Inni meg vil det alltid ligge en tvil om jeg er verdt dette her.

Inni meg vil det alltid ligge en tvil, en tvil på om jeg er verdt alt dette her, om dette vil vare og om jeg i det hele tatt er istand til og lykkes i noe som helst. Jeg har aldri trodd på meg selv eller mine evner, jeg har aldri følt at jeg har fortjent noe positivt men all volden og alle skjellsordene har jeg i mitt syke hode tenkt at jeg fortjente. Jeg har noen arr som aldri vil gå bort men bli blekere med tiden.

Jeg har en grunnleggende tvil til verden rundt meg, en mistenkeliggjøring i mitt eget hode så når jeg har det veldig bra så venter jeg bare på å bli sviktet eller at katastrofen skal bli ett faktum. Slike som meg klarer ikke å slå seg til ro med tanken på freden livet får når man slutter å ruse seg, denne tilliten som vokser frem til andre mennesker er aldri gitt 100% og det skal lite til før man trekker den tilbake. Når man har blitt sviktet gang på gang igjennom ett helt liv er det vanskelig og slå seg til ro med at man er god nok som man er, og at man fortjener det positive som kommer din vei. Det er vanskelig og forklare men kroppen er i beredskap og klar til å feile igjen.

Innerst inne i meg tviler jeg på om jeg fortjener denne oppmerksomheten, alle disse komplimentene og  alle disse menneskene som tror på meg denne gangen, innerst inne i mitt eget hode har jeg lært meg selv opp til at jeg ikke er verdt noe som helst. Det er vanskelig i en alder av 33år og prøve og lære seg på nytt og være glad i seg selv, eller unne seg og ha det bra. Det vanskeligste er og bli glad i sitt eget speilbilde igjen, uten å ha forakt i øynene eller føle hatet man har bært så lenge. 

Det er ikke ofte jeg bruker ordet hat, men jeg har hele mitt voksne liv på ekte hatet meg selv, jeg har trykt meg selv ned hver eneste dag og har hatt ett ønske om å avslutte og bli ferdig. Jeg har på ekte trodd at verden ville se bedre ut, uten meg. 

Denne rusfrie tiden har vist meg at det er en mening med at jeg er her, jeg kan gjøre en forskjell og jeg er verdt alt jeg får. Jeg har kjempet en kamp for livet mitt, jeg har måttet reise meg så mange ganger at jeg har mistet tellingen og kjempet meg opp ifra det mørkeste stedet av de alle. Det er en grunn til at jeg klarte det og ikke ga opp…

Jeg innser at alt dette selvhatet har ødelagt tjangsene mine for bedring og endring, jeg har alltid hatt en drøm i magen om å endre livet mitt men aldri hatt hjelpemiddelene til og gjøre det. Min barndom var ikke som alle andres, jeg lærte ikke disse grunnleggende prinsippene og reglene, jeg hadde ikke disse byggesteinene man trenger og dermed klarte jeg ikke overgangen ifra barn til ungdom. Rusen hjemme var bare begynnelsen, mobbingen på skolen var fortsettelsen og rusen ble min flukt. 

Etter at jeg startet denne prosessen har jeg lært mye om meg selv, jeg ser nå som voksen og edru at jeg faktisk ikke visste bedre, det var dette jeg var opplært til og den eneste måten og dempe alle disse forvirrende følelsene og traumene.

Jeg er veldig lei meg for at jeg ble gravid som 15åring og fikk to barn til verden for så og miste dem, men som 15åring vet man faktisk ikke hva man gjør. Det er faktisk det eneste jeg er lei meg for igjennom alle disse årene som ruset. At det gikk utover to uskyldige barn, som ble født av en altfor ung mor som ikke hadde kunnskapen eller livet bak seg som støtte i denne rollen som mor. 

Som rusavhengig så er man faktisk syk, det er en sykdom på lik linje med andre. Først når jeg godtok dette klarte jeg og forstå fortiden min nok til og aldri gå tilbake, jeg forstår den unge jenta jeg var den gangen og på nytt bli kjent med meg selv uten å drukne meg i dårlig samvittighet og selvhat. 

Denne tvilen til verden rundt meg og meg selv kommer nok til og sitte i lenge. Jeg føler at jeg er på god vei til og slippe taket i også disse bakdelene ved livet jeg har levd, en dag av gangen faller ting på plass og det blir enklere og forholde seg til fremtiden isteden for og henge seg oppi fortiden som man ikke kan gjøre noe med. 

 

(Å bruke bilder av seg selv i innleggene er en type terapi, om man sier stygge ting til seg selv i speilet i så mange år tar det tid og bygge opp igjen selvtillit. I starten våget jeg ikke å poste bilder av meg selv. Fremgang og ingen stillstand. )

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hva kan du gjøre for å endre verden litt?

Vi kan ikke sette oss på hendene våres og tenke at vi ikke kan endre verden vi lever i, eller at det vi gjør ikke utgjør en forskjell. Vi er ikke ubetydelige og hver og enkelt av oss kan faktisk endre verden litt hver eneste dag, og av og til kan vi endre hele verden for noen. 

Med gode holdninger og verdier kan vi faktisk bekjempe alt hatet der ute, om man møter hatet med kjærlighet har det en tendens til og vike og forsvinne. Måten vi møter mennesker på er viktig, og om vi møter alle med respekt og forståelse, kan vi faktisk utgjøre en stor forskjell. Jeg kunne ønsket at verden ble litt varmere, selvom mange påstår at den har blitt så mye bedre de siste årene, tenker jeg at vi har en lang vei og gå ennå. 

Noen ganger er det vanskelig og vise medfølelse med noen som har ett problem vi selv ikke kan sette oss inni, det virker som om når vi ikke forstår eller ikke har nok kunnskap om noe så synker også denne evnen til og føle med noen, jeg ønsker og gi masse kunnskap som bidrar til ett mer forståelsesfullt samfunn, og redde verden litt for noen. 

Det virker sikkert som om dette er ett rop om hjelp eller oppmerksomhet, oppmerksomhet kunne jeg søkt andre steder uten og blottlegge sjelen min og fortalt alt grumset ifra fortiden, om det var oppmerksomhet jeg ønsket hadde jeg ikke fortalt mine innerste hemmeligheter for dere. Jeg gjør dette for å heve kunnskapen der ute og bidra til at dem som leser denne bloggen faktisk får ett bredere syn på andre mennesker, at man kanskje tenker seg om litt når man dømmer neste gang, dette er også viktig for meg selv! alle mennesker dømmer, alle som er annerledes en oss selv er ukjent og skummelt. 

Å innse at man selv er dømmende er en ubehagelig ting, og det eneste som hjelper er og tilegne seg kunnskap nok til og endre disse holdningene som er feil. 

Å innse at hver og enkelt av oss faktisk har noe å si også i den store sammenhengen er ett viktig steg for og kunne bidra til og gjøre samfunnet våres bedre, og verden til ett bedre sted og være. Alle er med på denne prosessen, så hva har du tenkt å gjøre for og bidra? 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Neste store prosjekt under planlegging!

Påsken er til for familie og avslapning, og vi har tatt disse tradisjonene på alvor. Vi har feiret to bursdager og ellers bare tatt dagene som dem kommer, og tankene går fremover og på kommende prosjekter som står uferdige! når det kommer til uferdige ting kjenner jeg at jeg har problemer med og akseptere dem, men når det kommer til foringer i vinduene så står jeg uten kompetanse og må ha hjelp ifra andre. 

I fjor byttet vi 10 vinduer i huset våres, og halvparten er foret allerede og nå gjenstår bare våres leilighet. Jeg tenker det viktigste er å få ting ferdige nede med foreldrene mine. Vi gjør det hele økonomisk og med museskritt da vi har andre ting vi ønsker og prioritere også! Nå står bilen og eugodkjenningen først, for så og fore disse vinduene og legge gulv på de resterende som gjenstår. Jeg liker og sette meg slike mål, da ser man fremgangen og vi har allerede pusset opp mesteparten av leiligheten helt selv! selvgjort er velgjort!

Denne påsken har jeg kjent på savnet etter barna ekstra mye, det er tross alt  bare min andre rusfrie påske uten barna som ble tvangsplasserte bort ifra meg i 2008. Jeg kjenner at slike praktiske ting er viktige for og holde tankene borte en stund, og elsker og planlegge prosjektene våres i det lille huset vi eiger.

