I går fikk jeg kjenne på at vi virkelig står aleine når det først gjelder, at man ikke har noen å lene seg på når det kommer til våres egen rusfrihet, og at man må være sterk i seg selv for å klare dette her. Hadde jeg ikke vært såpass sterk i meg selv, og så sikker på valget mitt hadde det gått rett til helvetet i går og jeg føler ingen behov for å skjule dette.

Jeg følte på alvor at hele livet og alt jeg står for stod på spill, og den eneste i hele verden som bryr seg om alt arbeidet jeg har lagt ned er faktisk meg selv in the bitter end. Jeg stod i en umulig situasjon i går, og følte meg sårbar og aleine i verden, jeg følte at absolutt alt jeg har jobbet så inderlig for egentlig bare er viktig for meg selv og ingen annen. 

Det er faktisk helt sykt og plutselig stå der helt alene om det du tror på, og brenner for og måtte gå imot strømmen, stå på sitt og ta ett valg for seg selv. Jeg har bestemt meg, jeg ønsker ikke å ruse meg lenger, heller ikke ønsker jeg å sette meg selv i situasjoner der rus er inni bildet. Jeg ønsker ett rusfritt liv, jeg ønsker ikke å bli presset inni situasjoner som kan true min tilværelse, eller presse mine egne grenser for hva som er greit eller ikke.

Når jeg rusa meg kunne absolutt alle behandle meg akkurat som det passet seg, dem kunne krenke meg på det groveste både med seksuell atferd og i kjeften, men så lenge dem hadde øl på søndagene og jeg var tom, så var alt glemt. Det at jeg gikk tilbake i disse situasjonene førte til at jeg fikk null respekt, og det var tillatt og behandle meg akkurat som alle ønsket, for jeg kom jo alltid tilbake til rusen 🙂 

Jeg krever respekt, og jeg kutter absolutt alle om dem ikke behandler meg riktig, det er faktisk mitt privilegium ved å være menneske. Jeg har ett valg nå, jeg trenger ikke å ha mennesker i livet mitt lenger som ikke behandler meg bra, og jeg krever å bli behandlet på en spesiell måte, ellers har ingen noe i livet mitt å gjøre.

Situasjonen i går satt meg i en posisjon som jeg mislikte STERKT, det gikk faktisk imot absolutt alt jeg tror på, og det endret synet mitt på mange mennesker rundt meg. Det virker som om når jeg sier ifra at mine grenser er nådde, så er det ikke viktig. Men når andre sier ifra så gjør jeg ALT for å respektere dem. Det er en skjevfordeling i livet mitt, og jeg godtar det ikke.

Hadde jeg ikke vært så sterk i meg selv, så hadde jeg aldri klart meg igjennom gårsdagen, men av og til så trenger jeg også noen å lene meg på. Jeg er stor i kjeften og har ingen problemer med å stå opp for meg selv, jeg har kansje vært altfor sterk når det kommer til dette, for det virker som folk ikke står opp for meg når det først gjelder, og jeg står der aleine mot alt hele tiden. 

Det er så mange ting å ta tak i, gjøre noe med og forandre i livet mitt, jeg har ikke vært edru så lenge at jeg er ferdig med denne prosessen og det er fortsatt en lang vei og gå, men jeg er på vei. 

Jeg ser på gårsdagen som en av de største testene på min rusfrihet, og jeg vet det kommer hundrevis til, og jeg håper at jeg for hver eneste test bare blir sterkere og sikrere på valget mitt! 

Jeg har brukt 18år! 18år har jeg brukt på konflikter, rushelvetet og alt som kommer med, jeg har rota bort barna mine, familien min og alt jeg eigde og hadde, tilogmed meg selv har jeg gitt bort til rusen. Jeg MAKTER ikke å gi rusen en eneste dag til av livet mitt, og om noen ikke forstår dette, så trenger jeg ikke dem i livet mitt. Dette er ett valg om liv og død, og visst jeg sprekker nå, så ønsker jeg faktisk å ta mitt eget liv. På ekte! Tenk på det dere som trigger, prøver å presse eller bevisst ødelegger for meg og andre som prøver å komme seg ut. Dere kan få liv på sanvittigheten deres, for jeg velger faktisk heller og ta mitt eget liv enn å gi rusen meg selv enda en gang.

Bloggen min, den fine bloggen som har hjulpet meg så masse på veien dit jeg er i dag, den som har vært der for meg i hele denne store prosessen min, og som jeg har søkt til når jeg har hatt det skikkelig ille. Blogg forbinder jeg med terapi, glede og motivasjon! men den tid er visst over.

Jeg føler jeg blir motarbeidet på mange kanter, jeg blir hindret i å dele med dem jeg ønsker og jeg mister nesten alle leserene mine, motivasjonen går helt nedi kjelleren og jeg deler mindre en vanlig. Jeg kunne ønske jeg var ett menneske som ikke brydde meg om dette, men jeg hadde løyet om jeg sa det. 

Når det nå skjer ting i livet så frister det lite å dele, jeg når jo ikke ut så hva er vitsen. Når det kommer til bloggen så har jeg gått på en smell, men jeg håper det ordner seg snart og at denne bloggegleden kommer tilbake!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagen i går var tung, det skjedde masse ting og dagen som egentlig skulle bli så bra ble bare helt jævlig. 

Jeg satser på at uka som kommer blir bedre, og jeg er sulten på positivitet og glede! Jeg kjenner jeg trenger noen bra beskjeder nå. Livet skal ikke være enkelt, og man skal møte på hindringer, det er bare det at disse hindringene føler jeg ligger som bomber langs veien, og det smeller rundt meg konstant! Jeg er sliten mentalt og er så forbanna på dem som rapporterer meg. Finn dere en annen hobby!

Jeg sitter i førersetet av mitt eget liv, og om jeg ikke har det bra kan jeg ikke heller være der for alle andre. Jeg har glemt meg selv på veien mot lykken, og streber for mye for å kjenne på denne berømte lykkefølelsen. 

Så lenge jeg har det bra så er det godt nok, for jeg må huske hvor jeg kommer ifra, og alle disse tingene jeg har nå kunne jeg ikke drømt om for bare 1år siden. Vi har entret september, og denne måneden gir dårlige minner, for i fjord sprakk jeg i akkurat denne måneden. Jeg sluttet å drikke da jeg møtte Sebastian, men sprakk igjen da jeg trodde jeg hadde kontrollen, og tenkte at jeg kunne lære meg å drikke. Sååå latterlig.

I dag har jeg fått ordnet hundrevis av ting og vært på farten hele dagen, jeg har også vasket og ryddet leiligheten og bilen! Så multitasking er stikkordet for akkurat denne dagen. Nå skal jeg ha møte med rusteam her i min egen stue, og hente min kjære på jobb i dag 🙂 det var en merkelig følelse å kjøre han til jobb i dag for første gang, og det er rart hvor mye man får gjort når man har bilen og ikke minst lappen! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg prøver å hente meg inn igjen, få unna de tingene som er viktig for meg og finne tilbake til den roen jeg hadde før. Jeg må lære meg å være tilfreds med meg selv, stolt over det jeg klarer og ikke stresse meg opp over småtingene som ikke har noe å si. 

Nå er det omsider helg, etter tidenes uke! Og vi skal nyte helgen med en langtur og begynne å bli flinkere på familie. Det har vært så mye rundt oss, og ikke minst korona som har satt stopper for alt, så nå er det på tide å pleie forholdene rundt oss. Vi er heldige som har så mange <3 

God helg kjære lesere <3

Jeg er inni en god trall, og våkner tidlig hver morgen igjen 🙂 det var en periode der jeg sov altfor lenge på morran og følte jeg gikk glipp av hele dagene. Så da er enda ett problem borte, helt til døgnrytmen endrer seg igjen. Det er greit med disse problemene man kan gjøre noe med! 

Vi har store planer for denne helgen! Og min kjære gleder seg så mye at han ikke snakket om noe annet før vi la oss. Vi skal nemlig til stedet der jeg faktisk fridde til han 31.juni i fjor <3  og slik så han skravlet om det i går trodde jeg han var den som var først utav senga i dag.

Uka har vært en karusell som har svingt både opp og ned for min del, og det. Blir godt å bruke helgen til å hente seg inn på en langtur, bort herfra og til nye trakter, det gjør noe med sjelen både det å kjøre bil og være andre steder, og man får tankene bort på noe annet. Jeg gleder meg! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne uka som har gått har vist meg at jeg må fokusere på veien mot målene, og ikke være så opptatt av målet i seg selv. Jeg tar meg selv i å føle på en tomhet når jeg har prestert. Jeg har vært så flink på å føle denne takknemligheten og lykken over alt jeg klarer, men har glemt meg selv på veien. Jeg har slitt med depresjon hele livet, og var faktisk redd for at denne hadde kommet tilbake for fullt på Onsdag da jeg ikke følte noe glede over noe lenger.

Dem sier at enten går det over eller så går det bra, og jeg har det mye bedre nå. Det er fortsatt så mange spennende ting som skjer fremover, og ukene fyller seg opp automatisk mens jeg går denne veien. Nå er det snakk om skole og store prosjekter på gang, og jeg kjenner prestasjonsangsten allerede ligger og ulmer. Tenk om jeg kunne fått jobbet med det jeg brenner for?

Livet for meg nå handler om å nyte denne rusfrie tilværelsen, jeg trenger ikke mye, jeg trenger bare å ha det greit med meg selv. Og dere er med på å gjøre dagen min komplett <3

No makeup no filter ❤️ I dag har jeg hatt det så travelt at jeg har glemt å sminke meg, og jeg bryr meg ikke det slag 😊

Jeg er en av de som bruker sminke til dagen og føler meg trøtt og sliten uten. Det er faktisk helt sykt hvor stor forskjell det er med og uten sminke, og jeg tenker på de gutta som har one night stands og våkner opp med en helt annen kvinne enn de la seg med 😂  skål og god helg ❤️

De siste dagene har vært harde for meg på mange måter, og tempen har vært høy, så i dag har jeg bare fokusert på meg selv og min egen psykiske helse. Jeg har sulla rundt her hjemme og vasket og ryddet og prøvd å finne årsaken til den dalende formen.

Oppturene har vært mange for meg de siste 260 dagene, jeg har fått oppleve ting jeg aldri i verden kunne drømme om før, og jeg har nådd alle målene jeg har satt meg. Jeg har fått så mange nye venner og bekjente og jeg nyter av hvert enkelt vennskap i vekst. Jeg er aldri aleine som før, jeg har alltid noen når det først er noe, og jeg har absolutt alle forutsetningene til å kunne leve ett lykkelig liv. Men det vil ikke si at alt bare er lykke av den grunn.

De siste dagene har jeg kjent på en bunnløs sorg inni meg, en sorg uten grunn eller mening, og jeg har ikke sett poenget med noe som helst. Det er i slike perioder man får testet seg selv, og det er på slike dager man ser om man er sterk nok til å fortsette denne rusfrie reisen. Jeg ser på det som en stor test, og jeg har ikke tenkt alvorlig på å drikke en eneste gang. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg velger ikke den lette utveien som jeg alltid ville valgt før, jeg ønsker å kjenne på dette, jeg vil vokse av dette og lære meg enda mer om hvordan jeg selv fungerer. For jeg vet innerst inne at dette går over og blir bra igjen.

Å være edru er lett på lette dager, det er på de vanskelige dagene man virkelig ser hvor langt man har kommet på denne veien, og jeg gir meg ikke på tap 🙂 

Jeg satser på at dagen i morgen og helgen blir bedre, og jeg blir lettere til sinns. Jeg er glad jeg ikke har noen ting jeg må gjøre, og kan ta tiden til hjelp 🙂 tusen takk for støtten alle sammen <3

Reklame | Ellos.no

De siste dagene har motivasjonen for denne bloggen dalt nedover og jeg har kommet på problemer som faktisk går direkte utover motivasjon og bloggeglede. Det blir feil å blogge videre uten å si dette, og jeg har vurdert å bare slette hele bloggen og gå denne veien videre uten.

Jeg har ikke hatt det bra rett og slett, og i går bare toppet alt seg og jeg følte meg dypt ulykkelig, og forstod ikke årsaken selv. Jeg har oppnådd absolutt alle mål jeg har satt meg, selv de jeg bestemte meg for allerede i Januar, hva nå? Hva har jeg å jobbe med fremover, hva om jeg ikke finner nye mål og strebe etter, og hva visst jeg bare blir sittende her?

Jeg burde være overlykkelig i går, og bare kjørt rundt i en rosa boble der det ikke fantes ett eneste problem, men isteden følte jeg meg så utakknemlig da jeg ikke følte på denne gleden. Det er ikke lett å være menneske, og det er mye en ikke forstår med seg selv, og i går såg jeg ikke meningen med noe som helst lenger.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Forventningene til hvordan man skal føle seg når man lykkes med noe, er vanskelig for meg å takle, fordi jeg ikke har lykkes med noe som helst før, og har selvsabotert meg selv rett foran målene mine, bare fordi jeg ikke vet hvordan jeg takler dette. Jeg er flinkere til å mislykkes, det vet jeg hvordan jeg håndterer men når store mål blir nådd for meg, så har jeg en viss forventning til hvordan det skal føles, og når det ikke blir slik så kjenner jeg hvor skuffet jeg er over meg selv. Det føles ut som jeg ikke fungerer som jeg skal, og det er vondt å skrive dette til dere.

I dag og fremover skal jeg fokusere mer på å hente meg inn igjen, ta innover meg hvor langt jeg faktisk har kommet og begynne å se fremover mot nye mål i siktet. Jeg har faktisk vært edru i 260 dager i dag, og jeg fortjener en klapp på skulderen av meg selv, og at jeg faktisk klarer å føle at dette også er en kjempeprestasjon for meg! Aldri i verden trodde jeg at det var mulig å skape seg ett liv uten rusen min, og jeg såg for meg både ensomhet og kjedsomhet, det har knust alle fordommer og har gitt en slik mersmak som er vanskelig å forklare.

Det eneste her i verden jeg ønsker er å fortsette denne veien her, og en viss glede over alt jeg har klart. Målene jeg setter meg er så høye at jeg er dømt til å mislykkes hver eneste gang, selvom jeg klarer målene. Jeg pirker på meg selv, er aldri god nok eller bra nok for den del. Jeg gjør det vanskeligere for meg selv å leve når alt er basert på å prestere over absolutt alle andre konstant, og jeg må lære meg at jeg er god nok! 

Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten denne bloggen her, for tenk å gå og bære på alle disse tankene om bare vokser seg store og stygge? Jeg uskadeliggjør dem ved å blogge om dem, og i hovedsak så blogger jeg for min egen del, og jeg må slutte å bry meg om hva andre mener. 

Det er Torsdag, og jeg har vært rusfri i hele 260 dager! Jeg kan kjøre akkurat når og hvor jeg ønsker det, jeg sitter her i hjemmet mitt med så mange mennesker rundt meg som bryr seg om meg og som ønsker meg bare godt. Jeg kunne ikke hatt det bedre, og må bli bedre på å holde fokus når det koker rundt meg også. Det er ikke lett å forstå seg på meg, når selv ikke jeg selv klarer det, men jeg håper dere følger meg videre på denne ferden <3 

Nedenfor her ser dere en link til bloglovin og der kan dere trykke om dere ønsker å følge denne bloggen på en enkel måte 🙂 følg også gruppen min på facebook som heter tilbaketillivet 🙂

Klær fra Ellos som jeg anbefaler videre! 

Vila//Vila//Vila//Vila//Vila

Reklame | Ellos.no

Jeg burde vært oppi skyene lykkelig i dag og se med lette øyne på fremtiden som ligger foran oss, og blomstret som aldri før nå når jeg har klart å oppnå målet jeg har jobbet med i så mange mnd og betalt så dyrt for. Jeg burde kjørt rundt med ett stort smil om munnen som bare munnen hindrer en i at smilet går helt rundt. 

Akkurat nå føler jeg meg som den minst takknemlige mennesket i hele verden, akkurat nå føler jeg meg helt nedi kjelleren mentalt, og ingenting i verden kan gjøre dagen bedre. Jeg er aldri bra nok, pen nok, snill nok eller får gjort nok, og når jeg først oppnår noe som betyr helt vanvittig for meg, så virker jeg ikke det minste glad en gang!
Jeg høres virkelig ut som en bortskjemt unge som ikke kan få nok, ett barn som får så mye at det ikke vet å sette pris på noe, slik føler jeg det i dag.

Hele denne dagen her har vært tung for meg, og jeg har hatt mest lyst til å grave meg ned og bli borte, slippe unna livet og bare forsvinne. Og jeg fatter ikke hvorfor. Det har ikke skjedd noe spesielt, det er ingen som har sagt noe galt til meg eller noe som kan forklare hvorfor jeg føler meg så ulykkelig i dag, men jeg tenkte at det var like greit å skrive det her, siden jeg har valgt denne veien med åpenhet og ærlighet. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Innimellom har jeg dager der jeg faller helt fullstendig sammen, jeg klarer ikke å motivere meg til noe som helst, og absolutt ingenting hjelper liksom. Jeg er treig i kroppen og verker, jeg har ikke lyst å snakke med andre som alltid ellers og jeg føler jeg trekker meg inni meg selv, og bare har lyst å få dagen overstått og komme meg videre. For jeg vet jo at det blir bedre, det er ikke det 🙂 i morgen er en ny dag og nye muligheter, men akkurat i dag sliter jeg virkelig med å holde meg oppe.

Det er så trist å ha det slik, der man føler at alt man gjør bare er bortkastet arbeide, og lufta man puster ikke er verdt noe. Det går heldigvis litt tid mellom hver slik dag, og jeg tenker meg gru på når alle dager i uka var på denne måten. Man ser liksom ikke positiviteten rundt seg, man blir blind for alt og bare er skikkelig ulykkelig. 

Jeg er glad jeg har menneskene rundt meg, og at jeg har min kjære jeg klarer å slappe skikkelig av sammen med, og det skal denne kvelden her gå til. Jeg håper alt er bedre i morgen, og at lykken over bestått lappen kommer tilbake som i går! 

Livet er ikke bare en dans på roser, og alt er ikke så forbarka rosenrødt hele tiden, det går opp og ned, og dagene er varierte, det er iallefall sikkert! Akkurat nå føler jeg meg som ett mislykka ulykkelig menneske som bare syns synd på meg selv, og jeg makter ikke å skjule det heller! 

Noen tips til hva du kan finne på Ellos for en billig penge! Har laget en collage til dere.

Wet n Wild//IsaDora//IDUN Minerals//IsaDora//Babyliss

Reklame | Ellos.no

Jeg står for åpenhet og ærlighet, og har blottlagt sjelen min om de mest intime og nære tingene i livet mitt som har preget meg. Jeg har ikke hatt noen sperrer, foruten når det kommer til barna og hvordan jeg fremlegger akkurat den historien som ligger bak det, for jeg ønsker ikke å fortelle deres historier, det er ikke min oppgave.

Det føles falskt av meg  å gå med tanker, og ikke dele dem når jeg først har vært så åpen om absolutt alt annet, og det er noe som gnager meg. Jeg har ikke alltid blitt behandlet så veldig bra, snarere tvert imot, og jeg har tatt imot mye dritt uten å fortjene det. Jeg sier ikke at jeg er en engel på jord og aldri har gjort noe galt, men ofte har jeg møtt forhåndsdømming, skjellsord og dårlig behandling i møte med andre mennesker.

Hele livet mitt har jeg blitt behandlet som en utenfor, en som ikke har klart seg selv i livet, og egentlig litt lite verdt. Det er ikke ofte jeg har tatt igjen selvom stygge meldinger har tikket inn eller jeg har hørt drittprat på bygda, og nå tenker jeg at jeg er sterk nok selv til å faktisk ta til motmæle. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen ganger får jeg tilbakemeldinger ifra mennesker som alltid har behandlet meg som dritten under skoa sine, og det er jo kjempehyggelig det, men hvorfor akkurat nå? Tenker dem over hvordan dem har behandlet meg hele veien? Er jeg mer verdt nå, enn før bare fordi jeg ikke ruser meg? For om det er eneste grunnen til denne forandringen i behandlingen av meg, så ønsker jeg denne ikke! 

Jeg ble faktisk voldtatt her jeg bor, på ekte, og uten å finne en eneste støtte i noen som helst. Jeg har hatt de værste ryktene noen kan ha på seg, uten at noen har støttet oppunder og fått slutt på folkesnakket, og jeg har aldri opplevd at noen som helst har tatt meg i forsvar når jeg har behøvd det som mest. Jeg har som sagt alltid stått utenfor, og mennesker har faktisk gått over på den andre siden av veien når jeg har komt i gata, bare for å unngå og møte på meg. Jeg har merket alle blikkene, det skal dere vite! Og jeg opplever fortsatt dømmende blikk når jeg oppholder meg med mennesker som fortsatt sliter med rusen og seg selv. Er det slik vi ønsker å ha det? Bare fordi jeg har blitt rusfri, så er jeg den samme som jeg alltid har vært, og når jeg ble så dårlig behandlet av enkelte mennesker når jeg trengte støtten som mest, så er det ingen støtte jeg ønsker i livet mitt heller.

Det er så mange mennesker rundt meg som virkelig bryr seg om meg, og som har støttet meg hele veien, det er dem jeg ønsker å bruke min tid på, ikke på falskheten jeg kjenner når mennesker som virkelig har tråkka på meg, plutselig begynner å bry seg nå! 

Det virker rett og slett som vi bare har plass til perfekte mennesker her i samfunnet, som har livet på stell og som klarer seg utmerket aleine, men dere skal vite at absolutt alle mennesker har sine problemer, og mange velger å skjule disse problemene sine i mange år! Dem går og bærer på problemer som hadde blitt løst enkelt og greit for dem, bare dem hadde åpnet kjeften sin om dem, men slike mennesker som dømmer andre gjør dette vanskelig for dem. JEG er en av dem som ikke holder kjeft lenger, jeg har levd i 32år og jeg har bare møtt motstand og helvete, jeg har blitt slått forderva, brukt og blitt utnytta på det groveste, jeg har grått aleine ALLTID, og aldri tatt igjen! Men nå er det faktisk min tid til å få lov å ytre meg når jeg ønsker det. 

Jeg har lært av denne behandlingen jeg har fått, og ønsker aldri i verden å bli ett menneske som behandler andre som allerede ligger nede dårlig, jeg har tenkt å bruke livet mitt til å se dem som trenger min støtte, og kommer aldri til å bytte side på gata bare fordi en som er mindre enn meg kommer gående, fordi jeg vet ikke hva personen går og bærer på. 

Frustrasjonen og irritasjonen koker i meg når jeg tenker på hvor anderledes alt rundt meg er, at jeg blir møtt på en slik måte nå, som jeg så hardt ønsker andre skal bli møtt, men så lenge man har problemer og andre ser det, så kan man behandle dem akkurat som det passer seg. Blikkene deres dreper faktisk, og jeg kunne ønske man brukte mer tid på å forstå menneskene som man bruker på å dømme dem nord og ned, så hadde vi kansje ikke hatt så mange med problemer som sitter og sliter med dem aleine!

Klær fra Ellos som jeg anbefaler leserene mine! <3 love it!

Saint Tropez//Saint Tropez//Esprit

Reklame | Ellos.no

Jeg har fortsatt ikke bakkekontakt, og det har ennå ikke gått opp for meg at jeg har klart lappen, og at jeg selv kan sette meg i bilen når jeg ønsker det og bare kjøre min vei! Det som også er vanskelig å ta innover seg er alle de støttemeldingene og kommentarene jeg har fått i dag, med gode ord og folk som heier på meg, det er fantastisk rart at så mange bryr seg om meg helt plutselig, siden jeg for det meste i livet har stått aleine og utenfor. Det er rart for meg å lage en lyd, og faktisk bli hørt, og det er så merkelig godt å være åpen og ærlig, for første gang siden jeg kan huske.

Livet er så anderledes nå, og i kveld har faktisk jeg og tanta mi vært på teater! Jeg har vært på teater før, men det må ha vært igjennom skolen, og jeg husker ikke stort, men det har vært en liten drøm og kunne gå på slike tilstelninger når dem har vært rundt her. Jeg har ikke vært i stand til å sette denne drømmen ut i virkelighet, det ble på en måte ikke prioritert oppi rus og kaos, men nå setter jeg pris på slike kulturelle ting, og det ga virkelig mersmak! 

Jeg anbefaler stykket «Vestland Vestland» til alle <3 jeg lo meg igjennom både vakker sang og hysterisk humor. Latterliggjøring av kommunesammenslåinger og politikk, men også de rare folkeslagene rundt om i fylket 🙂 på en måte som ikke var støtende, men bare veldig morro! 

Jeg har også hentet boller på Bakeriet på Bryggja! Og vært på en liten runde 🙂 

Da jeg kom igjen fra oppkjøringen var jeg totalt utslitt både mentalt og fysisk, men det kom seg når jeg fikk landet litt her i stua. Nå tenker jeg at dagen er over, og at jeg kan legge meg i den deilige senga mi med gode følelser og god sanvittighet! Nå kan jeg tenke fremover, og litt større, og jeg har ikke dette hengende over meg lenger. Det er på tide å ta tak i neste utfordring, men først skal jeg få meg en lang natts søvn! God natt, og tuuuusen takk! Dere er helt fantastiske, og jeg er så heldig som har så mange som ønsker å lytte til meg! Jeg kunne faktisk ikke hatt en bedre heiagjeng <3

Klær fra Ellos som jeg anbefaler videre til dere!

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals