Siden rett før corona har jeg holdt på med å ta sertifikatet og nå begynner det virkelig å hardne litt til for meg, jeg er rastløs og begynner å gi opp! Jeg sjekker trafikkstasjonen hele tiden, for å få ta teorien siden man nå må bestille time, men det er opptatt de neste 14 dagene, som alltid når jeg sjekker sidene deres. Ikke får jeg kjørt med lærer heller, og har ikke kjørt siden jeg var på glattkjøring for mange uker siden. Jeg føler jeg står i stampe, men forstår veldig godt at tingene går saktere fremover enn ellers. Det er typisk min flax å starte på lappen rett før denne pandemien, det måtte jo bare skje akkurat når jeg ønsket å begynne på dette, jeg er jo bare 32år så har jo hatt hele livet på det 🙂 hehe.. min 18-års gave var en pen sum til sertifikatet med min mor, så overraskelsen var stor da jeg bestemte meg i en alder av 32år 😉 hadde vel ikke regnet med den utgiften så mange år senere.. hehe..
Jeg har smurt meg med tolmodighet nå i mange måneder, og er så klar! Jeg startet på 134 000 km og har nå 152 000 km på bilen min, så det viser at jeg har øvd nok nå til å kjøre opp og i det minste ta teoriprøven. Det føles som jeg aldri får lappen, men jeg vet den kommer i nærmeste fremtid 🙂
I dag er min kjære i jobb igjen, og jeg aleine hjemme! Jeg kom meg ikke opp tidlig i dag heller, og sov lenge som alltid. Slik blir det når jeg ikke har noen jobb å stå opp til 🙂 men håper det løser seg også for meg fremover i tilpasset arbeid som også jeg klarer.
Jeg ønsker å finne meg noe mer å strekke meg etter når lappen er i box men har ikke funnet ut hva ennå. Jeg må finne noe som driver meg. Å være stadig i utvikling er viktig for meg og jeg elsker å lære nye ting. Jeg satser på at mulighetene åpner seg for meg fremover og at jeg finner noe jeg virkelig brenner for! Det har jo ikke vært noe problem til nå 😉
Tiden går så fort! Jeg klarer ikke å følge med før vi er ferdig med uka allerede! Det er skummelt at tiden går så kjapt for man ønsker å få med seg mest mulig av dette livet som snurrer rundt meg <3 jeg ser frem til at uka begynner jeg, selvom jeg ikke har store planene 🙂 min kjære skal begynne på jobb igjen og skal jobbe en uke for så å ha en uke til fri, jeg skal få inn mange søknader og styre litt med det formelle og vi har gruppa som alltid på Onsdag. Med andre ord en helt vanlig uke med de vanlige rutinene våres! Jeg håper på å endre litt på søvnvanene mine denne uka, og stå opp med min kjære på morningene, så blir søvnkvaliteten bedre også. Kansje jeg klarer å sette noen planer av alle på listen uti verden, jeg skal iallefall prøve å få gjort mye også denne uka <3
Vi skal bytte alle vinduene her i August, og da er planen å leige container for å kaste alt vi ikke skal ha lenger her i huset, og jeg har ett ønske om å allerede begynne å sortere ut alt skrotet og få tømt og ordnet alle etasjene. Så dette er next på listen over mål og oppnå 🙂 det er rart hvor mye som samler seg opp i ett hus, og når det er kaos rundt meg får jeg kaos inni meg, så orden og struktur er viktig for min trivsel. Jeg gleder meg til å se enden på dette prosjektet 🙂
Jeg kjenner det blir godt å legge seg langflat under dynen i kveld! Og gleder meg til å våkne i morgen med ny giv. Jeg satser på at jeg klarer å sparke meg selv i ræva og komme igang i morra 😉
I natt fikk jeg min første rare og ekle kommentar etter at jeg startet å blogge, og jeg har jo egentlig bare ventet på det 🙂 jeg har hørt bloggere får mange slike kommentarer og tilbud om litt av hvert, og i går var det altså min tur! Jeg ble tilbudt penger for å være naken på cam og for meg er det hele bare komisk. Jeg tar det hele med ett smil, men tenker også på andre som er i en anderledes situasjon enn meg. Det er for meg merkelig at eldre menn faktisk tenker at det er greit med slike tilnærmelser til jenter dem ikke kjenner en gang, og jeg setter ikke helt pris på å bli objektisert på denne måten. Jeg er ganske så klar i talen om at jeg faktisk er sammen med verdens beste mann som jeg faktisk skal gifte meg med, så at andre tar kontakt på en slik måte når dem vet jeg er i ett forhold er også noe som forundrer meg.