Det beste med oppussing er at dette er huset våres, vi eiger her og pengene er som en innvestering i fremtiden våres. Aldri hadde jeg trodd at jeg noensinne ville sitte her og eige både hus og bil! det viser at hardt arbeide og livsstilsforandringer faktisk er mulig! når jeg klarer dette her, så klarer alle det. 

God påske alle sammen! ta vare på hverandre og grip dagen!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Å stå utenfor samfunnet er vondt og ødeleggende

Disse blikkene som dreper sjelen din, disse blikkene man ikke kjenner betydningen av før man har opplevd dem selv, der det sikkert ikke ligger ondskap bak men uvitenskap som fører til at andre ser ned på deg på grunn av livsstilen din eller utseendet. Ingen vet at du har det verre inni deg og at handlingene dine bare er en sykdom som er skjult og tabubelagt. 

Disse blikkene som gjør at du gruer deg til å gå ut, vise deg slik at andre virkelig får se at du ikke klarer og håndtere livet som “alle andre”. Du føler at om du viser deg så bekrefter du bare alle disse syke ryktene som går. En gang skinnet jeg hele hodet mitt, jeg bare fjernet alt håret fordi det gikk så mye sladder og vås om meg på bygda, jeg ønsket og vise dem hvor jævlig jeg hadde det på innsiden og ville at utsiden skulle være like jævlig. Det var ett standpunkt, ett bevis om at jeg stod for den jeg var på tross av hvor mye jeg hadde driti på draget. Jeg la meg flat på en syk måte.

Å føle at alle mennesker går forbi deg på gaten og snakker om deg i ettertid er vondt, man føler at det aldri vil være håp for noengang og være en av dem, disse normale menneskene på gata som lever sine liv slik liv skal leves. Man føler at man ikke strekker til på disse helt fundamentale tingene som alle andre presterer og får til, man strekker seg og mislykkes gang på gang og det er som om man er usynlig i mengden.  

Vi prøver febrilsk og passe inn, høre til og være en del av noe, og det eneste miljøet vi føler oss like er i rusmiljøet der alle andre har de samme utfordringene og sitter med den samme skammen og angsten, det er en vond sirkel som er vanskelig og bryte, for hvor går man da når man ønsker seg ut? man er utenfor samfunnet og ikke inkludert i “normale” sosiale situasjoner, man har gjerne vært i miljøet i mange år og lever på kanten av loven. Det er ikke lett og gå ifra noe som føles trygt og godt til noe som er fullstendig ukjent.

Jeg forstår veldig godt at en sprekker, at man ikke makter kjempe denne kampen som virker helt meningsløs til tider. Man føler seg motarbeidet, og alle kroppens signaler sier at du bør gå tilbake til rusen og disse trygge rammene den på syke vis gir. Å stå utenfor samfunnet er vondt og det dreper sjelen din, tenk på dette neste gang du går forbi noen som ikke er så heldig som deg selv, tenk på det neste gang du tenker negative tanker om noen andre, prøv og sett deg i deres sko for noen minutter så er det sikkert ikke så lett og dømme lenger. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er en mening med alt som skjer

Jeg har opplevd for mange ting igjennom livet til og tro at alt er tilfeldig, jeg tror ikke på tilfeldigheter lenger og tror at alt har en mening. Selv om man ikke ser meningen der og da, viser det seg i ettertid at alt skjer av en grunn. 

Det er en mening med at vi alle skal være her i dag, det er en grunn til at akkurat vi er her på kloden og jeg føler at vi alle har en mening med å være her. Etter at jeg startet og tenke slik har det blitt lettere og forholde seg til fortiden min, jeg tror det er en mening bak all dritten jeg har gjennomgått og at jeg nå skal vise andre at det faktisk er mulig. 

Man lærer av alt man har gjort, skal gjøre eller planlegger og gjøre, man utvikles hele veien og får ett bredere syn på ting. Tenk hvor fantastiske vi mennesker er bygd opp! vi kan faktisk reise oss når vi har gått igjennom det verste man kan oppleve, og fortsatt være ett godt menneske. Mange mister hjertet sitt på veien fordi man må være så hard i motgangen, jeg er glad jeg er en av dem som fikk beholde mitt for nå nyter jeg av og være oppriktig glad i alle rundt meg, for første gang.

