Det er lett å glemme hvor jeg kommer ifra, og hvor ille det faktisk var for bare 325 dager siden. Fortiden virker så fjern i hverdagen min nå, nå når alt faktisk er ok! Jeg higer ikke etter ekstatisk lykke hver eneste dag, jeg streber ikke etter å være så forbanna lykkelig hele tiden, når jeg kan få lov og ha det OK så har jeg det veldig veldig greit! I hverdagen er det lett å glemme, foruten disse flashbacksene jeg har. Slike små øyeblikk der jeg kan sitte i min egen bil og kjøre oss på seminar feks, jeg innser i noen få øyeblikk hvor langt jeg har kommet og hvor utrolig forandret livet mitt har blitt på bare disse få dagene jeg har vært rusfri. Det er stort! Det er mektig for ett menneske som meg! For bare 325 dager siden så fantes det ingen håp i sinnet mitt, ingen motstandskraft i kroppen min og jeg hadde gitt fullstendig opp. Å falle ned trappen hjemme og knekke ryggen min, og å oppdage den alvorlige blodsykdommen min reddet livet mitt, men også den psykiske helsen min, jeg fikk noe å kjempe for, jeg som ikke hadde hatt noe som helst.

Jeg husker så godt desember i fjor, da jeg satt aleine på bursdagen min. Jeg hadde støtt ifra meg alle som jeg var glad i og oppført meg skikkelig ille, jeg satt her med min bestevenn Tuborg og syns synd på meg selv, og hele måneden forut denne bursdagen hadde jeg brukt til å drikke meg skikkelig stygg! Dagene mine bestod av å våkne fyllesjuk i ei seng som ikke var min, og det var så vidt jeg klarte å gå ned for påfyll, og kastet meg rett i øla igjen når jeg våknet, og slik gikk dagene. Kroppen var så utslitt at selv å gå opp en trapp var en stor utfordring, og nå sitter jeg og tenker over hvor dum og blind man blir. Legene fortalte meg at absolutt alle verdier var farlig lave, og blodplatene mine som skulle være på 250, var nå på 16! Hadde jeg fått en liten indre blødning som er normalt og ha i kroppen, så ville jeg blø ihjel, og ingen kunne stoppet dette. Lite visste jeg at jeg svevde mellom liv og død hele desember, men jeg var for opptatt med og ruse meg og avlyste alle legetimer og all kontakt med systemet unngikk jeg i rusens dus.

Det er vanskelig å forestille seg nå hvordan det er mulig og la det gå så langt, nå når jeg er friskere i hodet så forstår jeg disse som sier at det bare er våres egen feil, det ville jeg muligens selv si om det ikke hadde vært for at jeg har kjent rusens makt selv på kroppen, og jeg har sett pappaen min helt ifra jeg var liten. Det er ikke slik at vi velger bort barna våres, og derfor klarer jeg å tilgi at han valgte rusen foran meg, jeg har selv rusa bort mine egne barn, og det sier litt om hvor sterk denne makten er.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi velger ikke å bli rusmisbrukere, vi velger ikke bort barna våres, det skjer gradvis, og uten at vi merker det selv har rusen all kontroll over oss, vi blir blinde for rusen og tror vi har kontrollen, men den har all makten til slutt. Jeg tenker at rusen bare er ett symtom og jeg er evig bevisst på at man må behandle hele mennesket, det ligger ting i bakgrunnen, det er en grunn til at akkurat vi blir misbrukere, det nytter ikke bare å ta rusen ifra oss, uten å bygge oss opp helt på ny, og jeg skal finne min, jeg skal bekjempe dette, jeg skal være en av dem som klarte det og jeg er jævlig stolt over denne kampen jeg nå har valgt og ta! Jeg har bare ikke vært sterk nok før, jeg har ikke hatt disse forutsetningene til å klare det, for når rusen tar deg er det ufattelig mange ting som skal klaffe for å vinne over den.

