Alkisen i meg skriker og roper sinnsykt høyt!

Reklame | Ellos.no

I dag har det vært en helt fantastisk dag med solskinn og roadtrip med gjengen, og vi har kosa oss masse ute i varmen! Jeg kjenner det er kjempegodt å komme seg litt ut og gjøre andre ting enn inni denne stua her som blir vanvittig liten etterhvert som tiden går, men jeg merker også suget på disse dagene. Det kravler omtrent under huden min, og automatikken i kroppen min når jeg går innpå en butikk sier at jeg skal rett til ølkjølen og ta det første jeg ser av alkoholen som står der, for det er sommer ute, og det er det jeg er vant med å gjøre på slike dager som dette, nyte en kald en i varmen og det er ikke noe jeg selv kan kontrollere. Det er ett instinkt inni meg, siden jeg har holdt det gående i så mange år. Jeg har en liten jævel på skulderen min som skriker at jeg skal gjøre det, at jeg ikke har noe å tape på det, og at jeg kan ta meg en øl igjen og klare meg med det. Problemet er jo at hjernen min er frisk nok nå til å vite selv at den ene ølen ikke er problemet, jeg har ikke lyst på bare den ene ølen jeg, jeg har lyst på mange 6-pakninger og gjerne en stripe eller to når jeg ikke lenger får rusen av alkoholen. Jeg er en rusmisbruker jeg, så jeg kan ikke sitte i denne solen og nyte en øl, for det er ikke det jeg driver med. Jeg nyter ikke alkoholen, jeg medisinerer meg selv med den, og jeg nyter ikke alkoholen til festlige lag skal vite! Jeg sitter gjerne aleine jeg, eller med en eneste annen person og ligger gjerne i sengen hele dagen med tuborgen på nattbordet og ser tv derfra, jeg slår gjerne av telefonen og stenger for alle gardiner, så solen nyter jeg jo egentlig ikke heller. Jeg vet ikke lenger hva dag det er og datoen har jeg forlengst mistet kontrollen over, jeg nyter ikke en øl jeg, jeg bruker det som medisin for å roe det indre kaoset jeg har konstant i kroppen, hjernen min har endelig blitt frisk nok til å reflektere meg fremover, slik jeg ser hva den ene ølen jeg har lyst på fører til. For meg har det aldri vært snakk om å nyte en øl i solen, jeg må gjerne ha 14, og jeg må ha kontroll på at jeg også i morgen har tilgang på enda mer. Jeg er en alkoholiker, og en rusmisbruker, og for meg handler det ikke om denne øla i solen lenger…

Kontrollen alkoholen har hatt over livet mitt, og mine daglige vaner begynner smått og sen å gå innover meg, det er vanvittig hva dette har påvirket både hjernen min og hvordan jeg har oppført meg oppigjennom årene. Og nå må jeg bryte absolutt alle vaner og tankemønster og dette tar tid! Alt jeg kjenner må forandres for at jeg skal klare å reflektere meg fremover når jeg opplever dette suget, som alltid vil være tilstede! Suget kommer til å komme mange millioner ganger i årene fremover, fordi kroppen min higer etter det kjente, det som føles trygt, men som er så ufattelig ødeleggende for meg. På dager der solen skinner kjenner jeg det skikkelig, men så lenge jeg klarer å tenke hva konsekvensene er, og veie disse opp mot hverandre, så vil alltid det normale og gode livet jeg lever nå som rusfri alltid vinne. En øl er ikke verdt alle de fantastiske opplevelsene jeg har å se frem til, det er ikke verdt å skuffe alle rundt meg, og det er iallefall ikke verdt livet mitt og selvrespekten jeg har klart å bygge meg opp på disse månedene jeg har klart å stått imot alt som har komt flygende mot meg. Det har ikke vært lett det her! DET SKAL JEG LOVE DERE! Og jeg har grått mer nå enn jeg noengang har gjort i hele mitt liv, men det er så sinnsykt verdt det! Når jeg har så mange som tror på meg, så vil jeg aldri svikte, for rusen er ikke verdt alle de menneskene jeg har rundt meg nå. Jeg vet hvor syk jeg er, hvor skadet jeg selv er etter å ha valgt rusen og den enkle veien ut av alt, jeg nekter å velge snarveien denne gangen, og tør for første gang å kjenne på disse vanvittig vonde følelsene uten å ruse meg etterpå. Jeg trenger ikke å ruse meg lenger, fordi jeg har funnet meg selv, har blitt glad i meg selv og det jeg får gjort, og rusen har ikke taket på meg lenger, det er jeg som sitter med kontrollen, også på disse dagene da suget melder seg 🙂 jeg sitter å flirer, fordi jævelen på skulderen min ikke lenger har makten den en gang hadde, og denne kontrollen skal jeg fortsette å ha i årene fremover.

