Klokka er halv 8 og jeg er våken og kaffen står i microen og varmes opp, jeg våknet i 6 tiden men tenkte det var litt for tidlig og håper at denne trenden med å stå opp tidlig varer! Nå satser jeg på at jeg får mest mulig utav denne Torsdagen, og det ser jammen meg ut som om vi får fint vær i dag også!
Ikke se på de skitne vinduene! Foruten det har vi en nydelig utsikt <3 dette lover bra 🙂 jeg skal til psykolog i dag og jeg gleder meg egentlig bare til å komme igang igjen. Jeg liker ikke helt tanken på å stå på vent med tingene og er rastløs som menneske men denne corona har lært meg å kjede meg og at ting tar alvorlig mye lengre tid enn ellers. Jeg tenker egentlig at det er litt greit, at tingene ikke har gått så fort som før når jeg har vært så sliten som jeg har vært, men det er på tide å starte så smått igjen nå, og jeg er spenn klar!
I dag våknet jeg med en positiv innstilling til det hele, og det lover godt for denne dagen. Jeg skal sulle på her hjemme og rydde og vaske hus når jeg har fått min kjære på jobb, og det er ikke hver dag jeg våkner med det ønsket for å si det slik. 🙂
Huset og leiligheten er viktig for meg, det føles godt å ha noe å kalle hjemme, og jeg finner freden her, til tider litt for mye. Det er her jeg føler meg helt trygg og jeg kan være meg selv, og trekke meg tilbake og ta mine pauser her. Det føles godt å vite at jeg har en plass å bo livet ut, og det er en sikkerhet veldig mange ikke har. Jeg er heldig!
Alt faller seg så lett for meg for tiden, dagene bare sklir forbi uten at jeg trenger å anstrenge meg så mye som ellers, det er rett og slett enkelt å leve og denne rusfriheten gjør meg virkelig godt. Det er disse periodene man må ta til seg og huske, så man er rustet for dårligere tider. Det første året er fylt med perioder og dem er ulike og man rekker ikke bli vant med den ene før den andre står for tur, så i slike perioder der tingene er stabile og enkle er bare å nyte til det fulle <3 jeg føler at det ordner seg for oss, at vi kan puste ut og bare nyte denne hverdagen, alt er under kontroll og vi har en plan som vi holder oss til, det er nesten stille før stormen, for jeg vet at vi kommer til å støte på mange utfordringer ennå og at det overhode ikke kommer til å bli en dans på roser, og dermed så nytes disse dagene ekstra mye!
Vi har hatt gruppe igjen i dag, og jeg føler vi hadde ett godt møte! Jeg fikk iallefall fullt utbytte, og jeg gleder meg til fortsettelsen!
Jeg har hatt store problemer med å ta oppvasken fordi ryggen svikter og det gjør vondt, så i kveld har jeg tatt oppvasken bare på trass og jeg nekter å gi tapt for den jævla ryggen min. Så nå øver jeg med å ta oppvasken så ofte jeg klarer. Både praktisk og genialt for kroppen! I morgen skal jeg til psykolog igjen, og han har vært på ferie så jeg gleder meg litt til å komme igang igjen! Jeg trenger det tydeligvis, og det hjelper sikkert i lengden. Jeg har godt av å prøve andre ting, også de tingene som er ubehagelige for meg.
Nå skal jeg nyte resten av denne Onsdagen hjemme i stua med Sæsar svingende på skjermen! Adios amigos!
I natt opplevde jeg å befinne meg i en situasjon som forundret meg litt, for jeg liker å se på meg selv som forståelsesheten selv og lite dømmende mot andre mennesker, for det er jo slik jeg er til vanlig, men i natt fikk jeg kjenne på hvordan vi mennesker ofte glemmer hvor vi har vært og er kjappere ute å fordømme andre enn å dømme oss selv!
Det var nemlig fest en plass rundt her, og det virket som dem hadde det veldig morro, VELDIG morro 🙂 jeg hørte sang og musikk og høyrøstede mennesker og tok meg selv i å tenke «hvem i all verden fester på en Tirsdag??????» «kan dem ikke dempe seg litt» osv, og nå ler jeg av det hele, for jeg hadde før gjerne vært den værste og hvor enn jeg var når jeg var full så ble jeg iallefall hørt! Jeg var meeeget høyrøstet, for det har jeg fra min far og jeg brydde meg ikke særlig om hvilken dag det var i uka, og festet gjerne like mye på en Tirsdag som på en Fredag! Det forundret meg litt at jeg plutselig var i denne posisjonen, liggende i min egen seng edru og irritere meg over andre som festet og hadde det veldig morro.. haha… det hele var en komisk opplevelse. Jeg fikk nå sove til slutt 🙂
Etter den store vektoppgangen på grunn av medisiner så har jeg ikke kjøpt meg noe klær, og det har vært en del av fornektelsen. Jeg har ikke villet kjøpe meg noe, for da føler jeg at jeg godtar denne vekten som ikke er holdbar for meg. Men i går var det 70% på Cubus og jeg trenger noen klær som jeg kan føle meg vel i! Det er ikke akkurat enkelt å gå med klær der man ikke nesten får puste i, og jeg orker ikke presse meg inni klær som overhode ikke passer lenger, så jeg kjøpte meg litt til den smette pris av 400kr. Min kjære mener jeg går i for mørke klær hele tiden, så nå får vel pipa en annen låt 😉 det føles godt!
Det har skjedd noe denne gangen med hjernen min, endelig! Jeg har jo vært uten alkohol før, og i fjord prøvde jeg jo å slutte også ifra juni-september og var egentlig veldig flink den gangen. Jeg brukte disse månedene til å pusse opp, reiser og å trene sammen med min kjære som jeg akkurat hadde blitt sammen med. Jeg kunne jo bare ha fortsatt så hadde jeg ikke sittet her med knekt rygg og blodsykdommen og alt det vonde jeg har hatt siden. Jeg kunne jo bare fortsatt å holde meg unna alkoholen og forsatt det livet jeg startet på da, og jeg kjenner jeg er litt sur på meg selv for at jeg ikke gjor det, men jeg tenker at det var en vesentlig grunn til at det ikke gikk den gangen.
Når jeg har prøvd å slutte før har jeg romantisert alkoholen i mitt eget hode, jeg har tenkt på alle disse positive tingene ved det og bare tenkt på hvor morro det er når man drikker, det er bare synd det går fort over og det blir skadelig fort hos meg. DENNE gangen har det skjedd noe med meg, jeg tenker bare på de negative tingene, og jeg finnes ikke trigget til å drikke igjen! Ikke en eneste gang har jeg tenkt tanken at det kunne være morro å ta seg en fest, eller ta seg en øl i solen, jeg har bare tenkt på bakdelene ved det. Jeg tenker ikke lenger på de positive tingene ved å drikke alkohol, og husker bare hvor sinnsykt fort det går nedover med meg, jeg husker bare denne frustrasjonen over egne handlinger, angsten og det evige stresset etter å få tak i mer rus. Jeg husker bare hvor lite jeg brydde meg om meg selv og alle andre rundt meg, og hvor fort hjertet mitt ble kaldt og jeg ble forvandlet til ett menneske jeg virkelig ikke liker. Jeg har sluttet å romantisere alkoholen i eget hode, og jeg er klar på dette. Jeg ser på meg selv som ett sykt menneske, som er allergisk mot denne varen, jeg vet at livet mitt er over bare etter en eneste øl og at det ikke finnes morsomt å våkne hver eneste dag og ikke ane hva man har gjort dagen før, og med en respekt for seg selv som er helt nedi kjelleren. Jeg vet det har sett ut som jeg ikke har brydd meg om egen oppførsel, men det har virkelig gått innpå meg og jeg har bare ikke vært flink til å vise det. Bare jeg tenker tanken på alkoholen så tenker jeg bare på alle disse negative konsekvensene det har for meg og aldri at det kunne vært morro med bare en 😉 jeg er alkoholiker, og det må jeg leve med resten av mitt liv. Det er en sykdom man ikke kan kurere men jeg kan la være å drikke igjen og det er jeg fast bestemt på å gjøre. Det er vanskeligere å slutte når man romantiserer ting i hodet, og jeg er glad jeg denne gangen slipper dette, og endelig kan føle meg fri og ha ett valg selv om å la være.
I dag har det vært en deilig dag! Min kjære har vært på jobb og jeg har vært hjemme. Jeg har laga middag og nå ligger han på sofaen og sover etter jobb, og det regner godt ute. Det er Tirsdagsstemning i heimen og jeg ser frem til resten av uka som er fylte med aktiviteter og oppgaver som å gjøres 🙂 jeg har fått time på Haukeland i August for å kontrollere ryggen, og jeg har utsatt denne timen lenge nok, så jeg og mamma kjører ned og opp på samme dag. Jeg kjenner noe ikke stemmer, og det er greit og få sjekket dette opp 🙂 jeg har også fått svar fra lærekjøreren min, om at han skal melde meg opp til oppkjøring! <3 i cant wait!!! . Jeg har også fått ordnet det slik at vi skal ha ett samarbeidsmøte med nav og arbeidsplassen min slik at veien videre blir bestemt og planlagt! Jeg har en liten drøm om å kunne jobbe litt, men dette må bli tilpasset arbeide og ikke som før da det var full rulle og en rygg som tålte det meste!
På tross av at jeg bare har vært her hjemme og sittet i sofaen, føler jeg at jeg har fått fikset mye iløpet av denne dagen, og jeg kjenner en fred inni meg og det virker som ting begynner å falle på plass fremover! Jeg ser på en måte målstreken rett der fremme og det føles utrolig deilig! Jeg satser på å få lappen nå iløpet av de neste månedene, og jeg håper at arbeidssituasjonen min blir mer klarlagt slik jeg vet hva jeg har og forholde meg til! Det ser ut som August måned både blir spennende og hektisk for meg, siden vinduene også skal byttes ut! Alt skjer liksom på samme tid, akkurat som jeg har spådd. Jeg visste at det kom til å bli hektisk når alt startet på en gang, og alle disse planene mine plutselig ble satt ut i verden på en gang, men jeg gleder meg som en liten unge til hver enkelt av dem! Og jeg gleder meg til å dele dem med dere, jeg kan LOVE dere at dette her blir spennende! <3
Jeg har så ufattelig mange ting å se frem til nå! Det kribler i kroppen og jeg er helspent! Jeg har på mange måter gått og ventet så lenge på alle disse tingene og gledet meg, og nå ser jeg dem i siktet. Det virker som om livet begynner å falle på plass, og alle disse puslebitene faller dit dem skal være, jeg føler en kontroll som jeg aldri har hatt før, på både meg selv og livet mitt. Jeg har aldri vært sjef over eget liv, det har alltid vært alkoholen som har kontrollert meg, men nå er det jeg som fører denne skuta og det føles godt. Magen min er full i sommerfugler og jeg kan nesten ikke vente! Det føles godt å leve folkens <3
I dag holder jeg også på med spleisen min til gruppa våres, og det er siste innspurt. Om dere vil støtte gruppen er det bare å gå innpå spleis.no og søke opp Måløy etterverngruppe så finner dere den. Jeg er så takknemlig for all støtte!
Aldri i verden hadde jeg trodd at jeg ville bli en blogger! Da jeg startet dette var det overhode ikke intensjonen, men jeg merket at det hjalp meg i en veldig dårlig situasjon. Jeg lå her og kunne ikke bevege meg, og jeg måtte ha hjelp til de minste ting, ja jeg dusjet faktisk ikke på flere måneder siden jeg ikke kom meg ned og hadde store problemer bare ved å komme meg på do. Jeg brukte da bloggen til å fortelle historien om hvordan i alle dager jeg klarte å brekke ryggen, men etterhvert kom jeg også innpå livet ellers, og bloggen har vært med meg igjennom denne reisen det har vært. Jeg føler meg ikke lik den jenta som den gangen startet denne bloggen, jeg føler jeg har vokst så mye på bare denne lille korte tiden, og bloggen har vært med igjennom alt jeg har fått oppleve og gjort, som jeg bare kunne drømme om før! Jeg nådde kjapt opp på listene og jeg hadde veldig mange lesere allerede tidlig, og det ga motivasjonen til å fortsette. Jeg fant ut at ærligheten ble tatt godt imot, og at jeg ble møtt på en helt annen måte, den har hjulpet meg i mye også det å komme innigjen i samfunnet rundt meg, den har hjulpet meg med kontakten med dem som sliter med det samme, og er en litt utradisjonell måte å gi meg selv terapi. Den har gitt meg en terapi jeg aldri kunne fått igjennom systemet, og jeg ser det slik at jeg har hjulpet meg selv til å bli frisk igjen, og jeg har på mange måter sett lyset, uten jesus.
Å blogge er mye jobb! Det er ikke til å legge skjul på, og jeg har møtt på problemer jeg ikke ante fantes. Jeg får ikke dele bloggen, så lesertallene synker drastisk og jeg når ikke ut til alle, som igjen går utover motivasjon og skriveglede. Jeg har måttet finne min egen motivasjon for dette, og ikke legge for mye fokus på hvor mange som leser det jeg skriver, jeg fokuserer heller på dem som faktisk leser denne bloggen, og finner glede i den. Jeg har valgt å være brutalt ærlig om ting som er såre for meg, jeg velger å blogge også på de dagene jeg har det som værst, og egentlig overhode ikke har lyst til noe som helst. Men det hjelper! Å få ting ned i ord hjelper å sortere. Jeg har opplevd så mange svik og traumer at jeg ikke reagerer på samme måte som alle andre på visse ting, jeg er skjør på samme tid som jeg er sterk som faen, og når jeg blir utrygg føler jeg meg som ett lite barn som opplever ting hun overhode ikke skal oppleve igjen. Jeg faller helt tilbake til de tingene som har preget livet mitt negativt, og jeg har ingen kontroll over egne følelser. Jeg har valgt å prøve å gå til psykolog, for første gang med åpent sinn og ett ønske om å være åpen, for absolutt INGEN har sluppet innpå meg før, og ruskuratoren jeg hadde over mange mange år slapp aldri helt inn før på slutten.
Jeg har levd på mange måter ett ensomt liv, der jeg har vært fullstendig aleine, fordi jeg ikke har sluppet noen innpå skinnet mitt. De få gangene jeg gråt før, gjor jeg det aleine, og jeg delte ikke med mine helt nærmeste en gang. Jeg har bygd opp ett skjold foran meg, og er alltid på vakt fordi jeg alltid venter på å bli dolket i ryggen. Jeg stoler ikke på noen, og jobber med dette hele tiden, men dette er ting som vil ta tid. I 32år har jeg taklet alt selv, og aldri vist sjelen min til noen, så å være så åpen og ærlig som jeg har vært det siste halve året er ikke likt meg, men det har vært min terapi. Jeg har brutt alle mine mønstre, og det har fungert! Min motivasjon for bloggen kan ikke være høye lesertall når jeg ikke får dele bloggen, men det må være å være åpen og ærlig og hjelpe meg selv oppi de hele. Det har ikke noe å si at få mennesker finner veien inn hit, men om jeg treffer noen av dere, så er alt strevet verdt det!
Dette er en ting folk flest ikke vet, at om man er alkoholiker så går det ikke å kurere denne sykdommen. Du har den med deg resten av livet ditt, og du behøver ikke å drikke en gang! Man kan være alkoholiker selv om man ikke drikker. Når man får andre sykdommer finnes det alltids en kur, og man kan bli frisk av det meste, men jeg har en sykdom som jeg må ta med meg i graven. Jo før jeg innser dette jo bedre er det, og det er mange som fortsatt tror man kan lære seg å håndtere alkoholen, det har jeg trodd i mange år selv. Hele denne sykdommen er vanskelig å svelge, fordi den er så omfattende som den er, og den preger deg i absolutt alt. Man klarer som regel ikke å skjule det over tid, og det går utover alt i livet, at man misbruker rusmidler. Jeg er glad jeg har kommet til ett punkt der jeg godtar alt ved alkoholismen. Det er ofte veldig vanskelig å erkjenne at man er alkoholiker, og jeg har brukt mange år bare på å innse det, men da jeg klarte å ta det steget åpnet mange dører for meg som hjalp meg på veien.
Denne sykdommen ligger i genene dine, og hos meg er det genetisk, og jeg krysser alt jeg har for at jeg ikke har ført videre disse dårlige genene. Det er rart å tenke på at man skal leve hele resten av livet som en rusavhengig, og man må ta mange hensyn med tanke på hvordan man lever livet sitt og være obs på farer andre slipper å ta hensyn til. Det eneste som hjelper er å bryte absolutt alle mønstre og starte helt på nytt, men det vil ta ekstremt lang tid å smelte inni det nye livet man ønsker å leve. Jeg er alkoholiker i dag, og for resten av livet mitt.
Vi har Hotel Sæsar maraton her i stua, og har begynt på andre sesongen av denne eviglange serien som jeg satt slik pris på da jeg var ung og den kom ut. Jeg husker hvordan denne serien samlet alle rundt tv-en, og vi hadde ikke tv en gang! Jeg husker jeg kranglet med en venninne, og gikk glipp av noen episoder da jeg ikke fikk komme på besøk og se.. hehe..
Jeg husker også når Georg Anker Hansen døde i serien, og jeg møtte han på bensinstasjonen. Jeg skrek ut til mamma at Georg ikke er død! Og det sier litt om hvordan man lever seg inni det man ser på tv! Og nå er vi akkurat der Juni er som værst på flasken, og tenker at denne serien var tidlig ute med å opplyse om ett stort samfunnsproblem.
I mange av hennes «øyeblikk» kjenner jeg at jeg blir flau, og kjenner meg så godt igjen. Jeg føler liksom skammen hennes igjennom tv, og jeg kunne ha vært i akkurat samme situasjoner selv, og har vært det 🙂 jeg kjenner på denne fornektelsen hennes, bortforklaringene hennes og det å legge skylden over på andre og ikke klare å ta innover seg det at man er alkoholiker. Det er så mange situasjoner som blir tatt opp, og det viser så godt hvor lite man bryr seg om andre mennesker når man er som værst. Man tenker bare på seg selv og rusen sin, og man angriper alle som prøver å skille man fra flasken, ja man legger alle for hat som prøver å stoppe en. Man innser ikke at dem ikke mener noe vondt med det dem sier, og man finner alltid en måte å vri seg unna å ta ansvar for egne handlinger. Jeg kjenner at jeg får en slags respekt for denne serien faktisk! Det er jo tanketomt tv, kart det, men det tar også opp veldig viktige ting. Det virker som alle kjenner noen som sliter, og det er så mye man kan gjøre med det. Det er faktisk de små tingene som fører til noe, og det er ikke så mye som skal til før man kan redde andres hverdag. Å bli møtt med respekt er noe jeg føler jeg aldri har blitt, og dermed har jeg fryktet og hatet samfunnet rundt meg. Først når jeg satte korken på flasken møtte jeg mer og mer respekt, og det gjør noe med en! Jeg tenker at om man blir møtt med ett smil, og møtt av folk som genuint ønsker å hjelpe deg når du har det som værst, så kan det føre til fantastiske resultater. Å bli møtt med forakt og ett dårlig øye, så skapes en avstand og ingen nytte kommer utav det. Jeg tenker at informasjon er nøkkelen til alt, og kunnskap kan man aldri få nok av, så det er viktig å spre ordet!
Jeg kunne ønske at avhengige ble møtt på en annen måte, en helt ny måte som ville hjulpet mange mennesker med å bygge opp ett bedre forhold til verden rundt seg. Akkurat nå fører akkurat denne avstanden masse frustrasjon og konflikter.. hvorfor ikke møtes på midten? Hvorfor ikke støtte organisasjoner som kan vise til gode resultater? Jeg tenker å satse på dem med ekte livserfaring er veien å gå, vi sitter på kompetanse som samfunnet trenger og vi ønsker å bli brukt for alt det er verdt. Om min historie kan redde ett eneste menneske, så er det hele verdt det. Mange tenker jeg driter meg ut ved å dele hele min historie på åpen blogg, men jeg gjør det av den enkle grunn, at om jeg hadde lest en slik blogg når jeg slet, så hadde jeg følt meg sett og forstått på en helt annen måte enn jeg noengang kunne blitt i systemet og med mennesker som har lest seg opp på emnet. Vi trenger SELVSAGT profesjonelle med skolegang! Men vi trenger også dem som vet åssen det føles å være fyllesjuk og uten håp og drømmer.
Humøret er helt i bånn og jeg er ekstra tung i kroppen akkurat i dag, og været gjør det hele komplett. Mamma merket med en gang at noe ikke var helt slik det skulle, så det er ganske så tydelig på slike dager tydeligvis! Jeg klarer bare ikke å fake godt humør og man må ta meg som jeg er liksom, jeg legger iallefall ikke noe mellom og later som noe jeg ikke er 🙂 det er da det er greit å holde seg for seg selv, eller sammen med min kjære. Mure oss inne her og glane på Hotel sæsar av ALLE ting her i verden! Vi har handlet litt og jeg har faktisk kjøpt meg klær på Cubus på 70%! Det er ikke ofte jeg gjør det, med den kroppen jeg har frister det lite å være i butikker full i klær jeg ikke passer lenger 🙂 i dag testet jeg en bukse i str 40, og den passet ikke en gang, så det tærer litt på både selvbilde og humøret. Jeg har unngått slike situasjoner lenge, og i dag merker jeg hvorfor. Ikke får jeg gjort stort med saken heller, og innser at jeg må få fysio og komme igang med trening som er tilpasset meg, ellers blir jeg skikkelig nedfor, og nekter å akseptere denne kroppen i forandring.
Resten av dagen skal vi lage middag og bare ta det helt med ro! På slike dager er det lov 🙂
