Da var det mammas tur til og falle og skade seg i trappa hjemme

Den jævla trappa! Beklager utrykket men jeg har faktisk begynt å få trappen helt oppi halsen, og det grøsser i meg hver gang jeg går i den. Tiltak må inn og vi må gjøre det umulig å falle i den.

I gårkveld hadde mamma vært her oppe og snakket, og når hun gikk nedigjen hørte vi bare ett smell og smerterop ifra henne. Vi var sikker på at overarmen hennes hadde knekt, og mamma hadde skikkelige smerter. Hun ble sendt i taxi til legevakta på Eid, men fikk ingen røntgen og ble sendt hjem med paralgin forte og beskjed om å sykemelde seg på mandag. Dem mener det bare er ett leddbånd som har fått seg en smell, men jeg tviler sterkt på at mamma har så vondt av dette. Hun er av typen som tåler smerter, for å si det mildt, og når hun først sier hun har smerter, da er det alvorlig. 

Dem sendte også meg hjem igjen med knekt rygg må en huske på, i taxi! Grunnen til at jeg måtte komme inn igjen var blodet, og ikke den knekte ryggen, så jeg har min skepsis til akkurat denne legevakten, med god grunn. Jeg håper bare at dette er en bagatell og at mamma kommer seg fort til hektene, dama var klar for å prøve seg i jobb igjen, og det er egentlig greit at hun har meg som stopper henne. Hun er ett arbeidsjern som aldri gir seg eller får nok, men akkurat nå er det passende med en sykemelding til hun faktisk ikke har så vondt at hun ikke klarer å lukke buksesmekken. Å sette grenser for seg selv klarer hun ikke, og da får jeg være sjefen når jeg ser at det ikke er forsvarlig lenger. 

Jeg håper inderlig at armen faktisk ikke er knekt, for det vet jo vi ikke sikkert enda. Mamma har jo ikke fått noe røntgen av armen, og bare vage tilbakemeldinger ifra en lege. Jeg vet jo av erfaring at dem sender mennesker som er hardt skadet hjem, så hvorfor ikke denne gangen også? 

Jeg tenker dem har en lang vei å gå for å hindre at slike ting skjer. Jeg kjenner jeg fortsatt er litt bitter, og hadde vært enda mer bitter om jeg ble sittende i rullestol fordi dem ikke gjor jobben sin. 

Nå er det tid for pleie av pasienten våres, og vi har kjøpt både druer og peanøtter 🙂 å holde henne i ro er jo det store problemet og utfordringen akkurat nå, for tror dere hun gir seg på grunn av en arm? Hehe..

Jeg har prøvd å gi denne trappa en ny tjangse, ved å male veggene og gelenderet, male trappen og pynte fint, jeg har virkelig gitt en innsats for å starte på nytt med denne trappa, også skjer dette. Gies bort mot henting! 

2 kommentarer

    1. Ser ut som du har rekkverk på begge sider eller?
      Om ikkje er det veldig bra i slike trapper og ingen hindringer i trappa😄 Eg har det- bare kom inn og sjå👍

      1. Ja vi har rekkverk på begge sider, men må til med antiskli på alle trinn, for nå er det nok med ulykker i denne trappa her. 🙂 har tenkt på å besøke deg mange ganger, og no har eg lappen så eg kan gjøre det når det passer oss. <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg