Slik føler jeg meg akkurat nå her jeg sitter og er dautrøtt og sliten etter en uke uten denne dype søvnen som jeg behøver. Uansett hvor spennende ting er rundt meg går jeg rundt i en tåke og klarer ikke å engasjere meg som normalt, jeg liker det virkelig ikke. Sist gang jeg følte meg så kraftløs som jeg gjør nå var da blodplatene mine var farlig lave.
Det eneste jeg kan gjøre nå er og prøve og henge med og gjøre det beste utav dagene med den lille søvnen jeg får om nettene. Jeg føler meg levende død.
Det første som forsvinner når jeg har det på denne måten er matlysten og jeg får i meg minimalt med mat om dagene. Det er en kjent sak at jeg strever med maten, men i disse periodene blir det om mulig enda verre. Alt arbeider imot meg og selv disse elementære tingene som mat og søvn streiker og forsurer akkurat nå. Det fine med dette er at jeg vet det er midlertidig og vil bli bedre.
Om disse tingene er de eneste problemene mine så tenker jeg at jeg allikevel har komt langt på vei 🙂
Snøen som lavet ned i forgårs har ikke tenkt og gi seg, så ute er det iskaldt og direkte surt! jeg kjenner at jeg ikke var helt klar for en ny runde med måking og kulde, og hadde sett frem til mer sommerlige temperaturer! den gang ei.
Min kjære har sin første dag på jobb etter en lang påskeferie, tiden som gressenke er tilbake og jeg kjenner at det sikkert er greit og komme innigjen i disse rutinene hverdagen gir oss! vi begge har godt av struktur og orden!
Nå lengter jeg bare etter og komme i form igjen, få max utav dagene mine og ha det helt OK!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Før var jeg gjerne midt oppe i det og gjerne kjernen til alt dramaet og konfliktene som oppstod, det var nesten som ett kick og man savnet det etter kort tid med fred og ro rundt seg. Nå skyr jeg det som pesten og trekker meg tilbake til hula mi så fort det oppstår konflikter eller kaos av noe slag. Jeg vil ikke kalle meg konfliktsky for å stå opp for meg selv gjør jeg daglig men jeg har fått ting ifra det «gamle» livet mitt oppi halsen og takler det ikke. Om noen snakker om noen går det rett inn det ene øret og ut det andre og jeg legger meg aldri opp i andres sysaker lenger. Når man blander seg i andres krangler ender det alltid opp med at du selv blir sorteper og sitter med problemene når andre har ordnet opp seg imellom.
Det eneste jeg ikke klarer og gå forbi er urettferdighet da stopper jeg opp og sier ifra, ellers lever jeg i freden jeg har skapt meg selv ved og unngå situasjoner som forkludrer livet! dette er dagens tips ifra meg 🙂
Jeg har iallefall fått ett mer rolig og fredelig liv rundt meg ved å bruke denne metoden, livet er for kort til og bruke på tull som ikke fører til noe godt.
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Først vil jeg bare si at dette er basert på mine erfaringer og mine meninger only. Jeg har 18år med rusmisbruk bak meg og har vært i systemet i hele mitt voksne liv, jeg har en del erfaring når det kommer til både å få god hjelp men også med å ikke få den hjelpen jeg behøvde. Jeg har faktisk blitt sendt hjem igjen med noen beroligende da jeg ba på mine knær om å bli lagt inn og få hjelp, noe som for andre hadde vært fatalt og direkte farlig.
I denne pandemien har vi ingen kontroll på noe, det er ingen som har kontroll ei heller ikke systemet som skal hjelpe oss. Jeg ser mennesker som står uten tilbudene dem ellers har for og få hverdagen sin til og gå rundt, jeg ser mange mennesker som ikke vet noe som helst om sin egen situasjon og mange situasjoner der lite informasjon faktisk fører til frustrasjon. Jeg tror at spesielt mennesker med psykisk helse og rusproblematikk takler dårlig når for lite informasjon om eget liv uteblir, usikkerheten og angsten er der allerede og dette gjør bare ting enda verre.
Jeg tenker også at vi må gi systemet litt slakk her og der, siden situasjonen faktisk er som den er, MEN det er ikke greit at så mange som sliter ifra før nå sitter og sliter enda mer, uten å vite noe som helst. Samtlige jeg kjenner sitter nå inne hele dagene, uten noe som helst og bedrive, mange er rusfrie men mangler alle disse tiltakene som skal hjelpe deg i denne prosessen, det er ikke holdbart! Da jeg tok valget i desember om å bli rusfri var jeg helt sikker på at når jeg kom hjem ville hjelpen stå klar, og at jeg bare kunne kontakte systemet for og få den støtten jeg behøvde, det skjedde ikke. Min ruskurator igjennom en årrekke og den eneste jeg stolte litt på søkte om permisjon for ett år da hun ville prøve seg i en annen jobb for ett år, permisjon fikk hun ikke og hun gikk ifra jobben. Ett titalls mennesker stod helt uten ruskurator i flere måneder etter dette! og på samme tid slo pandemien til! jeg prøver ikke og fremstille meg som en reddende engel her, men jeg drev med brannslukking i flere måneder og prøvde og hjelpe så mange jeg klarte, det oppstod situasjoner der mennesker var helt fortvilet og ble sinte på systemet som sviktet når dem hadde det vondt nok. Det var så mange situasjoner som oppstod der brukere stod fullstendig uten å vite hva som ville skje eller om dem i det hele tatt ville få noen hjelp, og det er faktisk ikke akseptabelt i en liten kommune på Vestlandet.
De første månedene som rusfri var jeg på egenhånd, den mest kritiske tiden måtte jeg lære meg og takle aleine. Min kommende ruskurator var og utdannet seg for så og komme inni den nye stillingen, jeg skal ikke snakke negativt om noen og jeg liker han veldig godt, men en slik stilling krever mye erfaring man ikke klarer ved og hasteutdanne seg for og fylle en stilling.
Nå får jeg også informasjon om at kommunen her har sagt nei til ett Fact-team som ville gjort underverker for hjelpen man yter til brukere her, det ville gjort alt mer effektivt og gagnet brukerene. Jeg fatter det bare ikke, hvorfor si nei til noe som tydeligvis trengs? skal vi nedprioritere en så viktig post? hva med systemet per dags dato føler en går på skinner? og er det ikke bedre og la brukere selv få lov og ytre seg om den hjelpen som ytes? jeg tenker vi har mye og lære av hverandre, og at man kan bli blind om man lukker øynene for alle problemene rundt seg.
Den engasjerte Monica er på plass, og jeg kjenner det rykker i meg når jeg skriver om dette her, dette er en sak jeg ønsker og bidra noe med og si min mening om!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Noe som slår meg i denne nye tilværelsen er hvor lang påsken faktisk er! så mye en får gjort på disse dagene og hvor mye ro og fred en faktisk kan få iløpet av en påskeferie! før gikk påsken i rasende fart og etterpå husket man ikke hva man hadde gjort en gang, dagene gikk inni hverandre og man fikk ikke noe utav dem, nå derimot kjenner jeg at jeg på ekte nyter hver eneste dag sammen med dem jeg er glad i, jeg tar meg selv i og sitte i sofaen med den største freden innvendig uten noe hig eller jag etter noe som helst annet en røyk innimellom. Rastløsheten og denne uroen i kroppen er borte og jeg har slått meg til ro med dette livet som har blitt en normal hverdag for meg, før hadde jeg ikke klart og sittet her i mer enn en time av gangen.
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har tenkt tanken på rus en eneste gang, foruten når jeg har drømt, jeg har ikke savnet alkoholen i kroppen en eneste gang iløpet av denne påsken. Før har påsken bare handlet om rusen og fest, nå handler den om og hente seg innigjen før hverdagen starter.