Livet blir ikke perfekt bare man gjør slik eller sånn, ei heller når man kutter rusen. Livet er fylt med utfordringer og tester og man får kastet på seg problemer og små bomber hele veien, bomber som ville knust deg om du ikke hadde vært utsatt for alle disse utfordringene i fortiden. Man lærer seg hvordan man går forbi dem uten og ta skade lenger, og man blir klok av skade. 

I denne prosessen har jeg funnet ut at andre mennesker faktisk ikke er overlykkelige hele tiden, det var en periode der jeg trodde at alle andre hadde en konstant glede i seg og at jeg var anderledes og dømt til og ruse meg for resten av livet. Disse øyeblikkene alle snakket om men jeg ikke forstod er denne overlykkeligeheten, det er små øyeblikk og ingen konstant greie. Man bruker disse blaffene av glede når ting ikke er så fantastiske rundt deg. Det er ingen som går med denne lykken døgnet rundt, og det er ingenting galt med mennesker som ikke føler på den. 

Meningen med livet må vel være og bare holde seg fast i karusellen og faktisk nyte turen, plukke opp all kunnskap du kan til neste runde.

Jeg tror det er en mening med alt som skjer, og alt handler om hva du gjør med livet ditt.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En helt fantastisk påske i heimen

As we speak har jeg og min kjære tulla oss godt under hver våres dyne og har Olsenbanden surrende i bakgrunnen, vi har fri i mange dager ennå og holder helligdagen hellig. 

Det er så godt og vite at jeg har han hjemme helt til tirsdag og at vi kan bruke denne tiden til akkurat det vi ønsker, jeg sier ikke at jeg ikke bestemmer min egen hverdag til vanlig, men det er noe med disse røde dagene jeg setter ekstra pris på. Før var røde dager skrekken, da alkoholsalget var stengt og man som regel var enten fyllesyk eller full. Det eneste jeg savner litt er alt livet som var rundt en hele tiden.

Denne påsken har vi feiret to bursdager på koronavenneligvis, gruppene våres har gått som normalt og jeg har fått gjort masse i hjemmet. Disse høytidene som alltid har vært en pinefull affære begynner å bli fredfylte og riktig koselige, det blir aldri det samme uten barna mine, men det kan bli bra allikevel.

Vi har blitt flinke til og lage egne tradisjoner, pynte på våres vis og gjøre disse tradisjonelle tingene man forbinder med de ulike høytidene, jeg håper at etterhvert vil dette bli den nye normalen for oss to her i heimen. 

Denne type stillhet som er rundt oss akkurat i dette øyeblikket er den samme stillheten som hadde gjort meg sinnsyk før, når man faktisk ikke har noe å gjøre eller noe man skulle ha gjort, når man bare ligger på sofaen uten mål og mening. Før hadde slike dager som dette ført til rus eller sug etter rusen, nå bare nyter jeg øyeblikket sammen med den beste i verden.

Jeg går utfra at det er slik det føles og være “normal”, selvom jeg misliker dette ordet, det er slik det var ment og være hele tiden men jeg gikk meg bort litt. 

God påske ifra oss to til dere alle sammen!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Evig eies ikke ett dårlig rykte

Før var jeg hellig overbevist om at ett dårlig rykte aldri ville gå over, og jeg hørte rykter om mennesker som var over 20år gamle som gikk i generasjoner, slike ting man hører på bygda og rykter som ser ut til og aldri gå bort. Det er litt slik at om man gjør noe galt på bygda, så henger det igjen og jeg vet om mange som rett og slett bare har flyttet bort fordi det har blitt for vanskelig og bli boende. 

Min erfaring er stikk motsatt, og jeg har møtt en forståelse og tilgivelse uten like her jeg bor, jeg blir møtt med smil når jeg går på butikken og det er alltid noen som stopper og snakker, dette betyr veldig mye for meg med tanke på livet jeg har bak meg og erfaringene jeg har gjort når man står utenfor samfunnet. Jeg har kjent disse blikkene og følt hvor vondt det er å bli sett ned på og jeg har faktisk ikke tellingen på hvor mange syke rykter som har gått om meg. Jeg må si at noen har vært sanne, og jeg har alltid vært ett menneske som står for det jeg har gjort, og har aldri hatt problemer med å bekreftet rykter ei heller og avkreftet dem.

