Jeg heter Monica, jeg er alkoholiker og narkoman

Reklame | Ellos.no

Jeg er fullstendig tappet her jeg ligger og har akkurat komt hjem etter tidenes helg i Leikanger! Vi inngikk en avtale med en gang vi kom til Måløy om å ikke gjøre den minste ting mer i dag, og at vi offisielt er ferdig. Vi har begge lagt oss til rette i hver sin ende av sofaen i vanlig stil, og har tatt på oss t-shortene vi kjøpte i helgen, nå har vi det chill!

 

 

 

 

Når slike store happeninger skjer, så tar det tid for meg å ta innover meg disse store inntrykkene, og det går gjerne flere dager før jeg innser hva jeg faktisk har fått lov å ta del i. Og denne helgen har vært proppet med disse inntrykkene som virkelig griper meg, og får meg enda mer bestemt på livsvalget jeg tok i desember. Jeg finner dette i andre mennesker, i deres historier og erfaringer, jeg får påfyll når jeg behøver det, og blir mer og mer sikker på viktigheten av å aldri glemme hvor du kommer ifra. Jeg behøver å bli minnet på dette hver eneste dag! Helt alvorlig så har jeg gullfiskhukommelse når det kommer til dårlige erfaringer, og jeg er gjerne det mennesket som må brenne meg ti ganger før jeg gir opp. Jeg trenger en gruppe jeg kan gå til hver uke og pleie denne hjertesorgen rusen har etterlatt seg. Jeg sier ikke at jeg savner rusen, jeg sier bare at en del av meg er borte, og jeg må få lov å være lei meg for det.

 

 

 

Denne helgen har jeg blitt obs på noe jeg har tenkt mye på, men aldri fått feedback på tankene mine. Dette med å romantisere rusen og det den ga oss, jeg innser hvor mye makt våres egne tanker faktisk har på livene våres, og du blir det du tenker. Jeg har sprukket 1000 ganger, jeg har startet å romantisere hvor morro det er å drikke, hvor godt det er med en øl i solen, eller hvor god musikk som egentlig er dritt er når man er rusa. Jeg har gått i denne fellen så mange ganger, jeg har ødelagt for meg selv med mine egne tanker, og er bevisst på dette nå. Denne gangen har jeg ikke en eneste gang romantisert rusen, og jeg har lært meg å tenke tanken helt ut.

 


 

 

Om noen hadde fortalt meg om ett rusfritt liv for bare 1år siden, hadde jeg forbundet det med ett sørgelig uverdig liv aleine, uten venner, uten morro og uten noen grunn til å leve. Å ikke få drikke i helgene? Herregud ja nei da var det bedre å være dø. Helt alvorlig var dette mine tanker! Og jeg husker da jeg prøvde å overbevise ruskuratoren min om at min plan aldri ville være å være helt avholden, for jeg var ung, jeg kunne lære meg og drikke og ha det morro med det. Herregud så naiv og dum jeg var! 

Jeg husker også da vi satt opp en boble, over tingene som ikke var bra i livet, og alt endte opp med å handle om alkoholen, ikke da heller forstod jeg poenget, og jeg syns faktisk synd på dem som har hatt med meg å gjøre i alle disse årene. Det var ingen som skulle fortelle meg hvordan jeg skulle leve livet, og jeg hadde full kontroll! Det var ingen som kunne forstå hvordan jeg hadde det, og psykologer kunne bare dra til helvetet. Ja nei JEG skulle klare meg selv, og hvorfor i huleste skulle jeg igjennom traumeterapi? Aldri i verden skulle jeg grave i dritten fra fortiden, hva i all verden godt skulle komme utav det? Så naiv og blind kan altså rusen gjøre deg, og den eneste reelle frykten du har er at du må gi opp rusen i livet ditt, for da er det ingenting som gir mening lenger. Jeg er så glad jeg har det bedre, and still going strong! Jeg er for gammel til å skylde på at jeg er ung og dum også, og jeg er glad jeg har lært i ung alder, og kunne ønske flere åpnet øynene sine for hva rusen ødelegger <3 