Jeg lurte litt på i begynnelsen av denne prosessen hvordan helgene ville se ut uten alkohol, hvordan høytidene og feiringene ville bli, bare det å feire bursdagen sin uten eller disse store markeringene, det å gå ut på pub uten alkohol i blodet eller reise på turer uten og nyte ett glass. Alle disse tankene har gått helt naturlig for meg, og jeg tar meg selv i å sitte og spille bingo sammen med masse mennesker som ikke drikker og har det 10 ganger mer morro enn på noen fester jeg har vært på før. Jeg tar meg selv i å reise bort sammen med min kjære og nyte av fine hotellrom og alle disse finessene som hotellene tilbyr uten og sjekke hvor baren er en gang, noe har endret seg.
Jeg kunne så ønsket at jeg den gangen hadde funnet en blogg som dette, der noen viste meg at det faktisk var mulig. Denne freden jeg alltid har manglet i livet mitt, disse følelsene av glede og sorg, alle tingene man får tilbake som man ikke en gang visste man manglet, jeg kunne ønsket jeg hadde lest dette om jeg var i begynnelsen av prosessen min!
God siste påskedag folkens! fortell gjerne i kommentarfeltet hva dere har bedrevet og gjort i påsken <3 Masse kjærlighet til dere alle.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er siste dag av denne påsken og denne friheten der jeg har min kjære hjemme og vi kan gjøre akkurat hva vi vil 🙂 jeg har tatt den grav alvorlig og har sovet i hele dag. Nettene mine er helt vanvittige for tiden og jeg tror om noen fikk se inni drømmeverden hadde jeg nok vært innlagt for lenge siden på lukket avdeling!
Det er ikke ofte jeg sover på dagtid og heller ikke ofte at min kjære må vekke meg, så jeg går utfra at jeg behøvde denne dvalen. På en måte blir det godt og starte hverdagen igjen med de normale sysslene vi har og rutinene. Jeg har blitt fullstendig avhengig av rutiner og orden i dagene mine, ellers sklir jeg lett ut.
Denne påsken har vært en fin påske på tross av savn og tunge tanker, det ser ut som jeg er på vei til og ta høytidene tilbake og koser meg med disse normale tingene man gjør i påsken, huset er pyntet og påskestemningen har virret rundt i heimen igjennom hele påsken. Det er noe nytt for noen som har boikottet den hele sitt voksne liv.
Jeg har måttet velge kampene mine, noen ting må jeg bare ta innover meg og bli vant med, disse høytidene er en av dem. Jeg har prøvd og fortrenge disse periodene men har alltid hatt rusen som hjelpemiddel, etterhvert uten den som fluktvei har jeg faktisk startet og like disse høytidsdagene der kjøleskapet er fylt med tradisjonsmat isteden for øl av typen Tuborg. Livet er forandret og jeg må bare følge med.
Livet er for kort til og stritte imot og mange av disse tingene jeg har boikottet av ren barnslighet har faktisk vist seg og bare være positive ting!
En dag av gangen går det fremover, en dag av gangen ser man at man kommer seg også opp fortere når man er nede, en dag av gangen så blir dette ett liv verdig og leve.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!
Jeg sitter her i stua mi og ser på Vekterene på tven, jeg ser masse urettferdighet og mange situasjoner som provoserer meg kraftig, jeg har rett og slett ikke godt av eller helse til og se slike programmer. Det forundrer meg litt det som blir sagt, at Høye la inn forslag om å åpne røykerom for mennesker som er avhengige av heroin, men at dette ble nedstemt da dem mente at dette ville være og si at det er lov og ruse seg.
Legges det opp til at dem som bruker heroin skal bruke dette ved og injisere det? og gi fordeler fordi det er farligere og større fare for overdose, den ser jeg men stoffet er jo det samme. Hvorfor er det så stor forskjell? hvordan tror dere det føles å sitte i trappoppganger i Oslo sentrum og se vellykka mennesker gå forbi mens du røyker medisinen din? hvordan er det for disse menneskene og måtte gjemme seg i parkeringshus og bakgater for og få dosen sin? er det menneskeverd?
Det er overhode ingen som vokser opp med en drøm i magen om å bli narkoman eller alkoholiker, den første gangen er det ett valg men etterpå blir det en tvang. Det er en sykdom på lik linje med andre, bare at narkomane blir utstøtt og må klare seg selv mens andre lever videre i livene sine. Du ser dem på gata men har ingen peiling på historiene som er der ute! alle har en grunn til og starte med rusen, og mange kjemper en håpløs kamp om livet hver eneste dag. Det grøsser inni meg.
