Fra himmelen til helvetet på bare noen sekunder

Jeg er så glad for at jeg fikk dagen i går og slappet av, jeg fikk en pause ifra bekymringene og problemene hjemme. Blodtrykket til mamma er det faktisk ingen kontroll på, det stiger IGJEN og det er så fortvilende. Dem aner ikke hvorfor og det strekker seg ut i tid og bekymringene over mamma bare stiger og stiger, når er det nok og over dette her? hvor lenge kan man gå med denne usikkerheten rundt seg?

Jeg vet hun er i de beste hender og bla bla bla, men det hjelper ikke når vi ikke får besøke henne og det ikke virker som det går fremover. Det føles rett og slett som man er i himmelen og blir kastet rett tilbake til helvetet iløpet av en telefonsamtale og det er forferdelig frustrerende. 

Man skulle tro at den dype og lange søvnen jeg fikk i natt var nok men jeg har faktisk sovet siden jeg kom hjem igjen fra turen, rangling er noe jeg tydeligvis er for gammel til. hehe.. Men det var absolutt verdt det. 

 

I morgen skal bilen på verksted og bytte både bremser og en dynamo som ble skiftet i fjor, heldigvis får jeg dynamoen gratis på reklamasjon og jeg grøsser over ryggen bare jeg tenker på og levere den inn og gå ifra den igjen. Forholdet mellom meg og raveren min er litt på grensen til sinnsyk. 

Jeg gledet meg så stort til og ta fatt på en ny uke der jeg skulle få mammaen min hjem igjen, og alt skulle gå tilbake til normalen. Den gang ei og nå vet vi ingenting igjen, vi kan bare holde motet oppe og vente og krysse alt vi har for at det går bra denne gangen også. 

Livet er brutalt og man vet faktisk ingenting om morgendagen, det gjelder og nyte det vi har her og nå og suge til seg disse gode dagene slik vi har ett lager når alt blir dritt igjen. Rett og slett! 

Jeg gleder meg så stort til og ha ett par gode dager på rad igjen, jeg savner denne stabiliteten og tryggheten, jeg savner og kunne ha plass til andre ting en sykdom og telefoner, det er slitsomt og ha det slik men jeg har troen på at mamma kjemper ut dette også.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Helgens oppsummering!

I dag forsov jeg meg for første gang på det jeg kan huske! i en deilig hotellseng sov jeg som en stein og våknet kl10 og ikke skjønte noe. Heldigvis er takhøyden høy på disse samlingene, så forseintkommingen min førte ikke til de store konsekvensene. hehe. 

Jeg sovnet ikke før kl2 i natt og med min bestemordøgnrytme med å legge seg tidlig og tidlig opp kjenner jeg at jeg har freaket ut denne helgen. Jeg har STORKOSA meg! med deilig og altfor mye mat, masse hærlige mennesker og dette fellesskapet som føles så naturlig! jeg tenkte litt i går over hvor rart dette egentlig er, at jeg sitter på en lørdag sammen med masse mennesker helt edru og har det dobbelt så morro som da jeg faktisk rusa meg, jeg tok meg selv i å ikke finne ut hvor baren var idet jeg entret hotellet, og disse gamle vanene mine er fjerne for meg nå. Det er andre ting som har tatt plassen rusen en gang tok, og det føles helt vanvittig deilig.

Takknemlighet og samhold er to begreper som sitter igjen ifra denne helgen, takknemlighet for at akkurat jeg fikk muligheten til og være en del av rusettervernet, takknemligheten fordi Eysteinn var på rett sted til rett tid for over ett år siden, samholdet jeg har blitt inkludert i har gjort denne reisen mye lettere for meg. Jeg ante helt ærlig ikke at det var mulig og leve som rusfri, men disse menneskene var levende eksempler på at det faktisk var mulig. Frøene som ble sådd hos meg grodde og gror ennå, for hver dag lærer jeg mer og vokser som menneske, slik at jeg en dag kan være dette ene mennesket som gjør en forskjell for noen andre. Dette er drømmen min.

Slike samlinger som dette viser meg at disse tingene jeg gjør i hverdagen faktisk betyr noe, man føler stolthet over rusfriheten på en helt annen måte, fordi til vanlig så er man ikke omringet med mennesker i samme båt. Slike samlinger gir en enorm motivasjonsboost for min del og jeg blir bare enda sikrere for hver eneste gang at dette er riktig for meg! man får påfyll og bekreftelse og får utfordret seg selv. 

Jeg er virkelig klar til og ta fatt på nye utfordringer og skapelysten fikk seg ett kick, jeg har mange ideer jeg ønsker og sette ut i livet og jeg vet at jeg får til akkurat det jeg vil! dette her blir spennende og jeg gleder meg til og ta dere med på denne reisen!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Valgt inn i styret i rusettervernet Sogn og fjordane!

Åpen ærlig rusfri og jævli stolt!
Da er jeg offisielt en del av styret og har unnagjort talen for i år ❤️ Med skjelvende knær og nerver i spenn gikk det fint denne gangen også så nå ser jeg frem til kvelden på hotell og luksus! Alle spenninger i kroppen er i ferd med og løses opp og jeg kjenner for alvor hvor sliten jeg har vært denne uka.

Disse treffene vi har med jevne mellomrom betyr ufattelig mye for meg og nye medlemmer, det er nyttig da man føler seg som en del av noe større og disse tingene vi gjør i hverdagen føles mer meningsfylte og gir mer mening om dere skjønner. Før når jeg “bare” hadde gruppa men ikke hadde møtt alle ble det med gruppa, men idet jeg så omfanget av denne organisasjonen så ble alt mer klart og tydelig. Man føler seg lite aleine når så mange andre mener det samme som deg, føler det samme og gjør det samme. Det er litt magisk stemning over det hele.

Jeg har unnagjort talen jeg grua meg slik til, og kan puste lettet ut! nå er det for alvor helg og jeg gleder meg. Vi har mistet en nær venn denne uka, nok en gang har noen gått bort. Det gjør noe med en når man ser venner forlate denne verden og vite at det ikke hadde skjedd uten rusen. Jeg gjør mitt beste hver eneste dag for og gi muligheter, men jeg kan ikke gå veien. Denne gangen sitter jeg ikke med en følelse av at jeg kunne gjort noe mer for denne personen, og på en rar måte føles det godt.

Beæret er ordet jeg leter etter, jeg føler en ære av å ha blitt valgt, en ære av å få lov og drive en egen selvhjelpsgruppe som vil hjelpe mange fremover, på en liten plass har vi etablert ett miljø som ønsker og leve livet uten rusen som kontrollerte oss en gang. Å bryte alle disse mønsterene er ikke enkelt aleine, nå trenger vi heller ikke det. 

Tusen takk for støtten folkens! i love you all. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hotellovernatting er luksus!

Vi har ankommet hotellet og har fått ett monsterrom med stor altan så jeg kan røyke på og med utsikt mot svømmebassenget. Ingenting og klage på dette og gleder meg til og tilbringe en natt her ❤️ Endelig en liten pause og akkurat nå var den viktig for oss begge. Det er noe som skjer i bilen på vei til slike treff, det er noe med stemningen og følelsen i kroppen! Det bygges opp forventninger og de blir alltid toppet. Vi gleder oss!

Skei hotell anbefales på det varmeste! 🌹

Åpen ærlig og rusfri

Sannelig er det lørdag folkens og det er tid for avreise! kofferten er ennå ikke pakket og jeg føler meg som ett rotehue på tur. Ingenting kan ta ifra meg gleden akkurat nå og jeg kan fortelle dere såpass at når klokka ringte i dag spratt jeg opp av sengen og startet og synge, til min kjæres fortvilelse. 

Forventningene til denne dagen er skyhøye og jeg gleder meg så intenst til dette som blir mitt andre årsmøte i denne organisasjonen. Når man brenner for noe så brenner man skikkelig og det føles ganske så rart ut for meg og brenne for en slik sak plutselig. Hadde noen fortalt meg for 458 dager siden at jeg ville være en del av noe slikt, hadde jeg ikke trodd dem.

Å ikke føle seg aleine om de holdningene og meningene man har til livet er unikt for meg, uten dette fellesskapet hadde jeg stått aleine. Hele mitt miljø og mine omgivelser handlet om rusen, dette var en vei ut og muligheten til og møte andre som faktisk hadde levd lenge uten rusen, det var faktisk første gang jeg hadde hørt noen snakke positivt om dette. Når man hele tiden får høre at ett rusfritt liv vil bli både ensomt og kjedelig så frister det ikke, men når mennesker som har klart seg uten i 30år forteller at det faktisk er verdt det in the end, så får man motivasjonen til og fortsette. Vi mennesker trenger litt veiledning når vi holder på og gå oss ville, jeg har mange veiledere og mennesker som har gått veien før meg, det føles trygt og godt. 

Jeg anbefaler ett fellesskap uansett problemstilling, det åpner øynene og gir muligheter du ikke trodde du hadde. Det skapes ett rom av trygghet og åpenhet om disse tingene som er viktige for deg, uten skam fordømmelse og pinlige stillheter. Jeg har funnet det jeg søkte etter og er så stolt over og være en del av noe større en meg selv. 

Når man har så mye erfaring i sekken på ryggen syns jeg det er dumt og brenne inne med det, jeg tenker vi må bruke all denne erfaringen til og faktisk opplyse og hjelpe andre som ønsker seg ut. Jeg fikk denne hjelpen akkurat da jeg trengte det og min store drøm er og være dette ene mennesket som gir ting mening når alt føles meningsløst, dette ene mennesket som gjør rusfrihet mening, om dere skjønner. Det er min store drøm. 

 

Åpen ærlig og rusfri 

 

Helt sinnsyk fredag er snart over

Følelsen jeg sitter med i kveld ønsker jeg og ramme inn, huske tilbake på og bære videre i hjertet mitt. Denne lettelsen jeg føler over at mamma kommer til og bli frisk, denne gleden av å slippe utav fengselet av uvitenhet og denne forventningen til i morgen og årsmøtet! det er en ball med positiviteter samtidig som jeg er fullstendig ferdig etter denne dagen. Jeg har tatt igjen alt jeg ikke har fått gjort bokstaveligtalt og har sprunget rundt som en jojo i hele dag, jeg er veldig fornøgd med resultatene men innser at jeg har en manisk side og overgjør alt. 

I kveld har jeg kjørt rundt 2 kasser med boller og har gjort unna det jeg trenger forut en tur bort, jeg tar meg selv i å måtte organisere livet for og være borte i en natt og det slår meg at jeg faktisk har fått meg ett liv!
Når man kjenner på disse deilige følelsene må man stoppe opp og kjenne, iallefall når man har hatt det vondt en stund! akkurat nå sitter jeg og tar innover meg hvilken sinnsyk flax vi har hatt og hvor godt det er å ikke frykte for livet for mammaen min lenger!  vi er så heldige som har hverandre og jeg gleder meg masse til hun kommer hjem her hun hører til. 

Kofferten er forresten ikke pakket ennå, og som jeg spådde tidligere i dag blir dette i hu og hast pakking denne gangen også, jeg satser på at jeg rekker litt i morgen! dette har vært en vanvittig dag med mange inntrykk så jeg håper jeg ikke blir liggende og drømme vilt i natt også 🙂

Håper dere har hatt en fantastisk fredag kjære lesere <3 legg gjerne igjen ett spor av dere i kommentarfeltet! God helg!

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dette blir en spennende helg!

Nå høres jeg utrolig klengete og needy ut, men jeg har sett frem til og bare hente min kjære og ta fullstendig helg nå i hele dag! uka har vært en hard påkjenning og jeg kjenner at det kribler i meg etter å komme meg avgårde i morgen. I morgen skal vi på tur og skal delta på årsmøtet for Rusettervernet Sogn og Fjordane for andre gang! jeg skal holde tale og kjenner at jeg gruer meg som alltid, men denne kjærkomne pausen ifra hverdagen er noe vi trenger begge to. 

Vi har nå handlet og han kom hjem til ett rent og pent hjem, det verste jeg vet er å være på tur i helgene og komme hjem på søndagen til ett rotehus. Det er ikke slik at det alltid er rotete her, men vi er to rotehuer som bor sammen, klærne våres ender plutselig i hauger her og der og ingen av oss aner hvor dem kommer ifra. Med to like ille så kan dere tenke dere at å rydde hver eneste dag hele tiden ikke er noe for meg, men nå er det pent her når vi kommer hjem ifra årsmøtet vi ser så frem til.

Pakkingen gjenstår og alle som kjenner meg vet at jeg kaster alt jeg har i en koffert rett før avreise, så her er det ingen planlegging av hva som skal nedi men mer kaos rett før er min greie. Jeg skal prøve og ta tak i denne dårlige egenskapen en dag jeg får tid :).

På handleturen kom jeg over en liten nusselig blomst, og jeg som ikke en gang liker blomster falt pladask og måtte ha den. Når man finner noe man virkelig liker tenker jeg det er innafor, men som alltid tror jeg den ikke har det helt lange livet her i huset. Jeg har klart og drepe aloe vera planten min og det har jeg hørt nesten er umulig.

NÅ er det endelig helg i heimen! mammaen min er på bedringens vei og jeg kan senke skuldrene mine, til neste gang. 

 

                        God helg folkens! 

Ps: Jeg ble plutselig snapchatvert for mab.est2015 i dag, så for dere som vil følge med er det bare å adde den 😉 i samarbeide med Metalheads against bullying!

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Når livet går i knus må man fokusere på tingene man kan gjøre noe med.

Vi er omsider ferdig med badet etter den store vannlekkasjen rett etter jul og har endelig fått alt på plass!

 Da jeg valgte meg ut skap til badet så fant jeg disse hærlige hyllene her, og nå har det blitt to av dem, jeg falt skikkelig for disse og har ønsket meg en til lenge og man skal ikke se bort ifra at det faktisk blir flere.

Da mamma ble innlagt på sykehuset og var alvorlig syk prøvde min kjære og finne alt for og gjøre ting bedre for meg, han visste at jeg ønsket en slik hylle til så når jeg hentet han på jobb sa han “skal vi gå ned og kjøpe en hylle?” . Lite visste han at jeg den morgenen hadde vært på Europris og allerede hadde en til godt hjemme i leiligheten. 

Det har vært noen forferdelige dager! og nesten ikke til og holdt ut, men nå føles det godt og skrive ett innlegg igjen om hjemmet mitt. Oppi det hele har det vært det eneste som har holdt meg tilbake til virkeligheten, og når jeg har kunnet gått her og stelle så har jeg klart og ikke tenkt på mamma konstant. Det er virkelig i kriser man ser hva man er laget av, og jeg er glad vi er ferdige med denne kritiske tiden.

(Har kjøpt to av disse som jeg tenkte og ha i vinduet på kjøkkenet etter vi har fått foret)

(Utsikten ifra kjøkkenvinduet) 

på listen våres er foringer på alle vinduene vi byttet i sommer, men vi kommer liksom ikke igang fordi det alltid skjer noe uventet i hverdagen våres, vi har heldigvis tiden på våres side og har all tid i verden 🙂 dette er virkelig våres oppussingsobjekt og ett evigvarende hjem for alltid.

(Jeg kjøpte denne men den så veldig mye penere ut i esken, bomkjøp) 

Det er 457 dager siden jeg tok den siste øla, og jeg har så mange ting som holder meg til dette valget om rusfriheten hver gang det blir vanskelig, egentlig har jeg ett veldig bra liv sammen med mine. Det finnes på en måte ingenting som frister i det gamle livet mitt, og ikke minst og gå tilbake til disse omgivelsene som var før, leiligheten er overhode ikke til og kjenne igjen og jeg angrer på at jeg ikke tok bilder av hvordan det så ut før. 

I kriser får man virkelig merke på hvor sterk man egentlig er, og disse normale småtingene blir uviktige men også veldig viktige. Velkommen inn <3

(En old-fashion jukebox som vi fant på ett bruktmarked, har ennå ikke funnet den perfekte plassen) 

(Jeg har fått sansen for store speil isteden for bilder, her i gangen som vi har pusset opp) 

(Laga bilderamme av meg og min kjære! vurderer og male veggen bak)

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Fikk igjen på skatten og fikk gladmelding ifra sykehuset!

Lettelsen jeg nå føler er ekstrem og ekte! det raser igjennom hodet og presset som har vært som en trykkende tåke rundt meg har lettet litt, det er ikke lenger kritisk for mamma og hun kjemper ikke lenger for livet sitt som hun har gjort siden tirsdag formiddag. Alle skadene hun har fått er av den typen som kan lege seg med riktig behandling og medisinering! hun skal være der en uke for og kontrollere hjertet og komme godt igang med nye medisiner og bli frisk og rask så hun kan komme tilbake til familien sin. 

Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort om dette ikke gikk veien for oss, jeg vet ikke hvordan livet uten henne hadde fungert og jeg har ikke lyst og finne det ut. Hun er limet i familien og vi trenger henne mer en noengang, jeg blir aldri gammel nok til og være klar til og miste en mor. Den lille familien har ikke råd til og miste noen, vi er for få og vi fungerer ikke uten alle ledd. 

Ikke nok med at vi slapp utav denne lidelsen og ventetiden så fikk jeg melding om at jeg i år får igjen på skatten og ikke går i minus dette året også. Etter 2år på rad med kraftige smeller, så puster jeg lettet ut over 3 laken! ALT er bedre enn disse smellene, som forøvrig bare var min egen feil. 

Etter telefonen ifra mamma har jeg gått ut med alt bosset, vasket opp og har tømt huset for panteflasker, jeg føler jeg har fått gjort noe praktisk for første gang siden hun ble innlagt og det føles så godt og fokusere på disse tingene rundt meg igjen. Hodet har vært så okkupert så nå gleder jeg meg til og hente min kjære på jobb, ta helg sammen med han og reise bort i morgen på årsmøte! jeg trenger denne pausen! jeg kjenner hele kroppen trenger denne avkoblingen helgen gir meg for jeg har aldri vært så sliten før. 

Takk til alle makter som måtte finnes der ute, takk for hjelpen og takk for at mamma fortsatt lever. Tårene triller nedover kinnene i glede denne gangen. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share