Reklame | Ellos
Det har skjedd noe denne gangen med hjernen min, endelig! Jeg har jo vært uten alkohol før, og i fjord prøvde jeg jo å slutte også ifra juni-september og var egentlig veldig flink den gangen. Jeg brukte disse månedene til å pusse opp, reiser og å trene sammen med min kjære som jeg akkurat hadde blitt sammen med. Jeg kunne jo bare ha fortsatt så hadde jeg ikke sittet her med knekt rygg og blodsykdommen og alt det vonde jeg har hatt siden. Jeg kunne jo bare fortsatt å holde meg unna alkoholen og forsatt det livet jeg startet på da, og jeg kjenner jeg er litt sur på meg selv for at jeg ikke gjor det, men jeg tenker at det var en vesentlig grunn til at det ikke gikk den gangen.
Når jeg har prøvd å slutte før har jeg romantisert alkoholen i mitt eget hode, jeg har tenkt på alle disse positive tingene ved det og bare tenkt på hvor morro det er når man drikker, det er bare synd det går fort over og det blir skadelig fort hos meg. DENNE gangen har det skjedd noe med meg, jeg tenker bare på de negative tingene, og jeg finnes ikke trigget til å drikke igjen! Ikke en eneste gang har jeg tenkt tanken at det kunne være morro å ta seg en fest, eller ta seg en øl i solen, jeg har bare tenkt på bakdelene ved det. Jeg tenker ikke lenger på de positive tingene ved å drikke alkohol, og husker bare hvor sinnsykt fort det går nedover med meg, jeg husker bare denne frustrasjonen over egne handlinger, angsten og det evige stresset etter å få tak i mer rus. Jeg husker bare hvor lite jeg brydde meg om meg selv og alle andre rundt meg, og hvor fort hjertet mitt ble kaldt og jeg ble forvandlet til ett menneske jeg virkelig ikke liker. Jeg har sluttet å romantisere alkoholen i eget hode, og jeg er klar på dette. Jeg ser på meg selv som ett sykt menneske, som er allergisk mot denne varen, jeg vet at livet mitt er over bare etter en eneste øl og at det ikke finnes morsomt å våkne hver eneste dag og ikke ane hva man har gjort dagen før, og med en respekt for seg selv som er helt nedi kjelleren. Jeg vet det har sett ut som jeg ikke har brydd meg om egen oppførsel, men det har virkelig gått innpå meg og jeg har bare ikke vært flink til å vise det. Bare jeg tenker tanken på alkoholen så tenker jeg bare på alle disse negative konsekvensene det har for meg og aldri at det kunne vært morro med bare en 😉 jeg er alkoholiker, og det må jeg leve med resten av mitt liv. Det er en sykdom man ikke kan kurere men jeg kan la være å drikke igjen og det er jeg fast bestemt på å gjøre. Det er vanskeligere å slutte når man romantiserer ting i hodet, og jeg er glad jeg denne gangen slipper dette, og endelig kan føle meg fri og ha ett valg selv om å la være.
Ellos//Saint Tropez//Ellos//Ellos
Ja
0 kommentarer
