Reklame | Ellos
Vi har Hotel Sæsar maraton her i stua, og har begynt på andre sesongen av denne eviglange serien som jeg satt slik pris på da jeg var ung og den kom ut. Jeg husker hvordan denne serien samlet alle rundt tv-en, og vi hadde ikke tv en gang! Jeg husker jeg kranglet med en venninne, og gikk glipp av noen episoder da jeg ikke fikk komme på besøk og se.. hehe..
Jeg husker også når Georg Anker Hansen døde i serien, og jeg møtte han på bensinstasjonen. Jeg skrek ut til mamma at Georg ikke er død! Og det sier litt om hvordan man lever seg inni det man ser på tv! Og nå er vi akkurat der Juni er som værst på flasken, og tenker at denne serien var tidlig ute med å opplyse om ett stort samfunnsproblem.
I mange av hennes «øyeblikk» kjenner jeg at jeg blir flau, og kjenner meg så godt igjen. Jeg føler liksom skammen hennes igjennom tv, og jeg kunne ha vært i akkurat samme situasjoner selv, og har vært det 🙂 jeg kjenner på denne fornektelsen hennes, bortforklaringene hennes og det å legge skylden over på andre og ikke klare å ta innover seg det at man er alkoholiker. Det er så mange situasjoner som blir tatt opp, og det viser så godt hvor lite man bryr seg om andre mennesker når man er som værst. Man tenker bare på seg selv og rusen sin, og man angriper alle som prøver å skille man fra flasken, ja man legger alle for hat som prøver å stoppe en. Man innser ikke at dem ikke mener noe vondt med det dem sier, og man finner alltid en måte å vri seg unna å ta ansvar for egne handlinger. Jeg kjenner at jeg får en slags respekt for denne serien faktisk! Det er jo tanketomt tv, kart det, men det tar også opp veldig viktige ting. Det virker som alle kjenner noen som sliter, og det er så mye man kan gjøre med det. Det er faktisk de små tingene som fører til noe, og det er ikke så mye som skal til før man kan redde andres hverdag. Å bli møtt med respekt er noe jeg føler jeg aldri har blitt, og dermed har jeg fryktet og hatet samfunnet rundt meg. Først når jeg satte korken på flasken møtte jeg mer og mer respekt, og det gjør noe med en! Jeg tenker at om man blir møtt med ett smil, og møtt av folk som genuint ønsker å hjelpe deg når du har det som værst, så kan det føre til fantastiske resultater. Å bli møtt med forakt og ett dårlig øye, så skapes en avstand og ingen nytte kommer utav det. Jeg tenker at informasjon er nøkkelen til alt, og kunnskap kan man aldri få nok av, så det er viktig å spre ordet!
Jeg kunne ønske at avhengige ble møtt på en annen måte, en helt ny måte som ville hjulpet mange mennesker med å bygge opp ett bedre forhold til verden rundt seg. Akkurat nå fører akkurat denne avstanden masse frustrasjon og konflikter.. hvorfor ikke møtes på midten? Hvorfor ikke støtte organisasjoner som kan vise til gode resultater? Jeg tenker å satse på dem med ekte livserfaring er veien å gå, vi sitter på kompetanse som samfunnet trenger og vi ønsker å bli brukt for alt det er verdt. Om min historie kan redde ett eneste menneske, så er det hele verdt det. Mange tenker jeg driter meg ut ved å dele hele min historie på åpen blogg, men jeg gjør det av den enkle grunn, at om jeg hadde lest en slik blogg når jeg slet, så hadde jeg følt meg sett og forstått på en helt annen måte enn jeg noengang kunne blitt i systemet og med mennesker som har lest seg opp på emnet. Vi trenger SELVSAGT profesjonelle med skolegang! Men vi trenger også dem som vet åssen det føles å være fyllesjuk og uten håp og drømmer. 
Ellos//adidas Sport Performance//Björn Borg//Ellos//Björn Borg
0 kommentarer