Overskriften er vond for meg… …. den satt langt inne, og jeg kjenner det er vanskelig for meg å omtale meg selv som narkoman. Det er liksom enda mer alvorlig, det er så ekte og rått. Jeg har innfunnet meg med at jeg er alkoholiker, det har jeg visst en stund, og det er helt greit. Men narkoman er vanskelig å svelge for meg, det er ett kapittel i livet jeg har glemt og gått bort fra, og jeg merker det er vanskelig for meg å si til andre at jeg har vært narkoman. Jeg mistet barna mine fordi jeg var narkoman, og når jeg skriver dette, så sitter jeg med gåsehud på hele kroppen. Jeg brukte sprøyte i 1 1/2år for 12-13år siden, og den ble mitt alt når jeg ikke hadde noe igjen.

 

 

 

Det er enklere å skrive at jeg var hard på flasken, enn at jeg satt med sprøyta i hånda døgnet rundt en periode i livet mitt, JEG med sprøyteskrekken langt oppi halsen. . . Jeg vet ikke men dette er noe jeg skal jobbe med fremover. Åpne meg også om disse tingene jeg får fysiske reaksjoner på når jeg snakker om dem, dette er mestringsstrategi for meg <3 

 

 

Følg gjerne denne bloggen ved å trykke på bloglovin-knappen nederst i venstre hjørne! Eller meld deg inni gruppen tilbaketillivet på facebook! <3 love u all 

 

 

 

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals

Vi pakker og drar

                             FOR EN HELG! ❤️

Jeg sitter her og er litt trist fordi helgen har gått så fort! Det har sust forbi og snart er det over. Denne helgen har vist meg hvorfor jeg lever ett rusfritt liv, denne helgen har samtalene gått innpå meg på en helt annen måte, og denne helgen har bevist for meg at det vi driver med faktisk nytter. I fellesskap med andre føler jeg meg best, og jeg vet at jeg har samtlige i ryggen min anytime. Tenk å ha fått en storfamilie på kjøpet? Tenk så heldige vi er, og tenk så mye mer vi faktisk kan utrette til neste år når vi møtes igjen, akkurat her vi sitter nå! 

I gårkveld så ventet jeg til det lengste med å gå og legge meg, jeg måtte nesten bruke fyrstikker for å holde øynene åpne, men det sier litt om hvor givende det er å være sammen med en slik gjeng. Jeg har funnet sjelefreden, denne helgen har vært emosjonell for meg, jeg har grått opptil flere ganger, bare fordi jeg ser viktigheten av det vi gjør hver eneste dag, og denne helgen behøvde jeg virkelig! Tusen tusen takk for at vi får lov å være en del av noe som har eksistert i 50år! Rusettervernet feirer 50år, og vi har hatt en kjempehelg gratis her på Leikanger fjordhotell! Vi har spist mer mat enn det jeg har godt av, og jeg har vært stappmett hele helgen, og det har vært en lett blanding av avslapning og sosialt samvær. Vi har kosa oss fra begynnelse til slutt, og dette gir oss bare om mulig enda mer lyst å være en del av dere herlige mennesker, som har jobbet for å bryte veien for oss som kommer etterpå.

Rusettervernet for meg betydde ingenting, og jeg ante ikke hva det gikk utpå eller hva dem gjor, jeg er stolt over at jeg kan si at jeg representerer noe så viktig, at jeg er en del av noe som er så mye større enn meg selv, og at dere aldri har tvilt på meg, men gitt meg tilliten når ingen andre ønsket å gi meg den. Dette ønsker jeg virkelig å få lov å være med på mange mange ganger til! 

Vi kom hit med full bil, og reiser tilbake med full bil, for vi har vunnet gevinster, så det holder! Laget mitt vant ikke i poeng når det kom til quiz men jammen tok vi igjen på lagnavn, og gikk av med seieren. For meg er det viktig å vinne akkurat den, når IQ-en min ikke alltid er på topp og noe å skryte av! Jeg føler meg en smule fyllesyk i dag, en kombinasjon av rangling og å ha det helt vanvittig morro fører til a blast from the past, men heldigvis så forsvinner den like fort som den kom, og er nok en påminner om hvor jævlig det er å være avhengig av rusen som bare smaker godt noen timer, før helvetet starter igjen.

