Pappas hjemkomst, vi er plutselig blitt pårørende

Heisann alle sammen! 

Det blir litt sein blogging på meg i dag da jeg har lagt strak ut på sofaen i hele dag. Det eneste jeg har prestert er og gå på  møte på nav, ellers er formen dalende.

I dag kommer pappa hjem etter lang tid på sykehuset, jeg håper vi er klar til og ta han imot og klar for tiden som kommer. Huset våres er ikke stort og det finnes ingen plass til rullestol så usikkerheten rundt om han i det hele tatt vil klare og bo her hjemme ligger over oss som en tåke. 

Da blir det en ny runde med hjemmesykepleiere på huset til alle døgnets tider, det er med jevne mellom rom slik bare at denne gangen er det fysiske skader det er snakk om. Pappa har hatt alvorlig kreft så denne runden med sykdom og sykepleie er vi vant med. 

Når det kommer til rus er jeg ikke bekymret siden han faktisk ikke har noen valg akkurat nå, og jeg lener meg på den krykka jeg har der. 

På mandag var jeg på “Møteplassen” på Nordfjordeid for og fylle inn kunnskap til veien videre når det kommer til meg som pårørende. Denne rollen er helt ny for meg i voksen alder, og det er mange ting som skal vurderes og drøftes i mitt eget sinn. Jeg har funnet ut at det eneste jeg kan gjøre er og faktisk fokusere på mitt eget liv og alle de tingene som skjer i det som er positive.

Jeg er spent og nærvøs for denne dagen! 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Som og bli dratt igjennom dritten igjen og igjen- traumebehandling

Hver eneste gang jeg er til disse timene blir jeg sjokkert over hvor påvirket jeg blir, hver eneste gang går jeg i ett vakuum og får ikke med meg det som skjer rundt meg, jeg går i en egen boble og hodet koker over med tanker som er flyktige. Dette er IKKE for pyser! 

Jeg har ofte vurdert og tenkt over om dette i det hele tatt er verdt det? men så kommer disse glimtene der jeg ser at behandlingen faktisk virker og at jeg kjenner fremgangen i traumene mine. Da er det hele verdt det.

Igjennom hele mitt voksne liv har jeg vært rammet av panikkangstanfall som har komt i perioder, noen ganger så alvorlige at jeg ikke har vært fungerende og vært sengeliggende i flere måneder i strekk. Det har paralysert meg og satt meg ut av spill i så lange perioder av livet at jeg nå tar ett oppgjør med det. Jeg makter ikke å leve med dette for resten av livet mitt, jeg trenger teknikker og metoder som gjør det lettere og leve med og jeg akter og ta opp kampen selv om det er helt jævlig når det pågår. 

Ofte har andre spurt meg om det er noen vits? om jeg orker og gå igjennom denne harde behandlingen? men hva er alternativet? 

Jeg våger og påstå at jeg har vært hardt rammet av traumene, angsten har ødelagt mye av livet mitt og satt en stopper for utvikling. Det har ført til enda mer rus og isolering ifra omverdenen, og jeg makter faktisk ikke og leve slik lenger. Det var rett og slett en lettelse og få diagnosen, alt falt på plass og ga mening.

På tross av hvor forvirrende det er akkurat nå, uansett hvor vanskelig det vil være en tid etter disse behandlingene, så er det faktisk verdt det om jeg i fremtiden får slippe denne angsten, disse panikkangstanfallene og depresjonen traumene fremkaller, jeg velger livet og gjør alt for at jeg en dag skal være frisk både psykisk og fysisk. Det er det eneste som holder meg gående når jeg ligger nede for telling etter disse timene. 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nå kan man faktisk kjøpe seg familiemedlemmer!

Man kan faktisk kjøpe seg nye familiemedlemmer! Jeg gjør det på jevnlig basis 😂 I dag kjøpte jeg meg 10 nye medlemmer av familien som stadig vokser og utvider seg. 

Etter at jeg kuttet rusen fikk vi oss ett akvariet og har bare oppjustert og oppjustert siden vi fikk det! nå har vi tre forskjellige typer fisk og jeg har i dag kjøpt ny pumpe, siden den vi hadde tydeligvis var altfor liten. Dem har også fått nye steiner i bunn og plante av plastikk. Det ser litt grumsete ut, men jeg har akkurat romstert nedi der. Jeg håper de nye fiskene trives! 

Tro det eller ei men disse fiskene har blitt ett tegn på at jeg ikke lenger er en misbruker og at jeg kan ta vare på noe annet enn bare meg selv. Nå er det “bare” fisker, men dem har blitt en del av hverdagen våres og det gjør faktisk noe med hele stuen! ett lekkert inventar og en del av interiøret.

På mange måter finner jeg roen av og se på disse krabatene og det er noe fredelig over det. Det er også avhengighetsskapende, men veldig sunt!

Nå er jeg sliten etter en lang tur til Nordfjordeid og traumebehandling der. Jeg har mange ting jeg skulle ha gjort, og burde, men jeg eier ikke energi etter disse timene og jeg holdt faktisk på og sovne under timen. Det sier litt om hvor mye det krever. 

Resten av dagen skal jeg bare roe helt ned her i heimen min, jeg skal nyte akvariet mitt og rydde før min kjære kommer hjem. Dette livet er bra og det gir meg vanvittig mye.

Jeg er komplett på en måte jeg aldri i mine villeste fantasier hadde trodd var mulig. 

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Grunnmuren under meg rister

God morgen alle sammen! 

Det er tirsdag og jeg går rundt meg en nærvøsitet i magen, det er så mange ting som skal skje og så mange saker jeg ikke har kontrollen over, fremtiden er uviss og jeg er typen som liker og ha kontroll. 

Samværet jeg skal ha på lørdag ligger i lurer i bakhodet, det bygges opp en forventning som ikke er til og holde ut til tider. Noen ganger risikerer man at det blir avlyst av gode grunner, helt plutselig. Forventningene som har bygget seg opp i forkant lar seg ikke stoppe av avlysninger og før ville slikt veltet hele lasset.

Pappa kommer hjem denne uken og vi vet egentlig ikke hva vi går til. Han sitter i rullestol og jeg føler alt er så usikkert rundt oss.

Nå bærer det avgårde til psykolog og hver eneste gang jeg går til han minner det meg om hvordan jeg tenkte før. Jeg var totalt imot hjelp ifra systemet og tenkte i mitt naive sinn at psykologer bare var humbug, nå er det faktisk en av de viktigste tingene jeg gjør for og bedre min psykiske helse. 

Grunnmuren under meg rister, jeg vet ingenting om hva som kommer rundt neste sving og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke liker det noe særlig. Å ta ting som det kommer er enkelt og si når man vet alt.

Ønsker dere en kjempefin tirsdag! så blogges vi snart igjen.