Disse tingene har jeg lyst å bringe videre, sette fokus på og fremme, jeg ønsker å gi menneskene rundt meg disse byggesteinene, slik at også dem kan se det lyset i fremtiden som jeg nå er så heldig og få se! Ikke døm dem som faller for rusen, det gjelder en ganske så stor del av befolkningen! Det er ikke disse du ser på gata, det er bare en liten prosent, det er oppegående mennesker med jobb, det er fruen som sitter med vinglasset sitt om kvelden, rusavhengige finnes overalt, så til deg som sier du ikke har respekt for dem som er misbrukere, du må være utrolig aleine her i verden! 

I dag har jeg kjørt min kjære mor til Førde, så dagen har blitt tilbringt i bilen som veldig mange andre dager ellers også, men i dag har jeg brukt denne tiden i bilen til å tenke litt ekstra over HVA jeg kan gjøre i tiden fremover for å gjøre den ekstra spesiell! Det er min første jul som edru, og jeg har latt det gått sport i å ruse meg mest mulig i denne tiden som kommer nå, for jula for meg betyr kun smerter og en ekstra tung periode i året, som jeg helst kunne vært foruten! DETTE ønsker jeg å forandre på, og jeg ønsker å gjøre den første jula som rusfri til en minnerik periode i livet fremover, jeg ønsker å huske tilbake på denne tiden i mange år fremover, og dette året tenker jeg å la det gå sport i å skape lys fremfor å ruse meg bort ifra virkeligheten. Det trenger jeg ikke lenger 🙂 

Mammaen min sa at jeg bare måtte si ifra om hun kunne bidra med noe, og ideen slo meg med det samme! Hun elsker å strikke, og når hun strikker så glemmer hun å røyke, dette er jo en vinn-vinn situasjon! Jeg stoppet på Eid og kjøpte inn garn og strikkepinner, og en pose til å ha alt i, og har satt henne igang på dette prosjektet! Hun skal strikke sokker i alle mulige farger, og vi skal dele dem ut til mennesker som fortjener det <3 dette er en av de mange småprosjektene jeg nå har satt igang, for å selv få julestemningen og for å hjelpe andre rundt meg. Jeg tenker at alle fortjener noe lite ekstra i julen, noe som gjør en glad og som kan få frem en liten følelse av julestemning, og bare det å gå på Europris i dag satt igang følelser jeg faktisk aldri med hånden på hjertet har følt før, da jeg såg nissene der så følte jeg en ørliten glede over jula, som jeg alltid har hatt ett anstrengt forhold til, og da mener jeg det! En gang kastet jeg juletreet mamma hadde pyntet i leiligheten min ut vinduet, såpass hatet jeg julen før, men i år skal jeg forandre dette. Jeg kan ikke love å elske julen til slutt i år, men jeg skal gå inn for å endre hvordan alle rundt meg har det i denne perioden.

Jeg håper dere kan overse rotet rundt meg, for jeg har overhode ingen planer om å gjøre noe med det 🙂 

Nå har jeg fått meg noen timer her i heimen min, og har klart å organisere meg og gjøre meg klar for morgendagen. Eysteinn har sendt med meg en koffert, og når jeg får på meg penskjorten og denne så ser jeg jo virkelig proff ut!

Alle disse småprosjektene mine henger i tråder foran meg, og dem ligger rundt omkring her i heimen også, så nå er utfordringen og få hver og en av dem ferdige og klare til presentering! Jeg har en tendens til å miste kontrollen, men akkurat nå føler jeg på en fred og en kontroll i sjelen, det føles virkelig ut som jeg endelig får resultater av det jeg gjør, og at det vises igjen! Jeg har mange ting på lager, som jeg planlegger i hodet og må bare finpusses før jeg kan avsløre dem. Livet mitt er spennende, og det hadde jeg aldri trodd da jeg satte korken på flasken og tok oppgjøret med rusen!