 

Nå skal jeg spise frukost, selvom jeg er mett etter gårsdagens matmaraton! Og vi skal ha ett møte før vi reiser herfra. Alle inntrykkene må bearbeides og det vil ta tid for meg, men jeg er helt vanvittig lykkelig, motivert og jeg har blitt ett sterkere menneske av denne helgen. 

 

Følg gjerne denne bloggen ved å trykke på bloglovin-knappen nederst i venstre hjørne! Eller meld deg inni gruppen tilbaketillivet på facebook! <3 love u all 

Vi er klare for fest!

Denne dagen har gått sinnsykt fort, og det har vært en lett blanding av læring hygge og avslapning. Jeg hadde sett for meg at det ble en hektisk helg, men for min del har dette vært terapi for sjelen! Hotellet ligger rett ved fjorden, vi kan se de store fjellene rundt, og det høljregnet ikke som hjemme de siste ukene. Vi veksler mellom å være på rommene, og være ute sammen med andre, og disse samtalene oss imellom er verdifulle. Både jeg og Sebastian får noe viktig utav dette, og ikke bare jeg som suger alt til meg. Det betyr noe for meg at også han begynner å se viktigheten av dette fellesskapet og at han får noe utav det også! <3

Snart er vi klare for festmiddag! Og finstasen skal på! Er det fest så er det fest, og jeg gleder meg til basar i kveld og quizzen vi er lovd!  Disse to tingene er saker som ligger nært hjertet mitt ifra før, og slike ting spriter opp hverdagen. Jeg gleder meg til å gjøre det sammen med denne gjengen vi har rundt oss, og bli enda mer kjent med dem!

Man kan føle seg ensom, og man kan føle at man kjemper forgjeves, men i ett slikt fellesskap blir man aldri aleine, og jeg har lært meg forskjellen på dette. I hverdagen kjenner man på dette presset, for jeg har jo laget en enorm fallhøyde for meg selv, jeg har vært over the top åpen om min rusfrihet, i både aviser og igjennom bloggen, så om jeg sprekker så blir det helt vanvittig flaut! jeg kjenner at jeg liker å brenne broer, og gjøre det umulig for meg selv å gå tilbake eller gå på en smell, jeg liker å gå all in, og gjør ting aldri halvveis. Da jeg sluttet med sprøyta for 12-13år siden såg jeg meg aldri tilbake på dette valget, jeg var feed up og virkelig ferdig, og jeg tror at det er slik denne gangen også, bare med alkoholen. Ikke en eneste celle i kroppen min ønsker meg tilbake, og selv nå når vi er på ett hotell med både bar og masse drikke rundt oss, har jeg faktisk ikke tenkt på alkohol en eneste gang. Jeg har ikke lenger plass til rusen i livet mitt. Jeg er ferdig.

Det føles godt og trygt å være så sikker i sin sak, men jeg er ikke naiv, og er smertelig klar over hvor fort dette kan endre seg. Bare på en telefonsamtale kan jeg gå helt i kjelleren, jeg kan få en beskjed jeg aldri hadde sett komme, eller plutselig oppleve en skikkelig livskrise som setter meg helt utav spill. Jeg er ikke ett overmenneske, jeg er så menneskelig du kan få det, jeg er svak som faen når jeg er svak, og sterk som fjellene rundt her når jeg er sterk, men livet skjer, og ting kan forandre seg.

Mitt mål med å reise på slike seminarer, gå i grupper hver eneste uke, møte mennesker som er i samme situasjon som meg, er å tenke ut alle senarioer i hodet mitt, jeg ønsker å være beredt på alle disse uforutsette tingene, slik at jeg kan ha en plan før disse krisene kommer. Man blir godt kjent med seg selv når man er igjennom denne prosessen, altfor godt til tider på godt og vondt, og jeg tenker at dette er min nøkkel til å slippe å sprekke enda en gang i livet mitt.

Jeg orker ikke å svikte barna mine en gang til, jeg makter ikke tanken på å skuffe foreldrene mine og komme hjem og si at jeg nok en gang har falt for denne fristelsen som alltid er der ute, og mest av alt orker jeg ikke å svikte meg selv enda en gang, for denne gangen tror jeg virkelig på dette, jeg kunne ikke vært mer sikker, så om jeg ikke klarer det denne gangen, klarer jeg det aldri heller. Jeg vier mitt liv til denne rusfriheten, fordi uten den så er jeg ingenting.

