Denne bloggingen min som bare ble til ved tilfeldigheter som skulle bli så vesentlig i prosessen min for og bli rusfri, livet er forunderlig på den måten.

Det jeg har fått til har ingen andre gjort før meg, jeg har fortalt dere flere ganger for dagen hvordan tilstanden er og hva jeg gjør med dagene mine for og komme meg fremover, på mange måter har jeg blitt rusfri igjennom denne bloggen og tatt med dere på denne reisen ifra første stund. Det er unikt for meg og nå kunne se hele prosessen live på en blogg jeg selv har skapt mens jeg har tatt disse stegene fremover!

Når jeg sier at det ikke fantes håp for meg den gangen så mener jeg det med hele mitt hjerte, det er vanskelig og se det for seg nå siden jeg virker så oppegående utad, jeg har innsett at jeg har mange arr etter livet jeg har levd men jeg er alt annet enn håpløs idet jeg skriver disse ordene.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Denne fortvilelsen som lå over meg er borte, men jeg glemmer den aldri. Denne håpløse situasjonen der du VET at du gjør urett men ikke klarer og komme deg ut er en følelse jeg aldri ønsker og glemme. Det er fordi denne følelsen faktisk kan gjøre meg til den riktige personen til å hjelpe andre i samme situasjon. Den kan faktisk ikke kjøpes med penger eller utdannelse. 

Den følelsen av og leve i ett liv som ikke er ditt, ett liv der du har mistet fullstendig kontrollen over deg selv og faktisk ikke bryr deg, denne følelsen av at ingen andre i hele verden kan forstå hvor vondt du har inni deg og angsten for at noen skal få vite hvor råtten man føler seg, behovet for og skjule hvor sinnsykt mislykket du er og dette higet etter å finne noe som fjerner all sorgen man føler, denne rusen som er din eneste medisin og det eneste som aldri svikter deg, din beste venn men egentlig like falsk som alt annet rundt deg. Jeg ønsker aldri og glemme.

Jeg innser at med min blogging og måten jeg har stått frem på så kommer jeg alltid til og bli forbundet med fortiden min, poenget mitt er at jeg bærer det stolt nå! jeg skammer meg ikke lenger over at jeg har hatt rusproblemer og at jeg har falt for den fristelsen og på mange måter forstår jeg nå hvorfor! jeg forstår hvorfor jeg ble en rusmisbruker, jeg tilgir meg selv alle disse feilstegene jeg har tatt og innser og omfavner tanken om at jeg faktisk har vært syk. Det er forskjell på dårlige handlinger og dårlige mennesker, det er forskjell på dårlige personlige egenskaper og sykdom. Fordi om jeg har hatt rusproblemer så sier det ingenting om det mennesket jeg er inni meg. 

På grunn av alle disse dyrekjøpte erfaringene jeg har gått igjennom ett rushelvete så kan jeg faktisk hjelpe andre som ønsker seg ut. Fordi jeg har gått den veien selv og vet hvor forjævlig vanskelig det er, jeg vet hvor skoen trykker og jeg akter og aldri skamme meg over den store og gode erfaringen jeg bærer med meg i ryggsekken videre.

Isteden for og bære skammen over fortiden så bærer jeg den nå med stolthet, jeg har taklet så mange ting som andre ville falt som fluer for, jeg har kjempet meg igjennom livet ifra første stund men sitter her og er fornøgd med den jeg har blitt. 

Jeg hadde ikke blitt den jeg er i dag uten.

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share