Først vil jeg bare si at dette er basert på mine erfaringer og mine meninger only. Jeg har 18år med rusmisbruk bak meg og har vært i systemet i hele mitt voksne liv, jeg har en del erfaring når det kommer til både å få god hjelp men også med å ikke få den hjelpen jeg behøvde. Jeg har faktisk blitt sendt hjem igjen med noen beroligende da jeg ba på mine knær om å bli lagt inn og få hjelp, noe som for andre hadde vært fatalt og direkte farlig.

I denne pandemien har vi ingen kontroll på noe, det er ingen som har kontroll ei heller ikke systemet som skal hjelpe oss. Jeg ser mennesker som står uten tilbudene dem ellers har for og få hverdagen sin til og gå rundt, jeg ser mange mennesker som ikke vet noe som helst om sin egen situasjon og mange situasjoner der lite informasjon faktisk fører til frustrasjon. Jeg tror at spesielt mennesker med psykisk helse og rusproblematikk takler dårlig når for lite informasjon om eget liv uteblir, usikkerheten og angsten er der allerede og dette gjør bare ting enda verre. 

Jeg tenker også at vi må gi systemet litt slakk her og der, siden situasjonen faktisk er som den er, MEN det er ikke greit at så mange som sliter ifra før nå sitter og sliter enda mer, uten å vite noe som helst. Samtlige jeg kjenner sitter nå inne hele dagene, uten noe som helst og bedrive, mange er rusfrie men mangler alle disse tiltakene som skal hjelpe deg i denne prosessen, det er ikke holdbart!
Da jeg tok valget i desember om å bli rusfri var jeg helt sikker på at når jeg kom hjem ville hjelpen stå klar, og at jeg bare kunne kontakte systemet for og få den støtten jeg behøvde, det skjedde ikke. Min ruskurator igjennom en årrekke og den eneste jeg stolte litt på søkte om permisjon for ett år da hun ville prøve seg i en annen jobb for ett år, permisjon fikk hun ikke og hun gikk ifra jobben. Ett titalls mennesker stod helt uten ruskurator i flere måneder etter dette! og på samme tid slo pandemien til! jeg prøver ikke og fremstille meg som en reddende engel her, men jeg drev med brannslukking i flere måneder og prøvde og hjelpe så mange jeg klarte, det oppstod situasjoner der mennesker var helt fortvilet og ble sinte på systemet som sviktet når dem hadde det vondt nok. Det var så mange situasjoner som oppstod der brukere stod fullstendig uten å vite hva som ville skje eller om dem i det hele tatt ville få noen hjelp, og det er faktisk ikke akseptabelt i en liten kommune på Vestlandet. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

De første månedene som rusfri var jeg på egenhånd, den mest kritiske tiden måtte jeg lære meg og takle aleine. Min kommende ruskurator var og utdannet seg for så og komme inni den nye stillingen, jeg skal ikke snakke negativt om noen og jeg liker han veldig godt, men en slik stilling krever mye erfaring man ikke klarer ved og hasteutdanne seg for og fylle en stilling. 

Nå får jeg også informasjon om at kommunen her har sagt nei til ett Fact-team som ville gjort underverker for hjelpen man yter til brukere her, det ville gjort alt mer effektivt og gagnet brukerene. Jeg fatter det bare ikke, hvorfor si nei til noe som tydeligvis trengs? skal vi nedprioritere en så viktig post? hva med systemet per dags dato føler en går på skinner? og er det ikke bedre og la brukere selv få lov og ytre seg om den hjelpen som ytes? jeg tenker vi har mye og lære av hverandre, og at man kan bli blind om man lukker øynene for alle problemene rundt seg. 

Den engasjerte Monica er på plass, og jeg kjenner det rykker i meg når jeg skriver om dette her, dette er en sak jeg ønsker og bidra noe med og si min mening om! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share