For bare 9mnd siden, for 283 dager siden låg jeg der i sengen og hadde ødelagt hele livet mitt, jeg hadde null tro på meg selv og alle andre, eigde ingen tillit til noe, og hadde ingen fremtid, jeg og legene trodde jeg ville bli lam, og sitte i rullestol på Kulatoppen resten av livet mitt, og jeg visste jeg skulle dø, og det var helt greit for meg, jeg var ferdig og ønsket ikke mere. Jeg kunne ikke kommet lenger ned, men da åpnet jeg øynene og opplevde den største livslysten jeg noensinne har følt på. Jeg ønsket meg oppav den sengen, ut i verden, jeg hadde ett intenst ønske om å oppleve alle de tingene jeg aldri før har visst jeg ønsket en gang, og jeg kjente ett slikt intenst hat til Tuborg, og kjenner bitterheten hver eneste gang fortsatt når jeg ser denne grønne boksen med skam, dårlig smak i munnen og hele livet mitt i ruin.

Åpen ærlig og rusfri

Følg gjerne denne bloggen ved å trykke på bloglovin-knappen nederst i venstre hjørne! Eller meld deg inni gruppen tilbaketillivet på facebook! <3 love u all 

 

WOW! Jeg er helt lamslått

I dag har vært en emosjonell dag for min del, og jeg har grått flere ganger. Ikke fordi jeg er så veldig trist, men fordi ting gjør så ekstremt mye mer inntrykk på meg nå når jeg er edru. Ting som jeg gikk forbi uten å legge mer tanke i før, går skikkelig innpå meg, og jeg føler meg som en sippefrøken med følelsene veldig utenpå! Vi har hatt gleden av å være med på ett foredrag i dag, av Magnus Jackson Krogh! Han har snakket om diagnosen ADHD, og satt dette emnet på kartet. Jeg vet lite om denne diagnosen, foruten om at jeg kjenner noen som har dette labelet på seg, og jeg har selv innerst inne en tanke om at jeg selv kan ha dette, av mange ulike årsaker.

Det var ett show det hele, med masse humor og ting satt på spissen, så lærte jeg mye, og jeg sitter igjen med massevis av inntrykk som det vil ta tid å ta innover seg. Jeg tenker åpenhet uansett hvilken problemstilling det måtte være er nøkkelen til mye bra, og jo mer kunnskap vi får jo mer forstår vi, og jo mer vi forstår jo bedre medmennesker blir vi faktisk. 

Jeg føler jeg er en del av noe som er så mye større enn meg og oss, det nytter, og det finnes ikke ubehagelig eller skummelt. Jeg med min sosiale angst føler jeg er omringet med venner, og selvom jeg aldri har møtt mange av dem, så finnes det ikke kleint. Vi er her av samme grunn, vi stiller på lik linje, og det er ingen som forventer noe av deg, utenom at du er åpen ærlig og rusfri. Jeg behøver slike samlinger, jeg bruker disse samlingene i de periodene jeg ikke har det så lett, for det er ikke rosenrødt rundt meg hele tiden, og jeg kommer ikke til å få det enklere fremover! Jeg forbereder meg med å suge til meg all denne informasjonen og motivasjonen jeg kan få utav dette, og bare nyter denne helgen med fri og stillhet rundt oss.

Skuldrene mine er ikke så høye som dem bruker å være, jeg har funnet en fred det er lenge siden jeg hadde, og smått om sen føler jeg at jeg blir meg selv igjen, før alt dette oppstyret rundt meg skjedde, og da jeg bare kunne fokusere på å holde meg rusfri.

Jeg har lastet ned en slutta-app, den er egentlig for dem som slutter å røyke, men jeg liker å ha denne appen som viser hvor mange dager jeg har som rusfri, vi mennesker er litt slik, at vi har ett behov for å se tingene for oss, og først da innser man hvor lenge man faktisk har klart seg. Jeg har aldri hatt så lang tid uten rus, siden jeg var 15år gammel! Jeg sier hele tiden at jeg aldri har vært mer motivert før, men jeg mener det oppriktig, og det føles som denne motivasjonen bare vokser og vokser, og spesielt når jeg er på slike steder som vi er nå.

