Noen der ute himler sikkert med øynene når dem leser innleggene mine og tenker jeg er nok en oppmerksomhetssyk jente som skriker ut om hvor fælt livet har vært. Kansje jeg er oppmerksomhetssyk, det må jo jeg være siden jeg gjør som jeg gjør, forøvrig har jeg fått oppmerksomhet hele livet av den negative sorten. Jeg er som ett barn, all oppmerksomhet er bra oppmerksomhet. 

Noen kjenner meg ifra før og tenker at dette er helt ulikt min karakter, og være så åpen og fortelle om ting de nærmeste ikke en gang vet om meg, men så har det ført til at jeg har blitt godtatt i samfunnet rundt meg og jeg har tatt ett oppgjør med bygdedyret, det er faktisk ikke bare en dans på roser og ruse seg i ei bygd i 18år for så og komme tilbake og være rusfri og “ett skikkelig menneske”.

Helt siden jeg startet denne lille bloggen har historie etter historie dukket opp og spøkelser ifra fortiden som ellers ville ødelagt alt for meg har jeg konfrontert her på åpen blogg, som alle kan lese. Dette i seg selv hadde skremt livdritten av meg før jeg startet og jeg har måttet konfrontere denne angsten som alltid har vært en del av meg. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg skriver om sjokkerende ting man helst IKKE skal snakke åpent om og for hver eneste gang jeg skriver om noe ubehagelig kjennes det ut som byrder bare letter ifra skuldrene mine, byrder som i 18år faktisk har ført til rusen og som jeg nå bare får ut av systemet og stiller det til veggs. 

Mange spør om jeg ikke er redd konsekvensene av det jeg skriver men er det ikke verre og faktisk gå i gamle fotspor og gjøre de samme feilene igjen? er det ikke bedre og bare vise at det faktisk funker og være ærlig når så mange bak meg ikke våger og vise fargene sine fordi dem er redd for og bli dømt? Jeg går ikke tilbake til skapet mitt og skammer meg, jeg er her akkurat som jeg er og med de tingene som har formet meg. Take me or leave me jeg trenger og fortelle min historie for og aldri falle tilbake til den jeg en gang var.

I mange situasjoner blir barna mine bringt på banen og jeg blir spurt om jeg ikke er redd for at dem skal skamme seg over det jeg nå gjør, da tenker jeg at fytti faen så stolt jeg hadde vært av min egen far om han faktisk gjor det samme og ønsker og vise også barna mine at ærlighet og åpenhet faktisk vinner til slutt. 

Jeg får også meninger om at jeg spammer når jeg sender ut innlegg om bloggen, jeg har vært på den andre siden selv og irritert meg over andre bloggere som hele tiden sender ut info om bloggene sine, jeg vet hvordan det faktisk er og være på begge sidene men det eneste jeg ønsker er og nå ut. Hvordan ellers får man mennesker til og lese det man skaper? 

Det jeg har lært er at alt som er på denne bloggen er historien min som må ut og at hele denne bloggen bare er en del av prosessen med og bli psykisk rusfri, dette har blitt min måte og få ut det jeg ellers ville gått og bært på og jeg velger dette alle dager i uka, da ryggsekken min er altfor tung og bære. 

Jeg velger den veien jeg har gått til nå for den har ført med seg så vanvittig bra saker! som i kveld har jeg kjørt rundt boller igjen, gratis til dem som ønsker det. Også dette kom av bloggingen min og oppstart av gruppa. Jeg tar til meg alt det positive og vifter av meg det negative for jeg ser overhode ingenting dårlig med og dele på denne bloggen til dere! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I mange mange år da jeg var yngre hadde  jeg ett stort ønske om og operere meg, legge meg under kniven og skaffe meg de største silkonpuppene du kan tenke deg! jeg plasserte dopapir i bh’en og følte meg flat som en pannekake og trodde innerst inne at slike pupper var det som ville fikse den elendige selvtilliten min, på mange måter kjenner jeg meg igjen i Sofie Elises historie men den stoppet før jeg faktisk tok steget ut og gjor noe med det.

