, jeg bruker lesing til og roe ned før jeg sovner om kvelden for og sjekke ut om det kan hjelpe mot marerittene som hjemsøker meg, det er verdt forsøket.
Før kunne jeg lese en bok om dagen uten problemer og jeg elsket og roe ned med en god bok, nå er det erstattet av mobilen og jeg merker hvor jeg savner denne freden en bok ga meg før, jeg har kommet til ett punkt der jeg faktisk klarer og sette meg ned og falle helt inni boka og ikke tenke på noe som helst annet. Er det dette man kan kalle sjelefred?
Jeg tenkte litt på starten av denne bloggen i dag tidlig, hvorfor jeg startet dette og hvorfor jeg valgte og være ærlig ifra første stund. Det gikk imot alt jeg har gjort i hele mitt voksne liv der jeg har levd i taushet og fornektelse, denne bloggen stred imot absolutt alt jeg hadde stått for og ment.
Jeg startet denne bloggen for og klare og starte reisen for og komme innigjen i samfunnet igjen, bli godtatt for den jeg var og det jeg hadde gjort, finne tilgivelse og klare og komme meg videre. Alt dette har jeg oppnådd og masse masse mer, men det er faktisk ikke nok for meg.
Misforstå meg rett, men det er faktisk ikke nok for meg at JEG har det bra i livet, jeg ønsker også at andre skal klare det samme og faktisk bli godtatt av samfunnet med den ballasten dem har med seg, jeg ønsker ett samfunn som er basert på forståelse for ulikheter, medmenneskelighet og varme, ikke stygge blikk, dårlige holdninger og kulde. For meg er det ikke nok at jeg som åpen og ærlig møter respekt når så mange andre ikke møter det samme.
Jeg håper at jeg får mange muligheter til og endre det som er feil der ute, jeg håper at jeg med denne bloggen får muligheten til og spre budskapet og gjøre en forskjell. Jeg føler jeg har en plikt og gjøre det når jeg har vært så heldig og få lov og leve ett rusfritt liv der jeg blir møtt med ikke annet enn respekt og medmenneskelighet, ifra alle.
Det er så mange “meg” der ute som sliter daglig og er livredde for og ta steget ut, fordi dem er så redde for å bli dømt, motarbeidet eller ikke trodd. Det er så mange der ute som kjenner på denne håpløsheten jeg følte en gang på, som faktisk ikke klarer det fordi samfunnet fordømmer mennesker som oss. Det ønsker jeg og gjøre noe med, lille meg ifra ei lita bygd på Vestlandet.
Om man ikke er fornøyd med verden rundt seg så mener jeg at man burde gjøre alt for og gjøre en forskjell og endre det. Jeg vet at målet mitt er enormt og sikkert ikke mulig og oppnå, men jeg akter og fortsette og i det minste prøve.
Det var mine tanker på denne søndags morgenen! om dere liker denne bloggen er det en link under til og følge med videre!
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
I dag var dagen uten planer helt til min kjære ville til Eid en tur og kjøpe mat til fiskene, så da ble det altså en dag med planer allikevel! vi kjøpte flåttbånd til katten og en kam slik at vi får stelle den skikkelig og gjøre den klar for sesongen med de ekle krypene. Jeg får helt panikk!
Nå varmer vi opp lasagnen ifra i går og skal ta det heeeelt piano denne helgen, det trenger både kropp og hode etter uka som har vært. Jeg tar meg selv innimellom og tenke hvor heldig jeg er som har min kjære ved min side i denne prosessen med og finne seg til rette i ett rusfritt liv. Enten kan det gå riktig ille når to likemenn møter hverandre i rusen, ellers så går det slik som det har gått med oss to! 😉
Jeg har alltid gått med en holdning om at mennesker som møtes på denne måten aldri klarer seg men alle parene jeg har møtt etter at jeg ble rusfri har faktisk motbevist dette så til de grader, det funker for noen så lenge man ikke trigger hverandre og behandler hverandre med respekt og forståelse.
På veldig mange måter er det behagelig og trygt at han vet hva det handler om, vi vet begge to hvilken kamp vi begge kjemper og hva som er viktig i hverdagen våres, vi tar hensyn til hverandre på dårlige dager og drar hverandre opp når vi trenger det, vi slipper og forklare så mye og ofte kan vi se når den andre ikke har det så greit. Egentlig er jeg glad jeg har en mann som har hatt det samme livet som jeg har hatt.
Å leve sammen med Sebastian er forbausende enkelt! vi har det så gøy sammen og har alltid noen prosjekter på gang! i dag har vi handlet inn til uteprosjektet våres men været er så dårlig så vi utsetter det til vi slipper og bli skjortevåte iløpet av noen minutter. Jeg gleder meg til og dele dette med dere og håper dere har hatt en magisk lørdag så langt!
Vi blogges 😉
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Rutinene her i huset er de samme hver eneste dag og jeg våkner stiv av skrekk i sengen for så og forflytte meg til sofaen for og drømme like vilt og heftig som i sengen, ofte forflytter jeg meg flere ganger og våkner like trøtt som da jeg la meg. Jeg håper dette bare er en av disse fasene jeg må igjennom og at det snart går over for marerittene har økt både i intensitet og i vikelighetsfølelse.
Det er lørdag folkens! og det er med den største glede i hjertet jeg kan si at jeg faktisk ikke har en eneste plan på agendaen! vi har faktisk en hel helg til og hente oss innigjen og gjøre oss klare til uka som kommer, jeg husker ikke sist vi var så “fri” som dette og det føles helt himmelsk!