Meld dere gjerne inni gruppa mi på facebook! Tilbaketillivet! Der poster jeg de nyeste innleggene først <3 

Det er forandringer på g! Jeg merker det på hele meg, hele tankemønsteret mitt har endret seg den siste uka, og jeg tenker løsning foran problemer!

Hadde jeg stått ovenfor det jeg nå gjør, for bare en uke siden hadde jeg lett tenkt negativt. Jeg snakket med ruskuratoren min i går, om alt som skjer med pappa og min egen rusfrihet, og oppi det hele møtet med barnevernet som jeg grua meg skikkelig til. Han bemerket at jeg tenker på en mer konstruktiv måte nå, og jeg føler det også selv. Vi har en tendens til å tenke negativt på tingene vi ikke vet noe om, og jo mindre kunnskap vi har om dem, jo mer negativt innstilt blir vi. Nå er jeg i en posisjon der jeg kjenner meg selv godt og selv store kriser som kommer flygende mot meg, berører meg ikke som det ville gjort før. 

Når det kommer til pappa så er jeg ikke like bekymret som jeg pleier, jeg tenker en dag av gangen, og at vi skal gjøre denne julen spesiell for hele familien, vi skal ta utfordringene som kommer med sykdommen hans, og vi skal knuse den. Vi skal bruke hver eneste dag vi har sammen, til noe positivt, og vi skal ikke fokusere på kreften og alle problemene vi vil møte på i fremtiden. Vi kan ikke styre fremtiden, den har vi ingen kontroll over, men det har vi over dagen i dag. Jeg selv våkner hver eneste dag og tenker som ett rusfritt menneske, jeg tar fatt på dagen med positive vibber på tross av marerittene og på tross av trøttheten og morgengrettenheten som ofte oppstår, jeg velger selv hvordan dagen min vil bli, og dette er jeg bevisst på hver eneste dag. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er så ufattelig lett og bekymre seg over fremtiden, som vi ikke en gang vet noe om, og vi glemmer å leve i nuet og akkurat i dette øyeblikket, vi går glipp av så mange ting fordi vi fokuserer feil og lengre fremover, når nuet ligger her rett foran oss. Jeg mener at vi velger hvilken person vi ønsker å være, og at tankene våres har ufattelig makt over hvordan vi føler oss, å bli bevisst på disse tingene har endret hele livet mitt, og det gjør det lettere for meg å leve uten russuget og trangen til å stimulere meg selv. Jeg liker å kjempe litt ekstra for det jeg har, jeg merker at jeg liker og streve litt, og jeg føler en enorm mestring når jeg kommer meg igjennom ting jeg ikke trodde jeg ville klare. Dere er en av de tingene som gjør meg så sterk som jeg er nå, kommentarene deres og tilbakemeldingene er ikke til å tro! Jeg er ufattelig stolt over den jeg har blitt, og jeg gleder meg til fortsettelsen og orker ikke å bruke energi på å fokusere på alt som kan gå galt fremover. 

Ha en magisk fredag, og lev i nuet!

Jeg bestemte meg da vi startet på oktober og gjøre ett eksperiment, og nå kjenner jeg at jeg nesten angrer. Oktober mnd har på mange måter vært en roligere mnd når man tenker på kjøring og vi har hatt det ganske så fredelig rundt oss, og på TROSS av dette har vi altså pumpet 5700kr inni denne bilen med bensin bare på oktober! 

Bilen min blir brukt som en rusbil og jeg bruker den både til matutdeling, terapiturer og til eget privat nøye, jeg bringer og henter og er med på møter folk gruer seg litt for å gjøre aleine, og jeg har ikke tallet på hvor mange ganger bilen har vært fylt opp med ting og møbler til div hjem. Jeg er på farten hele tiden og summen viser hvor mye galskap jeg er med på, og fytti katta så gøy det er! Summen i seg selv er ikke ille når man tenker at jeg før brukte 3360kr uka i BARE ØL! Så kan man plusse på all taxi, all drikke ute, røyk som bare forsvinner når man drikker øl, og alt det andre en slik livsstil krever av penger, dette er bare småpenger i forhold, men noen grep må man ta 🙂 

I dag går turen til Førde igjen med mammaen min, og i morgen har jeg store planer om lys-aksjonen som jeg håper mange deltar på! Avstand respekt og kjærlighet! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er veldig merkelig å gå innpå facebook, og se at SÅ mange deler innlegget mitt ifra BT! Mennesker som ikke kjenner meg som heier på meg, og viser meg respekt og kjærlighet igjennom kommentarer, dere skal vite at jeg tar det hele til meg, for det har jeg lært meg etter at jeg ble edru. Det er lett å ta til seg kritikk, men jeg har også blitt flink til å ta til meg de positive tingene som kommer min vei. Hver eneste gang noen sier til meg at jeg snart har rundet ett år som rusfri, så kommer gåsehuden og kriblingen i kroppen automatisk! TENK at det snart har gått ett år siden jeg tok min siste boks med tuborg. Tenk hvor mange forandringer som har skjedd, og hvor lett jeg har glidd inni dette nye og trygge livet mitt, tenk på hvor jeg hadde vært om ikke, og graven og kisten var faktisk det eneste alternativet. 

Livsglede! Sjelefred! Lykke! Kjærlighet! Tilgivelse! Fellesskap! Selvinnsikt! Angstfrihet og rusfrihet hånd i hånd!

På lørdag skal jeg ha stand der jeg ønsker og spre budskapet om selvhjelpsgruppe og rusettervernet, jeg tenker det er på sin plass og presentere dette fenomenet mange ikke vet noe om! Jeg og den varme dama ifra Ulvesund fyr har lenge vært i dialog med hverandre, og vi har funnet ut at vi kombinerer hverandres interesser, og det spesielt nå i førjulstiden, som kan være tung for mange.

Nå er alt klart og vi skal ha en lysaksjon på Raudeberg og spre lyset ut til folket! 

Jeg beklager til dem som elsker julen og gleder seg for det jeg sier nå, men jeg mener det med hele mitt hjerte! Jeg HATER jula! Jeg får spasmer når jeg tenker på denne tiden som bare er forbundet med traume, rus og elendighet, og jeg har ikke hatt en eneste bra jul siden jeg mistet barna mine. Jeg pleier å drikke tett ifra september til langt uti januar for å drikke bort denne høytiden som skal handle om familie og tradisjoner, tradisjoner jeg har falt utenfor, og ikke hatt noen å lage tradisjonene sammen med.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette året har jeg valgt en annen innfallsvinkel, jeg har bestemt meg for å virkelig gå inn for bygge opp ett nytt forhold til denne høytiden som gir meg gåsehud bare jeg tenker på den, jeg ønsker å dyrke frem positive erfaringer, og målet er å en dag kunne tenke positivt frem til desember mnd og jula som mange er så glad i!

Da jeg tok dette valget, om å gå all in for å endre denne negative holdningen til jula, bestemte jeg meg også for å gjøre denne høytiden bedre for alle rundt meg også, jeg ønsker å gi andre en positiv og koselig jul på samme tid som meg selv, og denne ivrige dama på fyret satt med ett lignende ønske i magen. Vi ønsker å dra rundt med fyrbilen hennes, fylle den med varm kaffe og deilige vafler og spre glede og budskapet våres <3 FOR en fantastisk ide, og jeg gleder meg til å møte så mange ulike mennesker jeg ikke ville møtt ellers. Jeg gleder meg til å bruke denne tiden fremover mot jul til å dele ut mat og boller, hjelpe til med å pynte til jul og gjøre småting for å bedre livskvaliteten til alle disse jeg er så glad i! Noen ganger hjelper det bare å ha noen å snakke med! Vi alle kan gjøre en forskjell, og jeg velger hver eneste dag og yte ikke bare for meg selv, men alle andre som sliter i samfunnet våres. Jeg gleder meg!

I dag stod jeg der helt fullstendig uten kontroll, uten påvirkningskraft og uten å kunne gjøre noe som helst. Jeg skulle på møte med barnevernet, og jeg ante ikke hva møtet ville handle om, så nervene mine var i fullstendig spenn! Jeg har vært i 3 møter med barnevernet på 12år, på 12år har jeg vært på kontorene deres 3 hele ganger, så alle tankene raste igjennom hodet, og jeg trodde det var noe alvorlig på g.

Møtet gikk vell og bra, jeg ble fortalt at barnevernet ikke har sett poenget med å ha slike møter med meg før, med livsstilen min i tankene, dem har ikke følt noe behov for å ha noen oppfølgingsmøter fordi jeg har rusa meg, og først nå kjenner dem behovet for regelmessige møter om de to viktigste personene i mitt liv. Da hun sa dette så følte jeg litt stolthet, som om jeg har vokst opp nå, og at dem ser forandringen jeg har vært igjennom, at dem på ny har fått troen på at jeg faktisk vil fortsette denne prosessen og være der for barna mine. Det føles litt stort for meg dette her, jeg føler jeg endelig blir tatt på alvor også fra dems side.

Møtet jeg omtrent fikk nærvøst sammenbrudd for gikk bra, men tankene som suste igjennom hodet før jeg gikk inn skremte meg. Barnevernet har makten, dem bestemmer alt, og dem kan knuse livet mitt på bare sekunder, dem kan bestemme at jeg ikke får lov og ha kontakt med barna mine lenger, dem kan redusere samværene på ett blunk, og igjen sitter jeg maktesløs og ikke kan gjøre noe med det. Det er dem som bestemmer over mine barn, og det føles utrolig unaturlig fortsatt, etter 12år.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har vært utrolig heldig! Det kunne gått så fryktelig galt dette her, barna mine har de beste familiene som har tatt dem inn ifra første sekund, dem har fått trygge rammer og en god oppvekst, jeg har alltid fått lov å møte barna mine, jeg har aldri møtt opp ruset, og alltid satt dem først, og jeg tror barnevernet også ser den jobben som er lagt ned i å beskytte barna mine ifra mitt liv. Jeg legger alltid mine problemer igjen hjemme, fokuserer bare på dem og legger aldri mine egne følelser over på dem. Jeg tror barnevernet har fått en ny tro på meg, og det føles så godt at vi jobber for det samme målet, at barna mine skal få ett godt utgangspunkt før dem tar fatt på voksenlivet, med to par familier som elsker dem over alt på denne jord. På mange måter er mine barn heldige, dem har dobbelt opp, og dem vet at vi alltid er her for dem. 

Når jeg sier at jeg har mistet barna mine til barnevernet, så tror folk at jeg er rasende på dem og bitter. Jeg finnes ikke bitter for avgjørelsen som ble tatt, jeg er sint over feilene som rettssaken inneholdt og måten ting ble gjort på, men jeg er fast bestemt på at barna mine hadde det bedre i fosterhjem, jeg har også vært helt fullstendig klar på at dem ikke skal tilbake til meg, jeg orket ikke tanken på å dra barna mine igjennom denne opprivingsprosessen atter en gang, og jeg tror mine barn har falt til ro i hjemmene sine fordi jeg har vært så bevisst på dette hele veien. Jeg kunne sittet her og griset til barnevernet med alle de negative erfaringene og episodene, jeg kunne spydd ut min eder og galle, men jeg hadde ikke fått noe utav dette. Jeg finnes ikke bitter, og jeg er mor på avstand til ei jente på 16år og en gutt på 13år! 

Barna mine har fått en real tjangse i livet, som dem ikke ville fått hos meg, noen ganger er ikke kjærlighet nok, og jeg var ikke klar for å være mamma til 2 som 15 og 18-åring. Vi velger og se fremover, gjøre samværene minnerike, og barna mine skal alltid vite at jeg er her for dem, elsker dem og setter dem alltid først, selvom jeg er på avstand. Barnevernet har gitt barna mine en trygg og god oppvekst, jeg ville være dum om jeg var bitter for dette. Barnevernet har reddet barna mine, jeg er voksen og tar ansvar for det jeg har gjort feil.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Etter 3 dager på Gol er hodet fortsatt i feriemodus, og jeg henger ikke helt med, på mange måter er jeg ikke tilstede, og virkeligheten har blitt kastet på meg helt uventet. I dag har jeg både hatt møte med ruskurator, og barnevernet ang barna mine, jeg har kjørt rundt med boller ifra bakeriet i en bil som ikke ser ut! Leiligheten min er bombet som aldri før, og all bagasjen våres slenger rundt her, det er fullstendig kaos, og den dårlige sanvittigheten over alt jeg burde gjort og fått tid til er her atter igjen, dette er realiteten og virkeligheten min, dette er min hverdag, og jeg elsker det! Tenk bare tanken på ett rolig og fredelig liv med harmoni og fullstendig kontroll hele tiden. FOR ETT MARERITT!

Hele dagen i morgen går med på å kjøre mammaen min på sykehuset, og hele lørdagen er fullbooket med lysaksjonen vi har planlagt på Raudeberg! Det er mange ting jeg må forberede til dette arrangementet, så mange småting som må fikses, men her sitter jeg.

Hodet mitt er fylt til randen med informasjon, innspill til fremtiden og hvordan lille jeg kan få gjort en forskjell for andre mennesker, hodet er så fullt nå at om jeg får en eneste ting til, så renner det over og noe faller ut. I dag har jeg vært så nærvøs at jeg ikke en gang har klart å spise, møtet med barnevernet var noe jeg grua meg skikkelig til, for det er ingenting som er mer sårbart en barna mine og samværene jeg får ha med dem. Jeg var livredd for at dem ville redusere samværene, gjøre dem kortere, eller gi kritikk for noe, noe som ville endre hele situasjonen min, ødelegge for fremgangen, eller sette meg helt tilbake til start, men jeg fikk ett godt møte og masse informasjon om de viktigste personene i mitt liv. Det var ingen grunn til å grue seg så fælt, men mennesker som meg venter bare på en smell, vi venter på å mislykkes fordi det er det vi er vant med, vi er ikke vant med å ha det bra over lengre perioder, vi går bare på tå og hev og venter på katastrofe når som helst. Det er vondt når det kommer til barna mine, men jeg har kommet langt. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter dagene på Gol og alle møtene med ulike mennesker med ulike utgangspunkt åpnet øynene mine, for hvor vanvittig mye jobb jeg har lagt ned i denne prosessen, hvor mange timer jeg har brukt på arbeidet med gruppa, og alle tiltakene jeg har startet for å endre andres situasjoner. Jeg har virkelig gått all in for dette, men jeg blir blind for min egen prestasjon til tider. Av og til tar jeg meg forgjeves og for gitt, jeg ser ikke det jeg selv gjør, og slike samlinger får meg til å åpne øynene mine, være fullstendig meg selv og møte andre som gjør det samme som meg. 

Jeg håper fremtiden blir lys, selvom leiligheten er fullstendig bombet og jeg har mange ting å forberede før jeg kan ta fatt på helgen og den fantastiske lysaksjonen vi skal ha i helgen! Jeg har akkurat komt igjen ifra ett minnerikt seminar om det viktigste i livet mitt, nemlig rusfriheten, og nå kan jeg starte å glede meg til helgen og dette arrangementet. Jeg har så mange ting å se frem til, så mange saker jeg brenner for og mennesker jeg har en enorm tro på! Fremtiden ligger foran meg, og jeg ser lyst på den, jeg føler meg som ett menneske, ett ekte menneske med alt det innebærer av glede og sorger! Tenk at jeg skulle være så heldig!

Jeg våkner altså i min egen seng i dag, det er en av disse tingene man må bli vant med etter å ha kuttet rusen. Det er ikke en normal ting når man ruser seg, og en av grunnene til at jeg våkner i panikk etter marerittene og først må sjekke tilstanden. Det første jeg gjør etter slike mareritt er å kjenne etter om jeg er i form nok til å sette meg opp i sengen, for alle vet jo hvordan det er om man reiser seg for fort etter ei real fyllekule, blodet fra hodet forsvinner og man går lett i bakken. Så må jeg finne ut hvor jeg er! Og dette går merkelig nok noen sekunder, for jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg våknet i min egen seng på ett år igjennom min ruskarriere.

Dere kan tro lettelsen er stor når hjernen min kobler inn, og jeg forstår at jeg er hjemme i min egen seng, at jeg har vært edru i 323 dager, og at det bare var en vond drøm. Dere kan tro jeg blir glad når jeg oppdager at hele livet er forandret, og at marerittet bare var ett blast from the past, og at jeg kan stå opp her på en torsdag og bare leve livet mitt videre som rusfri! Dette er bare en av påminnelsene, det er kroppen sin måte og vise hvor jævlig fort det kan snu, og hvor kjapt jeg som rusmisbruker kan falle tilbake. 

Livet er ingen dans på roser, og når man har denne fortiden som spiller meg ett puss hver eneste dag så behøver vi disse byggesteinene som jeg snakker så varmt om! Jeg klarer ikke å holde meg edru om ikke alle disse brikkene ligger der, jeg aleine klarer meg ikke når jeg er i det samme miljøet, lever det samme livet og har de samme rutinene som jeg hadde for 1år siden. Jeg klarer meg ikke om økonomien er kaos, og leiligheten forsvinner, jeg klarer meg ikke uten gode venner og fellesskapet, det er så mange ting som skal klaffe, og jeg innser hvor vanvittig heldig akkurat jeg har vært, alle disse byggesteinene for å holde seg edru har bare falt inni livet mitt på underlig vis, men ikke alle har dette, noen har ingenting når dem starter denne reisen, og det er dem jeg ønsker å hjelpe! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er nesten glad for at jeg får oppleve disse blastene from the past, det minner meg på hvor jævlig jeg hadde det, hvorfor jeg sluttet og hvorfor jeg arbeider så hardt for å aldri gå tilbake. Dette er en jobb som vil ta hele livet, jeg kommer alltid til å være en rusavhengig, jeg må tenke meg om flere ganger for dagen, jeg må ta alle forhåndsregler, fordi jeg er syk. Dette må jeg leve med, men jeg ønsker å belyse en del på veien mot å bli frisk, jeg ønsker å blogge om disse negative baksidene ingen andre våger å fortelle om, og som jeg sitter og opplever nært på kroppen, jeg ønsker å være en stemme for dem som ikke har noen, og jeg vil bruke meg selv som ett dårlig eksempel på hvordan du ikke skal leve livet ditt 🙂 

Jeg sitter her etter å ha sovet en hel natt, en hel natt med søvn og mareritter, jeg føler meg så vanvittig takknemlig som får lov å leve i dag, som ett rusfrittmenneske, det var aldri planen, men skjebnen tok meg og viste meg veien!

Seminaret jeg har gledet meg stort til så lenge er over, og disse tre dagene på Gol har gått altfor fort! Jeg er fullstendig MATT av inntrykkene, menneskene med så masse erfaring og kompetanse, og all informasjonen vi har sugd i oss i disse tre dagene. Jeg er så mett at jeg vurderer en sultestreik i en uke, og på tross av at man er stappmett, så peiser man på med en ekstra porsjon fordi det smaker så himmelsk. Jeg anbefaler absolutt alle å delta til neste år, og jeg kommer til å bruke lang tid på å ta innover meg hvor stort dette her har vært for lille meg.

Jeg er inponert over hvor mange tilbud som finnes der ute, hvor mange mennesker som brenner for denne saken, og legger hele sjelen sin i arbeidet som jeg selv brenner intenst for, jeg har virkelig troen på dette, og at med så mange flotte mennesker, så vil det faktisk ordne seg i samfunnet våres, bare vi holder fokuset, skaper slike seminarer som dette og sprer budskapet våres! Aldri igjen skal jeg sitte og si at det mangler på tilbud der ute, for nå vet jeg faktisk bedre  🙂 takk for at dere åpnet øynene mine! 

Jeg lovde dere ett sammendrag av dette seminaret når jeg kom hjem, men det er vanskelig å sammenfatte tre så vanvittig givende dager i ett innlegg på en blogg, og jeg mener fast og bestemt at bilder sier mer enn tusen ord, så her er en del bilder ifra foredragsholderene som var i dag 🙂 jeg har lagt ut bilder nedunderher av de andre dagene! Sjekk det ut 🙂 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg lovde dere også linker til siden til dem som arrangerte det hele, og her er dem! Jeg anbefaler dere å sjekke ut disse sidene og se hvor langt dem går for å organisere slik at vi får lov å nyte 3 så fantastiske dager på luksushotell, og vi reiser med en rikdom av kunnskap og inntrykk vi ikke eigde før vi var med! 

https://m.facebook.com/hallingmotrus/

Søk gjerne opp seminaret på facebook for å lese mer om dette, og meld dere på neste års seminar, for dette var virkelig verdt alle timene i bilen både til og fra! Jeg føler meg rik og velstående, ikke i penger, men i opplevelser!

Jeg ønsker å hedre den som hedres bør i dette innlegget også, denne mannen her! Klepto-Kjell! En ildsjel uten sidestykke! Som legger ned så vanvittig med arbeid, for å gjøre dette mulig! Tusen tusen tusen takk for at vi fikk lov å være med på dette! Jeg akter å bruke dette videre i året som kommer, huske tilbake på disse tre dagene, og glede meg til neste år til samme tid og samme sted! Du er enestående, og en inspirasjonskilde!

Vi innser på slike samlinger at vi er en del av noe som er større en oss selv, at jobben vi legger i dette hver eneste dag ikke er forgjeves, at det finnes mange der ute med den samme holdningen til livet som vi har, og at det faktisk er mulig og leve ett rusfritt liv, og samtidig leve ett fullverdig liv! Aldri i mine villeste fantasier hadde jeg trodd at jeg en dag ville være på ett slikt seminar, være sammen med mennesker edru, og for å ikke snakke om føle på sjelefred og ekte lykke! Aldri trodde jeg at livet ville endre seg, at jeg av alle her i denne verden ville oppleve ekte kjærlighet til medmenneskene rundt meg, at jeg en dag ville stole på noen og gi mennesker jeg ikke en gang kjenner tillit, for første gang lever jeg, jeg puster og nyter hvert eneste sekund her i livet, og det er faktisk mulig, å gå ifra å bare eksistere, leve på lånt tid, til å leve fullstendig i harmoni med verden rundt seg, uten å leve med suget, uten å hige etter rusen, og med en grunnleggende tanke om at det ikke er nødvendig å være så hysterisk lykkelig hele tiden, så lenge jeg er tilfreds, så er jeg fornøgd med livet mitt! 

Jeg legger meg med ett smil om munnen, helt fullstendig tappet for alt, og jeg tror jeg våkner i morgen som ett nytt og mer rikt menneske, jeg tar med meg alle disse opplevelsene i livet videre , og jeg er om mulig enda mer motivert til å endre tilværelsen for menneskene jeg har rundt meg! 

FOR ett seminar og FOR en gjeng! ❤️ Jeg skal blogge mer når jeg kommer meg hjem og lage ett sammendrag av disse tre dagene for akkurat nå må jeg først ta innover meg alt dette. Vi er så heldige! Jeg legger også ut linker til dette seminaret seinere ❤️
Siste bilde er av min mentor og mennesket som såg meg når jeg behøvde det som mest! En stor inspirasjon for oss nybegynnere ❤️