Jeg er forøvrig veldig glad for at jeg har vokst opp på bygda og vært rusavhengig på bygda, her passer vi på hverandre og ingen bor på gata og er husløs feks. Det er ingen her som går uten mat eller stell, og om noen faller utenom sørger alle for og iallefall prøve og dra dem tilbake, i Oslo og de store byene virker det som om det er stikk motsatt, som om man lukker øynene for alt som skjer rundt en, man går forbi tragedier uten og ofre det en tanke en gang. Jeg hadde aldri klart og bo der.
Rusproblematikken kommer ikke til og forsvinne bare fordi vi lukker øynene våres for det, vi avhengige kommer alltid til og være her og kansje i større grad i fremtiden, det er overalt og det er på tide og behandle dette som en sykdom og ikke en pest eller ett samfunnsproblem. Gi hjelp og ikke straff, gi muligheter og ikke bøter, tenk mennesker og ikke dårlige handlinger fordi dem er tvunget. Det er ett menneske bak hver avhengig, med ulike behov og unike historier, jeg kunne ønske vi bare tok oss litt tid til og høre dem.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Jeg så ut vinduet i dag og bante høyt og kraftig! snøen er atter igjen som ett kaldt teppe ute og jeg som planla og være aktiv ute med turer og kos. Faller jeg på rumpen så risikerer jeg at platene i ryggen knekker, for rent ellers liker jeg snø og vinter.
Når jeg nå går ute så går jeg som ei kråke for og ikke falle og går med hjertet i halsen hele tiden, Jeg håper virkelig ikke at den ligger lenge.
Søndagsstemningen har vært i huset i hele dag, og det eneste vi har gjort har vært og rydda litt og kjørt på butikken. Jeg forøvrig har boikottet handel på helligdager, fordi jeg fikk det så i halsen da jeg måtte på butikken 6 ganger den siste dagen butikken var åpen før påske! jeg blir uvel bare jeg tenker på handling og har herved tatt meg en pause.
Tv’en surrer i bakgrunnen og stemningen er god oss imellom, vi koser oss med disse fridagene til Sebastian og prøver å nyte det så lenge det varer. Hverdagen våres er kaotisk nok til vanlig, så en pust i bakken fortjener vi begge to. Påskeeggene er fylte til randen og skapet vi har snop i kommer ikke til og være tomt før langt utpå sommeren, så jeg tror en kjøpestopp for våres del er innafor nå.
Ikke bare har jeg boikottet handling og innkjøp, men jeg har også boikottet sminke i dag rett og slett fordi jeg ikke gidder! sminken ifra i går har jeg heller ikke orket og ta bort, så her er det late tendenser ute og går.
Jeg håper dere nyter påsken sammen med dem dere er glad i, og at dere lader batteriene før hverdagen starter igjen, det er det livet handler om. Dem rundt oss.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Jeg har alltid hatt ett anstrengt forhold til mat uten å vite hvorfor, jeg mister matlysten plutselig og over lengre perioder, og til tider er det så ille at jeg ikke får i meg mat før jeg rett og slett blir dårlig. Dette er en dårlig uvane og jeg har måttet bli kreativ for og vekke appetitten og matlysten! den siste tiden har matlysten vært helt i bånn men nå har jeg funnet noe alle klarer å få i seg på tross av null matlyst.
Ost er ikke lenger en dyr vare man ikke har råd til, og jeg har funnet mange alternativer i butikken til en billig penge! dette har hjulpet meg, og jo mer delikat man lager fatet jo enklere er det og spise.
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
På de siste innleggene mine kan jeg virke deprimert og nede, det kan jeg avkrefte med en gang. Savnet etter barna er der og ekstra nå i påsken men jeg har det veldig bra! Selv om tunge tanker streifer igjennom hodet så har jeg absolutt alt jeg trenger rundt meg, jeg er veldig heldig.
