Jeg har gått igjennom noen senarioer i hodet før, og kom frem til at eneste grunn til sprekk ville være om noe skjedde med foreldrene mine og barna eller om Sebastian gikk ifra meg, det er disse eneste tingene som kan føre meg helt utpå kanten og jeg ser ingen annen grunn til og gå til det drastiske steget og faktisk gjøre det.

Idet dette helvetet startet så la jeg grunnmuren, jeg bestemte meg for og holde ut og være sterk til dette er over. Jeg har ikke tid til og sprekke akkurat nå, jeg må organisere alt rundt mamma og jeg må gjøre disse pliktene jeg til ellers også har og holde tunga rett i munnen. En sprekk nå har jeg rett og slett ikke tid til. 

For det andre så liker jeg ikke det mennesket jeg la bak meg for 457 dager siden, det er ingenting ved den jenta der jeg syns er noe bra. Jeg ønsker ikke å være en robot som ikke føler noe, og jeg vil mye heller ha det vondt akkurat nå enn og ikke føle noenting. Jeg prøver og ta dere med inni tankegangen min, jeg prøver og fore hjernen min med slike tanker hele tiden og være bevisst på hva tankene mine gjør med meg. Jeg blir hva jeg tenker.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når alt dette er over skal jeg la meg selv få lov og reagere og jeg mistenker at reaksjonen blir kraftig etter dette presset over så lang tid, først da skal jeg få lov og føle på alt dette kaoset, men jeg har rett og slett ikke tid til en tur i kjelleren helt ennå. 

Denne uka har jeg gått på to møter, og jeg har ikke følt meg aleine en eneste gang. Jeg vet at alle rundt meg er en telefonsamtale unna og jeg har alt jeg trenger. Jeg er priviligert for hadde dette skjedd for 457 dager siden hadde jeg faktisk ikke hatt noen og vende meg til når jeg behøvde det, jeg har samlet så mange mennesker i livet mitt som jeg stoler på og som jeg vet jeg har i ryggen nå, jeg er bortskjemt på mennesker og det føles vanvittig godt. 

Jeg har kommet til ett punkt der jeg har fylt livet mitt med ting jeg mister om jeg sprekker, jeg har kommet dit at jeg faktisk har ett valg. Jeg vet at om jeg drikker en boks øl kan jeg bare si adjø til alt jeg har skapt meg, og det steget tar jeg ikke frivillig. En dag av gangen blir ett helt liv.

Savnet etter mammaen min er intenst og hardt, men blodtrykket hennes har gått ned og hun får den beste behandlingen nå, det er ingenting vi kan gjøre foruten og gi henne det hun trenger av klær og god mat, vi må bare vente på sidelinjen og håpe på det beste. Tusen tusen takk for all støtte, jeg skulle hilse ifra mammaen min som er med godt mot! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg gjør meg mentalt klar for ukas andre gruppe og kjenner at det er bedre og faktisk gjennomføre planene mine enn å sitte hjemme. Jeg merker jeg trenger dette normale rundt meg, disse tingene som jeg vet hjelper ellers og disse tingene som gjør meg sterkere som menneske og medmenneske.
Jeg har valgt og ta på meg oppstarten av en helt ny gruppe i tillegg til den jeg har, og jeg ser på dette som en spennende utfordring og noe ulikt det jeg er vant med. Jeg satser på at jeg gjør en god jobb etter masse veiledning ❤️
Hvem hadde vell trodd at jeg ville sette pris på slike ting, selvhjelp og grupper. Jeg som aldri har snakket om problemene mine til noen noensinne! Og har vært fullstendig lukket helt til alt bare kom ut med stor kraft.
Mange ganger har jeg lurt på om jeg vil angre på denne åpenheten etterhvert men jeg kommer ikke på en eneste grunn til at jeg skulle det. Tausheten har forpestet sjelen min og ødelagt så mye, den har ført til en skam jeg ikke ønsker og bære lenger og om min historie faktisk kan føre til noe bra så ser jeg ingen grunn til og tie.
Da jeg startet dette og valgte og gå inn for bloggen valgte jeg også ærligheten! Ærlighet i både opp og nedturer og jeg føler jeg har mestret dette målet om og ta dere med inn selv på dårlige dager. Etter at jeg ble rusfri finnes det ikke noe falskt ved meg lenger, det du ser er det du får.
Akkurat i dag prøver jeg og holde fast på disse tingene jeg kan gjøre noe med, disse tingene jeg ikke kan forandre orker jeg ikke å legge energi i.  Nå håper jeg på ett godt møte ❤️ 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

De to siste dagene har vært de vanskeligste og vondeste dagene jeg har gått igjennom på det jeg kan huske, tankene vandrer og man undrer over om man skal avlyse alle disse normale tingene man ellers gjør igjennom ukene, jeg har lurt på om jeg skal dra på dette årsmøtet i helgen, eller om jeg bare skal la være og gå på gruppene mine denne uka, bare bli hjemme og sørge?

Jeg vet det høres helt rart ut, disse tankene og den dårlige samvittigheten! er jeg en bra datter om jeg drar på hotellovernatting når mamma ligger kritisk på sykhus? sørger jeg ikke nok om jeg går i gruppene mine eller er ute blant folk og ordner praktiske ting? er det feil av meg og prøve og lage arbeid for meg selv for og få ting på avstand? eller når jeg drømmer meg bort i en serie og ikke tenker på mamma konstant for 10 minutter? 

Jeg er som en trykk-koker disse dagene, trykket bare stiger og stiger og jeg venter bare på smellen, jeg kjenner ett konstant trykk i pannen og gruer meg til den dagen alt er over og reaksjonene kommer. Jeg aner ikke hvordan jeg ellers skal forklare det jeg akkurat nå sitter og føler på, men en ting vet jeg at om jeg avlyser alt rundt meg vil jeg bli sittende med alt dette aleine, og mamma har bedt meg om å dra på alt som er planlagt fordi hun ikke blir bedre av at jeg har det vondt aleine. Jeg har også full godkjennelse ifra henne om å bruke bloggen til egenterapi, det ser sikkert rart ut for mange men denne bloggen har vært en del av familien i over ett år nå, alle vet hva dem har og forholde seg til og at våres liv ikke lenger er privat og noe vi ikke snakker om. Det er best slik for oss. 

Når man ser på fordelene og ulempene med bloggingen så er fordelene størst og flest av, vi har fått en helt ny dynamikk i familien våres og det har reddet forholdene imellom oss. Jeg tenker at å offentlig faktisk fortelle hvordan tingene ligger an, hvordan det føles på kroppen og hvordan vi fungerer som familie er noe mange ikke våger og snakke om, det er privat rett og slett. 

Når hemmeligholding og å dysse ting ned blir en del av familiedynamikken må man gjøre noe med det, bryte tausheten og faktisk være åpen om hvordan man har det. Åpenheten har reddet oss og gjort oss så sinnsykt mye sterkere og sammen kan vi faktisk klare alt.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dette her er det rareste jeg har opplevd, jeg sover som en stein om natten for tiden og husker ikke sist jeg sov så tungt og lenge som de siste to dagene. Det virker som om kroppen og hjernen brukes helt fullstendig opp på dagtid, slik at kroppen faktisk er helt utmattet når jeg først får sove. Noe positivt oppi det hele må man nesten ta med seg, og dagene er ett levende mareritt der jeg går på tå og hev og venter på svarene jeg behøver om mammaen min.

Hun ligger fortsatt på sykehus og skal være der en uke, dem har klart og få ned blodtrykket hennes og skal videre ta fatt på alle disse andre utfordringene som har blitt oppdaget. Å ha så høyt blodtrykk over så lang tid kan skade alt innvendig og først og fremst skal dette utredes slik at vi vet hva vi har og forholde oss til. Jeg sa i går at uansett hva som kommer så er vi klar, men denne ventetiden er det verste. Vi klarer alt og jeg takler bedre sannheten en å gå og ikke  vite noe.

Det eneste vi vet nå er at det har skjedd forandringer i mammas hode etter denne runden, hva det vil si vet vi faktisk ikke ennå og vi venter i spenning. Hjertet til mamma skal sjekkes siden det høye blodtrykket kan påvirke dette også, og nyresvikten vet vi ikke planen på. Det er forferdelig at det skal gå så langt at alt bare eksploderer og alt blir feil. Jeg prøver og legge ifra meg bitterheten på legen som har feilmedisinert henne over tid, og jeg håper så inderlig at hun ikke har gått med dette trykket for lenge. Jeg ber på mine knær for mammaen min akkurat nå.

En har gått og bekymret seg over andre ting i hverdagen, disse småtingene som faktisk ikke betyr noe i det store bildet. Akkurat nå er det bare plass til mammaen min og jeg merker at jeg distanserer meg ifra alt annet, det er som å gå i en tåke bokstaveligtalt og jeg har aldri vært så vimsete i hele mitt liv som disse dagene her. Min kjære prøver og gjøre alt han kan for meg, og jeg har masse mennesker og snakke med, heldigvis. Dette her skal vi klare sammen, det er ingen tvil i hjertet mitt.

Takk for at dere lytter, jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er onsdag og det er tid for gruppe igjen. Det er faktisk den onsdagen jeg har behøvd dette som mest, og fått mest utbytte av og dele tankene mine med mennesker jeg vet bryr seg om hva jeg sier, det har vært fullstendig kaos i hodet mitt siden i går kl11.36 og disse to timene er første gang siden i går jeg faktisk har slappet av. Jeg føler en tomhet nå, som om alt er sagt, alt er ute og jeg kan starte prosessen med å gjøre noe med det.

Det er vanskelig og forklare hva en selvhjelpsgruppe gjør med en, det er liksom ingen som kan forstå det uten og ha vært der. Jeg kan relatere meg til alt som blir sagt og jeg forstår ordene menneskene bruker, det er som om dem taler til meg på mitt eget språk om du skjønner. I hverdagen møter man mange mennesker men man føler ikke man kan relatere seg ordentlig til noen, men plutselig sitter man i ett rom med mennesker man føler man kjenner uten og ha noe til felles. Jeg tror det er viktig og føle på at man ikke er så skadet som man føler seg noen ganger, at man er normal i sirkelen og at andre faktisk fatter deg. I alle andre sammenhenger føler man seg ulik alle andre og en prøver og strekke seg for og passe inn, der går man i ett med omgivelsene og disse rare egenskapene eller trekkene blir normale. 

Jeg har det helt forferdelig og sitter i kriseberedskap hele tiden, jeg behøvde disse to timene pause ifra mine egne tanker, jeg trengte litt innputt i omgivelser jeg føler meg trygg i, og ikke minst ha disse menneskene rundt meg igjen. Jeg betegner fellesskapet som min andre familie, disse jeg ikke trodde jeg trengte før jeg innsåg hva dem faktisk betyr for meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Å få tømt seg i trygge omgivelser er viktig for og sortere ut det uviktige og for og klare og fokusere fremover. Jeg ville blitt bitter om jeg ikke fikk tømt meg, jeg ville gått og gravd i disse negative tingene og ikke sett løsninger, gruppa hjelper meg og holde fokus på hvem jeg var og hvor jeg er i dag. Jeg behøver denne tiden en gang i uka for og holde meg rusfri og frisk.

Når man går med problemer i denne kaliber kan man miste håpet fullstendig, men jeg har faktisk ikke kjent russug en eneste gang. Jeg vet at rusen ikke er løsningen, noen gang. 

Jeg anbefaler grupper til alle jeg møter, det er det eneste som har fungert for meg og jeg har prøvd alt. Å finne noen som forstår deg på ekte har vært min løsning og jeg er så glad for at jeg har denne muligheten. Å være åpen om det du føler og faktisk få lov og ytre deg har satt langt inne hos meg, det strider imot alt jeg har lært ifra barnsben, men nå akter jeg og bryte denne stillheten og tausheten. Jeg skylder ingen og gå og skjule alt lenger, jeg er med ett fri og jeg akter og fortsette. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag har jeg vært og levert en koffert med klær og en pose med tingene mamma liker og spise, vi har fått oppdatering på hva som skjer inne i kroppen til mamma og det bekymrer meg dypt.

På mange måter var det godt og pakke kofferten og få noe annet og tenke på, noe praktisk faktisk! da følte jeg at jeg fikk gjort noe for henne, siden all makten er ute av mine hender. Det er ingenting jeg får gjort foruten og være her og være til og stole på. Alt ligger i prøvesvar og vanskelige legeord som jeg ikke klarer og ta innover meg.

Listen over alt som er galt er for lang til og klare og ta innover seg, det er altfor mye galt der, og det skremmer meg at det er en leges feil det hele. Mamma har diabetes, men hun har også bare ett nyre. Dette er noe legen hennes vet veldig godt, men på tross av dette har mamma blitt puttet i medisiner man overhode ikke skal gi mennesker med nyreproblemer, og på tross av dårlige prøvesvar og skader på den eneste nyren hun hadde igjen, valgte denne legen og gi henne denne medisinen som går utover nyrene. 

Jeg prøver og ikke henge ut noen eller konfrontere noen på denne bloggen, jeg har hele tiden prøvd og ikke være stygg med andre fordi det ikke ligger til min natur, men nå kjenner jeg at det er vanskelig og holde igjen! så mange legefeil har denne familien opplevd, faktisk så har flere mennesker dødd i våres familie på grunn av alvorlige legefeil, og nå kommer dette oppå det hele.

Det er vanskelig og ikke bli bitter og forbannet, da jeg har mest lyst og konfrontere denne legen som aldri skulle fått dette diplomet og disposisjonen til og kunne være lege en gang. Og nå ligger mamma og faktisk kjemper for livet på grunn av dette mennesket. 

Blodtrykket til mamma har vært på 220 siden i går da hun ble hasteinnlagt på sykehuset, det har gått litt ned for så og gå oppigjen helt siden i går. Nå ligger det på 175-185 som også er høyt men mye bedre. Mamma har også ett redusert jernlager i kroppen, i tillegg til anemi i blodet og lav blodprosent. Hun har nå nyresvikt og dem frykter for at det høye blodtrykket hennes har ført til slag i hjernen eller i aller verste tilfelle at hun har fått hjerneslag på grunn av disse feilmedisineringene denne legen har påført henne. 

Jeg gikk ifra og sørge til og oppleve ett raseri jeg ikke har følt på siden da feil ifra legene faktisk førte til at jeg stod i fare for og bli lam selv. Jeg fatter faktisk ikke hvordan det kan skje slike grove feil som dette!  nå skal jeg avslutte før jeg skriver noe jeg kansje vil angre på, for nå er jeg så fortvila at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, og det eneste jeg kan gjøre nå er og sitte og vente og be om at mamma ikke får men eller skader av dette. 

Om noe skjer denne gangen så kommer jeg til og lage oppstyr… 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg lever i ett slags vakum akkurat nå, det er ikke plass til mer informasjon og hjernen går på høygir, jeg sitter bare og venter og venter men svarene lar vente på seg, og etterhvert som tiden går er det nærmere og nærmere til panikkmodus. Mamma ligger fortsatt på sykehuset med over 200 i blodtrykk, og vi aner faktisk ikke hva som skjer. Jeg kjenner at mamma er limet i familien våres, vi er for få og har ingen og miste. 

Å ta en time av gangen har fått en ny mening for meg, nå gjør jeg det bokstaveligtalt og sitter i kriseberedskap døgnet rundt, informasjonen er liten og vi vet ingenting, fremtiden er usikker og jeg hater og være i denne posisjonen. Før ville jeg stupt i alkoholen, bedøvd meg bort og bare pleiet mine egne såre følelser, men denne gangen setter jeg mammaen min først og ordner det praktiske rundt dette, hun har faktisk satt meg opp som pårørende denne gangen, sammen med pappa… Det sier litt om hvor lite hun har stolt på meg før, med god grunn. 

Det finnes ikke tid til panikk nå, og jeg holder meg igjen imens minuttene går seinere og seinere, jeg vet at om panikken tar meg klarer jeg ikke å være en resurs akkurat nå og jeg lar meg selv vente til dette er over, da kan jeg reagere og få alt ut. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er nok det verste som kunne skje, dette er den største prøven til nå og jeg akter og klare også dette. 

Det eneste jeg vet er at vi ikke kan miste henne nå, vi trenger henne her i den lille familien våres. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det stormer rundt meg og  det er fullstendig kaos i hodet, jeg må holde meg fast fysisk for og klamre meg fast til realiteten og virkeligheten, det vrenger seg i hele kroppen og jeg er på nippet til og få fullstendig panikk konstant, slik føles det i dag og nå har jeg gått i mange timer med denne forferdelige følelsen av å ha null kontroll. 

Det føles rett og slett som jeg er i ett slags vakum for og beskytte meg selv, jeg gruer meg virkelig til at realiteten slår inn og jeg mistenker at dette vil skje i natt når alt er stille rundt meg, jeg gruer meg.. 

Man prøver i slike situasjoner og gjøre ting man normalt sett gjør, og i kveld har jeg kjørt rundt varer igjen, bare på reflex for og presse tankene bort. Jeg håpte så inderlig at vi fikk svarene i dag på hvorfor blodtrykket til mamma var oppi hele 220, og var fortsatt over 200 i kveld, men den gang ei. Denne usikkerheten hater jeg mest av alt! jeg er helt klar for og få svarene uansett hva dem blir, men denne ventetiden gjør en fullstendig sprø i hodet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har brukt hele dagen til og få tiden til og gå, og har ennå ikke satt meg ned og summet meg, jeg prøver bare å holde ting på avstand for om jeg starter og gråte nå så klarer jeg nok ikke og stoppe. Jeg er virkelig livredd for mammaen min, dette er faktisk det verste marerittet….. at noe skulle skje henne. 

Siden lørdag har den ene dårlige nyheten komt etter den andre, det har vært som en ubehagelig tur med karusell, der man egentlig ønsker seg av men dette gjelder livet og det er ikke til og unngå. Jeg må takle alt dette uten pausene mine, uten rusen og uten å kunne bedøve alt bort, jeg går utfra at det er dette det vil si og være ett menneske. Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!

I dag fikk jeg trøst ifra henne her og det hjalp faktisk! hunden til venninnen min 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dette her har vært den lengste ettermiddagen noensinne! siden jeg fikk telefonen om at mamma er innlagt på sykehus med skyhøyt blodtrykk og verkende hode har minuttene føltes som timer! jeg fikk telefonen kl11.36 og nå er klokka 16.50, for hvert eneste minutt uten svar på hva som er galt kjenner jeg at kroppen bare blir mer og mer utmattet, jeg sitter med skuldrene i spenn og nervene i klem. Jeg fatter faktisk ikke hvordan jeg selv henger sammen i dag, og bare håper på at mamma blir frisk og at dem finner utav hva som feiler henne. 

Jeg skrev tidligere i dag at jeg føler at hele universet ønsker at jeg skal sprekke, men hver gang det skjer slike kriser merker jeg at jeg blir fullstendig kald og rasjonell, heldigvis. Jeg tenker og vurderer om å starte og drikke igjen ville løst noe i denne situasjonen? svaret er alltid nei, og det ville bare fordoblet problemene og gjort alle situasjoner bare enda vanskeligere. Igjennom det hele og egentlig i alle situasjoner tenker jeg den tanken, jeg tror jeg kommer lengre med den en redselen om å sprekke, den redselen fører ikke noe godt med seg.

Jeg har mange ganger sagt at jeg ikke kommer til å sprekke når det virkelig stormer rundt meg, jeg tror heller jeg sprekker når alt er harmonisk og greit rundt meg. Det er da man ikke er så fokusert og mister fotfestet, ikke når man omtrent holder seg fast for og klare og holde hodet kaldt og tenke rasjonelt. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne ventetiden er helt forferdelig! jeg sitter og titter på mobilen hele tiden, bare venter på telefonen og prøver og tenke positive tanker. Det er noe ekstra nært når det gjelder mamma eller pappa, jeg har ingen og miste..

Isteden for og poste bilder bare av ansiktet mitt tenkte jeg og dele bilder ifra turen til meg og pappa før hele dagen raste sammen. Jeg øver meg på balansen som har fått seg en real knekk etter ryggoperasjonen, og satser på at klatring og turer i fjæra faktisk kan hjelpe meg! i dag gikk turen til Vågsberget, det er bare å google det! masse god historie i dette stedet. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Rett før psykologtimen min i dag tikket det inn en melding som endret hele dagen og sikkert fremtiden for oss som familie. Mamma er innlagt i hu og hast med skyhøyt blodtrykk og ett hode som føles ut som holder på og eksplodere, og etter at hun har spydd en periode og vært dårlig frykter vi noe alvorlig. Hun er ikke den som klager på noe som helst, og når hun sier at hun har det vondt da går alarmklokkene for min del. Denne dagen ble overhode ikke som forventet, og jeg fatter faktisk ikke hvordan jeg selv holder meg sammen eller fungerende. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det passet utmerket med en psykologtime etter denne telefonen, og jeg fikk faktisk fullt utbytte av denne timen med Jørgen. Vi gikk igjennom ganske store traumer ifra fortiden, hva som har skjedd den siste tiden og jeg merker hvor godt det er og ha noen og tømme seg til som står utenfor situasjonen og som kan se det objektivt. Han hjelper meg rett og slett og rydde i topplokket! 

For og få ting litt på avstand og for og ha noen rundt meg har jeg inntatt stua til min bestevennine i påvente og hente min kjære på jobb. Med kjærligheten jeg får ifra hunden her så hjelper det godt på. Jeg maktet ikke å reise hjem og bli sittende aleine. 

Denne dagen er litt kaotisk, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere alt som blir kastet på meg, jeg føler at hele universet mener at jeg skal sprekke akkurat i dag, jeg føler at noen kaster ting på meg i ett kjør men innser at det er den negative delen av meg som snakker. Send meg gode vibber folkens!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share