Hele dagene når vi er her, så har jeg i bakhodet at dette opplever vi, fordi vi er rusfri, fordi vi jobber knallhardt med oss selv, og jeg er bevisst på at dette faktisk er en belønning for det harde arbeidet vi gjør. Jeg tenker på det hele tiden, og det styrker denne følelsen jeg har inni sjelen min og i hjertet, som bare forteller meg at jeg skal fortsette i denne duren, at det nytter og det er viktig! Det er lett å glemme når vi er hjemme, når alt går i samme tralten, så det er godt å få noen påminnere som viser oss at det er så mange andre som faktisk står for det samme som oss <3 jeg har funnet flokken min <3

God morgen fra hotellsengen!

Jeg hadde en tanke i hodet i gårkveld, om at jeg skulle våkne opp her, dra gardinene for hverandre og nyte utsikten. Jeg skulle dra inn denne følelsen av å være på ett annet sted og virkelig kjenne på det. Jeg våknet og sprang rett på misjon om å få min første røyk, og det er skjeldent jeg våkner så røykesjuk! Behovet for røyk overdøvde alle disse tankene jeg hadde om en harmonisk morgen når vi først er på ett hotell langt borte ifra Måløy, men noen laster må man  bare ha 🙂

Nå skal vi ned til frukost før det bærer løst med foredrag i hele dag! Det blir spennende og lærerikt, og jeg satser på mange bilder til dere. Jeg håper dagen blir proppet med ting jeg kan ta med meg videre, for det er det disse helgene her er til for.

Noen sa i går at disse helgene er over før dem har begynt, og at tiden går helt vanvittig fort, men jeg håper denne helgen bare varer for evig! Dette kaller jeg terapi for sjelen, her har jeg funnet en fred inni meg, denne freden som jeg har lengtet slik etter, og jeg håper den varer slik at jeg kan ta den med meg hjem og videre i hverdagen min <3

Vi har det jammen fint vi to <3

 

To tullinger på tur

Jeg ligger her i sengen etter en fantastisk start på helgen! Jeg ligger og tuller meg inni dyna, med tv-en på og gleder meg så vanvittig mye til å våkne i morgen tidlig og se ut vinduet og den vakre fjorden rett utenfor, jeg gleder meg til å våkne i dette nye miljøet og ikke starte dagen min med å springe utav sengen og rett i bilen for å fikse og ordne saker. Jeg gleder meg til å ikke ta telefonen i morgen, skyve bort alt som er hjemme, og bare være meg selv! Det er lenge siden, og jeg husker faktisk ikke sist gang jeg bare var meg selv, uten å tenke på alle andre, men akkurat nå kan jeg gjør det. Hele tiden så tenker jeg inni meg, at dette her får jeg lov å oppleve FORDI jeg er rusfri, og FORDI jeg og min kjære kjemper hver eneste dag for å gjøre en forskjell i våres liv, men også i alle andres liv. 

 

 

Jeg kjenner jeg er ekstra stolt over det vi står for når vi er på disse treffene, og at vi ikke er aleine, og alle sammen er her av samme grunn. Det er så ukomplisert å være sammen, det blir ikke pinlig stillhet, og man føler seg inkludert med det samme. For meg er slike ting vesentlige for min fremgang, for uten blir jeg stående på samme punktet. Det er klart jeg hadde klart meg uten ett slikt fellesskap, men jeg tror det ville blitt ensomt i lengden, og veien tilbake ville være kort. Det er vanskelig for mennesker på små steder og klare seg, fordi miljøet er så lite, men med denne type selvhjelpsgrupper tenker jeg at man har større tjangse. Jeg er stolt over å være en del av noe så viktig! 

 

 

Denne helgen her skal nytes i fulle drag, og jeg skal suge til meg all kunnskapen jeg kan. Jeg skal bruke alt jeg kan ifra denne helgen til å bygge opp om mulig enda mer motivasjon for tiden fremover. Jeg har tatt på meg for mange ting, jeg har ikke vært meg selv, og denne helgen skal jeg bruke til å hente meg innigjen, samle krefter og bare være meg selv! 

Jeg gleder meg til å våkne til en ny dag i morgen <3

 

Sex blir aldri det samme uten dop

Oppi mitt hode sitter det igjen noen minner, og illusjoner, så når jeg gjør en bestemt ting så tenker jeg automatisk tilbake til noe som har skjedd. Oppi det hele har jeg lært meg at det er dette dem kaller flashbacks! Jeg ante ingenting om dette før jeg fikk lært skikkelig hva det betyr, og noen av disse flashbacksene er ikke bare negative. Ruskuratoren min startet en samtale om dette, og jeg trodde hun hadde gått fra forstanden, for helt klart hadde jeg ingen flashbacks… jeg såg ikke for meg ting i hodet mitt, og jeg hadde overhode ingen bilder fra fortiden som plutselig angrep meg. Jeg forstod bare ikke hva dette var.

I dag har jeg satt meg ned og sett første episode av Farmen på tv2! Dette er en serie jeg har sett siden dem startet å lage den, og jeg har fått masse glede utav denne folkelige serien om livet på landet, og hvordan dem levde i gamledager. Det som er problemet mitt er at jeg forbinder Farmen med kvelder med alkoholen, foran tv-en i stua til min bestekompis. Problemet mitt med musikk, er at jeg forbinder musikk med fest og fylla, og det har tatt meg LANG tid å klare å høre på musikk, utenom når jeg kjører bil. Disse tingene jeg forbinder med alkoholen og rusen, har vært vanskelige å sette pris på som edru! Når jeg sitter og ser på Farmen prøver jeg bevisst å trigge disse elementene mine i livet, som jeg fortsatt ønsker å få gleden av, og jeg ønsker ikke å måtte slutte å høre på musikk eller se på programmer på tv-en bare fordi jeg har sluttet å ruse meg.

Dette er nok ett tema bare dem som er i denne situasjonen kan forstå. Om jeg sier at sex aldri blir det samme igjen til en som aldri har vært avhengig av amfetamin, så er det vanskelig å forestille seg, at dette livet før har preget meg såpass, og helt sikkert for alltid. Det er så mange ting som aldri igjen vil gi meg det samme, som da jeg rusa meg mens jeg bedrev disse tingene, men jeg prøver å omstille meg og lære meg å sette pris på desse tingene som edru og rusfri.

Det har tatt meg lang tid å klare å sette meg ned og se tv, for alltid har jeg drukket foran tv-en og kjent på beruselsen som gjør alt som skjer der morsomt og underholdende. Ofte når jeg ser ting jeg likte før, så klarer jeg ikke å se hvorfor, tingene som var funny før, er helt meningsløse for meg nå. Man har en annen sinnsstemning når man ruser seg, man får en annen fantasi, og man ser gleden i ting som virkelig ikke fenger som edru. Jeg håper jeg en dag befrir meg fra alle disse flashbacksene, men det vil ta meg mange år før alle er borte.

Jeg har så mange andre ting som interesserer og som jeg faktisk ønsker å bruke tid på nå, som var helt meningsløse for meg når jeg drakk. Jeg klarte ikke å opprettholde noe som helst, alt rant ut i sanden. Men nå er jeg målbevisst som aldri før, og jeg tror jeg kommer sterkere utav dette. Så får det ta meg litt tid å klare å sette meg ned og nyte Farmen som den gangen da jeg satt foran tv-en med Tuborg i hånden!

Helgen har startet, og vi har ankommet hotellet!

Det begynte å bli litt krise her, jeg har nemlig glemt støpselet til laderen min hjemme, og da hadde det ikke blitt noe blogging og brifing herfra Leikanger gitt! Men det ordnet seg, som det alltids gjør for snille piker. Og vi har ankommet hotellet som vi skal være på hele denne helgen her! Jeg merker hvor lettere og lettere skuldrene mine ble etterhvert som turen gikk lengre og lengre bort fra Måløy, og av og til trenger man bare å komme seg til huleste bort og skifte miljø rundt seg. Ikke noe galt om Måløy. 

 

 

 

Når dere ser utsikten ifra hotellrommet så forstår dere hvorfor man får en indre fred i sjelen, og jeg gleder meg helt sinnsykt til å sove i denne sengen i natt. Nå venter vi bare på resten av gjengen!