Reklame | Ellos
Klarte å lure med meg pappa av alle mennesker ut i dag! Vi er på pub og drikker brus og venter på quiz! Kunne det blitt bedre egentlig?
Hva syns dere om navnet?
Jeg har en mann i EKSTASE her <3
Reklame | Ellos
Jeg har en mann her som er i ekstase, og om det ikke hadde vært for ørene så hadde smilet gått helt rundt på han <3 han har nemlig gått til innkjøp av elsparkesykkel og fikk godkjennelse av meg til å gjøre det, og smilet hans og iveren gjør alt verdt det! Dette er slike ting vi har muligheten til å gjøre nå i dette nye livet våres, og det kjennes så godt å ha disse mulighetene en gang iblandt! Denne sykkelen kommer til å bli godt brukt, både på jobb og i andre sammenhenger, og planen er at jeg skal begynne å sykle som trening, og da kan han bruke denne 🙂 jeg ble overasket over hvor fort disse syklene går, og det er kjappere for han å dra på butikken enn når jeg kjører bilen.
I kveld skal vi ut! Og vi har samlet en god gjeng til quiz! Jeg gleder meg masse til å gjøre noe annet en å sitte her og glo på tv-en! Og det blir godt å komme ut og være sosial med mennesker man ikke møter daglig. Det virker som flere og flere ønsker å være med, så det blir både spennende og morro dette her. Jeg er glad det er noen tilbud også jeg kan benytte meg av på tross av at jeg ikke drikker, for jeg kan være like gærn edru som full, og jeg har det så mye bedre og mer morro uten!
DETTE er en god dag folkens <3
Det er helg og tid for party!
Reklame | Ellos
Etter nattens kamp med å få sove er jeg sliten og trøtt kjenner jeg, og det er godt kaffen er oppfunnet ellers hadde jeg blitt gående som en mumie halvparten av tiden. Det er Fredag igjen, og det er tid for quiz! Jeg var forrige helg og fikk bronse, og vant for lagnavn, så denne gangen satser vi for gull! Denne gangen har jeg klart å lure med meg pappaen min også, siden han er så flink på sport og det var de spørsmålene vi slet med sist, så det kan jo bare gå en vei dette <3 det blir spennende å se om han faktisk blir med, men det hadde vært episk å fått han med meg ut 🙂
Det blir mektig å sitte å drikke brus sammen og spille ute, to generasjoner og det er noe jeg ser frem til!
Det regner ute og den eneste planen jeg har for denne helgen er at vi skal ut i kveld. Fortsatt er ukene preget av denne pandemien, og det er ikke ofte jeg har planer for dagene mine. På mange måter trivest jeg best med å være opptatt og å ha en plan, men alt blir satt på vent enn så lenge 🙂 jeg lengter sånn etter å få lappen nå at dere ikke aner det, det kribler i kroppen og jeg lukter på finalen rett fremme der, men corona har ført til lange ventelister og det tærer litt på engasjementet mitt. Jeg er glad jeg kjøpte bilen da jeg gjor, ellers hadde jeg ikke fått noe lærekjøring i denne perioden, og det ville bare blitt med planene å ta denne lappen. Nå føler jeg at jeg har lært meg å kjøre bil selv, og håper at jeg snart kan sette meg bak rattet uten å ha med meg sidemann!
Ha en god helg alle sammen! <3
Spiseforstyrrelse.. det vanskeligste innlegget på lenge
Reklame | Ellos
Klokka er halv 1 på natta, og jeg er egentlig kjempetrøtt men får ikke sove. Jeg har prøvd nå i to timer, men noen netter klarer jeg ikke å slappet av nok til å sovne. Tankene kjører igjennom hodet og ting man ikke tenker over en gang når det er lyst ute dukker opp som små demoner. Det er ikke ofte jeg har hatt slike netter siden Desember og jeg sover generellt bra, men nå har jeg hatt en lang periode der søvnen enten uteblir eller så har jeg mareritt igjennom hele natten. Jeg våkner ofte like sliten som da jeg la meg, og drømmene er så virkelig at jeg ofte våkner opp med hjertet i halsen.
Jeg sliter litt med tanker ang mat og det er en av de første gangene jeg åpner meg opp om dette. Jeg har hele livet fått slengkommentarer eller spørsmål om jeg har spiseforstyrrelse siden jeg alltid har vært sykelig tynn og har hatt problemer med å legge på meg, men har alltid benektet dette med den største iveren i verden. Det blir helt feil for meg å innrømme en spiseforstyrrelse fordi jeg ikke ligner disse jentene som faktisk er veldig syke, og bak mine problemer med maten finnes det ingen ønske om å bli tynn eller det har liksom ingenting med utseende å gjøre heller. Jeg kutter maten med en gang jeg har det dårlig med meg selv, det går liksom automatisk. Blir jeg stresset spiser jeg ikke, er jeg lei meg så får jeg ikke lyst på mat, og jeg ser jo at dette begynner å bli ett problem for meg. Nå den siste uka har jeg spist en gang om dagen, og da blir jeg sinnsykt dårlig etterpå og får lyst å kaste opp, men jeg gjør det ikke. Jeg blir ikke sulten på samme måte som andre blir, og jeg nyter ikke å spise mat rett og slett. Jeg har mange ganger sagt at jeg ønsker meg en sonde der jeg kan få mat intravenøs, fordi jeg syns det virkelig bare er ubehagelig å spise mat, og når jeg skriver dette så ser jeg hvor mye galskap som ligger bak der.
Lenge trodde jeg dette var rusrelatert men jeg ser at problemet fortsatt er der når jeg kutter rusen, og da jeg ble innlagt på sykehuset manglet jeg absolutt alle vitaminer og skjemaet med prøveresultater var bare fullt av minuser. Jeg får medisiner nå med de vitaminene jeg trenger, men jeg må grave hardere for å komme til bunns i dette problemet mitt, for hvorfor er det akkurat maten jeg kutter? Er det fordi det er det eneste jeg kan kontrollere? For jeg har hatt det slik så lenge jeg kan huske, helt siden jeg var liten, og det må ligge noe mer bak.
Jeg har hele livet drevet med selvskading, og kroppen min viser til mange arr, er dette også en form for selvskading? For jeg har sluttet å kutte meg, det såg bare for stygt ut i etterkant, men kansje kontrollen med maten er en annen form for å skade meg selv ubevisst.
Det føles egentlig veldig rart å skrive dette innlegget.. jeg føler meg litt naken faktisk. Men jeg tror jeg må være ærlig med også dette for å klare å leve videre som rusfri, og jeg tror ærlighet er den eneste tingen som fungerer for meg, og dette har blitt en så stor del av hverdagen min, så det ville være rart å skjule det. Det skal ikke være skamfullt å være åpen om slike ting, men jeg kjenner det sitter langt inni sjelen å dele dette. Jeg skal ta dette opp med lege og psykolog, for å prøve å komme i bunns i dette, og kansje kunne nyte å spise mat igjen, for det er lenge siden! Takk for at dere lytter 
En forblåst tur ut i naturen!
Reklame | Ellos
Isteden for å sitte her og klage over vekten sin og at jeg ikke kan trene på den måten jeg selv ønsker grunnet ryggen, så hoppet vi i det og tok oss en lang gåtur på forblåste Kvalheim og vindmøllene! Jeg må endre tankemønsteret mitt og ikke fokusere på alle disse tingene jeg ikke lenger kan gjøre, og heller fokusere på alle disse fantastiske tingene jeg fortsatt kan! Jeg stod i fare for å sitte i rullestol for resten av livet mitt liksom…. halloen? Nå klarer jeg meg selv i stor grad, og jeg kjenner ikke store smerter lenger når jeg går.. jeg begynte først og da klarte jeg såvidt å komme meg bort til kinoen, det vil si 200 meter! Før jeg måtte snu med en dårlig følelse for fremtiden og min fysiske helse. Nå gjør det meg ingenting å gå meg en tur, og målet mitt var og klare å gå bort i gaten og tilbake, fordi det blir dyrt med taxi i lengden, og dette målet har jeg for lengst klart å nå.
Livet er for kort til å bruke på å ha feil fokus, og for meg blir tilværelsen mye enklere og lysere når jeg er positivt innstilt til hverdagen og livet generellt. Det er bare så lett å glemme oppi det hele hvor stort dette faktisk er for meg. Jeg må ikke glemme hvor jeg kommer ifra, og se hvor langt jeg har komt. At jeg får dele dette livet med de menneskene jeg har i det, er den største gaven her i verden <3 jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem og jeg håper slike øyeblikk som dette vil prege livet videre. Det er så deilig å føle at man lever, helt rusfritt og at det ikke er noe som regjerer over tanker og følelser. Det føles så viktig for meg at rusen ikke lenger er en del av meg, og jeg føler mestring i de minste tingene man kan tenke seg…. bare det at jeg faktisk sitter bak rattet på en bil er mektig for meg, for i så mange år har det aldri streifet tankene at jeg noengang ville ha denne muligheten jeg har nå. Jeg er priviligert som har fått en såpass enkel vei ut, men den største jobben står igjen og det vil ta mange år før jeg kan friskmeldes. Sjelen min har mange arr og det vil ta tid å leges, men disse dagene her kjenner jeg bare heler sjelen min, og jeg blir mer og mer trygg på at det er dette livet jeg ønsker for meg selv og alle rundt meg som har levd med en rusmisbruker uten kontroll… jeg skylder foreldrene mine freden dette gir dem, at jeg er ok! Og klarer meg selv. Og kansje jeg faktisk kan gi noe tilbake 🙂
Livet er hærlig <3
Det handler om å glede seg! Og jeg gleder meg over mange ting i dag ❤️
Reklame | Ellos
Akkurat nå gleder jeg meg over at jeg har muligheten til å hjelpe mamma på jobb, jeg som stod i fare for å sitte i rullestol resten av livet mitt.
Jeg gleder meg over at jeg har verdens beste kjæreste hjemme når jeg kommer tilbake ❤️
Jeg gleder meg over at været er bra og at jeg ikke kjenner noe sug i dag og jeg priser meg lykkelig over disse enkle dagene der man har det godt.
Jeg gleder meg over at pappa er frisk fra kreften i magen og at vi får mange år sammen fremover og jeg gleder meg over at bilen jeg har kjøpt kan ta oss på reiser vi bare kunne drømme om før.
Jeg gleder meg over at barna mine har det fint på ferie og at det ikke er lenge til dem kommer på besøk til oss ❤️ Det blir godt!
Jeg gleder meg over alle tingene jeg får oppleve fordi jeg har tatt valget om å leve isteden for å ruse meg og er så takknemlig for alle dem som ønsker meg godt på denne reisen. ❤️
Før og etter bilder gjør meg oppstemt! 26kg opp kjennes
Reklame | Ellos.no
Jeg har følt meg som en liten dramaqueen som har vært sykelig opptatt av min egen vekt, men etter i går da jeg fikk se de tydelige forandringene skjønte jeg at jeg ikke har vært helt gærn i hodet, og det var godt at bildene kunne konstantere det. 🙂 dere aner ikke hvor godt jeg følte meg da jeg tok en titt tilbake i bildene mine og fikk denne bekreftelsen, for det har ikke bare vært i mitt eget hode! Det er klart at når man går opp 26kg på EN MND så kjennes det på kroppen og man har lov å klage litt når det ikke er noen normal vektoppgang.
Fortiden min preger meg fortsatt i stor grad, og jeg går og føler på en depresjon som går inn og ut av hverdagen min. Jeg kan være i strålende humør og ha det veldig bra, for så å ha en skikkelig dårlig dag der jeg bare ligger på sofaen og snakker minst mulig med andre mennesker. Det er en del av meg, men det hadde vært deilig å være litt mer stabil. Jeg har kort lunte i disse periodene, og det er ikke mye som skal til for å trigge meg. Man kan ikke være sterk hele veien og disse dårlige periodene er bare en del av denne prosessen min. Det skjer ikke mye rundt oss akkurat nå, så vi har mye tid til overs og jeg regner med det er dette som ligger bak. Jeg er en rastløs sjel til vanlig, og nå er det ingen rom for akkurat det, og da blir jeg litt nedstemt 🙂
Det er snart helg igjen, og jeg håper det skjer litt mer rundt oss videre!
Manisk i glede og manisk i sorg
Reklame | Ellos
Det skal så lite til! Det skal så ufattelig lite til for å friske opp dagen min og gjøre den vibrerende deilig, og jeg er nesten i ekstase over småting andre ikke en gang hadde lagt merke til. Jeg føler meg som ett lite barn til tider med iveren min og det er nesten flaut hvor lite som skal til for å begeistre meg. Bildet jeg postet tidligere i dag er ett eksempel på ting som kan gjøre en dag for meg helt magisk, og jeg kjenner hvor godt det var å oppdage forskjellene som har skjedd drastisk bare i ansiktet mitt. Jeg har gravd meg ned i negative tanker når det kommer til vekten min, og jeg behøvde virkelig dette puffet i riktig retning! Herrelighet så deilig!
Jeg har hatt gruppe i dag, og det var som alltid veldig givende og lærerikt. Man får perspektiv på ting og de sakene som har vokst seg store i eget hode, blir litt lettere å ha med å gjøre når man har fortalt om dem og fått reflektert litt over dem med andre. Av og til hjelper det bare å si noe høyt, og jeg er så takknemlig for at jeg har en slik gruppe å søke til hver eneste uke! Det er noe som mangler uten den, det fikk vi erfare da corona herjet verden og vi måtte lukke ned. Så det var veldig befriende å åpne opp igjen og se at gruppa var liv laga på tross lenge stengt og nyoppstart. Jeg er stolt!
Jeg føler jeg har kommet langt nå på disse 7 månedene, men jeg kjenner meg ikke sterk nok på mange måter. Jeg merker at jeg går ut og inn av depresjon og prøver febrilsk å gjøre noe med det. Jeg går inni meg selv, og lukker meg og det er typiske tegn på at psyken ikke er på topp. Jeg er glad jeg har systemet i ryggen og at jeg får den hjelpen jeg trenger der! Jeg har ingenting å klage på når det kommer til mennesker som ønsker å bistå meg, og jeg er heldig som er så priviligert. Jeg føler på en tomhetsfølelse og jeg gleder meg til den dagen jeg slipper å gå og bære på denne følelsen lenger, for den har vært der så lenge jeg kan huske.
Fysisk aktivitet står på listen over ting jeg må gjøre noe med, da denne kroppen gnager meg og jeg ønsker å holde meg frisk så lenge jeg lever. Før jeg knakk ryggen søkte jeg til trening i perioder uten alkoholen og fikk god nytte av dette, men etter jeg knakk ryggen er det ett stort steg og komme seg på treningssenteret og prøve seg. Det blir så kjipt å se hvor lite jeg klarer å prestere nå i forhold til før, men jeg prøver å legge ifra meg den tanken. Fysisk aktivitet har alltid vært veldig viktig for meg, hele livet 🙂 så det er noe som mangler i livet mitt og noe som jeg ønsker å føre tilbake inni livet. Jeg savner rett og slett og føle meg sunn og frisk 😉
Jeg tenker jeg skal prøve meg på trening i morgen, og jeg får smøre meg med masse tålmodighet! Men først skal jeg ha en rolig kveld på sofaen med tv og en rygg som verker!
Bloggtopplisten og motarbeidet i bloggingen
Reklame | Ellos
Det er ikke alltid motivasjonen for denne bloggen har vært på topp da jeg har følt meg motarbeidet flere ganger, og jeg har stått ovenfor problemer med å dele den 🙂 motivasjonen min har lenger ikke vært lesertall og heller innhold, og nå er jeg atter en gang på denne bloggtopplisten over hele Norge! Jeg føler meg priviligert, på tross av at jeg er på 90 plass, så er jeg FAKTISK med! Og det også på tross av at jeg ikke får delt den 🙂 jeg syns det er råstilig at akkurat jeg er på denne listen, med den type blogg jeg har! Det viser bare at noen setter pris på ærlighet, og det tyder bra for fremtiden.
Jeg sitter her og er spennklar for gruppe og møte i kveld, og det sitrer litt ekstra i kroppen! Jeg har slått ihjel litt tid på å kjøre rundt øya her og sett hvor vakkert det er rundt oss, det er jo en av de tingene i hverdagen som gir meg mest glede og motivasjon, og jeg bruker det aktivt for min egen tilfriskning <3 håper dere er med meg videre!
Jeg kan trøste meg med at jeg har gått ned noen kilo i ansiktet om så det ikke viser på vekten 🙂 her er det ganske så tydelig 😉
14år som rusmisbruker og nå har jeg fått ett helt annet liv <3
Reklame | Ellos
Det er Onsdag! Og før var ikke denne dagen spesiell, det betød bare at vi var midt i uka og at det var 2 dager til helg. Nå er det den viktigste dagen i uka for meg, og jeg kjenner jeg er spent hver eneste gang. Det er som en eksamen hver eneste gang, og det ligger mye stolthet i dette. Det ligger ett ansvar på meg som gjør at jeg tenker meg om når jeg står ovenfor fristelser, som gjør at jeg tenker at jeg har mer å jobbe for, og som gjør meg lykkelig og fri. Denne gruppa har reddet meg ifra meg selv, ting blir plutselig mye større og det får meg til å tenke at min edruelighet er viktig. Om jeg hadde sittet aleine med dette, hadde ikke min rusfrihet hatt mening, det hadde ikke føltes så viktig, men nå innser jeg at det jeg gjør nå er alvorlig og det er noe å være stolt over. Min rusfrihet står foran absolutt alt annet, for uten den så er jeg ikke meg lenger, og viss jeg svikter denne gangen tror jeg ikke at jeg klarer meg med det sviket mot meg selv og alle andre som tror på meg. Endelig har jeg noe som er større enn meg selv, og som gjør at jeg tenker meg om flere ganger, jeg tenker tanken helt ut, og det føles helt fantastisk at vi har fått en solid gruppe man kan støtte seg på i dårlige perioder. Dem som ikke tror på slike grupper får bare ikke gjøre det, det funker for meg og mine, og det er det eneste som betyr noe.
Jeg er den viktigste personen i mitt liv, og denne dagen er hellig for meg. Det er tid for refleksjon og påfyll, det er tid for å tenke på hva som har skjedd, hvor jeg er og hvor jeg ønsker å se meg selv videre. Selvransakelse har fått en helt ny betydning for meg, og selvom det har vært rått og brutalt, så har det vært sååå verdt det! Jeg har klart meg i 210 dager og på Lørdag er det 7 mnd som ett nytt menneske, uten angsten og uten tvangstrøyen. Jeg har vært rusmisbruker siden jeg var 15år gammel, men regner bare fra jeg var 18år gammel. Det er hele 14år! 14år har jeg levd med ett intenst ønske om å bare forsvinne, jeg har prøvd å finne rette dosen til å bli bedøvd nok til å slippe dette livet, og nå gjør jeg alt for å leve hver eneste dag som om den er den siste <3 aldri før har jeg vært mer ruset over alle opplevelsene og tingene jeg får oppleve som nå, det må da gi håp til andre! Jeg hadde aldri klart å oppnå en slik rus med alkoholen!