Jeg ser frem til og starte hverdagen igjen og begynne og gjøre noe. Korona har stengt ned det meste og hverdagen er ikke lik slik den pleier, jeg kjenner jeg savner enkelte ting som bare og klemme vennene mine eller gå på besøk til andre når man har en stille dag. På en annen side er jeg glad det ble en behagelig overgang da jeg ble rusfri, startet gruppe og gikk av medisiner som påvirket meg kraftig, hadde alt vært som normalt da tror jeg at jeg ville gått i kjelleren.
Denne pandemien har gjort oss fantasifulle og vi har ordnet andre måter og gjøre enkelte ting! jeg har prøvd meg på telefonsamtale med psykologen min men det falt virkelig ikke i smak hos meg, og jeg følte ikke jeg fikk noe utav dette.
All teknologien tar bort denne nærheten og denne samtalen mellom to mennesker, tankene mine går til dem som sliter mer en meg i denne perioden. Det finnes så mange som sitter aleine akkurat nå, uten tiltakene dem ellers bruker og ha for og få hverdagen til og henge sammen, mange har mistet aktivitetene sine, som er helt nødvendige. Det kunne vært så mye verre for oss, vi har familien våres, vi har økonomisk trygghet og vi har tak over hode og en bil som vi kan bruke når vi kjeder oss.
Da jeg var på Gol på seminar ble vi utfordret til og sende en melding til en person vi ellers ikke snakker så mye med, jeg sendte en melding til noen som svarte med det samme og ble kjempeglad, denne utfordringen har jeg tatt med meg videre og sender innimellom melding til noen jeg tror har det mer slitsomt med denne isolasjonen, responsen på meldingene er alltid positive og jeg ønsker og sende denne utfordringen videre til dere lesere!
Legg gjerne igjen en kommentar og fortell hvordan det gikk 🙂 vi kan aldri spre nok kjærlighet og varme til hverandre og med denne avstanden kan mange føle seg enda mer aleine og ensom.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er påske og det er tid for familie, alle tradisjonene er forbundet med barna i huset og all kosen er laget til fordi barna skal få disse høytidene som barna ser slik frem til. Ingenting er det samme uten dem.
Det er noe med disse høytidene, man får tid til og reflektere over hva som er borte og betydningen og størrelsen på savnet. Jeg er vant med å flykte i rusen og kan ikke huske og ha vært edru en eneste påske før, savnet har blitt drukket bort og glemt og nå har så mange år med savn og tanker og ta igjen. Å være mor på avstand er verst i disse periodene, der alle minnene dukker opp igjen og det føles som i går at barna var her med meg.
Jeg har kommet langt og klarer meg veldig bra, men noe inni meg er borte. Jeg har ruset bort alle disse årene og når savnet er som verst nå så kjenner jeg at jeg forstår den gamle meg. Hadde jeg ikke all denne kunnskapen jeg har tilegnet meg hadde jeg tydd til flasken igjen, men jeg er smartere nå. Denne smerten vil gå bort men savnet vil alltid være der, det handler om hva jeg gjør med det.
Når man snakker om å ha alt man trenger og ønsker seg, men være uten den ene biten forstår jeg veldig godt. Jeg har absolutt alt jeg har drømt om foruten barna mine, det er vondt og forsone seg med at jeg har mistet dem på veien, det kjæreste jeg hadde ble tatt ifra meg. Å skape seg ett liv uten barna sine sitter langt inne, dem er jo meningen med livet og å skape seg en ny mening tar tid, nå må jeg leve for meg selv og det er noe jeg aldri før har gjort.
Å bryte mønster er noe jeg jobber med hver eneste dag, jeg håper at neste påske kan jeg sitte her og tenke positive tanker og få dette savnet på avstand. Jeg har bare vært edru i to påsker, ingenting forandres på så kort tid og tålmodighet er det eneste som vil hjelpe. I natt har jeg drømt om barna mine igjen og jeg våkner og er litt skjør, drømmene er så ekte og det er så deilig helt til jeg våkner og innser realiteten. Høytider er noe dritt uten barna, men jeg har allerede forandret mye i riktig retning og akter og fortsette.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