Om noen hadde alle penger her i verden hadde jeg aldri sunket så lavt på skalaen, men jeg forstår også dem som gjør dette når det presser skikkelig på økonomisk, og jeg skjønner jo at jeg er priviligert som har mat og drikke på bordet og ingen å forsørge. Ikke alle er like heldige, så jeg tenker at slike tilnærmelser er bare patetiske og ekle 😉 så til neste gang, ikke kontakt meg om slike ting!
Penger er alltid vanskelig å snakke om, og det er på mange måter mer privat enn de fleste andre ting. Det er en personlig del av deg, og når du ikke håndterer dette godt føles det som en har mislykket i en vesentlig del av det normale livet alle andre mestrer. På mange måter føles man seg ikke vellykka om man ikke er kredittverdig, og jeg tenker med gru på da jeg virkelig satt i klemma selv, jeg husker det så godt at jeg får hjertestopp når det dukker opp en inkassovarsel i postkassa og jeg kjenner denne postkasseangsten langt inni margen min, så jeg går utfra at jeg har lært på den harde måten!
Jeg har ikke vært kredittverdig siden jeg var 18år og jeg var nedlesset i ekkel inkasso langt over hodet, jeg såg absolutt ingen løsning og det bare steg og steg. Jeg gikk da på sosialen og hadde overhode ingen mulighet til å en gang tenke på å begynne å betale ned og det gikk ikke en eneste dag uten at postkassen var full i inkasso til meg. Jeg orket ikke en gang og åpne regningene og samlet dem heller i poser og gjemte det bort. Angsten over pengene jeg skyldet var helt overveldende og jeg fikk vondt i magen bare jeg tenkte på det, og fikk ikke sove om nettene fordi jeg visste jeg ikke ble kvitt dette. Det er en situasjon jeg ikke unner noen!
Tingene begynte å løse seg da jeg startet og fullførte videregående, og begynte å prøve meg i arbeidslivet! Jeg startet først på Rema 1000, for så og få jobb på Kiwi! Jeg fikk en kontrakt igjennom nav som varte i 2år, der jeg fikk samme lønn som dem andre, og jeg følte at jeg ville få disse to årene til å vise igjen, og jeg ønsket ikke å bare rote bort disse pengene slik at dem ikke viste igjen etterpå, for jeg var ikke sikret jobb etter 2år. Jeg begynte først med den ekle gjelden, som angikk barna mine, og de tingene jeg hadde rota meg oppi i rusen, for dette gnagde mer enn de andre. Jeg såg plutselig at jeg kunne kaste inkasso etter inkasso og følte mestring! Jeg brukte minst mulig penger på meg selv og livet, og brukte alt jeg hadde på gjeld og å kjøpe huset vi nå eiger, og på denne tiden klarte jeg faktisk å bli både gjeldsfri OG kjøpe huset sammen med mammaen min! Den gleden den dagen da jeg plutselig var KREDITTVERDIG var helt enestående! Man klarer ikke sette seg inni dette uten å ha opplevd det selv, og når man har druknet i gjeld og ikke sett utvei, og nå står der og er ferdig gir en slik mestringsfølelse og stolthet jeg ikke klarer å beskrive med ord en gang. Jeg klarte å betale 350 000kr tilbake i gjeld OG kjøpe huset her… jeg var sikret både økonomisk OG hadde en plass å bo resten av mitt liv. Det er to viktige ting for ett menneske, og to store prestasjoner for ett menneske som aldri har klart det! Jeg tenker at slike ting er veldig viktige for oss som har ett problem med rusen, fordi veldig mange står med gjeld opp etter øra, og da frister ikke dette normale livet noe særlig, og man må dele ting opp i delmål for å finne motivasjonen til å klare å fullføre noe slikt. At økonomien fungerer er vesentlig for å klare å leve ett normalt liv, det er viktig for å føle seg selvstendig! Jeg selv får heeeelt panikk om jeg ikke har full kontroll over regninger og at jeg vet jeg klarer å betale ting, det er en del av å ha kontroll på sitt eget liv.
