Jeg har en slik dag i dag, der jeg har fred i sjelen min. Jeg føler ingen stress what so ever, og det siger liksom så greit for meg. Jeg har fått gjort mye i dag, men finnes ikke sliten som jeg alltid ellers er, og jeg føler jeg er inni en god trend! Jeg har fått hentet meg inn igjen etter uka som har gått, og har brukt tiden på meg selv og ting jeg har hatt lyst å gjøre, isteden for alle de tingene jeg må gjøre 🙂 det er en god start på helgen!
De siste ukene har vært helt vanvittige! Koronadvalen som vi har vært i er fullstendig borte, på tross av at dette viruset herjer fortsatt landet våres. I avtaleboken min hoper det seg opp, og jeg må frem med puslespillet for å få det til å gå opp, akkurat som før denne dvalen kom som kastet på oss. Alle tingene ble utsatt og avlyst iløpet av en dag, og avtaleboken min som var stappfull med avtaler ble helt tom, og nå er det tilbake til normalen på absolutt alt.
Verden er anderledes, men den går fremover. Vi kan fortsatt gjøre mange av de normale tingene så lenge vi holder avstanden og er forsiktige i møte med andre. Jeg har aldri fått i meg så mye sprit som etter jeg sluttet å drikke, og tar alle disse forhåndsreglene for at verden ikke atter igjen skal låses helt ned. 
Slike lockdown går ikke utover meg noe særlig, annet enn at jeg får det ufattelig kjedelig rundt meg når jeg er igjennom denne prosessen min med rusen, det er andre som har det så mye værre enn meg, som jeg ikke ønsker igjen skal sitte uten tilbudene sine, og den hjelpen dem så sårt trenger. Det er så mange som sitter aleine ifra før, som blir enda mer aleine når verden er helt stille rundt dem, mennesker med sosial angst som lenger ikke får denne treningen på akkurat det sosiale. Det er ikke til å legge under en stol, ingen har godt av at verden stopper opp, og man må sitte hjemme i lange perioder. Det gagner ingen av oss, så jeg håper alle holder den avstanden, spriter hendene sine og tar absolutt alle forhåndsregler slik at vi slipper dvale igjen. Jeg gjør iallefall mitt, og ser på det som en plikt. Jeg er ikke redd for å få dette selv, men jeg tenker på alle andre rundt meg, jeg vil nødig være den som smitter foreldrene mine med dette farlige viruset, eller andre jeg er glad i.
Jeg gleder meg slik til den dagen vi kan starte å klemme hverandre igjen, og omgåes som normalt. Jeg er overhode ingen klemmemenneske, men jeg kjenner at dette behovet vokser frem etterhvert som tiden går. Det er rart med det, man vet ikke hva man har før man mister det, og plutselig har jeg blitt ett menneske som ønsker å vise andre hvor glad jeg er i dem. Nå får jeg nøye meg med å vise det på alle de andre måtene man kan, og menneskene rundt meg er det viktigste for meg i livet mitt. Aldri før har jeg blitt kjent med så mange ressurssterke mennesker som har sunne holdninger til livet foran oss <3 jeg føler meg rik på mennesker <3
Det høljer ned ute med massevis av regn, som vanlig her på Vestlandet. Det er en sjarme med det, jeg liker det faktisk. Foruten når man må være ute, så er det en deilig følelse å sitte her i stua mi, med tv-en summende i bakgrunnen og blogge til dere. Det er helg, på en helt annen måte enn før, det handler om stillhet og ro rundt oss, og å hente seg innigjen etter en travel uke. Det handler om at man får tid til menneskene man er glad i, og man har muligheten til den gode samtalen. Man får tid til å være hjemme, og da ser man alle de tingene man kan gjøre, og man har tid til å sette tankene ut i liv 🙂 livet finnes ikke kjedelig! Det er så mange ting jeg ønsker å gjøre, og oppleve, jeg har stor tro på denne fremtiden som ligger foran meg, og jeg er sulten på livet på ekte <3 