Smertene og skammen over å være misbruker har jeg lagt ifra meg, jeg skammer meg ikke lenger over å være en misbruker, jeg har gjort ett oppgjør med meg selv og tør nå og stå for den jeg er på ekte. Jeg har alltid trodd at jeg var sterk i meg selv og klarte alt, men man er ikke sterk fordi man bærer alt aleine, man er sterk når man tør å stå for den man har vært og tør å gjøre noe med det, tør å kjenne på følelsene man har drukket bort i alle disse årene, og tør å ta ett skikkelig oppgjør med seg selv. Jeg har funnet ut at den største fienden man kan ha det er seg selv, og når man først lærer seg selv å kjenne som rusfri, det er da man virkelig ser hvilken makt man faktisk har over egne tanker og handlinger. Hadde jeg visst hvor sterk jeg selv egentlig er, så hadde jeg aldri blitt verken alkoholiker eller narkoman, da hadde jeg levd det perfekte liv, men jeg hadde aldri valgt bort det livet jeg har fått leve med noe som helst. Jeg har måttet lære på den harde måten, og det er jeg glad for!  Jeg er åpen ærlig og rusfri og er kjempestolt over meg selv og alle andre som tør å stikke seg frem og gå imot strømmen <3 dette blir tidenes sommer uten den kalde på bordet og angsten oppi halsen! <3

Ellos//Only Carmakoma//Rieker

Angst skal ikke ties ihjel! Åpenhet og ærlighet kan redde mange liv

Reklame | Ellos.no

Jeg har hele mitt liv, ja helt siden jeg var 4-5år slitt med angsten i kroppen, og har vært igjennom ganske så mange ulike typer angst også, og det er virkelig ikke noe jeg unner selv min værste fiende å ha. Det er hjernen som jobber imot kroppen din, på samme måte som blodet mitt dreper seg selv, og det er vanskelig å komme seg utav det. Blodet mitt kan dem gi meg medisiner for og prøve ut forskjellige typer behandling, det er på en måte en behandling for dette og dem tar det på høyeste alvor, men angsten er en helt annen sak, for den er det bare jeg som kjenner på og ser. Det er så greit med ryggen, den er knukket rett av og jeg blir tatt alvorlig når jeg forteller at jeg har smerter, og dem strekker seg lengre enn langt for å hjelpe meg om jeg trenger hjelp. Jeg har hjemmesykepleie som kommer når jeg trenger medisiner og jeg blir passet på, fordi det er en fysisk skade. Det du ser tar du mer på alvor, og angsten er skjult inni meg, så ingen kan se den. Da er det vanskeligere også å bli tatt på alvor og få behandling for den. Jeg skal mye heller ha store fysiske skader enn å ha angsten som ingen andre kan forstå eller sette seg inni, det er som om det ikke er greit å snakke om den, da ønsker du bare oppmerksomhet og lager drama, du er ekstra om du sier du har angst, og du blir ikke forstått om du ikke dukker opp på en avtale. Om jeg ringer i dag og sier at jeg ikke kan komme til en time fordi jeg har vondt i ryggen, får jeg en ny time med en gang, men om jeg hadde sagt at jeg ikke kan komme på grunn av angsten, hadde historien blitt en helt annen. Det er så lite forståelse der ute, og jeg håper at dette forandrer seg etter jo flere som står frem og forteller historiene sine. Angsten er noe som kommer igjen og igjen, og man kan gå i lange perioder og tro man er kvitt denne djevelen som sitter på skuldrene dine hele veien, men den dukker opp igjen.

Angsten slår deg helt fullstendig ut som menneske, den er lammende og du klarer ikke å gjøre de normale tingene man bruker å gjøre, man klarer ikke å møte til avtaler man har, man slutter å ta telefonen når noen ringer, og man starter å isolere seg fra omverdenen sammen med angsten sin. Selv de små tingene som å gå i postkassen eller svare når noen ringer på, blir store byrder som man ikke orker. Panikken står i halsen bare noen sender deg en melding, og man distanserer seg fra omverdenen litt etter litt. Man gir etter for angsten fordi den er så stor, og til slutt sitter man bare aleine med denne, og den tar over all makten over deg. Jeg har vært heldig for jeg har presset meg selv hele veien, og jeg vet kuren på min egen angst. Men veien tilbake til angsten er kort når jeg blir sittende inne i samme miljøet hele tiden, og uten noe å gjøre. Når jeg ikke er sosial og ute så går det bare noen få dager så er angsten tilbake og det blir vanskeligere og vanskeligere og komme seg ut. Jeg har bilen nå og bruker den aktivt for å ikke bure meg inne, for jeg vet hvor katastrofalt det blir, jeg orker ikke å la angsten min vinne over meg flere ganger, da den har kontrollert mesteparten av livet mitt, og jeg vet hvor kort veien tilbake er! Jeg er heldig på denne måten at jeg vet hva som trigger min angst, og kan dermed gjøre noe med det, men jeg vet også hvordan det er når man ikke har hjelpemidlene eller kapasiteten selv til å innse hvor ille det er. Jeg ønsker åpenhet rundt dette, og man skal ikke føle seg som en dramaqueen bare fordi man åpner munnen og sier man kjenner på denne angsten! Den har drept alvorlig mange mennesker, og jeg tror åpenhet er kuren for denne lidelsen som ødelegger mennesker bit for bit. Man blir spist opp innvendig og mister sin egen personlighet på reisen, angsten tar alt ifra deg, og det er på tide å snakke åpent og ærlig om dette! Angst er jævlig, og det er ikke kult! Jeg har hørt at mange mener unge mennesker syns angst er kult, og det tror jeg virkelig ikke. Mennesker som har virkelig angst, vet at det er langt ifra kult å ha dette.

Jeg er kjempelei av å tie ihjel ett stort problem! Jo mer vi tier dette ihjel, jo flere mennesker mister vi! Jeg kjenner såpass mange som sliter seg ihjel av en angst dem ikke klarer å jobbe med, og det er så mye skam rundt dette. Jeg ønsker at det skal være like normalt å gå til legen å si at man har angst, som at man sier at man har smerter andre plasser på kroppen. Jeg tenker at en brukket rygg kan man gjøre noe med, så da burde angst også være en ting man kan behandle og snakke åpent om også.

Reebok Classic//Vertbaudet//Twist & Tango//Twist & Tango

Coronaen var en test på styrken våres, og vi bestod testen <3

Reklame | Ellos.no

I dag har alt bare toppet seg her i stua mi som bare blir mindre og mindre, latskapen har virkelig tatt sin rett her, og jeg har ikke gjort noe som helst annet enn å ligge her i stua og sett tv hele dagen, og det er ingenting annet i verden jeg hater mer enn å si akkurat det. Jeg kunne ønske jeg kunne lagt ut bilder av alt vi har funnet på i dag og av spennende opplevelser, men det mest spennende som har skjedd her i dag er at jeg har klart å hentet meg mat og returnert i samme stilling på sofaen igjen. Vi begge har samme formen her, og null tiltak i noen av oss, og det begynner å bli ganske så kjedelige omstendigheter her. Vi begge er mennesker som liker å være aktive og være i aktivitet, men etter jeg kuttet steoridene har vi bare blitt noen latsabber som egentlig ikke orker noe som helst annet enn det vi har gjort i dag.

Jeg krysser alt jeg har for at dette er denne coronadvalen som henger i oss, og som vil forsvinne når ting normaliserer seg igjen! For det er ikke slik min hverdag skal se ut. Jeg føler meg fortsatt tung og har en rygg som gir meg problemer i varierende grad for hver dag som går, og jeg har ikke gått ned en eneste kilo siden jeg kuttet steoridene som ga meg 25kg ekstra på kroppen! Det er helt sykt med disse bivirkningene! 25kg på knappe 2 mnd er ikke noe å anbefale noen, og jeg trodde dette ville begynne å gå bort igjen kjappere enn det gjør. Det er mange uker siden legen min fortalte at det ville gå 3 uker, så var jeg tilbake til normalen nemlig, og det stemte iallefall ikke! Jeg savner steoridene på merkelig vis, siden dem ga meg noe vanvittig med overskudd og energi, såpass mye at jeg slet ut alle som var rundt meg, og jeg tenker at noe ekstra energi nå hadde vært veldig greit og ha! For nå har jeg ingen tiltakslyst og blir utslitt av den minste ting. Jeg hadde håpt på at jeg fikk resultatene i dag fra prøvene jeg tok i går, men har ikke fått noen telefoner i dag. Jeg satser på at jeg får dem i morgen, og jeg håper at jeg får noen svar på hvorfor jeg er så utslitt for tiden. Før jeg oppdaget blodsykdommen var det akkurat disse symtomene jeg hadde og dermed blir jeg bekymret når jeg oppdager faresignalene. Jeg satser på at jeg bare er lat av natur akkurat nå, og at det ikke er sykdommen som har komt tilbake med større styrke! Jeg orker ikke enda en runde med blodpåfylling og blodplater som går opp og ned i rekordfart. Man føler seg aldri trygg når man har en slik sykdom, og det er ingenting man kan se på utsiden, så jeg ser frisk ut men er ikke det innvendig. Det er lettere å forholde seg til en sykdom man kan se, for når man ikke kan se den er det vanskeligere å kontrollere den. Jeg er glad jeg blir sjekket flittig og at jeg blir tatt på alvor 🙂 jeg er i trygge hender, og satser på svar i morgen 🙂

På slike dager som dette er jeg glad vi har de fleste apper og cromecast så vi kan se serier og aldri gå tom for noe å se på tv-en. Det regner ute, så det er lite fristende å være ute også på slike dager, og denne sofaen og dvalen har nok en gang overtatt kroppene våres, og vi orker ingenting. Jeg gleder meg noe vanvittig til verden starter opp igjen, så man blir tvunget til å komme igang, for jeg klarer det tydeligvis ikke selv. Jeg savner det sosiale spesielt, jeg med den sosiale angsten har ingen fordeler akkurat nå, når man ikke skal være sosial av seg og holde seg for seg selv. Det er ingen god kost for denne sosiale angsten som allerede etter ett par dager begynner å bygge seg opp. Sosial trening er jeg avhengig av, og det er jeg sikkert hele livet mitt. Det må jobbes konstant med, og man blir aldri ferdig med den. Jeg vet akkurat hvor jeg har den henne, og jeg vet akkurat hva som skal til for å få den til å forsvinne, og kuren er faktisk å være sosial, mest mulig. Jeg gleder meg til å komme meg ut i det sosiale livet igjen, klemme mennesker og leve som normalt med de rutinene vi hadde bygd oss opp. Jeg ser på denne dvalen som en stor test, for den kom akkurat i den kritiske perioden i russtoppen våres, akkurat når vi hadde det største behovet for alle rundt oss, akkurat når vi skulle jobbe med dette, Ble alt satt på vent, som en test av styrken våres, og vi har klart oss veldig bra! Jeg tror ikke på tilfeldigheter, og jeg tenker at alt har en mening, og det var dette som var meningen. Vi skulle bli satt skikkelig på prøve for å bli så sterke som vi har blitt, og vi skulle få alt på en gang når vi først ville prøve oss 🙂 og vi har enda til gode å kjenne på reelt russug 🙂 jeg tenker vi har bestått den største testen, og vi er klare for nye i fremtiden våres sammen <3

Det er klart ting ikke skal være enkelt når man kutter noe som har betydd så mye og påvirket så mye i livet, det skal ikke bare være lett, og denne dvalen har vel egentlig bare gjort alt enda større og værre. Det har vært litt klaging, men det tenker jeg er innafor! Og det har blitt mange tårer og smerter og alt i ett sannasurium! Men herrelighet vi har kommet langt på reisen allerede, og det er ikke mange månedene siden vi tok våres livs største valg. Dette er bare starten på noe jeg tror blir en helt fantastisk fremtid <3 jeg skal gjøre alt i min makt for å gjøre den det, fantastisk.

Adidas Shoes//Adidas Shoes//Adidas Shoes

Holy macaroni!

Reklame | Ellos.no

Pastasalaten som jeg har planlagt en mannsalder ble laget i går, og en ting til av disse tingene som bare har blitt med planene kan sjekkes ut på listen min <3 for mange er det sikkert ikke noe viktig eller spesielt, men jeg har planlagt denne i mange uker nå, så dette er prestasjon og en stor byrde er borte fra skuldrene mine. Det er disse småtingene som blir større og større. Man lager problemer av ting som egentlig ikke er problemer, så det er godt at listen min blir mindre og mindre.

Det er atter igjen Onsdag og vi får ikke hatt gruppe denne uka heller, og det er virkelig noe som mangler i hverdagen,  jeg kjenner behovet mitt er stort for denne gruppa som har betydd mye på kort tid. Det er sårt å ikke kunne ha disse møtene hver Onsdag og jeg kjenner at jeg har begynt å bli rastløs. Hver uke krysser jeg fingrene for at neste uke blir det åpnet igjen, men atter en gang sitter vi her og får ikke ha denne uka heller. Onsdagene har blitt spesielle for meg, en dag med virkelig mening, og nå må jeg finne meg andre måter å få ut agget og alle tankene som kommer. Det er så godt å ha 2 timer i uka man bare kan fokusere på det som er viktig og få masse motivasjon til uka som kommer. Vi må bare smøre oss med tolmodighet, og satse på at vi nok en gang kan åpne igjen neste uke 🙂

Jeg har det veldig bra folkens <3 nå ligger jeg og drar meg i sengen ennå, med en varm dyne og tv-en på 🙂 en treg morgen er alltid i min smak! Jeg har ingen planer i dag så jeg har en hel dag jeg kan bruke til akkurat hva jeg vil <3 det føles deilig!  Ha en deilig Onsdag kjære lesere <3

Reebok Classic//Vertbaudet//Twist & Tango//Twist & Tango

Du vestland vestland <3 dette er min rus

Reklame | Ellos.no

På slike dager er det godt å være vestlening og få nyte av disse utsiktene her! Vi kan smykke oss i naturen våres og det er helt hærlig og ha bil dette året her så vi får oppleve dette daglig! Det er dette som er min rus nå, disse opplevelsene jeg får igjennom å kjøre rundt og oppdage nye ting på plassen jeg bor på 🙂 det er store avstander og det er steder jeg ikke har fått gleden av å være så mye, da vi aldri har hatt bil tilgjengelig og jeg har heller ikke vært i stand til å kjøre!

Continue reading “Du vestland vestland <3 dette er min rus”

Det er dette som er livet! Bilen er den største motivasjonen til å holde seg unna rus!

Reklame | Ellos.no

Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at jeg ville klare å føre en bil en meter uten å totalvraket den, og aldri i verden hadde jeg trodd at jeg kom til å være eiger av verdens beste bil i en alder av 32år! Men det er jeg altså! Nå har jeg ennå ikke fått lappen, på tross av at jeg var klar for å kjøre opp allerede før Coronaen brøt ut, så nå smører jeg meg bare med tidenes største tolmodighet og satser på at denne er innen rekkevidde nå fremover, når alt åpner opp igjen <3 jeg er iallefall klar for å slippe å ha med meg sidemann hver gang jeg skal bruke bilen, og jeg er veldig klar for å kunne reise hvor jeg enn vil og når jeg ønsker det uten å være avhengig av andre. Bilen har endret livene våres alle mann her, og ting har blitt vanvittig mye enklere! Nå får vi ordnet ting kjappere og slipper å spørre andre om skyss, eller ta taxi 🙂 jeg kommer meg ikke en gang bort i gaten og hjem igjen, uten å være utslått resten av dagen, så for meg gjør bilen meg mye mer selvstendig og den sparer lommeboka mi, bare ved å slippe å ta taxi overalt :). Jeg er fullstendig forelsket i denne bilen, og håper jeg har han i mange mange år fremover, på tross av regning på siste reparasjoner, så var det med i beregningen, for det er ikke gratis å ha en bil! Det har vi allerede fått erfare 🙂 jeg tenker at så mange hundre timer jeg har tilbringt bak rattet nå, så vet jeg ikke mer jeg kan øve på, når jeg tilogmed har kjørt i Oslo, så tenker jeg at jeg er klar for å teste meg så jeg får dette sertifikatet i hånden.

Jeg lovde meg selv å være positivt innstilt til denne dagen her og med ett annet sinn enn gårsdagen, og føler det fungerer mye bedre for meg i dag 🙂 vi har vært på Åheim en tur og kjørt rundtomkring etter jeg var å tok blodprøver, bare for å komme oss litt ut 🙂 jeg har planlagt og lage pastasalat nå i mange uker, og jeg må bare kaste meg i det, for nå orker jeg ikke å ha mange ting som jeg skulle ha gjort, uten å gjøre noe med det! Jeg ønsker bare å få mest mulig utav denne dagen, så jeg endelig kan sitte en kveld og være fornøgd med meg selv, og det en har fått gjort 🙂 jeg er så heldig som har verdens beste kjæreste her med meg og som er en stor motivasjonsfaktor for meg! Uten han ingen meg akkurat nå!

Marerittene jeg har om natten påvirker meg mer enn jeg ønsker, siden dem er så virkelige og ekte som dem er, og dem gjør at jeg tenker masse på dem også når jeg er våken. Jeg puster lettet ut når jeg våkner, såpass ektefølte er dem, og jeg sitter igjen med de ekle følelsene OM jeg skulle sprekke. I natt var det helt vilt da alle jeg kjenner var med i denne drømmen, som handlet om masse alkohol og at jeg var med på festen, den handlet også om at jeg prøvde å skjule det at jeg drakk og hadde sprukket, så det var ekkelt og skamfullt, og jeg husker jeg tenkte på at jeg brøt avtalen med meg selv, og mistet disse dagene jeg har vært edru og måtte starte helt på nytt. Jeg er glad dette bare er mareritt og at det ikke har noen rot i virkeligheten, men jeg kunne ønske jeg hadde langt mer koseligere drømmer om natten enn dette.

Livet mitt er egentlig perfekt, og jeg startet å tenke litt på det i dag bak rattet 🙂 jeg har absolutt alle de tingene jeg trenger for å være lykkelig, og jeg har alle de menneskene jeg trenger for å skape meg ett komplett liv <3 jeg kunne ikke vært mer heldig som har alle de tingene jeg trenger, for livet mitt nå er så ufattelig forskjellig fra det jeg hadde for bare 1år siden! Jeg har gått fra ingenting til alt på kort tid, og det tar tid å tilpasse seg omgivelsene for meg. Jeg må bare huske på hvor heldig jeg er, og ikke glemme hvor jeg har vært. Jeg må lære meg å være stolt over meg selv, og sette pris på alt som er forandret allerede. Jeg lar meg lett falle ned for tiden, og jeg tror det er steoridekuttet som gjør dette, at jeg er mer mottagelig for det negative og glemmer alt det positive, men så lenge man er bevisst på dette går det seg til! Mange kan bare drømme om det livet jeg nå lever, så jeg må være flink til å være takknemlig for det jeg har! Jeg har ikke vært istand til å være så tilstede for alle rundt meg for tiden, da psykisk sykdom har kommet tett på familien våres her i huset, og jeg har merket at bitterheten har inntatt hjernen min. Isteden for å være støttende har jeg bare blitt irritert over at andre ikke klarer å ta ansvar for seg selv, og det er en dårlig egenskap jeg har utvist. Jeg merker at jeg selv ikke er istand til å ta innover meg akkurat dette, for jeg er ennå ikke så sterk selv. Jeg ønsker ikke å ta innover meg selv for mye denne gangen, for hver gang jeg har gjort dette tidligere, har det vært meg selv det har gått utover. Jeg ønsker ikke å sprekke eller bli psykisk utslitt for å passe på andre, uannsett hvem det er snakk om.

Jeg var veldig flink en lang periode og ikke ta ting innover meg, eliminere ting jeg såg ikke var godt for meg selv og kuttet mange bånd jeg hadde, men jeg merker at jeg er svakere nå enn før, og må bli enda flinkere til å distansere meg for å skåne meg selv. Det er mange viktige og store utfordringer og ta tak i fremover, og jeg gleder meg til verden går litt fremover, så vi kan starte denne hverdagen som blir kastet på oss! Jeg er iallefall klar til kamp, og håper at alle imellomtiden vet at jeg er her 🙂

Jeg er rusfri stolt og ærlig <3

Ellos//Markslöjd//AG Home & Light

Velkommen til hjemplassen min <3

Reklame | Bodylab.no

På slike dager som dette er det umulig å være i dårlig humør og nedfor! Solen skinner og vi har noen nydelige skyer som får hele himmelen til å ligne ett stort maleri <3 jeg klarer ikke ta øya ifra den og det er helt fantastisk å være ute! Jeg føler meg så heldig som får bo på verdens beste plass på slike dager som dette, da her som regel er stormer og regnbyger som herjer plassen, men som også er en del av sjarmen ved å bo her <3Gåsehudfaktoren er stor her i bygda våres i dag når alt du ser er magisk! Jeg har behov for disse tingene før jeg skal til legen og har eksamen igjen i hvor mange blodplater jeg har 😉 hver dag er en prøve!

Ha en fantastisk Tirsdag kjære lesere <3

Bodylab Protein Marzipan (12 x 50 g)//Bodylab Protein Bar Mix Box

Ny dag og nye muligheter <3

Gårsdagen er bare ett dårlig minne og jeg er klar for en ny dag! Jeg har nytt mot og ny motivasjon og hopper inni denne dagen og gjør alt for å få den mest mulig positiv! Jeg har hørt det bare ligger i hodet nemlig så i dag presser jeg meg selv til å tenke bare positive tanker og satser på at folk har rett på dette. Jeg skal til legen igjen og ta massevis av prøver i dag og det blir spennende å se hvordan det ligger an med blodplatene mine, jeg håper på gode beskjeder og at det bare er hodet mitt som spiller meg ett skikkelig puss 🙂

i natt har jeg vært nok en gang på fest i drømmene mine, med all anger og alle følelser som virket så ekte. Jeg drømmer konstant om skammen jeg ville følt om jeg faktisk hadde gjort det og det er like ekkelt hver eneste gang! Alt bare snører seg sammen og jeg er så lettet når jeg våkner og oppdager det bare var en dårlig drøm, og er glad ingen andre kan se inni drømmene mine, for det er en skummel tilværelse å være i! Det er nok bare underbevisstheten som kødder med meg og gir meg en forsmak på hvordan det ville blitt om jeg sprakk og det er for alt i verden ingen opplevelse jeg ønsker. Men at jeg drømmer om dette så ofte og så på ekte viser meg hvor viktig dette her er for meg, og at jeg har tatt riktig valg.

Når man ser ut vinduet her ser det ut som sommeren har komt for fullt her på den vakre plassen vi bor! Man kan ikke annet enn å bli i godt humør når det er så vakkert rundt en og sola skinner <3 i går var vi og tok litt bilder av Måløy og jeg fikk noen blinkskudd, og her er ett av dem. Jeg har aldri følt meg særlig bra her på denne lille plassen, da jeg alltid har følt jeg har stått utenfor samfunnet og ikke funnet min egen plass. Jeg har hatt ett ønske om å flytte herfra til en annen plass i mange år, men aldri kommet meg lengre i planleggingen. Men nå føler jeg at jeg er en del av dette lille samfunnet, at jeg møter forståelse og respekt og jeg har ikke problemer med noen her. Måten jeg har forandret meg har også forandret måten jeg har blitt møtt på og av og til må man endre seg selv for å møte respekt og forståelse! Jeg føler meg iallefall hjemme her i Måløy og er stolt over denne vakre plassen <3

Nå skal jeg nyte kaffe og tv før dagen min starter med ett kickstart og nålestikk! Jeg føler meg som en nålepute etter disse månedene, og samtlige blodårer er punkterte. Ha en amazing dag kjære lesere <3

Adidas Shoes//adidas Originals//Adidas Shoes//adidas Originals

En bortkastet dag er snart over

Reklame | Ellos.no

Kvelden siger på og jeg føler jeg ikke har fått noe utav denne dagen annet enn smerter og dårlig humør, jeg har vært hos legen og jeg har gått gjennomført ett møte som har blitt utsatt i lang tid, men allikevel føler jeg ikke at jeg har fått noe som helst utav denne Mandagen. Jeg har sovet i mange timer nå på sofaen som vanlig og føler meg slettes ikke i slag, og blir bare lei av alt når jeg føler jeg ikke fungerer.

Jeg tenker at det ikke er dette jeg ble edru for, å ligge her og sove bort hele livet, men da igjen er det de negative tankene som får slå rot i meg, og jeg vet det er en dum tanke 🙂 jeg mener det jo egentlig ikke, og jeg vet at livet mitt er 100 ganger bedre nå enn før, men det er lett å tenke slike tanker på dårlige dager. Det er på en måte godt at verden ikke går fort fremover ennå, slik jeg har muligheten til slike dager der jeg ikke fungerer!

Jeg har en stor fordel på slike dager, og det er min kjære som også mangler energien for tiden, og vi har masse serier som ruller rundt på skjermen, uten at vi får med oss stort av innholdet. Min partner in crime er god og ha ved siden av seg på dager der ting er litt vanskeligere og tyngre 🙂 ting kunne absolutt vært værre!

Fisken våres trives veldig godt i våres selskap, og det gikk ikke mange dagene før han begynte å komme til oss når vi setter oss ved siden av, det virker som fisken er ett sosialt vesen og vi har blitt glad i denne lille blå skapningen våres <3 aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at jeg ville finne gleden i en fisk av alle ting 🙂Små barn og gleder vettu :)! Kvelden blir brukt her i sofaen tenker jeg, så jeg er klar for en helt ny dag i morgen som jeg håper blir mye mye bedre enn denne 🙂 ha en fantastisk kveld kjære lesere <3

adidas Sport Performance//Ellos//Ellos

Smertemandag!

Reklame | Ellos.no

Smertene har tatt overhånd i dag og har begrenset meg både fysisk og psykisk, og nå er jeg bare sliten av hele denne dagen her og gleder meg bare til dagen er over, ja dette er en av de negative dagene der alt bare er helt feil inni meg og jeg får ikke gjort noe som helst, eller engasjert meg overhode. Jeg er så redd for at det er slik jeg vil ha det fremover, for det hadde blitt ett fryktelig trist liv, og ikke noe jeg ønsker. Jeg savner steoridene på disse dagene, på tross alle bivirkninger så ga dem meg energi og overskudd, ja så mye at jeg slet ut alle rundt meg! Jeg hadde håpt jeg kunne beholdt litt av denne iveren, spesielt på disse dagene der alt bare er helt feil. Jeg føler meg skikkelig deppa, og har en kropp som verker og gjør ting bare enda værre. Og i dag har jeg såpass vondt at jeg har måttet ta taxi på ett møte jeg har hatt! Jeg klarte å gå bort til legetimen min og tilbake, og da var resten av dagen min ødelagt, og jeg har store problemer bare jeg skal opp av sofaen. Dette blir ett syteinnlegg, men det er slik jeg har det, og jeg er ikke typen til å legge skjul på det jeg føler 🙂 om dere vil det eller ei!

Coronakrisen har vært lang og kjedelig og har stoppet mange av prosjektene jeg var godt igang med, men nå ser jeg at hele denne krisen har vært kjærkommen for meg og min form. Jeg har kunnet justert meg etter kroppen og gjort akkurat det jeg har klart å gjøre hele veien, og i dag når jeg har hatt to avtaler bare ser jeg hvor krevende det har vært for meg. Jeg er nesten litt glad for at verden går litt tregere, for jeg går tregere selv og tåler ikke store belastningene før jeg blir liggende og ikke klare å bevege meg. Dette her blir en lengre prosess enn jeg trodde, og det kommer til å ta alvorlig lang tid før jeg er på beina igjen, bokstavelig talt. Steoridene jeg gikk på tok bort smertene mine, og nå uten dem kjenner jeg alt på nytt og jeg blir begrenset. Jeg er ung og har mye jeg har lyst å gjøre, men jeg blir som regel liggende her i stua med dårlig mot og holdninger til verden rundt, og skammer meg! Det er så mange andre som har større grunner til å klage enn meg, men så er dette også min blogg og min historie 🙂

I morgen skal jeg ta haugevis av blodprøver igjen, for å sjekke blodplater og få sjekket meg for diabetes, da dem frykter medisinene har gitt meg denne ekle sykdommen. Min mor har dette og det er virkelig ikke noe jeg ønsker på min liste over sykdom, som har blitt ganske så lang bare de siste årene! Jeg har helt ELENDIG matlyst og går såpass lenge uten mat nå at jeg får føling og skjelver og mister helt kontrollen. Det er absolutt ingenting her i verden som frister meg, og jeg glemmer å spise. Det har vært slik hele livet mitt, at maten faller bort som det første når jeg ikke føler meg vel, og det er slik også denne gangen. Jeg håper denne perioden her går over snart, og at jeg endelig kan starte livet mitt igjen uten å bli liggende slik som nå bare jeg er litt i aktivitet.

Livet er ingen dans på roser, det er iallefall sikkert, og nå skal jeg bare legge meg her og håpe på bedre tider! På tross alt dette, så frister alkoholen like lite som alltid, og å se fulle folk gjør at jeg blir enda mer sikker på valget mitt. Tross alle smerter så er alt verdt å være edru for, og jeg vet det blir bedre!

Adidas Shoes//Adidas Shoes//Adidas Shoes