Jeg skal nå prøve og riste av meg marerittene, nyte kaffekoppen som står foran meg og ryker og gripe denne dagen og gjøre det beste utav den! på tross av null planer så finner vi alltid på noe, vi er ikke typene til og ta en fridag på sofaen uten og gjøre noe positivt eller produktivt.
Ønsker dere en fantastisk start på denne lørdagen! grip dagen og gjør det beste utav den! så blogges vi snart.
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er en helt vanlig fredagskveld i stua og det dufter rent i heile leiligheten, min kjære står og vasker opp og lasagnen står i ovnen, det er fredagsstemning i heimen og det er i slike øyeblikk jeg innser hvor heldig jeg faktisk er!
Helgene før handlet om mulig og bli enda fullere en i ukene , drikke enda fortere og være ute og drite meg fullstendig ut. Jeg var ingen snill alkis.
Helgene nå handler om å hente seg innigjen etter uka som har gått og nyte tiden sammen med ett av mine favorittmennesker, helgene handler om å gjøre alle disse koselige tingene man ikke ellers får tid til i uka, spise ekstra god mat og se ekstra koselige programmer på tven. Helgene handler om at man har ekstra god tid på seg og kan sove lenger for dem som klarer det. Helg er tid for rekreasjon.
Helgene som rusfri er langt mer givende en de noensinne har vært og jeg setter pris på hver og enkelt av dem, helgene for meg er en ekstra påminnelse på hvor langt jeg har komt i prosessen og hvilket fantastisk liv jeg har skapt meg, helgene er virkelig noe jeg nyter og setter ekstra pris på. Jeg håper også dere har gode følelser når helgen setter inn og at dere gjør noe spesielt som bare hører helgen til.
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Lot meg inspirere av andre bloggere som viser hva dem handler inn til helgen ❤️ Hos oss er det en lett blanding av sunn og usunn mat 😂 nå fyller vi kjøleskapet med mat isteden for alkohol til helgen og formen blir faktisk mye bedre 😁 anbefales på det varmeste!
Det er dårlig vær ute men det gjør faktisk overhode ingenting! Jeg ser frem til en rolig helg uten planer sammen med verdens beste Sebastian ❤️ Akkurat nå kunne tiden stoppet opp med han sittende ved siden av meg i sofaen og vare for alltid ❤️
Denne bloggingen min som bare ble til ved tilfeldigheter som skulle bli så vesentlig i prosessen min for og bli rusfri, livet er forunderlig på den måten.
Det jeg har fått til har ingen andre gjort før meg, jeg har fortalt dere flere ganger for dagen hvordan tilstanden er og hva jeg gjør med dagene mine for og komme meg fremover, på mange måter har jeg blitt rusfri igjennom denne bloggen og tatt med dere på denne reisen ifra første stund. Det er unikt for meg og nå kunne se hele prosessen live på en blogg jeg selv har skapt mens jeg har tatt disse stegene fremover!
Når jeg sier at det ikke fantes håp for meg den gangen så mener jeg det med hele mitt hjerte, det er vanskelig og se det for seg nå siden jeg virker så oppegående utad, jeg har innsett at jeg har mange arr etter livet jeg har levd men jeg er alt annet enn håpløs idet jeg skriver disse ordene.
Denne fortvilelsen som lå over meg er borte, men jeg glemmer den aldri. Denne håpløse situasjonen der du VET at du gjør urett men ikke klarer og komme deg ut er en følelse jeg aldri ønsker og glemme. Det er fordi denne følelsen faktisk kan gjøre meg til den riktige personen til å hjelpe andre i samme situasjon. Den kan faktisk ikke kjøpes med penger eller utdannelse.
Den følelsen av og leve i ett liv som ikke er ditt, ett liv der du har mistet fullstendig kontrollen over deg selv og faktisk ikke bryr deg, denne følelsen av at ingen andre i hele verden kan forstå hvor vondt du har inni deg og angsten for at noen skal få vite hvor råtten man føler seg, behovet for og skjule hvor sinnsykt mislykket du er og dette higet etter å finne noe som fjerner all sorgen man føler, denne rusen som er din eneste medisin og det eneste som aldri svikter deg, din beste venn men egentlig like falsk som alt annet rundt deg. Jeg ønsker aldri og glemme.
Jeg innser at med min blogging og måten jeg har stått frem på så kommer jeg alltid til og bli forbundet med fortiden min, poenget mitt er at jeg bærer det stolt nå! jeg skammer meg ikke lenger over at jeg har hatt rusproblemer og at jeg har falt for den fristelsen og på mange måter forstår jeg nå hvorfor! jeg forstår hvorfor jeg ble en rusmisbruker, jeg tilgir meg selv alle disse feilstegene jeg har tatt og innser og omfavner tanken om at jeg faktisk har vært syk. Det er forskjell på dårlige handlinger og dårlige mennesker, det er forskjell på dårlige personlige egenskaper og sykdom. Fordi om jeg har hatt rusproblemer så sier det ingenting om det mennesket jeg er inni meg.
På grunn av alle disse dyrekjøpte erfaringene jeg har gått igjennom ett rushelvete så kan jeg faktisk hjelpe andre som ønsker seg ut. Fordi jeg har gått den veien selv og vet hvor forjævlig vanskelig det er, jeg vet hvor skoen trykker og jeg akter og aldri skamme meg over den store og gode erfaringen jeg bærer med meg i ryggsekken videre.
Isteden for og bære skammen over fortiden så bærer jeg den nå med stolthet, jeg har taklet så mange ting som andre ville falt som fluer for, jeg har kjempet meg igjennom livet ifra første stund men sitter her og er fornøgd med den jeg har blitt.
Jeg hadde ikke blitt den jeg er i dag uten.
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