Jeg husker faktisk ikke sist gang jeg hørte ett usant rykte om meg selv, og jeg tror åpenheten har knekt dette bygdedyret. Det er ikke så spennende og snakke om ett menneske som forteller alt åpent på nettet slik at alle kan lese. Rykter er vondt og bli utsatt for og JA det kan faktisk ødelegge liv, dette har jeg i bakhodet hele tiden og hører aldri på rykter eller bygdesnakk. Jeg går bevisst til dem det gjelder og spør og gjør vedkommende oppmerksom på ryktene som går, fordi jeg vet hvor vondt det gjør når løgner verserer om deg og du aldri finner kilden til usannhetene. 

Når man er ung føles dette tyngre enn når man har noen år på baken, jeg husker hvor sint og frustrert jeg ble før når jeg hørte slike ting, nå vet jeg hvem jeg er og hva jeg står for, lik meg eller hat meg, det bryr meg rett og slett ikke. Mange sprer rykter rett og slett av kjedsomhet og at dem sliter selv med ting i livene sine, det er viktig og være bevisst sine ord og aldri spre hat om noen andre, ord er mektige. 

Når man først har fått ett dårlig rykte, så tror jeg ikke på sangen til Henning Kvitnes om at det evig eies. Jeg tror at om vi endrer oss, holdningene våres til menneskene rundt oss og faktisk endrer måten vi møter andre mennesker på, så endres også synet på oss som mennesker. Jeg tenker at det faktisk er våres ansvar og gjøre endringer som er synlige for andre, at vi møter alle med respekt og ett smil, at vi er imøtekommende og faktisk tar ansvar for alt vi har gjort. Vi er ingen offer, og handlinger sier mer en tusen ord. 

Evig eies ikke ett dårlig rykte.

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Fremtiden ser ikke lenger dyster ut.

Når jeg har tenkt på fremtiden før har jeg alltid hatt en klump i magen og følt stor usikkerhet med tanke på egen fremtid. Jeg har aldri hatt det stabilt nok rundt meg til og faktisk kunne planlegge fremover, ei heller ett ønske.

Fremtiden min nå ser roligere ut, det ser ut som tingene roer seg ned rundt meg og jeg gleder meg faktisk. Før har jeg tenkt at når det roer seg så blir det kjedelig og har egentlig bare gruet meg til stillheten, nå ser jeg bare frem til og falle litt til ro og nyte denne tilværelsen jeg har laget meg selv. Jeg har oppnådd så mange mål på kort tid og har alltid hatt noe og jobbet med, jeg ser frem til og bare ta innover meg forandringene og riktig innse hvor mye som er gjort. I hverdagens stress så glemmer man fort fremgangen og hvor langt man har komt, jeg trenger og være dette bevisst. 

Det er når det er fullstendig stille rundt en at de innerste tankene kommer frem, og det er først da man lærer seg selv og kjenne. Jeg har lært en viktig ting i denne prosessen, og det er å like å være i eget selskap. Alle som kjenner meg vet hvor mye angst jeg før hadde for og være aleine, men nå nyter jeg oppriktig aleinetiden jeg får og kjeder meg aldri lenger i eget selskap. Jeg tror dette er en viktig egenskap og ta med seg videre. 

Mitt ønske for fremtiden er å kunne jobbe med dette jeg gjør nå, dele erfaringer og hjelpe andre mennesker, det er dette jeg brenner for og aldri før har jeg kjent så stor glede av å hjelpe andre! jeg føler helt ærlig at det jeg gjør bærer frukter og jeg ser resultatene allerede, det gir ett kick og ett spark i rumpen for og komme seg ut og frem. Min drøm er og spre kunnskap og erfaring, vise veien og støtte alle jeg møter på veien.

Det er litt uvant og ikke være engstelig for fremtiden, men jeg er veldig klar over at dette ikke blir en dans på roser! det vil komme store tunge utfordringer kastende imot meg hele veien, men så lenge jeg er tro mot meg selv og det jeg tror på så tror jeg dette vil gå veien. 

Å være den beste utgaven av seg selv hver eneste dag er målet, strekke seg etter de målene man setter seg og utvikle seg selv på det nivået man er på. Jeg gjør det jeg kan, hver eneste dag, og det er det eneste jeg kan gjøre. Sett deg mål som er oppnåelige og ikke vær så hard mot deg selv, gi deg selv litt slakk! Det er fredag folkens <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En smule fyllesyk

Nettene er som nettene er, det er ikke noe jeg får gjort med det og har begynt og akseptere at jeg bruker dvalen min til og “ruse” meg og dagtiden min til og være rusfri og trofast til dette valget mitt. Jeg tenker at om jeg stritter så fælt imot kommer det til og vare lenger og aldri gå over. Dette er en del av pakka! rett og slett.

Drømmene mine viser alt jeg ikke savner med fortiden min, jeg får ta dette som advarsler om hvordan det ville blitt om jeg faktisk sprakk. Som en smart mann sa: Du må velge kampene dine. Når man velger og forandre hele livsstilen sin så velger man og bli ett nytt menneske i både tanker, følelser og reaksjoner. Det vil ta tid før kroppen tilpasser seg og jeg må ikke glemme hvor jeg kommer ifra. 

På noen måter er det greit og få disse tilbakeblikkene igjennom drømmene, det føles ut som jeg er rett tilbake til fortiden, med samme tankemønster og handlinger, og jeg våkner og er så glad for at alt er forandret rundt meg. Rusen ødelegger alt og river deg ned, først tar den deg for så og ta alt du er glad i, og man bryr seg virkelig ikke. 

Aldri igjen ønsker jeg og sitte med en tanke om at jeg ønsker og forandre livet mitt, nå gjør jeg det hver eneste dag isteden for og sitte med tanken. Jeg har blitt en do’er isteden for en think’er og det føles godt. Å kunne planlegge frem i tid er noe som er helt nytt for meg, jeg vet at jeg kan komme på den avtalen om en uke, denne usikkerheten rundt livet sitt er borte og det føles veldig trygt og godt. Jeg makter ikke å være utrygg hele tiden, den fører til angst og uro for mennesker som meg. 

Jeg tar fatt på denne fredagen og prøver og riste av meg nattens festeligheter! det er en ny rusfri dag i vente! alt kan skje, så grip dagen!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Åpenheten har drept angsten

Når man har vært vant med og holde alt for seg selv, alltid bygges det opp en mur rundt deg som er vanskelig og rive ned, denne prosessen har tatt lang tid og jeg kjenner hvordan min egen åpenhet har drept den sosiale angsten min. Det er nesten som at når alle vet min sannhet har jeg lenger ingen grunn til og være redd.

Det er klart at den aldri vil forsvinne helt, og jeg merker under isolasjon og lite sosial kontakt så kommer den snikende innpå meg igjen, men jeg bekjemper den hver eneste dag fordi jeg vet hvor hemmende den er for meg og mitt vesen.

En gang ble jeg sittende hjemme i 6mnd uten å vite  lengden uten sosial kontakt med andre en mine nærmeste, jeg måtte læres opp igjen til og gå på butikken og det var en drakamp mellom meg og angsten. Jeg har aldri bukket under for den og har alltid visst hvordan jeg skal kvitte meg med den, dermed har jeg alltid hatt en fordel. 

Ikke er jeg bare ærlig med dere som leser denne bloggen, jeg er ærlig med meg selv for første gang i mitt voksne liv, det føles rart og ikke lenger pakke inn tingene og prøve og være noen andre enn det jeg er, jeg aksepterer alt jeg har gjort selvom den dårlige sanvittigheten alltid vil være en del av meg, jeg dveler ikke lenger og har oppriktig blitt glad i meg selv.

Løgner og bedrag er en del av denne ruspakken, det omringer deg og du blir løgnene dine. Det føles godt og for første gang være oppriktig og angsten slipper taket i meg. Jeg har kontrollen og sitter i førersetet av mitt eget liv.

Jeg velger åpenheten ærligheten og rusfriheten hver eneste dag jeg står opp, jeg ser meg selv i speilet og sier positive ting, jeg kan faktisk ikke huske sist jeg likte speilbildet som møtte meg. 

Fortiden min er ikke noe jeg skal skammes over, den kan føre til økt kunnskap om hvordan man reiser seg når man virkelig er nede i kjelleren. Ett levende eksempel sitter her og er sliten etter en lang dag med fullt kjør! jeg er heldig som har dere <3