Jeg sitter her i stua mi og ser på Vekterene på tven, jeg ser masse urettferdighet og mange situasjoner som provoserer meg kraftig, jeg har rett og slett ikke godt av eller helse til og se slike programmer. Det forundrer meg litt det som blir sagt, at Høye la inn forslag om å åpne røykerom for mennesker som er avhengige av heroin, men at dette ble nedstemt da dem mente at dette ville være og si at det er lov og ruse seg. 

Legges det opp til at dem som bruker heroin skal bruke dette ved og injisere det? og gi fordeler fordi det er farligere og større fare for overdose, den ser jeg men stoffet er jo det samme. Hvorfor er det så stor forskjell? hvordan tror dere det føles å sitte i trappoppganger i Oslo sentrum og se vellykka mennesker gå forbi mens du røyker medisinen din? hvordan er det for disse menneskene og måtte gjemme seg i parkeringshus og bakgater for og få dosen sin? er det menneskeverd? 

Det er overhode ingen som vokser opp med en drøm i magen om å bli narkoman eller alkoholiker, den første gangen er det ett valg men etterpå blir det en tvang. Det er en sykdom på lik linje med andre, bare at narkomane blir utstøtt og må klare seg selv mens andre lever videre i livene sine. Du ser dem på gata men har ingen peiling på historiene som er der ute! alle har en grunn til og starte med rusen, og mange kjemper en håpløs kamp om livet hver eneste dag. Det grøsser inni meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 Jeg er forøvrig veldig glad for at jeg har vokst opp på bygda og vært rusavhengig på bygda, her passer vi på hverandre og ingen bor på gata og er husløs feks. Det er ingen her som går uten mat eller stell, og om noen faller utenom sørger alle for og iallefall prøve og dra dem tilbake, i Oslo og de store byene virker det som om det er stikk motsatt, som om man lukker øynene for alt som skjer rundt en, man går forbi tragedier uten og ofre det en tanke en gang. Jeg hadde aldri klart og bo der. 

Rusproblematikken kommer ikke til og forsvinne bare fordi vi lukker øynene våres for det, vi avhengige kommer alltid til og være her og kansje i større grad i fremtiden, det er overalt og det er på tide og behandle dette som en sykdom og ikke en pest eller ett samfunnsproblem. Gi hjelp og ikke straff, gi muligheter og ikke bøter, tenk mennesker og ikke dårlige handlinger fordi dem er tvunget. Det er ett menneske bak hver avhengig, med ulike behov og unike historier, jeg kunne ønske vi bare tok oss litt tid til og høre dem.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share