Reklame | Gymgrossisten

Annonseinnlegg

Jeg er så stolt! Jeg er så ufattelig stolt av denne bloggen at jeg snart sprekker her jeg sitter! Dere aner ikke hva denne bloggen betyr for meg, og det var virkelig ikke ventet at jeg skulle bli en blogger, at lille jeg skulle ligge på bloggtopplisten og at denne bloggen ville bety så mye som den har gjort! Jeg var ingenting, alle trodde dem visste hvem jeg var og hva jeg stod for, og mange misforstod meg og ante egentlig ikke hvem jeg var, men nå føler jeg at alle har sannheten svart på hvitt her om dem ønsker den, og da er det vanskelig å lage rykter eller skape seg feil inntrykk. Jeg kjenner at om jeg NÅ blir dømt så er det faktisk ikke min feil 🙂 da har jeg gjort mitt for å ikke bli det, med å være smertelig ærlig om absolutt ALT i livet mitt, og jeg har ennå til gode å lyge her inne til dere, og er egentlig litt inponert over meg selv at jeg som alltid har skjult sannheten eller unndratt og fortelle noe, har klart meg så lenge uten å lyge til noen, med tanke på hvordan kjeften min har gått nå i desse månedene! Det har ikke vært få ord for å si det mildt. Jeg tror denne medisineringen akkurat da jeg fikk den passet helt ypperlig! Fordi jeg kom utav skallet mitt på perfekt tidspunkt.

Jeg har bygget meg ett navn som jeg er stolt over nå og jeg bærer det med den største respekten. Fallhøyden for meg er ufattelig mye større nå enn før, da jeg ikke hadde noe å tape på å fortsette det livet jeg bedrev før. Jeg føler på en måte at jeg har brent broer med det jeg har gjort hele veien, jeg har vært fullstendig åpen om ett stort problem og vist alle mitt innerste inne, så det hadde vært ufattelig flaut og sprukket nå. Jeg føler jeg gjør dette med alle problemene mine, jeg gjør store ting for å ikke ha mulighet til å gå tilbake til samme handlingsmønster, og det fungerer for meg. Tankene mine er aldri innom å sprekke, sånn på ekte, men det er klart jeg tenker tanker om dette faktisk er verdt alt dette når ting blir vanskelig. Jeg har mine øyeblikk der jeg faller helt i kjelleren og tenker det er like greit å drite seg ut igjen, fordi jeg vet åssen jeg gjør det, men jeg har altfor mange ting som pusher meg videre på denne reisen jeg har startet.  Det føles helt fantastisk og føle seg sterk i situasjoner som ville trigget meg før over kanten, og jeg føler mestring hver eneste dag jeg klarer å stå imot. Det jeg også er veldig stolt over er mitt eget hjerte for andre, og jeg gjør alt jeg kan for å vise det! Jeg har funnet ut at jeg faktisk ikke er så værst, rent personlighetsmessig og nå ønsker jeg å dele historien min med hele verden. Min største drøm er å hjelpe andre med historien min, vise at det faktisk er mulig å snu livet og at det aldri er for seint for noen! Selv de værste tilfellene finnes det håp i, og jeg hjelper gjerne samtlige som ønsker min hjelp. Jeg vet så altfor godt selv hvordan det er, men jeg vet også hvor ufattelig deilig det er å leve igjen etter å ha falt tusenvis av ganger. Jeg føler jeg har hatt på meg tvangstrøye hele livet, rusen har vært min tvangstrøye og har begrenset meg i alt, og har såtte grenser for hva jeg kan oppnå og prestere, nå er den borte og jeg ser at jeg kan oppnå og gjøre akkurat hva jeg ønsker. Jeg har aldri levd i nuet, men nå føler jeg at jeg er tilstede. Nå lever jeg ikke for å overleve, nå lever jeg virkelig, på ekte og føler på ekte følelser uten noe påvirkning av midler i kroppen min. Dere aner ikke hvordan det er for meg å føle ekte forelskelse, fortsatt økende etter 1år sammen. Dere aner ikke hva jeg føler inni kroppen min når jeg får en fin kommentar ifra noen, det bobler, og jeg føler alt dobbelt opp, som en deilig rus, også blir jeg ikke fyllesjuk heller av disse følelsene.

Reisen min kommer til å ta tid, og jeg kommer til å gå i kjelleren mange mange ganger, og noen dager kommer jeg nesten til å gi opp alt, men jeg er ikke ett menneske som gir meg, det har jeg aldri vært, og med dere rundt meg og alle disse byggesteinene mine så vil jeg klare akkurat det jeg bestemmer meg for. Den eneste som kan sette grensene for meg er meg selv, og jeg har ikke lenger rusen som begrenser meg. Dere aner ikke hvor fri jeg føler meg, og jeg er så stolt over at JEG kan dele denne historien med verden <3 jeg er så stolt over at en blogg om rus faktisk er på bloggtopplisten. Jeg bryr meg ikke om lesertall og slikt, så lenge dem som leser denne bloggen finner glede og nytte i det jeg skriver, og det vet jeg mange gjør! Men at en blogg om rus faktisk når opp på denne listen med store bloggere, DET er jeg stolt over. Det er ett viktig fokus dette her, og det får ennå for lite fokus, det er så mange der ute som trenger hjelpen og støtten igjennom grupper og rehabilitering, det er så mange problemstillinger, som jeg ønsker å gå inni og lære mer om, for så å lære videre, for det er mange fallgruver som folk ikke er obs på når mennesker virkelig kjemper mot denne rusen. Jeg kommer iallefall aldri til å holde kjeft så lenge jeg har motivasjonen til å holde på med dette og jeg håper dere blir med på denne reisen sammen med meg <3 takk for at dere deler denne viktige bloggen min <3

CELLUCOR//C4 til før treningen!

CELLUCOR

349kr på gymgrossisten som vi anbefaler

Reklame | Gymgrossisten

Denne dvalen har tatt oss og galskapen har overtatt kroppene våres, så i dag reiste vi og gikk til innkjøp av kampfisk! Av alle ting her i verden, og alle dyr i verden så falt valget på fisk! Jeg har aldri hatt fisk før og har heller ikke hatt interessen for å skaffe meg dette da jeg har sett på det som veldig kjedelig, men det er langt ifra kjedelig når jeg får høre at denne fisken ikke skal være sammen med noen andre fisker, for da dreper den alt han ser, og vi to her kunne ikke gått til innkjøp av kjedelige gullfisker, vi måtte da ha en kampfisk som angriper og er aggressiv! Den står i stil med oss, og den er helt nydelig, så nå har vi fikset bolle til han og dekorert den pent!

Det var ganske spontant dette her, og overhode ikke planlagt, og det startet bare ved at jeg fant frem en bolle jeg har kjøpt på Biltema, og min kjære kom med ideen at det hadde vært kult med en fisk oppi. Nå har vi bilen klar her hele tiden, så hver gang vi får ett innfall så har vi også muligheten til å sette ideer uti livet med en gang, det kan funke fint så lenge vi har med oss hodet også og bruker sunn fornuft. Jeg tenker det er bedre å kjøpe seg en fisk enn skilpaddene vi såg på! For dem lever i 80år! Og det hadde vært synd å gått resten av livet og passet på ett dyr, så fisk passer bedre for oss! Og jeg er veldig fornøgd med denne skapningen som kom inni livet vårt helt utav det blå.

Vi har vært på farten hele dagen så nå har vi spist deilig taco og jeg merker jeg er sliten i hodet, av alle inntrykkene man får hele tiden, og spesielt på en slik vakker dag som dette har vært! Jeg fungerer ikke som andre mennesker, og trenger ekstra tid og blir ekstra sliten av nye omgivelser og situasjoner. Jeg er ett menneske i en prosess som kommer til å vare i mange mange år, men jeg har tiden og er på vei en plass! Jeg har kommet ekstremt langt på kort tid, men er i en læringsprosess som vil ta lang tid. Jeg kaller alle disse tingene jeg finne på mestringsstrategier og dem liker jeg veldig godt. Læring og mestring er det livet handler om og som gir meg motivasjonen jeg trenger for å klare meg. Jeg har absolutt alt jeg trenger her i livet, både av kjærlighet og annet, så jeg står godt rustet for dette livet som er så spennende å nytt for meg! Og med fisken så har jeg enda en ting og en byggestein for å aldri falle tilbake til dit jeg var 😉 det begynner å bli ganske mange ting for å holde seg edru nå, og veldig få imot. Jeg nyter alt for full hals og tenker at denne Lørdagen ikke kunne blitt bedre! Kjærligheten er overalt!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Stranden her er faktisk kåret til Norges vakreste sandstrand, men nå etter vinteren så er det masse oppryddingsarbeid som må til hvert år for å rydde opp etter herjingene været har gjort mot stranden iløpet av kuldeperioden. Men når den er ryddet så er det helt nydelig her ute! Jeg gleder meg til å endelig bruke denne stranden masse i sommer! For det blir ikke mye når man ikke har bil. Jeg ser virkelig frem til sommeren <3 denne sommeren skal bli den beste i mitt liv, det har jeg bestemt meg for!

CELLUCOR//C4 til før treningen!

CELLUCOR

349kr på gymgrossisten som vi anbefaler

Reklame | Gymgrossisten

Det er på slike dager jeg virkelig føler at jeg lever! Det er slike dager som gjør alt verdt det, og jeg ser helt tydelig hva jeg kjemper imot. Alt bare faller på plass, og jeg innser at jeg lever det beste liv jeg aldri kunne forestille meg å få lov å leve.  Vi har våres rutiner i hverdagen, og vi har ingen fokus på alt vi tenkte på før og var altfor opptatte av, vi fokuserer på de småtingene i hverdagen som gir oss gleden i sjelen og gåsehud. Det handler ikke om alle disse store tingene, og jeg har innsett at det er alle de små tingene vi har fylt livene våres med som har betydning når alt kommer til alt. Jeg stoler 100% på meg selv nå, og det har jeg aldri kunnet før fordi hver eneste gang jeg har stolt på meg selv har jeg selvsabotert for meg selv for å ikke lykkes. Nå føler jeg at jeg selv er stabil nok til å være verdt å stole på, også for andre, og jeg gir tillit til mennesker jeg aldri i verden hadde gitt den før. Mitt indre har alltid fortalt meg at verden er en stygg plass med masse mennesker som bare er ute etter å knekke og såre meg, derfor  har jeg aldri følt på trygghet, men denne stabiliteten vi har innført i livet har gitt meg fred i sjelen min, nok fred til å tørre å føle meg trygg nok til å gi tillit. Jeg tåler at noen bryter denne tilliten, det er jeg sterk nok til nå, og jeg hopper ikke inni saker jeg ikke har kontroll over 🙂 jeg distanserer meg såpass at om noen svikter, så går det ikke utover meg selv. Jeg har hele mitt liv klandret meg selv kraftig for alt som har skjedd, og jeg har vært min største dommer i verden for mine egne feil. Dette har jeg forandret helt! Det finnes ingen poeng i å dømme seg selv så kraftig at man mister helt muligheten til forandring, og jeg har innsett at jeg ikke får endret alt som har skjedd, og at jeg heller velger å leve hver eneste dag i fremtiden og prøve å gjøre en forskjell. Det er dette som er viktig for meg, og ikke å grave meg ned i den ekle fortiden jeg har hatt. Jeg har hatet meg selv intenst hele livet, men jeg innser at dette bare har knekt meg enda lenger ned, og først når man klarer å bli glad i seg selv, kan andre også bli glad i deg. Jeg har skrevet i dag at jeg har en stalker, en stalker som aldri har gitt meg fred i livet mitt. Helt fra første gangen jeg møtte han, har han gjort alt i sin makt for at jeg skal mislykkes, for jeg har prøvd å ta avstand hundre ganger før. Jeg har prøvd å komme meg utav situasjonen som bare handler om drikking, men jeg har alltid falt tilbake til det gamle mønsteret mitt. Jeg nekter å la meg selv synke til dette nivået igjen, og lar ingenting som blir sagt gå innover meg lenger. Jeg er sterkere nå, og det må føles utrolig kjipt at jeg lenger ikke gråter over det som blir sagt, eller faller tilbake og drikker igjen. Det er hans største ønske nå og se meg feile 🙂 og jeg er så lykkelig over at det ikke blir slik denne gangen. Jeg lar ingen vinne over meg lenger, jeg tar ikke imot dritt lenger, men hever meg over mennesker som kun er ute etter å ødelegge for dem som faktisk prøver å skape seg ett liv 🙂

Vi har vært og handlet og kjørt litt rundt på denne fantastiske dagen her <3 vi skal lage taco i dag, og min kjære er igang og vasker opp. Denne hærlige Lørdagen skal nytes for alt den er verdt, og jeg føler meg sterkere og bedre enn noengang. Hatere gjør meg faktisk bare sterkere! Jeg ønsker ikke å være en i mengden, men en som tør å skille seg ut og si hva jeg mener. Jeg lar meg ikke kue av andre mennesker som ikke ønsker meg noe godt, og jeg akter å stå ved valget mitt. Jeg er alkoholiker, men jeg prøver å gjøre en forskjell, kansje det er på tide at flere lærer av meg uten å dømme meg nord og ned for at jeg har baller dem bare kan drømme om! Ha en god helg!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

CELLUCOR//C4 til før treningen!

CELLUCOR

349kr på gymgrossisten som vi anbefaler

Det er atter en gang Lørdag og jeg er fortsatt edru og ikke fyllesyk, jeg har valgt livet isteden, og jeg er veldig fornøgd med dette valget jeg tar hver eneste dag jeg våkner. Det føles godt å leve, og jeg nyter det! Jeg er ikke negativ selvom jeg klager meg litt her på bloggen på dårlig humør og nedstemthet, for in tha real life er jeg ganske stabilt i greit humør og lever ett godt liv.

Sola skinner over Måløy i dag og det er hærlig! Jeg bor på verdens fineste plass og er heldig som har denne naturen rundt meg. For meg er dette rus! Og jeg har aldri vært så ruset som når jeg kjører rundt og ser på alt det vakre naturen har å tilby oss. Jeg har ikke hatt muligheten før til å reise rundt og utforske dette, så det gir meg en rus som er mye bedre enn all annen rus jeg noengang har følt før.

Det er helg folkens, og det merker jeg tydelig på telefonen min. Jeg skal være ærlig med dere her. Jeg har hatt en stalker i mange mange år nå, som fyller telefonen min med massevis av meldinger med graverende drittslenging, og ofte trusler. Nå blir jeg kalt miss piggy fordi jeg har lagt på meg litt og jeg er tydeligvis ikke verdt en dritt eller kommer til å klare noe som helst 🙂 stalkeren min har jeg tilgitt mange tusenvis av ganger, og jeg er vant med disse meldingene som popper inn på telefonen hver gang jeg nekter å være i nærheten av han 🙂 han er sykelig sjalu fordi jeg er sammen og lykkelig med Sebastian og vi får aldri fred fra dette menneske som ikke ønsker noen som helst noe godt her i verden. Han snakker om at hele Måløy ler av meg, men det er vell dette mennesket som faktisk blir ledd av, og jeg sitter nå og ler så jeg griner, fordi jeg syns så synd på mennesket som ikke har annet å fokusere på, enn å trykke meg ned 🙂 jeg kan bare si at det klarer han ikke, for alt han sier har han sagt så mange ganger før, og jeg hører ikke på noen som tydeligvis ikke klarer livet selv.

Det er helg og det skal jeg fokusere på nå! Jeg skal nyte denne helgen til det fulle og vi skal finne på masse kjekke saker sammen <3 jeg ser virkelig frem til denne helgen med DETTE været! Love u all <3

Det er det lengste jeg har klart meg uten en kald øl, og iallefall det lengste jeg har gått uten å vurdere å sprette en! Men her ligger vi da, og bestiller oss Viaplay isteden for å gå på butikken og kjøpe inn seksere til helga, og jeg våkner også i morra og husker alt jeg har gjort i dag! Det kan jo være ubehagelig i seg selv å huske alt, men det er hundre ganger bedre enn å drite seg loddrett ut på fylla i kveld og ikke huske en dritt i morra med den største fylleangsten i verden og munntørrhet på høyt plan og dundrende hode. Fyllesjuka kommer jeg aldri til å glemme hvordan den føles, for jeg trenger bare å tenke på det, så klarer jeg å erindre den helt tydelig, og det er ikke noe man ønsker å være. Jeg er heldig denne gangen! For jeg husker bare bakdelene ved å drikke, og glemmer de positive småtingene som man faktisk får utav å drikke alkohol, for jeg har jo massevis av gode minner også, og jeg har fått oppleve ganske mye igjennom alkoholen som jeg ikke ville være foruten 🙂 man skal ikke svartmale å være alkoholiker heller, for jeg mener bestemt at det har vært utrolig morro, og det er mye tull og leven en får utav å sitte en liten gjeng å drikke seg full sammen. Det blir ett unikt miljø når man er bruker og man skaper ett fellesskap som står sammen, helt til man ikke står sammen allikevel. Man får mange venner, men man får ikke de ekte vennskapene som er baserte på de riktige tingene, men vennskap skaper man definitivt. Alle har en rolle i gjengen, og det finnes så mange forskjellige personligheter, så når en av personlighetene forsvinner så merker man det så utrolig godt, det står en rolle tom, helt til en nyankommer kommer og fyller denne rollen. Det er merkelig nå og være uten dette miljøet, og ikke sitte å drikke der lenger, jeg har ikke trukket meg unna! Men jeg har avstand for å klare meg selv, men kutter selvsagt ingen og føler meg bedre eller høyere på rang enn noen, men jeg må i en periode ha klokelig avstand og klarer ikke å sitte å se på andre som gjør det jeg har kuttet. Jeg er ett menneske som blir avhengig av alt rundt meg og alt jeg inntar, jeg tror faktisk at jeg kunne blitt avhengig av ett bord også om jeg måtte. Jeg er en misbruker og det vil jeg være livet ut og må ta mine forhåndsregler.

Veldig ofte savner jeg gjengen min, alle de forskjellige som er der og tryggheten man finner i ett slikt miljø. Man stiller på lik linje, alle sliter med sitt og det blir noen å falle tilbake på om alt annet i hverdagen kollapser, og man støtter hverandre med det man har, som regel. Det er merkelig å skulle forandre omgangskretsen sin, det er det vanskeligste og man må tåle og føle seg aleine! For å endre omgangskretsen sin er noe som tar tid, og jeg har aldri vært flink på normale vennskap, og jeg har aldri hatt en jentevennine over tid, dette er noe som har kommet de siste årene at jeg klarer å skape vennskap. Det er vanskelig for meg å stole på mennesker nok til å la dem komme innunder huden min, og ikke  bare bli bekjente men nære venner. Jeg håper at nå med min åpenhet og ærlighet også klarer å la andre mennesker komme innpå meg, og føler jeg selv har blitt mye mye bedre, og mer bevisst 🙂

Nå har Coronatiden satt litt stopperen for å bli kjent med nye mennesker selvsagt, og vi holder oss mest for oss selv, men jeg prøver å fylle livet mitt med ting som bygger opp og ikke river ned, men om jeg hadde vært litt svakere nå så hadde jeg nok oppsøkt det samme gamle som før, og ikke klart meg særlig lenge før jeg atter en gang sprakk og ødela alt for meg selv. Fallhøyden er ganske så stor for meg nå, jeg har fylt livet med nok ting som er viktige, som jeg ville mistet om jeg sprakk, og jeg tror det er dette som er meningen. Jeg vet at jeg mister all respekt om jeg sprekker, jeg vet jeg mister muligheten til sertifikatet, jeg mister bilen min, jeg mister den gode økonomien jeg har kjempet for å bygge opp og fikset helt selv, jeg mister muligheten til å jobbe igjen og jeg vil faktisk dø av blodsykdommen jeg har da jeg ikke ville tålt ett par fyllekuler en gang. Jeg har absolutt alt å miste på å sprekke, og dermed blir dette ett valg for meg. Hver eneste gang tankene vandrer, så velger jeg i hodet mitt, jeg velger livet, og jeg velger å ha alle disse positive tingene i steden for å drikke ekkel øl, som uannsett bare er godt de 2 første dagene. Etter de 2 dagene med å nyte øla, så blir det noe man må drikke for å ikke bli dårlig, og det smaker av svik og skam.

Å bygge opp livet sitt fra bunnen av når man er 32år, er veldig spesielt! Da jeg mistet barna mine for 12år siden var hele livet mitt ødelagt, jeg hadde absolutt ingenting igjen og kunne ikke lenger se noe lys eller håp der ute, jeg var ung og jeg følte jeg hadde ødelagt hele livet mitt allerede fra begynnelsen av. Det er meningen at man skal begynne å få barn når man er i 20-årene, men jeg hadde allerede mistet 2 barn til barnevernet da jeg var 19år. Jeg hadde ødelagt alt trodde jeg.. .. nå sitter jeg her som 32år, og har funnet lyset jeg hele tiden har manglet, så man ser hvor mange år dette faktisk kan ta. Det er helt sykt at jeg skulle bruke så mange år for å få opp øynene, for det har ikke manglet på mennesker som har fortalt meg dette. Det sier at det ikke er noe poeng i å lekse folk opp med råd og meninger, dem må finne det i seg selv, og jeg har brukt så mange år før jeg fant min motivasjon. Det er aldri for seint!

Jeg kommer aldri til å dømme noen i hele mitt liv, jeg kommer aldri til å forvente noe av noen jeg hjelper, og jeg kommer aldri til å tro at jeg er noe bedre enn noen som helst, for den posisjonen ønsker jeg ikke å være. Jeg kjenner såpass mange bitre alkoholikere som sitter å dømmer folk som tar seg noen øl, også sitter dem egentlig og er så full i sug at dem ikke klarer å behandle andre med respekt en gang. Jeg tenker at jeg aldri kommer til å glemme hvor mange ganger jeg har driti på draget, for det sitter ennå i meg 🙂 men jeg håper jeg kan være ett menneske folk kan ringe når det strammer seg litt til, og det trenger ikke å være så stort eller viktig heller. Det er ofte jeg sliter med småtingene i hverdagen, og da er jeg så heldig at jeg har min kjære her, men det er ikke alle som har noen, som kan forstå deg uten at du trenger å forklare så mye. Av og til trenger man bare å tømme seg litt, og si ting høyt, og jeg ønsker å være ett menneske som er tilgjengelig for dem som trenger det. Jeg har stor respekt for dem som tør å ringe meg, dem som tør å møte på grupper og dem som tør å si høyt at dem ikke alltid er sterke men som sliter litt i hverdagen. Jeg elsker mennesker som roper høyt og som skiller seg ut, men trodde aldri i verden at jeg kom til å ha baller til å gjøre det selv! Jeg har alltid holdt kjeft, og aldri sagt at jeg sliter til noen som helst, foruten når jeg har vært drita full. Jeg vet hvor vanskelig det kan være å strekke seg frem når man sliter, for jeg har aldri turt dette selv. Jeg føler jeg har funnet stemmen min, og akter å bruke den for å hjelpe andre som ikke har funnet sin stemme ennå. Det er småtingene man trenger hjelp med, og ikke de store, og det hjelper å ha noen å sortere litt sammen med, så vit at jeg alltid er her.

Jeg gleder meg så innihampen til å få lov å starte gruppa igjen, så jeg håper at denne ikke denne dvaletiden har tatt knekken på denne. Jeg skal iallefall gjøre alt i min makt for å skape en trygg og god gruppe her på denne lille plassen vi bor. Det trenger vi, og jeg trenger den sårt! Jeg gleder meg til å se den igjen oppegående og frisk.

På slike dager som dette viser plassen jeg bor på seg fra sin beste side, og den følelsen man får med vinduene nede og musikken på full guffe i den fineste bilen i byen kan ikke beskrives med ord! Jeg er ett lykkelig menneske, og ett komplett menneske i den bilen, og jeg føler meg friskere enn noengang, og alt annet blir glemt og borte når jeg får kjøre bilen min akkurat dit jeg ønsker <3 friheten er noe jeg aldri har fått kjenne på, på ordentlig så den nytes i fulle drag, og endelig er jeg på en plass i livet der jeg kan regne meg selv som en i mengden og ikke ett utkast i gata. Det er vanskelig å beskrive dette for meg siden det er så nytt, men jeg blir møtt på en helt annen måte nå enn før, og alt annet er så forandret for meg at noen ganger vil jeg klype meg selv i armen for å se om det er virkelig dette her. Jeg er overhode ikke vant med å være stabil og ha det jevnt over bra, så kroppen er på en måte på vakt hele tiden for jeg er så vandt med ups and down hele veien, men nå har det jevnet seg litt utover, så jeg merker ikke disse dalene så godt lenger. Jeg prøver å fylle dagene mine med positive ting og finner på noe hele tiden for å motivere meg selv og være obs på hvor godt jeg egentlig har det, for å aldri gå tilbake dit jeg kom fra. Men jeg merker veldig godt denne 3mnd-krisen folk har snakket om ville komme… den er her for full kraft, og jeg merker i hele meg at alt bare stritter imot, og uannsett hvor godt jeg har det rundt meg så gir ingenting den samme gleden lenger, men jeg vet dette bare er en periode, og en periode har en ende, og det er godt å vite at det ikke kommer til å vare i evigheter dette. Det er som en del av meg er borte, og alt er så ukjent å gjør meg usikker, jeg har aldri gått denne veien før så jeg føler meg frem hver eneste dag og i hver eneste situasjon jeg kommer i.

Jeg er ikke lenger høy på medisiner heller, og merker stor forskjell nå, iallefall i humør og energinivå. Det var HØYT en periode, og jeg ble sliten av meg selv. Jeg kunne ønske jeg hadde litt igjen av denne personligheten med stor P, men jeg er glad jeg slipper å slite helt ut dem rundt meg, iallefall nå i denne dvaletiden vi er inni 🙂 å være så høy hele tiden har satt preg etter seg, både i kroppen som verker og i hodet som ikke er vant med å være nede på jorden, så depresjonen ligger over meg, men den tar ikke tak i meg som før siden jeg er så bevisst på den. Dem som møter meg nå og møtte meg i perioden med steorider, må tro jeg har splittet personlighet, for nå er det såvidt jeg bruker kjeften til noe som helst annet enn å spise med. Dem som møtte meg for første gang på steoridene trodde sikkert at jeg var slik til vanlig, så det blir en overgang for å si det mildt! Jeg har gått litt tilbake til den jeg var personlighetsmessig, jeg har blitt litt mer usikker på meg selv og min rolle, og jeg merker at jeg ikke sier stort om jeg ikke har noe viktig å si, og blir mer usikker i visse situasjoner. Det er egentlig veldig dumt, men det er slik jeg er, og det kan jobbes med 🙂     Vi har iallefall kosa oss skikkelig på tur i dag! Spesielt siden vi har vært 2 hele dager uten denne fantastiske bilen her, og det var en pur glede å hente den og ta den med på tur. Jeg er virkelig heldig! Vi har vært rundt alle veier og kosa oss i bilen vi 3 🙂 nå blir kvelden tilbringt her hjemme i rolige omgivelser, og jeg fatter ikke at det er Fredag igjen! Ukene går helt vanvittig fort! Håper dere er mer klar for helg enn meg 😉 god helg folkens! <3 del gjerne bloggen <3

Mennesker med angstproblematikk er overhode ikke svake mennesker, faktisk er det dem som er de sterkeste, men som har vært for sterke for lenge. Man innser ikke at det er skadelig før man sitter der og har tatt på seg for mye, og det bare topper seg. Jeg unner faktisk ikke min værste fiende å slite med angst, da dette tar over hele ditt liv og spiser deg opp innvendig. Det eneste jeg har brukt mot angsten min hele livet har vært beroligende medisiner som bare har tatt bort toppene av angsten og jeg har aldri skjønt hva jeg skal gjøre for å bli kvitt denne ekle følelsen man går med inni seg konstant. Jeg har alltid vært flink med den sosiale angsten min, det sier selv fagfolk at jeg har vært, fordi jeg bare har presset meg selv ut, selvom jeg har sittet 6 mnd inne i leiligheten uten å klare å gå ut, så har jeg alltid visst kuren på min egen angst, og jeg har alltid visst at den vil gå over om jeg bare presser meg selv, men den har alltid komt tilbake som en mørk og tung sky over meg så fort jeg har hatt noen dager hjemme og ikke sett folk. Den sosiale angsten har hemmet meg en del, men den andre angsten min har overtatt hele meg i perioder, og jeg har hatt nubbetjangse å bekjempe den aleine. Jeg har plutselig blitt grepet av fullstendig panikk i situasjoner, helt uten forvarsel eller tegn på at det var på vei, jeg har blitt sittende å hikste etter pusten og grått med tårene ukontrollert nedover kinnet, og jeg har ikke ant hva denne reaksjonen en gang har kommet av. Panikkangsten har vært den værste for min del, da den har vært helt fullstendig oppslukende! Og man blir redd for sin egen angst.. ja såpass redd for angsten, at dette utløser angst, og det bare ruller på seg mer og mer.

Jeg har hørt i media at det er noen som mener at mennesker med angst rosemaler dette, og gjør det å ha angst til en trend, at det er kult å ha angst. Dette FINNES ikke kult overhode, og som sagt så unner jeg ikke selv min værste fiende denne følelsen som jeg har slitt med hele livet mitt. Først da jeg kuttet alkoholen slapp denne indre angsten i meg, og jeg har ikke tatt en eneste beroligende pille siden jeg sluttet å drikke, så min angst henger tydeligvis sammen med dette. Fagfolk mener at jeg har rusrelatert angst, og jeg føler det stemmer i de fleste av mine tilfeller, men mye av angsten min har kommet også i perioder der jeg ikke har inntatt noe alkohol. Jeg føler jeg er frisk fra angsten min, men jeg er ganske så sikker på at denne plutselig ikke bare kan forsvinne på denne måten, og er forberedt på at noe vil komme tilbake i perioder i livet mitt. Så lenge man er bevisst på dette, så tenker jeg at man til slutt slipper å putte piller i seg som faktisk bare gjør angsten enda værre, og man kan leve livet sitt normalt igjen. For meg har ikke piller mot dette gjort noe godt, heller bare værre.

På min egen angst har den eneste løsningen blitt totalt avholdenhet fra all rus, fordi rus bare ga meg enda og mer alvorlig angst. Daglige rutiner som å stå opp tidlig og legge seg tidlig, ha noe å gå til, kosthold og livsglede igjennom mosjon og ett enklere liv en før har blitt min kur på min angst. Jeg trenger stabilitet igjennom at jeg vet hva dagene mine bringer, og uforutsette ting gjør meg igjen usikker og redd igjen, og det skal ikke mye til heller. Jeg vet hva jeg trenger for å slippe angsten min og jobber aktivt for å endre alle de tingene jeg vet jeg ikke tåler. Livsgleden min har gått oppi taket,  jeg føler jeg har en mening i hverdagen min og jeg føler jeg kan bli noe. Selvfølelsen er laber men det er bare fordi kroppen min er i utlage, men rent psykisk har jeg god selvfølelse og har troen på meg selv! Vi mennesker er kompliserte, men når man begynner å bli skikkelig kjent med seg selv og kjenner sine egne grenser, så er det lettere å leve med angsten også. Jeg føler jeg har fått en ny tjangse her i livet, og ville aldri satt den her på spill, for noe som helst. Jeg er stolt over å være rusfri og ikke minst angstfri, og føler meg nå som ett fritt menneske med egne meninger og jeg er aldri redd for å si dem heller. Jeg tenker det er bedre å være utagerende og si mange kloke ting, enn å sitte med alle tankene aleine. Jeg er glad jeg har dere <3

I dag våknet jeg trøtt i trynet og visste omtrent ikke hvor jeg var hen og stabbet meg inni stua før jeg såg på mobilen min og oppdaget den beste tekstmelding jeg har fått på evigheter! Bilen var klar til henting og er friskmeldt <3 ingen annen ting kunne gjort min dag bedre enn denne beskjeden og nå sitter jeg i bilen og bare nyter den! Jeg vet det høres teit ut, men jeg tror faktisk ikke at jeg hadde klart å holdt meg edru så lenge og uten problemer, uten denne bilen så denne bilen har en større betydning for meg enn for folk flest! Og det er en hærlig følelse å ha denne bilen i livet sitt, for den gjør mitt liv enklere og jeg har den største motivasjonen i denne. For dem som er vant med lappen og å ha bil bare har vært en selvfølge for folk flest, er dette helt nytt og unikt for meg. Jeg er ett lite barn i godteributikken når jeg er i denne bilen, og jeg har den største respekt for bilkjøring da jeg har vært med på noen smeller, og har sett hvor fort dette kan gå, så jeg er overhode ikke en sjåfør som tror en vet alt og har full kontroll hele tiden 🙂

Dette blir den beste helgen på lenge, det skal jeg personlig sørge for at den blir, og jeg ser slik frem til dette! Det første jeg gjor da jeg hentet bilen min var å fylle full tank, så den ble fornøgd og god, for det er viktig å ta vare på også bilen som fører oss trygt frem og tilbake på reisene våres 🙂 denne helgen skal vi feire at vi har bilen tilbake, og at vi sammen har vært rusfrie i 4 måneder i morgen <3

Folk rundt meg har sagt at etter ca 3-4 mnd vil man ha en liten nedtur der ting blir vanskeligere, og jeg er for dum til å høre på noen som helst og følger som regel min egen pipe, men jeg merker denne perioden er på vei, og jeg innser selv at jeg tok feil da jeg trodde dette bare var bullshit. Jeg bøyer meg i støvet, og sier at dere har hatt helt rett! Jeg drømmer hver eneste natt at jeg sprekker, og humøret går opp og ned som en jojo, og jeg har vanskeligheter med å sette grenser for meg selv, og blir faktisk trigget av enkelte situasjoner. Så fremover blir fokuset beinhardt på å beskytte meg selv, og jeg føler jeg hele tiden biter tenna sammen fysisk, så det gjør vondt i kjeven for å ikke miste motivasjonen min når ting ikke går som planlagt. Det er langt ifra enkelt dette her, og jeg må bare innse at noen ikke ønsker oss noe spesiell lykke, og vi må bli flinkere og sile ut de som ikke påvirker oss positivt. Det er vel på tide jeg fikk opp øya for det jeg gjør på her, for dette er ingen enkel sak og det skal gjøre litt vondt og endre vaner! Man må være 100% bevisst på seg selv hele tiden, og det er forferdelig slitsomt merker jeg, og senest i gårkveld var jeg urettferdig og reagerte på en ekstrem måte når det overhode ikke var nødvendig, men jeg får mine blowouts.

Mamma har hatt fri noen dager nå når bilen har vært på verksted, ja fri fra bilkjøring men overhode ikke fri fra jobb, så hun vet hva hun går til nå når bilen er tilbake, men jeg tror faktisk at hun setter mer pris på denne nykommeren nå enn før, for nå er det omvendt her av og til! Hun er gladelig med på en runde og kommentarene hennes og humøret hennes tyder på at det ikke bare er en pine for henne å være med oss <3 alle forhold blir bedre og bedre med god kommunikasjon og respekt for hverandre, og det må en jobbe med konstant og blir aldri ferdig utlært. Jeg tenker fremtiden blir lys for oss i familien våres <3

Denne helgen her blir magisk! <3

Her i huset har latskapen virkelig overtatt som jeg har skrevet før her på bloggen, og i dag har virkelig det bare toppet seg! Vi har lagt på denne sofaen i HELE dag og ikke løftet oss annet enn å hente mat en gang imellom, og jeg skammer meg nesten for min egen dovenhet. Det er nesten så det gjør vondt bare en må på do og tømme blæren av og til, og jeg sitter bare her og gjesper og har overhode ingen grunn til å være så trøtt i trynet som jeg er i dag. Det finnes ingen måte jeg kan rettferdiggjøre en slik latskap, men det er greit å vite at verden ellers står stille så vi går ikke glipp av noe uannsett, men jeg tror vi må ta oss selv i nakken snart så det ikke blir en livsstil på heltid dette her…det orker jeg ikke

Dette er en slik dag du sitter og ser serier på serier, og om noen spør om hva du har sett, så aner du ikke hva som har foregått på skjermen en gang, selvom du har sett tv hele dagen, og det er så bortkastet og unødvendig atte fy. Og det er bra vi er 2 om dette her, ellers hadde det blitt ufattelig kjedelig å ligge her og sleve omtrent foran denne boksen.

Jeg fikk ikke bilen tilbake i dag, så jeg kan skylde latskapen på at jeg har gått inni en sorg her og savnet etter bilen blir bare større og større her. Jeg ante ikke man kunne bli så glad i en død ting som jeg er i denne bilen, og jeg gleder meg til telefonen ringer i morra og jeg endelig kan hente den hjem. Bilen har blitt som det tredje barnet mitt <3 hadde bilen vært her hadde vi fått fikset masse og kjørt rundt og gjort det jeg planlegger å gjøre, men uten bil blir ingenting gjort ser det ut som, og det er merkelig hvor fort avhengig man blir for jeg har aldri hatt tilgang på bil før nå, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre når jeg er uten :).

Planene våres for kvelden er å gjøre akkurat det samme som vi har gjort hele dagen, nemlig bare ligge her og sløve videre med tanketomme programmer på tv og Max chill her i stua. Jeg kan iallefall bekrefte at jeg har blitt vant med å kjede meg nå! Og har fått beskjed tusenvis av ganger da jeg var så høyt oppe på steoridene at jeg måtte lære meg å kjede meg også, så jeg kan bekrefte dette nå at dette kan jeg! Folk har også sagt at man får sug når man begynner å kjede seg om man ikke lærer dette på forhånd, men jeg har overhode ingen sug etter noe annet enn rød 3 og kaffi, og det holder i lang tid for meg 🙂 nå er steoridene ett tilbakelagt kapittel i livet mitt som jeg helst vil glemme, og jeg ser frem imot å bli som normal igjen i både kropp og sinn 🙂 i dag oppdaget jeg store strekkmerker på siden min også, så det føyer seg bare inni rekken av dårlige ting som kommer med disse dosene jeg har tatt inni kroppen min de seneste månedene og jeg ser slik frem til at slike ubehageligheter ikke plutselig dukker opp, som dem har helt utav det blå. Vi har mye å ta tak i fremover, så vi må prøve å komme oss oppav sofaen vi to <3@@

Nå har jeg blogget en stund her inne på blogg.no da jeg byttet over ifra en annen plattform! Jeg har mistet mange lesere da jeg en periode ikke fikk postet blogginnlegg på facebook, men har hele tiden lagt på denne bloggtopplisten her inne! <3 jeg har hørt tidligere at det er vanskelig å komme seg opp her inne, da det er store bloggere på denne listen, og jeg er så takknemlig for å i det hele tatt være på denne listen med hærlige blogger av ulike sorter! Herregud jeg er stolt!

Denne bloggen min var overhode ikke planlagt, og at jeg skulle bli blogger var absolutt ikke noe som var i mine tanker, men jeg hadde ett ønske om å dele denne historien min om ryggen. Nå betyr denne bloggen alvorlig mye for meg, og det er rart å si det høyt. Dette er ikke en blogg der jeg deler klærne mine og tingene jeg har rundt meg, men det er de innerste tankene mine som kommer ut på åpent forum som alle kan lese, og jeg føler at innholdet og meningen med bloggen min er i min ånd. Denne bloggen betyr noe! Den viser en historie, som jeg er stolt over, og det gleder meg så enormt at dere ønsker å lese dette! <3 det er helt vanvittig at lille meg fra Måløy kommer på bloggtopplisten i Norge, og jeg er så vanvittig glad her jeg sitter. Jeg føler jeg har en viktig stemme for dem som sliter, og ikke lenger bare på denne lille plassen jeg bor, men jeg klarer å nå ut selv til USA! Jeg har lesere fra hele verden, og det er så mektig å ta innover seg at jeg ikke har ord. Jeg er ett lykkelig menneske nå, 4 mnd etter at jeg satte korken på flasken, fordi jeg har fått lov å dele denne bloggen, fordi jeg har fått tømme meg og reflektert og blitt kjent med meg selv på ny igjennom å dele med dere, og når jeg blir tatt så godt imot med dere, så gir det meg en sinnsyk motivasjon til fortsettelsen <3

Tusen tusen takk for at dere følger denne bloggen som har blitt så viktig for lille meg, og for alle kommentarene deres, det varmer virkelig hjertet mitt og jeg tar til meg absolutt alt dere kommer med! Lille meg har blitt en blogger som har i lengre tid lagt på bloggtopplisten i Norge, det er helt sykt!