Reklame | Ellos.no
Aldri i verden hadde jeg trodd at jeg ville bli en blogger! Da jeg startet dette var det overhode ikke intensjonen, men jeg merket at det hjalp meg i en veldig dårlig situasjon. Jeg lå her og kunne ikke bevege meg, og jeg måtte ha hjelp til de minste ting, ja jeg dusjet faktisk ikke på flere måneder siden jeg ikke kom meg ned og hadde store problemer bare ved å komme meg på do. Jeg brukte da bloggen til å fortelle historien om hvordan i alle dager jeg klarte å brekke ryggen, men etterhvert kom jeg også innpå livet ellers, og bloggen har vært med meg igjennom denne reisen det har vært. Jeg føler meg ikke lik den jenta som den gangen startet denne bloggen, jeg føler jeg har vokst så mye på bare denne lille korte tiden, og bloggen har vært med igjennom alt jeg har fått oppleve og gjort, som jeg bare kunne drømme om før! Jeg nådde kjapt opp på listene og jeg hadde veldig mange lesere allerede tidlig, og det ga motivasjonen til å fortsette. Jeg fant ut at ærligheten ble tatt godt imot, og at jeg ble møtt på en helt annen måte, den har hjulpet meg i mye også det å komme innigjen i samfunnet rundt meg, den har hjulpet meg med kontakten med dem som sliter med det samme, og er en litt utradisjonell måte å gi meg selv terapi. Den har gitt meg en terapi jeg aldri kunne fått igjennom systemet, og jeg ser det slik at jeg har hjulpet meg selv til å bli frisk igjen, og jeg har på mange måter sett lyset, uten jesus.
Å blogge er mye jobb! Det er ikke til å legge skjul på, og jeg har møtt på problemer jeg ikke ante fantes. Jeg får ikke dele bloggen, så lesertallene synker drastisk og jeg når ikke ut til alle, som igjen går utover motivasjon og skriveglede. Jeg har måttet finne min egen motivasjon for dette, og ikke legge for mye fokus på hvor mange som leser det jeg skriver, jeg fokuserer heller på dem som faktisk leser denne bloggen, og finner glede i den. Jeg har valgt å være brutalt ærlig om ting som er såre for meg, jeg velger å blogge også på de dagene jeg har det som værst, og egentlig overhode ikke har lyst til noe som helst. Men det hjelper! Å få ting ned i ord hjelper å sortere. Jeg har opplevd så mange svik og traumer at jeg ikke reagerer på samme måte som alle andre på visse ting, jeg er skjør på samme tid som jeg er sterk som faen, og når jeg blir utrygg føler jeg meg som ett lite barn som opplever ting hun overhode ikke skal oppleve igjen. Jeg faller helt tilbake til de tingene som har preget livet mitt negativt, og jeg har ingen kontroll over egne følelser. Jeg har valgt å prøve å gå til psykolog, for første gang med åpent sinn og ett ønske om å være åpen, for absolutt INGEN har sluppet innpå meg før, og ruskuratoren jeg hadde over mange mange år slapp aldri helt inn før på slutten.
Jeg har levd på mange måter ett ensomt liv, der jeg har vært fullstendig aleine, fordi jeg ikke har sluppet noen innpå skinnet mitt. De få gangene jeg gråt før, gjor jeg det aleine, og jeg delte ikke med mine helt nærmeste en gang. Jeg har bygd opp ett skjold foran meg, og er alltid på vakt fordi jeg alltid venter på å bli dolket i ryggen. Jeg stoler ikke på noen, og jobber med dette hele tiden, men dette er ting som vil ta tid. I 32år har jeg taklet alt selv, og aldri vist sjelen min til noen, så å være så åpen og ærlig som jeg har vært det siste halve året er ikke likt meg, men det har vært min terapi. Jeg har brutt alle mine mønstre, og det har fungert! Min motivasjon for bloggen kan ikke være høye lesertall når jeg ikke får dele bloggen, men det må være å være åpen og ærlig og hjelpe meg selv oppi de hele. Det har ikke noe å si at få mennesker finner veien inn hit, men om jeg treffer noen av dere, så er alt strevet verdt det! 
Malerifabrikken//Malerifabrikken//Malerifabrikken//Malerifabrikken
0 kommentarer