Min drøm er egentlig å kunne hjelpe folk i slike situasjoner som jeg selv har vært i, fordi jeg endelig har klart det 🙂 jeg vet hva som skal til på en måte, og jeg vet også hvordan det føles! Jeg ønsker å bruke mine erfaringer til å hjelpe andre, det er slik jeg føler jeg får min motivasjon for å klare denne reisen resten av livet mitt, og jeg trenger påfyll hele tiden! Det er dette som er min giv her i livet, og jeg føler jeg skylder samfunnet og kunne gi tilbake. Dette er min drøm
Jeg har hatt ganske mange gode helger nå, der det har skjedd mer enn i ukene og det føles godt at jeg også har ting som jeg kan gjøre edru når det først er helg. Helgene er tid for party og det er greit å skjeie ut med alkohol og det er tid for å ha det morro. Jeg har følt jeg har gått glipp av helgene lenge, helt til jeg begynte å gå ut og ha det morro jeg også, jeg har bare ikke vært helt klar for dette før nå. Det gjør meg absolutt ingenting at andre drikker, for dem har ikke det problemet jeg har med alkoholen og det er min oppgave og tilpasse meg samfunnet rundt meg. Jeg føler meg ikke trigget av å være ute, men jeg vet at mange blir det og respekterer selvsagt det! Det er litt terapi å være ute og teste meg selv og mine egne grenser. Det er deilig at jeg kan gå når jeg ønsker det, og våkner like frisk dagen derpå 🙂
Jeg har begynt å bli veldig rastløs når det kommer til lappen min, og det er noe jeg ønsker å få litt fart på. Jeg har fått beskjed om at det ikke kommer til å skje før i August på grunn av ventelister osv, men snart er måneden her og jeg venter spent på at det er min tur! Jeg får jo kjørt hver eneste dag med sidemann, men det er noe med det! Jeg gleder meg til friheten det gir meg og at jeg kan reise dit jeg ønsker når jeg vil 🙂 jeg gleder meg til min kjære kan sitte ved siden av meg på turer og at vi kan oppleve ting vi har planlagt lenge. Dette er jo det store målet mitt, denne lappen og greier, så når jeg har oppnådd dette målet må jeg finne meg ett nytt som driver meg like mye som dette sertifikatet har gjort. Jeg liker å jobbe for noe, jeg elsker å prestere og slike ting er viktig i denne prosessen for meg. Jeg må bare finne noe som driver meg og som engasjerer meg. Det blir en spennende tid fremover for meg og jeg ser virkelig frem til det!
I dag er det tid for husvask tenker jeg! Også skal jeg hjelpe mammaen min med noe 🙂 jeg har også litt flere boller som skal kjøres vekk, så jeg regner med denne dagen også går vekk i ekspressfart 😉
Dere aner ikke hvor sinnsykt deilig det er å slippe! At man sitter i en posisjon der man hører om dramaet, og kan si ifra at man ikke ønsker å legge seg oppi det, og at en ikke ønsker å bli innblandet. Dere aner det ikke! Før var jeg som regel midt oppi det, og var en stor del av det. Denne suppa av konflikter og drittslenging. Det var alltid noe, og det fantes alltid noen som hadde imot noen, men ingen husket hvorfor sånn egentlig. Ja jeg regner med dere skjønner hva jeg mener :)!
I livet mitt finnes det minst mulig av slikt, men selvsagt klarer man ikke unngå all drama. Litt på man liksom ha! Før hadde jeg ingen behov for å se reality og dramaprogram, men nå får jeg denne dosen ifra slike tanketomme programmer 🙂 det føles rett og slett helt fantastisk og ikke ha en eneste konflikt med noen som helst, og ikke har jeg imot noen heller. Det er så fredelig på denne måten, og jeg nyter av stillheten! Og når jeg kommer i situasjoner som minner meg om fortiden så merker jeg hvor godt og anderledes jeg har fått det i livet, også med meg selv. Jeg har ingen behov for disse negative tingene ved det gamle livet mitt lenger, jeg har det så mye bedre slik jeg har det nå <3
Rusmisbrukere har veldig godt av denne tryggheten, stabiliteten og rutinene som jeg har bygd meg opp, jeg kjenner jeg blir trygg av disse rammene og det får meg til å føle mer og mer på at jeg har et normalt liv. Ingenting var normalt med det livet jeg levde før, så jeg setter nok mer pris på det en andre som er vant med det. Jeg merker at livet faller på plass for meg, etterhvert som jeg selv blir mer rolig i sjelen og etterhvert som jeg stoler mer og mer på meg selv og alle andre. Når man har opplevd så mange ting som meg og igjennom så mange år som meg, vil det ta tid og det er ingenting som skjer over natten, men jeg ser hele tiden utviklingen og at det går rette veien. Og akkurat nå setter jeg slik pris på dette dramafrie livet mitt akkurat som det er <3
I kveld som mange Lørdager ble jeg oppringt av bakeriet på Bryggja! Dem gir meg det som blir igjen etter dagen og jeg får den store gleden av å dele det ut til mennesker som ønsker det. Det er en måte å lyse opp hverdagen med små grep som ikke koster meg noe som helst foruten bensinen jeg bruker. Bakeriet på Bryggja har støttet meg helt siden jeg startet gruppa mi, og det hele startet da jeg spurte dem om dem ønsket å sponse oss med litt til første møtet! Siden den gang har jeg fått massevis av deilige bakevarer med dem, og jeg er så lykkelig over støtten dem har gitt meg! Jeg anbefaler dette bakeriet på det varmeste, og oppfordrer absolutt alle å ta seg en tur dit! Atmosfæren er koselig og dem bak kassa virker å trivest så godt der dem er, og da gjør det noe med oss kunder. Jeg har brukt kvelden min til å kjøre rundt og gi bort mat, isteden for å drikke bort helgen som jeg ellers ville gjort før i tiden 😉
Det skal ingenting for å glede meg.. bokstavelig talt blir jeg bare superhappy om noen hilser på meg i gata eller gir meg ett smil. Det skal så lite til for å lyse opp dagen min og jeg lurer på om jeg er manisk! Jeg bobler av glede og synker av den minste sorg. Livet er magisk ❤️ Vi er på roadtrip i fineværet og jeg har kjøpt snop til helgen ❤️ Sukker er da en viss rus det også. Eller?
Alt går i perioder føler jeg og jeg opplever kriser på kriser, noen små og noen dritstore som er vanskelige å komme over. Etter det jeg har hørt er det første året slik og at det roer seg ned etterhvert. Nå er jeg inni en periode der jeg ikke sover så godt om nettene, og jeg blir liggende mesteparten av natten og vri meg, og når jeg først sovner drømmer jeg så vilt at jeg våkner sittende i sengen og med høy puls. Jeg har alltid drømt vilt helt siden jeg var liten, og drømmene er så ekte at jeg ofte har gått i søvne. Det er klart at nettene preger dagene og jeg som skulle bli flink pike og stå opp tidlig klarer ikke å karre meg ut av sengen før 12 hver morgen. Jeg tenker det er greit nå når jeg ikke har forpliktelser i jobb og avtaler igjennom dagen, men det går ikke i det vanlige livet.
Etter i går har jeg en godfølelse i meg, og kvelden var helt konge! Det føles så godt inni meg, og det var en liten suprise at vi klarte å lure med pappaen min ut <3 vi alle tre kosa oss masse, men måtte gi tapt tidlig og var trøtte hele gjengen.
Det er merkelig og rart for meg at det er 7 mnd siden. Fordi det har skjedd så mye på denne tiden, og viss jeg fortsatt hadde drukket hadde jeg fått med meg max 2 mnd av perioden. Det er så mange dører som lukker seg for misbrukere, og nå står alle på vidt gap for meg! Det føles godt og trygt å finne aksept, og jeg har funnet respekt hos mennesker jeg aldri i min villeste fantasi hadde trodd det var mulig. Jeg ønsker å fortsette denne reisen, og er mer nysgjerrig på fremtiden enn noen gang. På mandag starter min kjære i jobb igjen, og vi er kattevakter for onkels kjæledyr! Han har hatt ferie i to uker, så ifra mandag av blir jeg aleine på dagtid igjen. Jeg gleder meg til også min kalender kan fylles opp med avtaler og forpliktelser, for jeg liker meg best slik, når jeg er opptatt og har mine plikter.
Vi har ingen planer for denne deilige Lørdagen, så i dag tar vi alt på sparket, men å kjede oss gjør vi aldri! God helg folkens! <3
Nå er jeg sliten både i hodet og i kroppen, og det var deilig å komme hjem i 00.30 tiden, og jeg tror ikke jeg har vært hjemme så tidlig noengang 🙂 jeg har hatt en kjempekveld sammen med min kjære og pappaen min <3 det er første gang pappa er ute siden før han ble syk med kreft, og det er deilig å se han friske opp når mennesker han kjenner tar kontakt med han ute, og han er i sitt rette element! Jeg sitter igjen med så mange intrykk etter kvelden, og jeg føler det er så godt å bruke tiden sammen med dem jeg elsker mest her i verden. Det er jo dette som er det viktige i livet! Man kan ha så mange materielle ting man bare ønsker her i livet, og man kan ha så mange penger man bare orker på konto, men det er disse øyeblikkene sammen med dem man har nær som er viktige, in the end of the day!
Jeg er så heldig som har en pappa som er oppegående nok til å gå på quiz sammen med meg, når man tenker tilbake på at det ikke er lenge siden han stod ovenfor døden og en alvorlig type kreft. Legene trodde ikke han ville overleve dette, så hver eneste dag er en gave. Etter jeg fikk bil har vi i den lille familien fått oppleve så mange positive ting sammen! Og det gleder meg så vanvittig mye å være med på slike ting sammen med han <3 når jeg var borte i rusen brydde jeg meg ikke om noenting, og nå bryr jeg meg så mye at det gjør vondt i hjertet mitt.
Jeg har en sart sjel, som ikke tåler stort før jeg får skikkelig vondt inni meg, og jeg sa til mamma i sta at jeg like godt kan begynne å drikke igjen, fordi sjelen min har blitt så intenst sårbar og de minste ting kan gjøre at jeg nesten gråter eller blir dårlig. Samvittigheten min spiser meg på en måte opp innvendig, om jeg ikke får det ut og forklart meg, og mange av tingene i fortiden er vanskelig å bite over. Jeg har blitt ett menneske som bryr meg, sånn på ekte, og det har jeg i så mange år drukket bort, så det er vanskelig for meg å håndtere det. Jeg går utfra at det er slike ting psykologen skal hjelpe meg med.. haha…
7 måneder er ikke lange tiden, kan man tenke! Det er jo bare litt over ett halvt år og i denne coronakrisen så har det jo ikke skjedd stort sånn rent generellt rundt oss, men inni meg har det skjedd radikale forandringer. Jeg har oppnådd ting jeg bare kunne drømt om før, og jeg har fått oppleve ting som var uoppnåelige for meg før. Jeg har skapt meg relasjoner som vil vare livet ut, og funnet venner for livet. Jeg har blitt reddet ifra meg selv, jeg har fått så mye hjelp og støtte, og jeg har vokst så mye på disse 7 månedene! På disse månedene har jeg gått ifra å føle meg som ett utskudd, til å finne min plass i samfunnet, og jeg har funnet ut at jeg selv er viktig for meg. Jeg har lært meg å elske meg selv med de skavanker jeg har og jeg har klart å bygge opp en respekt for meg selv og alle andre rundt meg som jeg aldri har hatt før. Det føles med ett godt å være meg, og jeg har funnet en indre ro jeg ikke ante var mulig å oppnå. Jeg har vært på villspor, uten mål og mening, og med en fortid og traumer som har gjort det umulig for meg å se fremover, men nå er jeg der! Jeg har knekt ned alle traumer, jeg har grublet meg selv ihjel og gransket meg selv med den største lupen du kan forestille deg. Jeg har innsett alle feil, gjort opp der det er mulig og godtatt at jeg ikke lenger skal fokusere på de tingene jeg ikke kan forandre på. Det er nå og fremtiden som gjelder og akkurat nå ser den forbanna lys ut!
TAKK til alle som tror på meg, og som får meg til å kjempe videre for det jeg tror på, tusen takk for at dere ser hvor hardt jeg jobber og fordi jeg får lov å være meg selv. Takk for all tilgivelse og respekt jeg har fått, og alle de gode ordene som jeg for første gang i mitt liv faktisk tar til meg! Det er overveldende hvordan synet kan forandre seg bare noen faktisk har troen på en 😉