Jeg fikk faktisk kjærester til og love meg silikonpupper i gave, jeg lot aldri noen se meg naken og gjemte meg under dyna under sex, jeg hadde faktisk ikke gym eller bad de siste 3årene på ungdomskolen heller fordi jeg skammet meg så mye over egen kropp.

På kroppen min så jeg bare feilene, den flate rumpen, det stygge smilet og alle feilene jeg en dag skulle forandre på, men det endret seg idet jeg ble eldre. Nå har jeg gått opp mange kilo og fått puppene jeg en gang ønsket meg så hardt og nå er jeg EVIG takknemlig for at jeg ikke tok den operasjonen. Jeg har faktisk funnet ut at pupper bare er i veien og er tunge! og jeg føler at det er “in” nå med små pupper. Man ser ikke lenger silikonpupper hvor enn man ser på tv’en, ikke en gang på Paradise Hotel finnes det så mye silikon at det gjør noe.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Men hva gjør dette da med ungdommen? er det slik nå at jenter på den alderen jeg var på ønsker seg en brystreduksjon isteden for silkonpattene som var “in” da jeg voks opp?

Kroppen endrer seg og den kroppen man har når man er 15-20år er langt ifra den man skal ha resten av livet, iallefall er min totalt forandret og jeg er glad jeg ikke tok alle disse operasjonene jeg en gang planla for og få den selvtilliten jeg følte jeg manglet, den kom med at jeg ble glad i meg selv som menneske og ikke den kroppen jeg har.

“Om man leter finner man feil” og jeg tror veldig mange av oss er flinke til og se feilene ved oss selv, disse småtingene vi ikke er fornøgde med. Min løsning var og finne de små tingene jeg faktisk likte ved egen kropp og fremheve dem, det førte faktisk til at jeg tilslutt likte det jeg så i speilbildet. Ingen operasjoner i verden kan gjøre noe med hva du tenker om deg selv og selvbildet ditt blir ikke fikset bare du endrer på den lille tingen, det ligger inni deg selv og hvordan du velger og like deg selv slik du er. 

Jeg vet så altfor godt hvordan det er og hate sin egen kropp men jeg vet også hvordan det er og starte og like disse småtingene ved seg selv, bygge opp selvbildet igjen og faktisk bli glad i seg selv slik man er. Det er en lang prosess men det er langt billigere og mindre smertefullt en operasjoner som faktisk ikke fikser noe alikevel. 

Masse kjærlighet!

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Min kjære har komt hjem ifra jobb og slengt i seg middagen og vi har inntatt lokalet over alle lokaler ❤️ Rommet som betyr så mye for rusfriheten våres og faktisk vårt forhold sitt eksistens, uten rusfriheten kunne vi ikke ha vært sammen.
Alt blir så klart og tydelig hver gang vi er her og all jobben vi legger ned i dette med og ikke ruse seg gir en mening, en gang i uka trenger vi denne påminnelsen og jeg har faktisk ikke ord for hvor mye dette betyr for meg ❤️

Ettervern er det viktigste for meg! Før var ordet noe som ikke ga mening men nå vet jeg hva det betyr og hva det gjør for min rusfrihet, uten det hadde jeg faktisk ikke klart det jeg nå gjør.

Å la være og ruse seg og være fysisk rusfri er en enkel sak men og være psykisk rusfri har vært den viktigste endringen i mitt liv, uten ett ettervern tror jeg at jeg bare ville vært fysisk rusfri  og gått på hvite knoker, ett liv på vent.

Jeg er så takknemlig for og få lov og sitte her, være meg selv og dele med mennesker som forstår meg ❤️

Lesing av bøker har alltid vært en hobby som jeg har satt stor pris på! men den er en hobby som går bort når livet ikke er så bra. Da jeg drakk ble lesing av bøker naturlignok ikke noe jeg prioriterte men nå har dette behovet meldt seg igjen. Jeg har funnet roen i meg selv til og nyte og drømme meg bort i bøker. 

Etter og ha lest “jeg vet hvor du bor” av Unni Lindell fikk jeg mersmak og har vært og lånt meg hele 4 bøker! nå ser jeg frem til mange timers lesing av disse 4 biografiene av kjente mennesker. Favorittbøkene mine er historier ifra virkeligheten men jeg er også en fan av Stig Larssons bøker.

