Mennesker med angstproblematikk er overhode ikke svake mennesker, faktisk er det dem som er de sterkeste, men som har vært for sterke for lenge. Man innser ikke at det er skadelig før man sitter der og har tatt på seg for mye, og det bare topper seg. Jeg unner faktisk ikke min værste fiende å slite med angst, da dette tar over hele ditt liv og spiser deg opp innvendig. Det eneste jeg har brukt mot angsten min hele livet har vært beroligende medisiner som bare har tatt bort toppene av angsten og jeg har aldri skjønt hva jeg skal gjøre for å bli kvitt denne ekle følelsen man går med inni seg konstant. Jeg har alltid vært flink med den sosiale angsten min, det sier selv fagfolk at jeg har vært, fordi jeg bare har presset meg selv ut, selvom jeg har sittet 6 mnd inne i leiligheten uten å klare å gå ut, så har jeg alltid visst kuren på min egen angst, og jeg har alltid visst at den vil gå over om jeg bare presser meg selv, men den har alltid komt tilbake som en mørk og tung sky over meg så fort jeg har hatt noen dager hjemme og ikke sett folk. Den sosiale angsten har hemmet meg en del, men den andre angsten min har overtatt hele meg i perioder, og jeg har hatt nubbetjangse å bekjempe den aleine. Jeg har plutselig blitt grepet av fullstendig panikk i situasjoner, helt uten forvarsel eller tegn på at det var på vei, jeg har blitt sittende å hikste etter pusten og grått med tårene ukontrollert nedover kinnet, og jeg har ikke ant hva denne reaksjonen en gang har kommet av. Panikkangsten har vært den værste for min del, da den har vært helt fullstendig oppslukende! Og man blir redd for sin egen angst.. ja såpass redd for angsten, at dette utløser angst, og det bare ruller på seg mer og mer.
Jeg har hørt i media at det er noen som mener at mennesker med angst rosemaler dette, og gjør det å ha angst til en trend, at det er kult å ha angst. Dette FINNES ikke kult overhode, og som sagt så unner jeg ikke selv min værste fiende denne følelsen som jeg har slitt med hele livet mitt. Først da jeg kuttet alkoholen slapp denne indre angsten i meg, og jeg har ikke tatt en eneste beroligende pille siden jeg sluttet å drikke, så min angst henger tydeligvis sammen med dette. Fagfolk mener at jeg har rusrelatert angst, og jeg føler det stemmer i de fleste av mine tilfeller, men mye av angsten min har kommet også i perioder der jeg ikke har inntatt noe alkohol. Jeg føler jeg er frisk fra angsten min, men jeg er ganske så sikker på at denne plutselig ikke bare kan forsvinne på denne måten, og er forberedt på at noe vil komme tilbake i perioder i livet mitt. Så lenge man er bevisst på dette, så tenker jeg at man til slutt slipper å putte piller i seg som faktisk bare gjør angsten enda værre, og man kan leve livet sitt normalt igjen. For meg har ikke piller mot dette gjort noe godt, heller bare værre.
På min egen angst har den eneste løsningen blitt totalt avholdenhet fra all rus, fordi rus bare ga meg enda og mer alvorlig angst. Daglige rutiner som å stå opp tidlig og legge seg tidlig, ha noe å gå til, kosthold og livsglede igjennom mosjon og ett enklere liv en før har blitt min kur på min angst. Jeg trenger stabilitet igjennom at jeg vet hva dagene mine bringer, og uforutsette ting gjør meg igjen usikker og redd igjen, og det skal ikke mye til heller. Jeg vet hva jeg trenger for å slippe angsten min og jobber aktivt for å endre alle de tingene jeg vet jeg ikke tåler. Livsgleden min har gått oppi taket, jeg føler jeg har en mening i hverdagen min og jeg føler jeg kan bli noe. Selvfølelsen er laber men det er bare fordi kroppen min er i utlage, men rent psykisk har jeg god selvfølelse og har troen på meg selv! Vi mennesker er kompliserte, men når man begynner å bli skikkelig kjent med seg selv og kjenner sine egne grenser, så er det lettere å leve med angsten også. Jeg føler jeg har fått en ny tjangse her i livet, og ville aldri satt den her på spill, for noe som helst. Jeg er stolt over å være rusfri og ikke minst angstfri, og føler meg nå som ett fritt menneske med egne meninger og jeg er aldri redd for å si dem heller. Jeg tenker det er bedre å være utagerende og si mange kloke ting, enn å sitte med alle tankene aleine. Jeg er glad jeg har dere <3
0 kommentarer
