På slike dager som dette viser plassen jeg bor på seg fra sin beste side, og den følelsen man får med vinduene nede og musikken på full guffe i den fineste bilen i byen kan ikke beskrives med ord! Jeg er ett lykkelig menneske, og ett komplett menneske i den bilen, og jeg føler meg friskere enn noengang, og alt annet blir glemt og borte når jeg får kjøre bilen min akkurat dit jeg ønsker <3 friheten er noe jeg aldri har fått kjenne på, på ordentlig så den nytes i fulle drag, og endelig er jeg på en plass i livet der jeg kan regne meg selv som en i mengden og ikke ett utkast i gata. Det er vanskelig å beskrive dette for meg siden det er så nytt, men jeg blir møtt på en helt annen måte nå enn før, og alt annet er så forandret for meg at noen ganger vil jeg klype meg selv i armen for å se om det er virkelig dette her. Jeg er overhode ikke vant med å være stabil og ha det jevnt over bra, så kroppen er på en måte på vakt hele tiden for jeg er så vandt med ups and down hele veien, men nå har det jevnet seg litt utover, så jeg merker ikke disse dalene så godt lenger. Jeg prøver å fylle dagene mine med positive ting og finner på noe hele tiden for å motivere meg selv og være obs på hvor godt jeg egentlig har det, for å aldri gå tilbake dit jeg kom fra. Men jeg merker veldig godt denne 3mnd-krisen folk har snakket om ville komme… den er her for full kraft, og jeg merker i hele meg at alt bare stritter imot, og uannsett hvor godt jeg har det rundt meg så gir ingenting den samme gleden lenger, men jeg vet dette bare er en periode, og en periode har en ende, og det er godt å vite at det ikke kommer til å vare i evigheter dette. Det er som en del av meg er borte, og alt er så ukjent å gjør meg usikker, jeg har aldri gått denne veien før så jeg føler meg frem hver eneste dag og i hver eneste situasjon jeg kommer i.

Jeg er ikke lenger høy på medisiner heller, og merker stor forskjell nå, iallefall i humør og energinivå. Det var HØYT en periode, og jeg ble sliten av meg selv. Jeg kunne ønske jeg hadde litt igjen av denne personligheten med stor P, men jeg er glad jeg slipper å slite helt ut dem rundt meg, iallefall nå i denne dvaletiden vi er inni 🙂 å være så høy hele tiden har satt preg etter seg, både i kroppen som verker og i hodet som ikke er vant med å være nede på jorden, så depresjonen ligger over meg, men den tar ikke tak i meg som før siden jeg er så bevisst på den. Dem som møter meg nå og møtte meg i perioden med steorider, må tro jeg har splittet personlighet, for nå er det såvidt jeg bruker kjeften til noe som helst annet enn å spise med. Dem som møtte meg for første gang på steoridene trodde sikkert at jeg var slik til vanlig, så det blir en overgang for å si det mildt! Jeg har gått litt tilbake til den jeg var personlighetsmessig, jeg har blitt litt mer usikker på meg selv og min rolle, og jeg merker at jeg ikke sier stort om jeg ikke har noe viktig å si, og blir mer usikker i visse situasjoner. Det er egentlig veldig dumt, men det er slik jeg er, og det kan jobbes med 🙂     Vi har iallefall kosa oss skikkelig på tur i dag! Spesielt siden vi har vært 2 hele dager uten denne fantastiske bilen her, og det var en pur glede å hente den og ta den med på tur. Jeg er virkelig heldig! Vi har vært rundt alle veier og kosa oss i bilen vi 3 🙂 nå blir kvelden tilbringt her hjemme i rolige omgivelser, og jeg fatter ikke at det er Fredag igjen! Ukene går helt vanvittig fort! Håper dere er mer klar for helg enn meg 😉 god helg folkens! <3 del gjerne bloggen <3