Det er onsdag og tid for gruppe igjen og jeg har vært og gjort noen innkjøp! jeg ser frem til nok en kveld på selvhjelpsgruppa vi er så heldige og ha fått startet her på den lille plassen jeg bor. Etter uka som har vært tenker jeg at dette blir ett fint avbrekk ifra hverdagen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg falt også for fristelsen og syns egentlig det er litt dårlig gjort og sette disse RETT foran kassen! 😉 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

God morgen kjære alle sammen!

I dag våknet jeg som ett helt nytt menneske! jeg våknet kl10 og har hatt sammenhengende søvn for første gang på det jeg kan huske, det er helt vanvittig hva søvn faktisk kan gjøre og jeg føler meg flaut takknemlig for og ha fått en god natt!

Den siste tiden har vært preget av en bekymring som jeg egentlig har holdt litt for meg selv, jeg har skrevet før på bloggen at jeg har ett menneske i livet som nå sitter i fengsel og jeg er urolig nå for at han skal få perm i sommer. Jeg har helt sluttet og ta telefonen når han ringer og undrer meg over hva som skjer når han faktisk slipper ut. Dette mennesket har hatt en kontroll over meg som jeg overhode ikke liker. Jeg skrev innlegg om dette og legger til linken her: https://monicavederhus.blogg.no/trussler-ifra-fengsel-som-pavirker-livet-som-rusfri.html

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Dette mennesket har vært i fengsel en stund og jeg har følt at jeg har en slags “ferie”, dette mennesket er nok det eneste i verden som vet hvilke knapper han skal trykke på og faktisk det eneste som klarer og trigge meg ifra lang avstand. Jeg har bestemt meg om å melde alt til politiet om det blir slik jeg tror det blir. Han kommer nok ikke til og la noen være i fred og jeg vet at problemene dukker opp idet han slipper ut på perm.

På en slags morbid måte er det litt godt og dele dette, disse bekymringene jeg går med. Når jeg har sagt det høyt så vet alle det og om noe skulle skje meg så legger jeg igjen spor. Det er ikke det at jeg tror han vil “ta meg” men jeg vet hvordan han åler seg innigjen i livene til folk og forpester dem, han er faktisk den dummeste feilen jeg noensinne har gjort i mitt liv. 

Noen ting ifra fortiden kommer alltid til og forfølge oss men denne gangen er det jeg som setter reglene. 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Energien og pågangsmotet er helt tomt og dagene bare glir forbi uten meg, vaksinen og behandlingen av traumene har tatt det beste av meg men heldigvis ser jeg lyset der fremme og gleder meg til den dagen jeg våkner og faktisk er uthvilt!

Heldigvis er det bare det som plager meg og det kunne vært så mye verre, ja det har faktisk vært så sinnsykt mye verre før så jeg tar denne runden og håper at den snart er overstått og jeg kan komme tilbake til meg selv! 

At livet røsker og river i meg er jeg vant med, jeg har faktisk blitt vant med og kjempe ulike kamper hver eneste dag. Det har faktisk blitt en del av meg og alltid ha en kamp på gang og lite visste jeg den gangen jeg startet denne reisen at jeg fortsatt så lenge etter ruskutt fortsatt ville streve.

I kveld tok vi turen dit jeg føler ekte sjelefred, der jeg kan komme med kaoset jeg føler innvendig og plutselig finne knappen til og slå meg av. Det er hit jeg reiser flere ganger i uka bare for og roe ned og hente meg innigjen, jeg føler på mange måter at jeg slipper og miste meg selv på grunn av disse turene, jeg blir bevisst på hvem jeg er og hvor jeg kommer ifra. 

Jeg har faktisk bodd her da jeg var liten, vi flyttet enormt mange ganger og jeg har faktisk mistet tellingen, men dette stedet gjør noe med meg og kansje det har med og gjøre at jeg fikk en tid her som var god da jeg var liten og  som gir meg denne freden og denne følelsen av og være hjemme? 

Nå krysser jeg alt jeg har for at jeg får en natt uten uroen i kroppen og marerittene, jeg håper virkelig at dagen i morgen blir bedre. 

Tusen takk for støtten folkens! dere er fantastiske og gjør meg vanvittig sterk! 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Aldri før har jeg snakket om min egen seksualitet eller privatliv når det kommer til min legning og jeg har egentlig ikke hatt noe behov for og snakke åpent om det heller, jeg har endt opp med en mann som elsker meg men det er faktisk bare helt tilfeldig at det ble en mann. Veldig få vet at jeg er bifil men jeg har faktisk bodd sammen med en jente før og har utforsket både det ene og det andre kjønnet fordi jeg har hatt friheten til og gjøre det.

I Norge er det heldigvis ingen som bestemmer over hvem man kan ligge med eller elske men fortsatt har vi en LANG vei og gå når det kommer til og bli akseptert for den man er og ikke minst hvem man elsker, jeg ser fortsatt at homofili blir forbundet med pedofili og jeg kjenner at jeg raser innvendig når jeg ser ulike kommentarfelt som lyser dårlige holdninger. Jeg tenker vi er komt til 2021! 

Da min seksualitet startet så startet den faktisk med at jeg fantaserte om jenter, det var jenter som fattet min interesse og jeg husker jeg var livredd for gutter på den tiden. Jeg kan også bli betatt av jenter og ser faktisk ikke forskjellen på kjønnene men ser menneskene bak. Dette er min rettighet her i Norge fordi dette landet er fritt, men langt ifra fordomsfri og trygg for mennesker med en annen legning enn heterofili. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Da jeg startet denne bloggen skrev jeg ett innlegg om min bestevenn som ble slått ned på gaten i Oslo og kom ifra det med livet i behold bare på grunn av flax! dette innlegget ble lest av mange kjente mennesker som kjemper for denne kampen hver eneste dag og jeg ønsker og belyse den nok en gang! Her finner dere linken til innlegget som førte til at min bestevenn ble bedt ut på arrangementer og fester. Jeg unner han alt her i denne verden <3 https://monicavederhus.blogg.no/min-homofile-bestevenn-ble-slatt-ned-pa-36934033.html

Nå er det den tiden på året der vi hører masse om Pride! det blir ikke på samme måte i år på grunn av pandemien, men jeg håper at alle viser sin støtte til dem som har gått veien før oss og banet vei for at vi kan leve ett trygt og godt liv med den man elsker, uansett kjønn.

Del gjerne innlegget og spre budskapet! slike ting som skjedde med Kasper skal IKKE skje i dagens Norge.

Poenget er at jeg driter i hvem du ligger med så lenge du er ett bra menneske ❤️

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Akkurat nå passer det meg helt utmerket at dagsplanene mine er tomme og at kalenderen ikke er full som alltid ellers, jeg sover! i natt har jeg sovet i 7 timer som normalt og etter og ha kjørt min kjære på jobb sovnet jeg atter igjen på sofaen, etter vaksinen kan jeg bare ikke få nok søvn og håper dette snart går over slik at jeg kan fungere som normalt igjen. 

Snakk om og sove bort sommernatten men jeg sover bort dagene også men ingenting tyder på sommer utenfor vinduet her så kansje det sikkert er like greit. I slikt vær har man tid til og være slapp og utilstrekkelig. 

En kombinasjon av mareritt og vaksinen fører til at jeg blir slappere og mer kraftløs for hver dag som går, jeg prøver og få i meg nok mat og føler at jeg er godt igang med den kampen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Når jeg sovnet på sofaen drømte jeg at jeg våknet og var bakfull, jeg hadde tydeligvis sprukket og min kjære var borte så jeg lette febrilsk på telefonen etter nummeret hans. En typisk drøm ifra fortiden som går igjen og igjen og igjen… Panikken og gleden når jeg våkner er like stor hver gang og det tar ofte noen minutter før jeg klarer og riste av meg innhentingen ifra fortiden, jeg tenker det er viktig at jeg også forteller om disse sidene og ikke bare disse positive tingene ved og bli rusfri. 

Marerittene er bare en del av denne prosessen og en måte og bearbeide alt som har skjedd, ingen fortalte meg hvor heftig det kunne bli så de første  rusdrømmene tok meg litt på sengen. Den første tiden fikk jeg faktisk dårlig samvittighet fordi jeg sprakk i drømmene mine, og i mitt eget lille hode trodde jeg at det var universet som fortalte meg at det ikke ville gå denne gangen heller, heldigvis fikk jeg erfarne folk til og forklare dette for meg slik at jeg på den måten klarte og godta den ville drømmeverden min. 

Jeg håper så inderlig at marerittene roer seg ned snart og at jeg kan få en natt uten uro, man henter masse krefter i søvnen og søvn er faktisk en vesentlig del av denne pakken som må fungere for og klare og holde seg rusfri og fokusert på det man holder på med.

Håper dere føler dere uthvilte på denne tirsdagen! og at dere har hatt en lang fin dag allerede 😉 masse kjærlighet ut til dere! nå skal jeg bare nyte følelsen av at ingenting i drømmen ligner på realiteten min og at min kjære kommer ifra jobb som normalt i dag.. hehe.. 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nå vet jeg ikke noe om hvordan det føles og være normal fordi jeg faktisk aldri har vært det, jeg vet faktisk ikke om det er noe og strebe etter heller men ofte kommer tanken og ønsket om å bare være usynlig, helt vanlig og helt lik alle andre. Livet har alltid vært komplisert og ekstra vanskelig men jeg har lært ufattelig masse ved og ikke bli servert alt på sølvfat. 

Jeg har alltid måttet jobbe hardt for de få tingene jeg har hatt og har aldri fått noe gratis, det har gjort meg sterk men innimellom kunne jeg ønsket at alt var enkelt for en stund.

Nå er jeg inni en periode der traumene mine fører til ville mareritt igjennom hele nettene og vet dere hva? jeg forstår veldig godt hvorfor jeg ble en misbruker av rusen, jeg ante ikke noe annet og med alle disse traumene så ble rusen min flukt. Nå når marerittene henter meg innigjen og jeg ser hvordan fortiden min har vært så fatter jeg hele tegningen og ser alt så klart. Alle ville nok valgt og fjerne alt dette vonde om det fantes en enkel måte.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Rusen blir en selvmedisinering og faktisk i perioder det eneste som hjelper, nå må jeg stå opp for meg selv og ta tak i disse tingene uten rusen og lene meg på, det er ofte skremmende og jeg vet faktisk ikke hva jeg gjør. Jeg har valgt og gi meg hen til rusfriheten uten og vite utfallet men jeg velger og stole på at den ikke svikter meg på samme måte som rusen en gang gjorde. 

På mange måter ruser man seg for og føle seg  normalisert i hodet, når man har ruset seg over lengre tid har man en ubalanse som bare kan gjenopprettes ved og kutte rusen. Denne balansen som jeg nå prøver og finne igjen i dette “normale” livet jeg lever, på mange måter er jeg på vei til og bli normal men jeg tror aldri at jeg kommer til og føle meg som normal av den grunn.

“Hvorfor være normal når man kan være lykkelig som gal?”

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nå har jeg sove bort 5 timer av denne mandagen som jeg pleier og gjøre for tiden, det er faktisk det eneste jeg har lyst til. Bare jeg gjør en liten anstrengelse så er jeg kjempesliten og jeg håper at energien snart kommer igjen slik at jeg får leve livet mitt slik jeg ønsker det.

Marerittene har også en sammenheng her og når jeg ikke får god søvn om natta kan noen dager være helt jævlige og komme seg igjennom, dem er plagsomme i lengden for søvn er tross alt en av de viktigste faktorene for en rusfri rusavhengig! nå syter jeg fælt men det er vel det denne bloggen er til for. 

Jeg har alltid vært en “drømmer” men den siste tiden har drømmene mine bare blitt mer virkelige og voldsomme, det kan være en bivirkning av traumebehandlingen jeg holder på med og jeg trøster meg med at det er forbigående. Innimellom har jeg drømmer jeg kan le av i ettertid og andre ganger er de så jævlige at jeg bare ønsker og glemme dem idet jeg våkner.
Nå skal vi nyte resten av kvelden! Min kjære har aldri sagt setningen men han sa «kan ikkje vi gå ut og råne?» dette må bare være kjærlighet ❤️

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen